Nr 5 - 2001

Les om:
Natur
Helse
Språk / Kultur
Samfunn
Kommentar/
politikk

Universitetet i Bergen sine hovedsatsings- områder er
marin forskning og utviklings-
forskning

Redaksjon

 

 

Den nye norsken

1. januar 2000 var det 229 042 personer i Norge med innvandrerbakgrunn. Hvor godt norsk må de snakke for å bli integrert i det norske samfunnet?

Tekst: Tine Rude   Foto: Helge Hansen

Hvordan møter vi innvandrernorsken? Det vil forskere på Nordisk institutt finne ut av.

Globaliseringen har gitt oss et flerkulturelt samfunn. Landegrensene åpnes opp og folk forflytter seg stadig raskere og oftere. Dette medfører at samfunnet blir mindre språklig homogent. Ved Nordisk institutt ser man i prosjektet Den nye norsken – norsk språk i nærkontakt med andre språk, hvilke konsekvenser dette medfører innenfor vårt språksamfunn, og om det gir grunnlag for utvikling av nye språkverdier og språkholdninger.

– Språk har alltid vært i forandring, og i stedet for å la seg skremme av innflytelsen fra andre språk, bør vi se på dette som en styrke. At det er flere og flere som kan bruke norsk som et kommunikasjonsspråk, kan medføre at norsken står ennå sterkere. Det sier Kari Tenfjord, førsteamanuensis ved Nordisk institutt og ansvarlig for delprosjektet Hva er "god nok norsk" for å delta i det norske samfunnet?

Korrekt eller funksjonell

Prosjektet tar utgangspunkt i materiale innsamlet av Norsk språktest, som siden 1991 har gjennomført språkprøven i norsk for voksne innvandrere til Norge fra land utenfor Norden, og den skal blant annet vurdere personens kompetanse til å forstå og gjøre seg forstått i det norske samfunnet. Språkprøven tar mest hensyn til om språket er funksjonelt, og skal måle om kandidaten har nådd målene for norskopplæringen: "Deltakerne skal få så gode norskferdigheter at de får mulighet til å delta i yrkeslivet eller til å forbedre sine muligheter på arbeidsplassen…prøven skal måle om kandidaten har nådd et språknivå som åpner for deltakelse i videre opplæring eller for aktiv deltakelse i samfunns- og arbeidsliv." (Opplæringsplan i norsk med samfunnskunnskap for voksne innvandrere. KUF, 1998)

Det sentrale målet med Tenfjords prosjekt er å belyse forholdet mellom korrekthet og funksjonalitet, og beskrive noen trekk ved den norsken som Språkprøven sertifiserer som god nok. Det skal belyses hva som være korrekt for å være funksjonelt, og hva som er mindre viktig for å bli forstått. Sensorene anvender vurderingskriterier som skal fange opp kompetansen til å komunisere. Man vektlegger blant annet evnen til å fortelle og skildre gitte situasjoner, samt hvorvidt kandidaten kan still spørsmål og svare relevant. Videre tar man hensyn til uttalen, ordforråd og grammatiske regler og at kandidaten kan variere språket til en viss grad. Eksempelvis er setningene "Han snakker at han kom fra byen" og "Jeg ike vet" fullt mulig å forstå, selv om det ikke er korrekt norsk.

Språklig toleranse

Vi lever i en internasjonal hverdag, og møter oftere folk som har norsk som andrespråk. Det er vanskelig å vurdere hvor stor toleransen for ''den nye norsken" som innvandrerne representerer, er blant menigmann. Mange innvandrere har store problemer med å få sin første jobb i Norge, eller blir møtt med arroganse når de prøver å snakke norsk. Betyr det at ikke du og jeg aksepterer å møte innvandrere som ikke snakker korrekt norsk, eller er det arbeidsgivere som legger for stor vekt på dette? Tenfjord og prosjektmedarbeiderne vil videreføre prosjektet til også å omhandle en holdningsstudie av lekfolks møte med innvandrernorsken. Ved hjelp av lydeksempler vil de undersøke hva som er akseptert av deg og meg. Denne delen skal utformes på en slik måte at erfaringene kan sammenlignes med de vurderingene som sensorene på Språlprøven gjør.

– Det handler om hvorvidt vi er villige til å kommunisere med folk som har norsk som andrespråk. Med en velvillig innstilling klarer vi å nærme oss et felles språknivå, hvor begge kan gjøre seg forstått, sier Tenfjord. Hun legger til at som nordmenn er vi vant til å forholde oss til et stort språklig mangfold i form av alle dialektene, og at det kanskje kan ha følger for våre holdninger til innvandrernes norsk.

Den videre forskning skal altså vise om det offentlige Norge er i takt med resten av befolkningen, når det gjelder holdninger til norsk som andrespråk. Tenfjord mener at disse delprosjektene kan være med på å forbedre dagens testapparat.

– Det kan vise seg at vi fagfolk har andre holdninger til hvor korrekt språket må være for at det er funksjonelt. Kanskje krever vi en grad av korrekthet som ikke er nødvendig, og at en del som har bestått, faktisk ikke kan snakke godt nok norsk til å få innpass i arbeidslivet eller lykkes i en studiekarriere. Uansett vil dette virke bevisstgjørende i forhold til hva som er akseptert, og man vil få en oversikt over hva som er viktig i språkstrukturen.

Tenfjord understreker at prosjektet ennå bare er i startfasen, og at det er altfor tidlig å si hvilke konsekvenser de eventuelle resultatene vil kunne få for språkopplæringen. Foreløpig har prosjektet bare ressurser til en pilotstudie, og til å komme fram til noen aktuelle problemstillinger.

Verdifullt empirisk materiale

En viktig forutsetning for videre forskning er utviklingen av et databasesystem, som kan gjøre de over 10 000 skriftlige prøver fra Norsk språktest maskinlesbare. Sammen med Forskningsprogram for humanistisk informasjonsteknologi (HIT-senteret) jobber man nå med å gjøre et representativt utvalg av disse prøvene maskinlesbare. Claus Huitfeldt, faglig leder ved HIT-senteret, understreker verdien av å få kategorisert alle data.

– Ved å systematisere dette materialet og tilrettelegge programvare slik at man kan hente ut sammenlignbare data, vil man få tilgang til et verdifullt empirisk materiale. Her er det ikke bare selve prøvene som er interessante, men også det faktum at de er knyttet til anonymiserte persondata, som nasjonalitet, kjønn, alder, yrke, utdannelsesbakgrunn og hvor lenge personen har oppholdt seg i Norge. Det gjør at materialet ikke bare er interessant for oss, men for andre med et sosiolingvistisk perspektiv, sier Huitfeldt.

Med en slik database vil mulighetene for videre forskning være lagt til rette. Det er tidligere søkt om penger til dette hos Forskningsrådet, Meltzerfondet og HF-fakultetet, men foreløpig uten resultat.

 

 

 

Tema:
Forskning og forsoning

Fiender og brobyggere

Lang veg heim

Valde bosnia etter studietur

En ødelagt oppvekst – en fredelig fremtid?

 

Copyright © 2001-2002 Universitetet i Bergen  Ansvarlig redaktør: Morten Steffensen Kontaktredakjsonen