Nr 5 - 2001

Les om:
Natur
Helse
Språk / Kultur
Samfunn
Kommentar/
politikk

Universitetet i Bergen sine hovedsatsings- områder er
marin forskning og utviklings-
forskning

Redaksjon

 

 

Vellykket ny studieordning

Pykologisk fakultet har lagt fram evalueringsundersøkelsen 2000. Den viser at psykologiutdanningen i Bergen er på rett vei.

Tekst: Mia Kolbjørnsen   Foto: Helge Hansen

– Når det er gøy er det skikkelig gøy, men man skal ha litt is i magen. Man må ha stor toleranse for usikkerhet i dette yrket, sier psykolog Atle Solbue.

Evalueringen er basert på en spørreundersøkelse gjennomført i 2000, blant kandidater fra de fem første kullene av psykologer fra ny studieordning, uteksaminert i årene 1996-2000. Hensikten har vært å følge opp evaluerings-
undersøkelsen fra 1995 og belyse fordeler og ulemper med overgangen fra gammel til ny studieordning. Konklusjonen er at omleggingen i 2000-undersøkelsen har vært vellykket. Kandidatene i 2000-undersøkelsen vurderte studiet som bedre enn 1995-kandidatene.

Verdifull informasjon

– Denne evalueringsrapporten er svært verdifull for oss, sier fakultetsdirektør Audun Rivedal.

– Den viser oss hva vi har lykkes med i arbeidet med ny studieordning, og hva vi må arbeide videre med. Blant annet merket jeg meg at vi enda kan gjør mer for å stimulere kandidatene til å utføre egen forskning. I tillegg ønsker vi enda mer problemorientert læring på 1.avdeling, der studentene må ta mer ansvar for egen læring enn de gjør i dag. Den gamle studieordningen var preget av stor selvstendighet på hvert enkelt kurs, noe som i noen tilfeller førte til dobbeltkjøringer og gjentakelser. På ny studieordning har vi fått koordinatorer, som sørger for mer helhet og mindre overlapping mellom de forskjellige kursene, fortsetter Rivedal. Han er glad for at det synes som om arbeidet de gjør for å forbedre studiet ser ut til å føre frem.

– Det ligger i forslag til ny universitets- og høyskolelov at vi er pliktig å ha en samfunnsrelevant profesjonsutdanning. Evalueringsrapportene er med på å finne ut om vi faktisk har en utdanning som treffer behovet, sier fakultetsdirektøren, og legger til at de kommer til å fortsette med slike sammenlignbare spørreundersøkelser også i fremtiden. Det psykologiske fakultet har nettopp vedtatt enda en ny revisjon av studieplanen for profesjonsstudiet, og denne revisjonen vil settes ut i livet i løpet av 2001. Evalueringsundersøkelsen anes som spesielt interessant sett i sammenheng med de endringene som foreslås der.

Eksplosiv ekspansjon

UiB er det eneste universitetet i Norge som har et fakultet for psykologi, en visjon som ble en realitet i 1980. Dekanus Odd Havik skriver i en artikkel i UiB-magasinet at dette har gitt en unik mulighet for fakultetet til å utforme en profil, fagsammensetning og forskningspolitikk ut fra egne prioriteringer. Gjennom hele 1990-tallet har fakultetet hatt en eksplosiv ekspansjon både med opprettelse av nye fag og sterk økning av antall studenter. Grunnfagsstudiet er det mest populære universitetsfaget i Norge, samtidig som psykologistudiet på landsbasis har økt det årlige oppaket fra 112 studenter i 1991 til 216 studenter i 1998.

– Selv om antall lærere ikke har økt i takt med antall studenter, ser vi at studentene vurderer kontakten med lærerne som bedre enn ved forrige evaluering. Dette viser at det har vært gjort en fantastisk dugnadsinnsats fra det vitenskaplige personalet, sier prodekanus Wibecke Brun, men legger til at dette selvfølgelig igjen har gått ut over lærernes egen forskning, i det man ser at publikasjonsfrekvensen har gått ned. Det gjenstår altså en god del utfordringer, der særlig rekrutterings- og erstatningsbehovet vil være stort.

– Alt er selvfølgelig avhengig av ressurser, men vi tror vi vil få det til, sier Brun.

Generalistutdanning

Psykologisk fakultet i Bergens historie startet med "Utredning om utbygging av psykologistudiet i Bergen", som professor Bjørn Christensen avga i 1969. Hans forslag til studieplan bygger på "scientist-practitioner"-modellen, den gang en nyskaping både i Norge og Europa. Grunnprinsippet var at psykologiutdanningen skulle være både en forskerutdanning og gi en bred opplæring i anvendte og kliniske ferdigheter. Målet var å utdanne generalister i psykologi, så kunne spesialiseringen komme senere. Dette målet gjelder fremdeles og fører igjen til store utfordringer når det gjelder balansegangen mellom teori og praksis.

– Det viktigste er at evalueringsrapporten viser at kandidatene stort sett er fornøyde med utdanningen, og at de føler den oppfylle kravene kandidatene møter ute i den klineske virkeligheten, sier Wibecke Brun.

– Det forrige dekanatet innførte også en del tiltak for å bedre forskerrekrutteringen, noe som ser ut til å ha hatt en positiv effekt siden vi i dag ser flere kandidater som driver med egen forskning, og at kandidatene generelt viser større interesse for forskning, fortsetter Brun. Vi ser også at det praktisk talt ikke lenger er forsinkelser med hovedoppgavearbeidet. Det er vi svært fornøyd med. Hun ser ikke "scientist-practitioner"-modellen som et dilemma.

– Nei, disse to tingene henger godt sammen. Studentene trenger teori for å drive god klinisk virksomhet og omvendt, sier hun, men legger til at de i arbeidet med revidert studieplan, legger opp til å gi studentene større mulighet til å fordype seg i områder de er spesielt interessert i.

– Men vi kommer fremdeles til å satse på å gi studentene "litt av alt", noe som fører til at våre kandidater får en bred og anvendbar kompetanse, avslutter Brun.

 

 

 

FAKTA

Undersøkelsen skal prøve å svare på følgende: I hvilken grad kandidatene har funnet at studiets målsetning er oppnådd og i hvilken grad de er fornøyd med utdanningen som yrkesforberedende utdanning.

Godt skodd for virkeligheten

– Jeg er fornøyd med yrkesvalget, sier Atle Solbue, som har arbeidet som psykolog siden han var ferdig uteksaminert for tre år siden.

Høyt oppe i niende etasje i C.Sundtsgate har Atle Solbue kontor med utsikt over hele byen og Bryggen. Her har han jobbet på Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) et år nå. Han hadde ingen problemer med å få jobb etter endt utdannelse. Allerede fire måneder før han var ferdig med eksamen, begynte han i jobb i pedagogisk-psykologisk tjeneste, så fulgte to år som nevropsykolog på somatisk avdeling på Haukeland Sykehus, før denne jobben nå.

– Man er selvfølgelig ikke ferdig utlært etter endt utdannelse, men man kan en del ting. Jeg har følt meg godt forberedt til å utføre de jobbene jeg har hatt, sier Solbue. Arbeidet hans består av vanlig poliklinisk virksomhet. BUP er en andrelinje-tjeneste, der klientene kommer etter henvendelse fra lege og barnevern. Solbue arbeider både direkte med klienter, samtaleterapi, foreldrerådgiving, utredninger og samarbeid med folk utenfra, som skole og barnevern.

– Den praksisen jeg fikk på universitetets poliklinikk gjennom studiet, ligner den hverdagen jeg møter nå, sier den trettifem år gamle psykologen, som likevel har en del kritiske bemerkninger til profesjonsstudiet.

– Fakultetet i Bergen er veldig gode på en del områder. Det er et stort engasjement i miljøet innen utvikling av psykoterapiforskning og fagetikk. Men der finnes en fare for å bli navlebeskuende. Derfor anbefaler jeg alle å benytte de utvekslingsmulighetene som finnes for å få krysskulturelle perspektiver på studiet.

I Bergen er utdanningen veldig amerikanisert. Hvis man løfter blikket, vil man se at det også finnes andre gode skoler. Den russiske nevropsykologien står for eksempel veldig sterkt i Danmark, forteller Solbue. Han er i utgangspunktet fornøyd med generalist-
utdanningen på fakultetet. "Scientist-
practitioner"-modellen er vel ansett i resten av Europa og USA, noe som gjør det lett å kunne bruke utdannelsen i utlandet.

– Men man risikerer selvfølgelig å gape over for mye, sier Solbue, som dessuten synes det var for mye forelesningsaktivitet utover i studiet.

– Jeg savnet mer rom for selvstendighet, sier han. Selv løste han problemet med selv å ta seg frihet til å fokusere på de områdene som interesserte ham, selv om det lå utenfor pensum. Solbue er ellers fornøyd med den veiledningen han fikk på studiet.

– Jeg arbeidet som forskningsassistent gjennom studieårene og fikk på den måten god kontakt med fagmiljøet, forteller den unge psykologen. Selv er han nå i ferd med å spesialisere seg innen barne- og ungdomspsykologi og på sikt ønsker han å ta doktorgrad. I tillegg leser han mye fagtidsskrifter, underviser på folkeuniversitetet, er sensor på psykologi grunnfag og er med i arbeidet med å utrede nye eksamensordninger på studiet. Slik holder han seg faglig oppdatert.

 

Copyright © 2001-2002 Universitetet i Bergen  Ansvarlig redaktør: Morten Steffensen Kontaktredakjsonen