Oversikt over forskning og utdanning

Slik leser og bruker du IFT-matrisen:

På venstre siden er de syv forskergruppene listet øverst (rød) og nederst (blå) de tematiske forskningsområdene hvor flere grupper er involvert. Klikk på navnene for mer informasjon om disse og klikk på kulene i selve matrisen for å få vite hvilke forskere i de ulike gruppene som er arbeider med de forskjellige tematiske forskningsområdene.

På høyre siden er alle studieretningene innen instituttets mastergradsutdanning listet, øverst de tematisk eller tverrfaglige (blå) og nederst de disiplinære mulighetene innen fysikk, petroleumsteknologi, prosessteknologi og nanovitenskap (rød). Merk at dette er studieretninger under forskjellige masterprogrammer, mer informasjon er tilgjengelig ved å klikke på navnene. Merk at noen av de tematiske områdene ikke har egne studieretninger, men bruker flere av de andre studieretningene.

  • Energi
  • Energi

    Hensikten med studiet er å utnytte forskning og ekspertise både frå universitetets fagmiljø og eksterne forskningsmiljø innen energi, til å utdanne kandidater med teknologisk kompetanse som er velegnet for arbeid i næringsliv så vel som i forvaltning og universitets- og høgskolesektoren. Det er mulig å spesialisere seg innen CO2-håndtering, energiteknologi, fornybar energi, og kjernekraft. (mer)

    Kontakt: Førsteamanuensis Bjørn Arntzen

  • Flere studieretninger (marine fag)
  • Flere studieretninger

    Dette tematiske området bruker flere studieretninger etter hvilken forskergruppe som gir veiledning. Dette er kontaktpersonene for de mulige studieretningene:

    Reservoarfysikk (Petroleumsteknologi): Professor Arne Graue
    Seperasjon (Prosessteknologi): Professor Tatiana Kuznetsova
    Optikk og atomfysikk (Fysikk): Professor Jakob Stamnes
    Akustikk (Fysikk): Professor Per Lunde

  • Medisinsk fysikk og teknologi
  • Medisinsk fysikk og teknologi

    Målet med studiet er å utdanne kandidater som fyller kompetansebehovet innen medisinsk fysikk ved sykehusene og får et godt grunnlag for tverrfaglig forskarutdanning. Det betyr at kandidatene skal ha faglig tyngde i en av fysikkdisiplinene og spisskompetanse i instrumentering og tilhørende analysemetoder innen medisinsk diagnostikk og terapi. Studiet skal være forankret i en av fysikkdisiplinene og med fordypning i medisinsk fysikk og teknologi. (mer)

    Kontakt: Førsteamanuensis II Renate Grüner

  • Målevitenskap og instrumentering
  • Målevitenskap og instrumenting

    I instrumentering og målevitenskap legger en stor vekt på måleteknologi. Dette krever innsikt i prosessen som skal måles, men det er også spesielt viktig med god kunnskap om fysikken bak de ulike måleprinsippene. Nye metoder og materiale gjør det mulig å utvikle sensorer der en kan trekke mer informasjon ut fra en enkelt måling. Det blir fokusert på elektromagnetiske og nukleære måleprinsipp, samt industriell tomografi, og da spesielt brukt på flerfasesystem. Arbeidsmetodene, som er en viktig del av utdanningen, spenner fra teori og modellering til eksperiment og utvikling av prototyper. Dette blir gjerne utført i nært samarbeid med industri og andre institutt. (mer)

    Kontakt: Førsteamanuensis Bjørn Tore Hjertaker

  • Integrert lektorutdanning
  • Integrert lektorutdanning

    Lektorutdanningen med master i naturvitenskap er en femårig integrert lærerutdanning. Den fører frem til graden master i naturvitenskap og matematikk - integrert praktisk-pedagogisk utdanning. Det et profesjonsstudium som utdanner lærere for mellomtrinnet og ungdomstrinnet i grunnskolen, og for den videregående skolen. Utdanningen kombinerer praktisk-pedagogisk opplæring med solid fagkunnskap i minst to. (mer)

    Kontakt: Professor Stein Dankert Kolstø

  • Flere studieretninger (petroleum)
  • Flere studieretninger

    Dette tematiske området bruker flere studieretninger etter hvilken forskergruppe som gir veiledning. Dette er kontaktpersonene for de mulige studieretningene:

    Flerfasesystem (Prosessteknologi): Professor Alex Hoffmann
    Sikkerhetsteknologi (Prosessteknologi): Førsteamanuensis Bjørn Arntzen
    Målevitenskap og instrumentering (Fysikk): Professor Geir Anton Johansen
    Reservoarfysikk (Petroleumsteknologi): Professor Arne Graue
    Seperasjon (Prosessteknologi): Professor Tatiana Kuznetsova
    Målevitenskap og instrumentering (Fysikk): Førsteamanuensis Bjørn Tore Hjertaker
    Akustikk (Fysikk): Professor Per Lunde

  • Flere studieretninger (utvikling)
  • Flere studieretninger

    Dette tematiske området bruker flere studieretninger etter hvilken forskergruppe som gir veiledning. Dette er kontaktpersonene for de mulige studieretningene:

    Optikk og atomfysikk (Fysikk): Professor Jakob Stamnes

    Målevitenskap og instrumentering (Fysikk): Professor Geir Anton Johansen

  • Akustikk
  • Akustikk

    Akustikk er læren om lyd - både hørbar og ikke hørbar. Faget har mange spesialiteter og bruksområde og inngår som en del av en rekke andre fagdisipliner, som f.eks. musikk, vibrasjons- og støyførebygging, arkitektur, medisin, psykologi, seismologi, elektronikk, olje- og reservoarteknologi, fiskeri og fiskeressursovervåking. I Bergen er studiet særlig rettet mot bruk av ultralyd i teknologi, medisin, havforsking og oseanografi, forutan grunnforsking. Sistnevnte område omfatter "ikke-lineær akustikk", som er fenomen som opptrer i svært intens lyd; sjokkdanning, akustiske strømmer og kavitasjon, og studium av vibrasjoner i piezoelektriske materiale. Masteroppgaver i akustikk omfatter som oftest både teori, eksperiment og numerisk simulering. (mer)

    Kontakt: Professor Per Lunde

  • Nanovitenskap,

    Nanovitenskap

    Nanovitenskap omfatter studiet av funksjonelle materialer, system eller fenomen basert på byggesteiner i nanometerskala. Egenskapene som en er interessert i, er kritisk avhengig av at nettopp denne storleiksordenen blir opprettholdt. Eksempler på aktuelle problemstillinger i masteroppgaven: Nanoteknologisk instrumentering og måleteknikk, naturlige nanopartikler og -dråper, nanomaterialer, kvantekontroll og dynamikk, magnetiske nanopartikler. (mer)

    Kontakt: Professor Bodil Holst

    Mikroelektronikk

    Mikroelektronikk

    I masterprogrammet i mikroelektronikk kan du spesialisere deg innenfor analog elektronikk, digital elektronikk, og høynivåbeskriving/programmering av elektronikk. Masteroppgavene er vanligvis knyttet til forskningsprosjekter i romfysikk, kjerne- og partikkelfysikk eller målevitenskap og har som fellesnevner utvikling av hurtig, kompakt, lav-effekt- og strålingsherdig elektronikk for satellittinstrumentering og utvikling av flerkanalselektronikk for målevitenskap og subatomær fysikk. (mer)

    Kontakt: Førsteamanuensis Kjetil Ullaland

  • Optikk og atomfysikk
  • Optikk og atomfysikk

    I studiet kombinerer en fundamentale optiske prosesser på atom- og molekylnivå med bruk innen fjernmåling og miljøovervaking, samt optiske grunnforskingsstudier. Innen mikrofysikk kan en studere fundamentale atomære og kvanteoptiske fenomen der vekselvirkningen mellom lys og materie er hovedtema. I masterprogrammet kan du spesialisere deg innenfor optisk måleteknikk, miljøoptikk, kvanteoptikk, atomlære og molekylære prosesser eller modellering. (mer)

    Kontakt: Førsteamanuensis Øyvind Frette

  • Reservoarfysikk,

    Reservoarfysikk

    Studiet i reservoarfysikk kombinerer de klassiske realfagene fysikk, matematikk og kjemi med geologi. Dette gir et solid faglig fundament for å arbeide med problem vi møter i samband med utvinning av olje og gass. Studiet er særlig rettet mot reservoarbeskriving og modellering inklusiv studier av flerfasestrømning i porøse medium. Metoder som blir brukte er kjerneanalyse og petrofysikk, inkludert traceravbildingsteknikker og NMR-teknologi. (mer)

    Kontakt: Professor Arne Graue

    Separasjon

    Separasjon

    I studiet i separasjon er energiutveksling det grunnleggende i alle prosessanlegg. En grunnleggende forståelse av hvordan disse energiutvekslingene henger sammen med masseutveksling og strømning er en forutsetting for prosessene. I masterstudiet får en trening i å analysere operasjoner med tanke på energi- og strømningsforhold, og å sette sammen prosesser i enhetlige prosessanlegg som skal tilfredsstille gitte krav. (mer)

    Kontakt: Professor Bjørn Kvamme

  • Romfysikk
  • Romfysikk

    Romfysikk handler om det å forstå de fysiske prosessene som finner sted i det nære verdensrommet mellom sola og jorda. I slike sammenhenger nytter en målinger av fysiske parametre fra instrument stående på bakken, om bord på satellitter eller på romstasjonen. I masterprogrammet kan du spesialisere deg innenfor plasmafysikk, analyse og tolking av målinger, programmering, modellering, instrumentering og elektronikk for ekstreme omgivelser. (mer)

    Kontakt: Professor Nikolai Østgaard

  • Kjernefysikk,

    Kjernefysikk

    I masterstudiet i kjernefysikk og partikkelfysikk arbeider en vanligvis nært sammen med CERN (European Organization for Nuclear Research) og andre utenlandske senter for partikkelfysikk og kjernefysikk, der instituttet deltar både med utvikling og installasjon av apparatur for framtidige eksperiment, så vel som med studier av data frå pågående og avslutta eksperiment. Du kan spesialisere deg innenfor partikkelfysikk/kjernefysikk eller instrumentering, teoretisk fysikk, analyse av målinger og detektorfysikk. (mer)

    Kontakt: Professor Dieter Røhrich

    Partikkelfysikk

    Partikkelfysikk

    I masterstudiet i kjernefysikk og partikkelfysikk arbeider en vanligvis nært sammen med CERN (European Organization for Nuclear Research) og andre utenlandske senter for partikkelfysikk og kjernefysikk, der instituttet deltar både med utvikling og installasjon av apparatur for framtidige eksperiment, så vel som med studier av data frå pågående og avslutta eksperiment. Du kan spesialisere deg innenfor partikkelfysikk/kjernefysikk eller instrumentering, teoretisk fysikk, analyse av målinger og detektorfysikk. (mer)

    Kontakt: Professor Bjarne Stugu

  • Teoretisk fysikk og energifysikk,

    Teoretisk fysikk og energifysikk

    Masterprogrammet i teoretisk fysikk og energifysikk omfatter danning av teori og teoretisk modellering av strukturer, reaksjoner og prosesser innenfor et bredt spekter av fenomen. Disse faller innenfor partikkelfysikk, kjernefysikk og atomfysikk, samt enkelte aspekt ved faste stoff sin fysikk, hydrodynamikk, energifysikk og generelle dynamiske system. (mer)

    Kontakt: Professor Laszlo Csernai

    Flerfasesystem,

    Flerfasesystem

    I flerfaseteknologi fokuserer en på transportfenomen i flerfasesystem, det vil si strømning og varme- og massetransport. Målet er å gi deg innsikt i de mikroprosessene som skjer i prosessapparatur som involverer flere faser, og at du skal kunne bruke denne innsikta i formulering av makromodeller. (mer)

    Kontakt: Professor Alex Hoffmann

    Sikkerhetsteknologi

    Sikkerhetsteknologi

    Sentrale oppgaver i sikkerhetsteknologi er førebygging og kontroll av eksplosjoner, branner, varmeavgivande kjemiske reaksjoner (runaway) og utslipp av giftige/korroderende stoff. Forskingsoppgavene blir ofte utført i tett samarbeid med eksterne verksemder. (mer)

    Kontakt: Førsteamanuensis Bjørn Arntzen

åpne element

Energi innen Nanofysikk og elektronikk

Solceller: Professor Bodil Holst

åpne element

Marine fag innen Akustikk

Fiskeriakustikk: Professor Per Lunde og professor Michiel Postema


åpne element

Marine fag innen Optikk og atomfysikk

Satellittoverovervåkning av hav og atmosfære: Professor Jakob Stamnes og Førsteamanuensis Øyvind Frette

Algemonitorering: Førsteamanuensis Øyvind Frette

åpne element

Medisinsk fysikk og teknologi innen Nanofysikk og elektronikk

Medisinsk instrumentering: Professor Lars Egil Helseth og førsteamanuensis Bjørn Tore Hjertaker

Nanotoxilogi: Professor Lars Egil Helseth

åpne element

Målevitenskap og instrumentering innen Akustikk

Ultralyd transducere og systemer: Professor Per Lunde, førsteamanuensis Magne Vestrheim, førsteamanuensis II Audun Pedersen og professor emeritus Halvor Hobæk

åpne element

Marine fag innen Petroleum og prosessteknologi

Reservoarteknologi: Professor Arne Graue, førsteamanuensis Geir Ersland og føresteamanuensis Martin Fernø

åpne element

Medisinsk fysikk og teknologi innen Optikk og atomfysikk

Medisinsk optikk: Professor Jakob Stamnes

åpne element

Målevitenskap og instrumentering innenfor Nanofysikk og elektronikk

Industrielle målesystemer og instrumentering: Professor Lars Egil Helseth, førsteamanuensis Bjørn Tore Hjertaker, professor Bodil Holst, amanuensis Øystein Olsen, professor II Richard Thorn, professor II Krikor Ozanyan og professor emeritus Erling Hammer

Industriell tomografi og tomometri: Førsteamanuensis Bjørn Tore Hjertaker og professor II Krikor Ozanyan

Mikroelektronikk: Førsteamanuensis Kjetil Ullaland

Signalanalyse og behandling: Amanuensis Øystein Olsen

åpne element

Energi innen Subatomær fysikk

Kjernekraft: Professor Dieter Røhrich og professor emeritus Egil Lillestøl

Energisystemer: Professor emeritus Egil Lillestøl

åpne element

Naturfagdidaktikk og Nanofysikk og elektronikk

Laboratorieeksperimenter: Førsteamanuensis Bjørn Tore Hjertaker

åpne element

Naturfagdidaktikk innen Optikk og atomfysikk

Naturfagdidaktikk: Professor Stein Dankert Kolstø

åpne element

Petroleum innen Nanofysikk og elektronikk

Måling og avbildning av flerfasesystemer og strømning: Førsteamanuensis Bjørn Tore Hjertaker, professor II Richard Thorn, professor II Krikor Ozanyan og professor emeritus Erling Hammer

åpne element

Målevitenskap og instrumentering innen Romfysikk

Strålingsdetektorer og systemer: Professor emeritus Johan Stadsnes, professor emeritus Finn Søraas og førsteamanuensis emeritus Kjell Brønstad

åpne element

Målevitenskap og instrumentering innen Subatomær fysikk

Stålingsdetektorer og systemer: Professor Bjarne Stugu, professor Dieter Røhrich, professor Gerald Eigen, forsker Heidi Sandaker, førsteamanuensis II Renate GrĂ¼ner, professor Geir Anton Johansen og postdoc Ketil Røed

Industrielle målesystemer, instrumentering, tomografi og tomometri: Professor Geir Anton Johansen, postdoc Camilla Sætre og postdoc Ketil Røed

Mikroelektronikk: Postdoc Ketil Røed

åpne element

Naturfagdidaktikk innen Romfysikk

Skolerettet fysikk og formidling: Førsteamanuensis Kjartan Olafsson

åpne element

Petroleum innen Petroleum og prosessteknologi

Oppstrøms petroleumsteknologi:
Reservoarfysikk og økt utvinning: Professor Arne Graue, førsteamanuensis Geir Ersland og føresteamanuensis Martin Fernø

Seperasjon og termodynamikk: Professor Bjørn Kvamme og professor Tatiana Kuznetsova

Prosess-sikkerhetsteknologi: Førsteamanuensis Bjørn Arntzen, professor emeritus Rolf K. Eckhoff og førsteamanuensis II Lene Sælen

åpne element

Utvikling (kompetanseoverføring) innen Optikk og atomfysikk

Fjernmåling: Professor Jakob Stamnes og førsteamanuensis Øyvind Frette

åpne element

Naturfagdidaktikk innen Subatomær fysikk

Interaktiv læring og laboratorieeksperimenter: Professor Geir Anton Johansen og professor Bjarne Stugu

åpne element

Petroleum innen Subatomær fysikk

Måling og avbildning av flerfasesystemer og strømning: Professor Geir Anton Johansen, postdoc Camilla Sætre og postdoc Ketil Røed

åpne element

Petroleum innen Teori, energi og prosessteknologi

Nedstrøms petroleumsteknologi:
Flerfasesystemer: Professor Alex Hoffmann og professor Pawel Kosinski

åpne element

Utvikling (kompetanseoverføring) innen Subatomær fysikk

Målesystemer basert på nukleær stråling: Professor Geir Anton Johansen

For samtlige forskningsområder og studieretninger under mastergrad, er det oppgitt kontaktperson for ytterligere informasjon om muligheter og tilbud. For generell informasjon kan du dessuten kontakte:

Forskning og innovasjon: Instituttleder Geir Anton Johansen
Utdanning og formidling: Nestleder Kjartan Olafsson
Bachelorprogrammene: Studiekonsulent Hanne Israelsen (Fysikk) og Terje Finnekås (Petroleumsteknologi og Prosessteknologi)
Teknisk avdeling: Senioringeniør Kåre Njøten
Administrasjonen: Administrasjonssjef Grete K. Ersland