Nr 6 - 2001

Les om:
Natur
Helse
Språk / Kultur
Samfunn
Kommentar/
politikk

Universitetet i Bergen sine hovedsatsings- områder er
marin forskning og utviklings-
forskning

Redaksjon

 

 

Storsating på ny krefttest

Hvert år får 4000 nordmenn tykktarmskreft. Halvparten dør fortsatt. Men nå har firmaet Nordiag fått 8 millioner EU-kroner til å få en ny test ut på markedet. Testen kan oppdage tarmkreft opp til seks år før tradisjonelle metoder.

Tekst: Mia Kolbjørnsen   Foto: Odd Mehus

Dagfinn Øgreids enkle, men nyttige krefttest kan omsider komme på markedet etter flere års arbeid for å få kommersialisert idéen. Thomas Aloysius (bak) er ansatt som laboratoriesjef i Øgreids firma.

Historien begynte i 1994, da professor dr. med. Dagfinn Øgreid og hans kolleger ved Senter for klinisk molekylærmedisin på Haukeland Sykehus, gjennom sitt arbeid med bruk av DNA-teknologi i kreftforskningen utviklet en enkel og rask medode for tidlig diagnostikk av kreftsyksdom i fordøyelseskanalen. Med midler fra Den Norske Kreftforening og andre private forskningsfond, oppdaget forskerne at man gjennom mutasjonsanalyse av en enkel avføringsprøve fra pasienten, kunne oppdage halvparten av alle krefttilfeller i tykk- og endetarm på et veldig tidlig stadium, flere år før det hadde utviklet seg til svulst, noe som øker sannsynligheten for helbredelse gjennom tidliger og enklere kirurgiske inngrep.

Kommersielt potensiale

– Dette innebærer enorme besparelser for samfunnet. Vi er mange som tror at tykktarmskreftscreening blir det neste etter mammografi, sier Dagfinn Øgreid, som er direktør og avdelingsoverlege på kreftavdelinge på Sentralsykehuset i Rogaland.

Han innså raskt at metoden han og kollegene hadde utviklet hadde kommersielt potensiale. Allerede i 1997 patenterte de testen, som blir kalt Genefec. Samme år fikk forskerne en pris på 50 000 kroner for sitt arbeid fra stiftelsen Universitetsforskning Bergen. Dette førte til at UiBs kommersialiseringsselskap Forny Vest, senere omdøpt til Forinnova AS, også kom på banen i det videre arbeidet for å kommersialisere testen.

Kronglete vei

– På denne tiden reiste Forinnova og jeg rundt og forsøkte å selge testen. Men det var mislykket. En del firma hadde lignende tester, dessuten oppdaget vi raskt at diagnostikk ikke var like interessant for de store medisinske firmaene. De var mer interessert i å utvikle dyre medikamenter enn tidlig diagnostikk, forteller Øgreid.

I 1999 innså de at dette ikke var veien å gå, og firmaet Nordiag (Norsk Senter for Gastrotestinal Cancerdiagnostikk) ble stiftet av Øgreid, Forinnova, Ove Lind fra Bergen Medisinske Senter og en del nøkkelpersoner i det bergenske forskermiljøet.

– Vi ønsket å bygge opp en organisasjon, som kunne utvikle analysene selv, sier Øgreid. Men først da Nordiag fikk kontakt med det tyske firmaet Invitek ble det virkelig fart i sakene.

EU-penger og storkontrakt

– Vi fikk kontakt med Invitek på en stor konferanse i Hannover og fant raskt ut at våre forretningskonsept var veldig like. Vi fant ut at hvis vi brukte hverandres teknologi og arbeidet sammen ville vi ha mye større sjanse til å få denne testen ut på markedet også internasjonalt, forteller Øgreid.

Sammen søkte de EU-penger fra Eureka-fondet og fikk i år 8 millioner kroner for å utbedre og forenkle logistikken omkring testen. Helsemyndighetene i Skottland planlegger en stor screening og har blant annet inne Genefec til vurdering. Nordiag skriver i disse dager også storkontrakt med det svenske firmae Capio, som eier flere norske laboratorier og kan foreta logistikken omkring avføringsprøvene.

– Etter Capio har også investorene kommet på banen, sier Øgreid, som de to siste årene har brukt all fritid på sin gründervirksomhet.

– Nå er vi i ferd med å ekspandere, sier han.

Cand. scient. Thomas Aloysius er ansatt som laboratoriesjef og nå står arbeidet med å ansette en daglig leder for tur. Likevel er Øgreid betenkt over å bruke ordet suksess.

– Vi er enda i en tidlig fase og kan fortsatt feile. Men foreløpig har ting gått veldig greit, ved hjelp av uvurderlige samarbeidspartnere, avslutter han.

 

 

 

 

Copyright © 2001-2002 Universitetet i Bergen  Ansvarlig redaktør: Morten Steffensen Kontaktredakjsonen