Nr 1 - 2002

Les om:
Natur
Helse
Språk / Kultur
Samfunn
Kommentar/
politikk

Universitetet i Bergen sine hovedsatsings- områder er
marin forskning og utviklings-
forskning

Redaksjon

 

 

Datasikkerhet på ledende internasjonalt nivå

I dag utveksles og lagres store mengder data som kan inneholde sensitiv informasjon. Faren er stor for uautorisert innsyn og endringer. Institutt for informatikk har bidratt til å utvikle internasjonale standarder innen betalingsløsninger på nett, lagring av data og tredje generasjons mobilkommunikasjon.

Tekst: Tine Rude  Foto: Odd Mehus

Tor Helseth, professor på Institutt for informatikk, vil bli leder for Centre of Excellence in Coding Theory and Cryptography - hvis søknaden deres går helt til topps i konkurransen.

Ledende forskere fra Institutt for informatikk deltar i siste og avsluttende søknadsrunde om å bli Senter for fremragende forskning (SFF). Senteret vil få navnet "Centre of Excellence in Coding Theory and Cryptography", og vil kunne drive forskning på ledende internasjonalt nivå innen kombinasjonen av disse to fagfeltene. Instituttet er i dag internasjonalt anerkjent for sin kompetanse, og blir ansett som veldig bruksorientert.

Tett samarbeid med industrien

Instituttet har bidratt med forskningsresultater som anvendes i industrien både i Norge og internasjonalt. De har blant annet samarbeidet tett med DnB om utvikling av sikre betalingsløsninger, og vært med på å utvikle internasjo-nale standarder som hindrer uautorisert endring av meldin-gen som overføres. Sammen med ameri-kanske forskere har de utviklet standar-der for å øke kapasi-teten i den tredje generasjons mobil-kommunikasjon – UMTS, hvor de har funnet de elemen-tære grunnsignaler som gjør støyen minst mulig. Forskningsgruppen er også involvert i prosjekter som omhandler trådløs kommunikasjon. Dette er et område hvor kodeteori er viktig for å få pålitelig og effektiv kommunikasjon, mens kryptografi er essensielt for sikkerheten.

Fra forskningsgruppen har Lars Knudsen vært blant de fem finalistene i en konkurranse som var utlyst av American National Institute of Standards and Technology, om å utvikle neste generasjon blokkchiffer, AES (Advanced Encryption Standard). Av andre samarbeidspartnere kan nevnes Forsvaret, NERA og Telenor.

Hindrer forfalskning

Gruppen for kode-teori og kryptografi forsker på måter å sikre data mot støy (kodeteori) eller uautorisert innsyn, endring, forfalskning og liknende (kryptografi) ved lagring eller over-føring. Kodeteori som fagområde i Norge ble først introdusert av professor Ernst Selmer, som blant annet brukte metodene til å konstruere det 11-sifrete norske personnummeret. Her kontrolleres korrektheten av tallene ved hjelp av de to siste sifrene. Selmer var veileder for hovedfagsstudenten Tor Helleseth i 1971. I dag er Helleseth professor på Institutt for informatikk og vil bli leder for senteret hvis søknaden går gjennom nåløyet. Sammen med de andre nøkkelpersonene i søknaden, Torleiv Kløve, Lars Knudsen, Øivind Ytrehus og Kjell Hole, har gruppen mer enn 30 års erfaring.

– Vi er det eneste akademiske miljøet i Norge som har den nødvendige kompetansen for å håndtere den typen problemstillinger, sier Helleseth.

Han forteller at han får telefoner fra for eksempel DnB om aktuelle problemer, som han så tar med seg til store konferanser, for der å kople inn internasjonal ekspertise. Forskerne har også avholdt en rekke kurs for næringslivet i kryptologi og kodeteori, hvilket også vil bli tilfelle i et eventuelt senter for å oppdatere og videreutvikle kompetansen i industrien. Det er et stort behov for folk med slik kunnskap, og studenter utdannet ved instituttet er svært attraktive.

Internasjonalt nettverk

Helleseth påpeker viktigheten av å knytte kontakter med industrien og ekspertisen som finnes utenfor Norge.

– Vi er ikke bare eksperter på kodeteori og kryptologi, men vi er også flinke til å finne ekspertisen ute i verden.Vi har en utpreget internasjonal orientering for å trekke inn impulser, sier Helleseth og viser til deres store nettverk av 50 – 60 internasjonale forskere. Denne kontakten pleies flittig, og samarbeidene resulterer ofte i utvikling av nye standarder eller artikler i verdens ledende håndbøker og leksikon for ingeniører. Her blir ledende eksperter invitert til å skrive, og dette bekrefter den internasjonale høye standarden som er på forskningen ved instituttet. Flere personer i forskningsgruppen er også medlem av internasjonale komiteer og utvalg, som blant annet IEEE (Institute of electrical and electronic engineers)

I 1992 foretok NAVF (nåværende Forskningsrådet) en evaluering av informatikkmiljøene ved universitetene i Norge. Internasjonale eksperter gjennomførte evalueringen, som konkluderte med mye positiv omtale av instituttet og flere av personene i forskningsgruppen. Evalueringen påpekte det store internasjonale nettverket og det høye nivået på forskningsresultatene.

Så på tross av at instituttet er en liten forskningsgruppe, så høster de stor internasjonal oppmerksomhet. De vil med tildeling av SFF kunne øke omfanget av forskningen, og dermed ta initiativ til flere prosjekter som kommer industrien i Norge til gode. De vil benytte muligheten til å invitere flere gjesteforelesere og på den måte øke kompetansen, slik at man alltid holder internasjonal standard. Med internasjonal ekspertise vil man kunne se og løse fler relevante problemstillinger. Senteret vil også gjøre det mulig å utdanne enda flere studenter på høyere nivå enn det som er dagens situasjon.

 

 

Mer om finalistene:

I den europeiske sivilisasjonens vugge

Havets økosystem – et viktig puslespill

Vil finne årsakene til psykiske lidelser

Vil sikre Norges fiskerifremtid

Vil gi bedre klimaprognoser

Markedet som middel i miljøpolitikken

Kan tena milliardar på betre utnytting av oljeressursane

Den europeiske kulturarven

Fra empiri til teori til industri

Betre vilkår for dei beste

Håpar på positive ringverknader

Kodeteori:

Anvendes for å fjerne "støy" eller feil som oppstår ved kommunikasjon av data– enten det er via en telefonlinje, datalinje, mobil kommunikasjonslinje eller Internett.

I tillegg sikrer kodeteori at data som er lagret på for eksempel en harddisk eller CD-plate, hentes fram uten feil. Hvis det oppstår et hakk i platen, er det fordi ripen er større enn det koden klarer å håndtere.

Kryptologi:

Er viktig for å beskytte data fra uautorisert innsyn. Brukes blant annet til beskyttelse av kredittkortnumre og personinformasjon ved elektronisk handel og nettbanker.

Kryptologi sikrer også at ikke inntastet data endres fra avsender til mottaker. Hvis du for eksempel setter inn 100 kroner på en konto, er det viktig at dette ikke blir endret til et høyere eller lavere beløp før det når fram til banken.

I dag hvor det skjer så mange utvekslinger av data over nettet, er det også blitt ekstremt viktig å sikre seg at avsender faktisk er det han utgir seg for, og kryptologien er her med på å skape personlige signaturer.

 

 

Copyright © 2001-2002 Universitetet i Bergen  Ansvarlig redaktør: Morten Steffensen Kontaktredakjsonen