Nr 5 - 2001

Les om:
Natur
Helse
Språk / Kultur
Samfunn
Kommentar/
politikk

Universitetet i Bergen sine hovedsatsings- områder er
marin forskning og utviklings-
forskning

Redaksjon

 

 

Mellom juss og moral

Menneskerettighetene har opphav i Vesten, men gjør samtidig krav på å være universelle. Styreleder i Raftostiftelsen Henriette Sinding Aasen og vitenskapsteoretiker Anders Molander drøfter dette tilsynelatende paradokset.

Tekst: Hilde Bøyum   Foto: Marte Rognerud

Henriette Sinding Aasen er styreleder for Raftostiftelsen. Hun er førsteamanuensis ved Rettsvitenskapelig seksjon. Anders Molander deltar i Strategisk program for forskning om globalisering og internasjonalisering. Han er førsteamanuensis ved Senter for vitenskapsteori.

Henriette Sinding Aasen: Siden menneskerettighetene ble introdusert i 1948, har de fått gradvis større betydning. De fleste deler av verden erkjenner at idéen er god, og det er veldig få regimer som aktivt sier at de ikke vil skrive under på FN's menneskerettighets-
konvensjoner. Men det er mange eksempler på at statsledere gir andre verdier og hensyn forrang. For eksempel har Iran i FN krevd at menneskerettighetene må stå tilbake for Koranen, slik den tolkes av de lærde i Qom.

Er det fordi menneskerettighetene ligger nærmere kristendommen?

Henriette Sinding Aasen: Det er mange menneskerettighetsforkjempere i Iran, men det har nok vært større motstand i den muslimske verden, av ulike årsaker. Det trenger ikke være idèen i seg selv det er motstand mot, men like mye den måten den presenteres på, og av hvem.

Anders Molander: Selv om menneskerettighetene har en vestlig opprinnelse, trenger det ikke å bety at de bare har vestlig gyldighet. Og når menneskerettsidèen har fått en verdensomspennende anerkjennelse, betyr dette at idèen har en moralsk appell som ikke er kulturbundet. Jeg tror også at idéen om menneskerettighetene kan begrunnes innenfra i vidt forskjellige trossystemer. En del asiatiske regjeringer hevder at menneskerettighetene strider mot såkalte "Asian values". Men som den indiske nobelprisvinneren i økonomi, Amartya Sen, påpeker er det representanter for mer eler mindre autoritære regimer som tar seg retten til å tolke hva som er de asiatiske verdiene. Sen mener det er vanskelig å snakke om noen enhetlige asiatiske verdier.

Henriette Sinding Aasen: Selv om idéen om menneskerettigheter i større grad er implementert i vestlige land, betyr ikke det at idéen ikke finnes i andre kulturer. Da Kim Dae-jung fra Sør-Korea fikk Raftoprisen i fjor, sa han at han hadde kjempet for menneskerettigheter hele sitt liv, basert på sin egen kulturbakgrunn. Han hevdet at idéen om menneskets verdighet ikke har opphav i vesten, men i gammel kinesisk filosofi. Idéen eksisterte altså lenge før den europeiske opplysningsfilosofien. Kanskje vi må fokusere mer på menneskerettighetenes forankring i andre kulturer.

Likevel står jo menneskerettighetene sterker i Vesten?

Anders Molander: Det er helt klart. De er institusjonaliserte i de demokratiske rettsstatene, og disse har Menneskerettighetene som en del av sitt legitimeringsgrunnlag. Menneskerettighetene ble først formulert i naturrettstenkningen, og henger sammen med framveksten av det moderne rettssystem. Mot denne bakgrunnen kan man spekulere over hva moderniseringsprosesser som andre land i dag går gjennom, vil bety for menneskerettighetenes stilling. Er det slik at en moderne markedsøkonomi ikke kan fungere uten en rettsstat som garanterer individuelle friheter? Amartya Sen har argumentert for at politiske frihet ikke bare er en verdi i seg selv, men også noe som fremmer økonomisk utvikling. Henriette Sinding Aasen: Men vi må huske på at det ikke er mulig å etablere et demokrati over natten.

Har Menneskerettighetene noen reell funksjon når de ikke forplikter juridisk?

Henriette Sinding Aasen: Noen land signerer erklæringen uten å ha noen som helst ambisjoner om å oppfylle dem. Dette er selvfølgelig uheldig. En klar svakhet med menneskerettighetene er jo at de ikke er knyttet opp mot noen domstol. Den europeiske Menneskerettighetsdomstolen skiller seg i så måte ut. Men selv om vi har institusjonalisert rettighetene i Europa gjennom domstolen, har vi for eksempel Tyrkia, som begår kraftige menneskerettighetsbrudd. Her kunne nok Europarådet spilt en mye mer aktiv rolle. Men selv om Menneskerettighetene ikke er juridisk forpliktende globalt sett, betyr ikke det at de ikke forplikter. for eksempel har både Nord-Korea og Irak blitt utsatt for sanksjoner i lang tid. Men jeg har kommet i tvil om den voldsomme boikottpolitikken hjelper så mye. Men risikerer å plutselig stå opprådd for virkemidler, og at tusenvis av uskyldige lider. Kanskje vi må finne andre måter å jobbe på. Kim Dae-jungs holdning går ut på å få Nord-Korea i en reell dialog for å redusere den militære spenningen, yte humanitær bistand, skape samarbeid på tvers av grensene og dermed skape gjensidig tillit og gradvis et åpnere nord-koreansk samfunn. Denne tilnærmingen kan være et eksempel også for andre tilfeller.

Anders Molander: Menneskerettighetene er en idé som utfordrer ethvert autoritært styre. De har blitt til gjennom kamp og strid, og det er viktig å støtte de sosiale bevegelsene som jobber for menneskerettighetene. De er basert på en idé om likeverd og retter kritisk søkelys på all slags form for diskriminering. Dette er moralsk dynamikk som ligger i menneskerettsidéen.

Henriette Sinding Aasen: Menneskerettighetene er fokuser på individet, men også truede befolkninger har behov for slikt vern. Individet er jo en del av et større fellesskap. Den tyrkiske regjeringen vil si at alle kurdere som bor i Tyrkia, har rettigheter på lik linje med tyrkere. Men kurderne kommer i konflikt med det tyrkiske samfunnet fordi de ønsker å bevare sin kulturelle identitet. For å respektere individets rettigheter må du også respektere deres kulturelle identitet og egenart, altså det fellesskapet som personen er en del av.

Hvilket land er versting i menneskerettighetsspørsmål?

Henriette Sinding Aasen: I Nord-Korea frykter man at det foregår ekstreme og systematiske menneskerettighetskrenkelser i stor skala. Men Amnesty International og andre organisasjoner nektes adgang til landet, så det er vanskelig å vite nøyaktig hva som skjer.

Anders Molander: Det blir et spørsmål om hvilke krenkelser det er snakk om. Vi har tre forskjellige kategorier menneskerettigheter, de sivile, de politiske og de sosiale rettighetene. De sosiale er mer kontroversielle, siden de gjør krav på ressurser og fordelingen av dem. Det kan også være vanskelig å spesifisere de tilsvarende pliktene. Dersom vi tenker i global skala, så er spørsmålet hvilke forpliktelser menneskerettighetene pålegger oss i den rike verden når det gjelder fattigdom, sult, barnedødelighet osv. Dokumentet som ble antatt ved 1996 World Food Summit i Roma sier det er uakseptabelt at mer enn 800 millioner ikke har tilstrekkelig med mat for å fylle sine grunnleggende næringsbehov. Etter å ha undertegnet dokumentet erklærte den amerikanske regjering at "en rett til frihet fra hunger" er et langsiktig mål, men at det ikke medfører noen internasjonale forpliktelser. Når vi snakker om menneskerettigheter – og særlig sosiale Menneskerettigheter – må vi også snakke om forpliktelser og om hvordan forpliktelser kan og bør ivaretas i global skala.

Henriette Sinding Aasen: De sivile og politiske rettighetene har vært de viktigste for vesten, mens de kommunistiske landene har lagt vekt på de sosiale rettighetene. Det bør arbeides for å få en større anerkjennelse for de sosiale rettighetene. Det er jo heller ikke mulig å få til demokrati hvis folk sulter. Mange i USA lever under fattigdomsgrensen, likevel hyller vi landet som verdens største demokrati, mens USA holder strengt på sin forståelse av at det er de sivile og politiske rettighetene som er de viktigste.

Har USA noen slags rett til å angripe Afghanistan?

Henriette Sinding Aasen: Nei, folkeretten gir et land rett til å forsvare seg, men ikke til å hevne seg. En militær aksjon i Afghanistan, som ikke kan sies å ha karakter av å være selvforsvar, og samtidig tar livet av uskyldige sivile, vil vanskelig kunne forsvares i folkeretten.

Anders Molander: De skyldige må stilles til ansvar, men hevnretorikken kan lede galt av sted. Situasjonen krever politisk besinnelse. Fokuset bør være på hva man skal gjøre for å forhindre terrorisme og krig. Reaksjonene må ta hensyn til konsekvensene slik at man unngår en voldsspiral. Selv om det er USA som er rammet, er terrorisme et anliggende for verdenssamfunnet som krever felles handling.

Henriette Sinding Aasen: Det ville være et nederlag for verdenssamfunnet hvis men ikke klarer å stille de skyldige til ansvar, gjennom rettergang, dom og straff. Det ville vist en maktesløshet som kan vise seg å bli farlig. Hvis man velger et militært angrep, uten å finne ut hvem som er ansvarlig og stille dem for retten, undergraver man tenkningen om internasjonal rettferdighet. Hvis USA med Vesten i ryggen, svarer me omfattende militærangrep mot en allerede utarmet befolkning står det internasjonale rettssamfunn i fare for å gå i oppløsning.

 

 

 

Tema:
Globalisering

Stående invitasjon fra Clinton

Kulturelt krasjkurs på tv

Den nye norsken

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Fra arkivet:

Folkeretten endrer norsk rett

 

Copyright © 2001-2002 Universitetet i Bergen  Ansvarlig redaktør: Morten Steffensen Kontaktredakjsonen