Nr 3 - 2001

Les om:
Natur
Helse
Språk / Kultur
Samfunn
Kommentar/
politikk

Universitetet i Bergen sine hovedsatsings- områder er
marin forskning og utviklings-
forskning

Redaksjon

 

 

Kilde til flerfaglig forskning

Hva får naturvitere, humanister og samfunnsvitere til å gå på samme konferanse? Når temaet er så universelt som vann, har forskere fra vidt ulike kulturer og fagområder god grunn til å møtes. Det skjer under den internasjonale vannkonferansen i Bergen 9. - 12. august.

Tekst: Hilde Bøyum   Foto: Odd Mehus

Vann har en sentral plass i verdenshistorien. Det vil internasjonale vannforskere vise under konferansen The Role of Water in History and Developement. Dette blir den andre internasjonale konferansen til International Water History Association (IWHA). I år er UiB vertskap og det er Senter for utviklingsstudier (SFU) som arrangerer den.

Viktig del av menneskets historie

Forskningsleder ved SFU, Terje Tvedt, er faglig ansvarlig for konferansen. Han understreker at konferansen er åpen, uten noe bestemt faglig mål, nettopp for å få fram det komplekse med forskningsfeltet.

– Det er unikt at så mange folk fra ulike land og fagdisipliner samles i en konferanse om vann. Det er en forskerkonferanse i god gammeldags forstand. Den tar opp alt fra politiske vannkonflikter i Midt-Østen til mer esoteriske emner, og begge deler er like interessant, sier Tvedt.

Om lag 220 innlegg fra over 70 land blir presentert under konferansen.

– Vannet er like viktig for samfunnets historie og utvikling på Skandinavias regnkyst som i ørkenen i Kuwait. Derfor har vi lagt opp til en konferanse som er historisk, global og flerfaglig. Vann er en del av menneskets historie. Det har vært en viktig kraftkilde for blant annet møller, sager og strøm. Vann har også spilt en stor rolle i flere religioner, og økt vannkontroll er en forutsetning for de siste tiårenes jordbruksrevolusjon i Asia («den grønne revolusjon») og for etablering av verdens kornkammer i det vestlige USA, påpeker Tvedt.

Han er arkitekten bak den kritikerroste dokumentarfilmen En reise i vannets historie, som er solgt til 40 land. Filmen har hatt enorm suksess. Nylig kjøpte National Geografics filmen, og nå lages det en videoversjon som skal distribueres til blant annet videregående skoler.

– En av årsakene til at filmen har vakt slik internasjonal oppsikt, tror jeg nettopp er at perspektivet i den forsøker å integrere flere fagdisipliners interesser, sier Tvedt.

Politisk spill

Han begynte å forske på vann for ca. 20 år siden. Den gang møtte han ikke stor interesse for temaet. Siden har vann blitt et populært emne, ikke minst i politiske kretser.

– Vann er en sentral faktor i kompliserte politiske spill som i Midt-Østen, India og Pakistan. Vann har en viktig rolle både i konflikter og samarbeid, men oppfatningen av vannets betydning har gått fra den ene ytterligheten til den andre. På begynnelsen av 1990-tallet erklærte Verdensbanken og FN at fremtidens konflikter ville bli vannkonflikter. Nå er oppfatningen i de samme fora at vannet først og fremst er en kilde til samarbeid. Med vannkonferansen vil vi stimulere til forskning og debatt for å vise at slike ensidige oppfatninger verken kan begrunnes historisk eller er fornuftig politikk, sier Tvedt.

Han mener vann spiller en viktig rolle også i norsk politikk.

– Dersom Norge skal følge EUs vanndirektiv, vil det bety en revolusjon for kommunene i Norge. Hvis direktivet iverksettes radikalt, vil det innebære at Norge blir delt inn etter vassdragsregioner i stedet for fylker, fordi elvene da kan utnyttes bedre. Dette er allerede innført i Frankrike. Regionene i Norge kommer nok til å bli delt inn etter et vassdragsperspektiv, men antakelig vil det bli en løsning som tilpasses nasjonalt, sier Tvedt.

Leder nasjonalt nettverk

Under konferansen skal Tvedt holde en innledning som reiser en del vitenskapsteoretiske problemstillinger.

– Ferskvann er universelt. Det spiller en avgjørende rolle i alle samfunn til alle tider, og skaper både samfunnsmessig variasjon og likhet. Vannets flyktige karakter gjør det mulig å stille spørsmål ved hvordan forholdet mellom natur og samfunn vanligvis er bregrepsfestet og forstått. Temaet vann egner seg godt som grunnlag for refleksjon over en del vitenskapsteoretiske spørsmål, sier han.

Vannforskningen ved UiB er svært omfattende. Tvedt leder forskningsprogrammet Natur, samfunn og vann som er finansiert av Norges Forskningsråd og UiB. I fjor ble UiB tildelt oppgaven å bygge opp et nasjonalt nettverk for vannforskning, spesielt den som foregår i Asia, Afrika og Latin-Amerika. Det er bevilget penger i fem år framover til dette arbeidet. Nettverket skal stimulere til nye flerfaglige forskningssamarbeid. Tvedt tror nettopp det flerfaglige er unikt ved vannforskningen i Bergen.

– Vi har flere samarbeidsprosjekter på gang som innbefatter ulike fakulteter. Blant annet har vi etablert et forskningsprosjekt hvor statsvitere, zoologer, hydrologer og antropologer samarbeider for å forstå relasjonen mellom Viktoriasjøen og utviklingen av Kampala by. Botanikere, hydrologer, geografer og arkeologer samarbeider om vann og samfunnsrelasjoner i Nepal, mens andre forskere utvikler en oversikt over vannsituasjonen i de palestinske områdene, særlig knyttet til Jeriko-kilden og dens historiske betydning for utviklingen av Jeriko. Vi har også geografer, botanikere og historikere som sammenlikner utviklingen i våtområdene på Jæren og ved Hjälmaren i Sverige, sier Tvedt.

 

 

Vann-
konferansen:

Mer informasjon om konferansen ligger på www.iwha.net. Der kan også interesserte registrere seg helt fram til konferansen starter, men dersom man vil være sikker på å få hotell, er fristen 15. juni.

Tvedt
Terje Tvedt inviterer forskere med interesse for vann til en mangfoldig og vidsynt konferanse i Bergen.

 

 

Mer om:

Vannets historie

 

 

Copyright © 2001-2002 Universitetet i Bergen  Ansvarlig redaktør: Morten Steffensen Kontaktredakjsonen