Nr 6 - 2001

Les om:
Natur
Helse
Språk / Kultur
Samfunn
Kommentar/
politikk

Universitetet i Bergen sine hovedsatsings- områder er
marin forskning og utviklings-
forskning

Redaksjon

 

 

Tvangsinnleggelser hjelper

Ny undersøkelse ved Askøy Behandlingssenter viser at tvangsinnleggelse hjelper for mange rusmiddelmisbrukere, men gir liten bedring for de gravide.

Tekst: Grete Heegaard   Foto: Helge Hansen

Psykolog John Furuli er positiv til tvangsinnleggelse av rusmisbrukere, men mener at den økonomiske siden av saken er betenkelig. En tvangsplass koster like mye som tre til fem frivillige plasser.

I sommer ble det foretatt en oppfølgingsundersøkelse av de 23 rusmiddelmisbrukerne som har vært innlagt mot sin vilje på Askøy Behandlingssenter i løpet av perioden 1994 – 2000. Psykolog John Furuli har ledet undersøkelsen og mener den gir grunn til forsiktig optimisme.

Halvparten av klientene vurderes ved oppfølgingen enten som rusfrie eller som å ha et mindre alvorlig rusproblem enn de hadde på innleggingstidspunktet (se tabell). For en tredjedel vises ikke bedring i rusmønsteret, det betyr at de ruser seg som før eller mer. Av de tre som er døde, døde to av overdoser.

Askøy-undersøkelsen viser også at over halvparten (56,5 prosent) gikk videre i frivillig behandling eller mor-barn tiltak etter tvangsoppholdet. Furuli anser resultatene som positive, på bakgrunn av at tvang etter § 6.2 i loven om sosiale tjenester ikke er ment å være behandling, men et kartleggingstiltak og et middel til å motivere for frivillig behandling. Han legger til at behandlingssenteret ikke har like gode erfaringer med å tvangsinnlegge eldre, det vil si de over 30 år, eller gravide rusmiddelmisbrukere.

Liten bedring for gravide

Av de 23 innlagte var 6 gravide, og de utgjorde den gruppen som viste minst bedring ved oppfølgingen. Kun én var rusfri. Fem ruste seg som før eller mer (se tabell).

– De påfallende forskjellene i resultater mellom de gravide og de andre kan ha flere forklaringer. Det er mulig de gravide møter andre og mer negative holdninger i systemet, siden de er gravide. Kan det være at fokuset på det ufødte barnet fortrenger andre behov den gravide har? En annen forklaring kan være at gravide rusmiddelmisbrukere før tvangsinnleggelsen ikke ruste seg like mye som de andre tvangsinnlagte, fordi innleggelsen var gjort ut fra hensyn til fosteret og ikke morens egen helse, sier Furuli.

Undersøkelsen viser at av de seks innlagte gravide var fem opiatmisbrukere, og bare en alkoholmisbruker. Furuli mener dette forholdet er interessant med tanke på alkoholmisbrukets utbredelse og alvorlighetsgraden av de kjente skadevirkningene alkohol kan ha for fosteret, men han synes det er vanskelig å si noe sikkert om hvorfor det er så få alkoholmisbrukere som blir tvangsinnlagt.

– En årsak kan være at det ikke alltid er kjent hvem som misbruker alkohol. Det kan også ha sammenheng med at alkohol betraktes som "den gode fiende", og at det kan oppleves som problematisk å behandle dem som bruker det samme rusmiddelet som alle oss andre.

Oppfølging mangler

Ifølge Furuli fører økningen i antall tvangsvedtak i Hordaland Fylkesnemnd de siste årene til at behandlingsinstitusjonen ikke klarer å ta unna køene, og mange rusmiddelmisbrukere blir sendt til andre tvangsinstitusjoner i Norge. Han etterlyser derfor at det bevilges ressurser til flere plasser når det først er vedtatt en lov om tvang overfor rusmiddelmisbrukere.

– Det er imidlertid problematisk at ventelistene er enda lengre til frivillige plasser. Lav behandlingskapasitet gjør det vanskelig å finne egnede tilbud til klientene, og for flere rusmiddelmisbrukere har vi ikke klart å finne egnede frivillige tilbud etter tvangsoppholdet. Det reiser spørsmål om det er etisk riktig å bruke tvang mot mennesker som vi i neste omgang ikke er i stand til å følge opp.

Furuli konkluderer med at tvangsinnleggelse er riktig på individnivå, fordi undersøkelsen på behandlingssenteret viser at det går bedre med såpass mange etterpå, og mange klienter uttrykker sin takknemlighet.

– Imidlertid er den økonomiske siden av saken betenkelig, siden én tvangsplass koster like mye som tre til fem frivillige plasser, påpeker Furuli. I den foreløpige upubliserte artikkelen "Har tvang effekt?" spør han blant annet om ressursbruken i tvangssaker hemmer utviklingen av gode frivillige tilbud.

Antall tvangsinnlagte klienter i Hordaland og Sogn og Fjordane:

  etter § 6.2 etter § 6.2a
1996
5
1997
3
1
1998
2(0)
2(2)
1999
13(3)
7(5)
2000
9(5)
3(2)
2001
(inntil 12. nov. 2001)
11(4)
9(6)

Tabellen viser det totale antall vedtak om tvangsinnlegging av rusmiddelmisbrukere etter §§ 6.2 og 6.2a i Hordaland og Sogn og Fjordane. Tallene i parentes viser hvor mange av det totale antallet vedtak som er midlertidige vedtak. Det betyr at tabellen ikke refererer til antall personer som er tvangsinnlagt, siden flere vedtak kan gjelde samme person.
Kilde: Fylkesnemnda for sosiale saker i Hordaland og Sogn og Fjordane.

 

 

 

Les mer om maktforsking her:

Makten i møterommet

Det kryr av kvalifiserte kvinner

Maktforskningens Pippi Langstrømpe

Kartlegger destruktive ledere

En kamp om makt og sannhet

Røskar i den medisinske praksisen

Når det offentlige bruker makt

 

Copyright © 2001-2002 Universitetet i Bergen  Ansvarlig redaktør: Morten Steffensen Kontaktredakjsonen