Nr 1 - 2002

Les om:
Natur
Helse
Språk / Kultur
Samfunn
Kommentar/
politikk

Universitetet i Bergen sine hovedsatsings- områder er
marin forskning og utviklings-
forskning

Redaksjon

 

 

Havets økosystem – et viktig puslespill

– Tradisjonelt plukker naturvitenskapen ting fra hverandre, og det er et grunnleggende samfunnsproblem at vi ikke klarer å sette bitene sammen igjen til et helhetlig bilde. Nå foreslår vi et senter som samler kompetansen for nøkkelprosessene i næringskjedene i havet.

Tekst: Tine Rude  Foto: Odd Mehus

Det sier Frede Thingstad, professor ved Institutt for mikrobiologi. Han blir leder for "Marine Pelagic Web Centre", hvis de når fram i den avsluttende runden om å få status som Senter for fremragende forskning (SFF).


Forskere fra seks forskningsgrupper samarbeider om et SFF om havets økosystem. Her er noen av dem: F.v. Frede Thingstad, senterleder, (mikrobiologi), Jakob Stamnes (Fysisk inst.), Jarle Giske (fiskeri- og marinbiologi), Gunnar Bratbak (mikrobiologi) og Jorun Egge (fiskeri- og marinbiologi).

Dette senteret er et av to på landsbasis, og det eneste i Bergen som sorterer under området fiskerifag. Senteret vil kunne tilføre ny vitenskapelig forståelse av nøkkelprosesser i næringskjedene i havet ved å samle flere etablerte marine forskningsgrupper. De fleste involverte forskere er i dag ved ulike institutter ved Mat.Nat-fakultetet i Bergen. Senteret vil kombinere laboratorieforskning og feltarbeid med matematiske modeller og teori, og vil være et tverrfaglig senter med forskere fra mikrobiologi, marinbiologi, matematikk og fysikk.

– Senteret vil bygge på seks forskningsgrupper som hver for seg fokuserer på spesifikke aspekter i næringskjeden og som satt sammen vil bidra til å øke forståelse av det marine økosystem. Senterets hovedmålsetting om grunnforskning på høyt internasjonalt nivå går således hånd i hånd med det behov Norge som fiskeri- og sjøfartsnasjon har for grunnleggende vitenskapelig erkjennelse, sier Thingstad.

Fikk internasjonal oppmerksomhet

Mikrobiologer fra UiB vakte internasjonal oppsikt da de fant ut at virus spiller en nøkkelrolle i havets økosystem. I 1989 publiserte flere forskere fra Institutt for mikrobiologi, med Mikal Heldal og Gunnar Bratbak i spissen, en artikkel i det anerkjente tidsskriftet Nature. De påviste at virus var av stor betydning for det marine livet. Tidligere var det ansett som umulig at det fantes virus i havet, fordi man mente det var for langt mellom organismene. Heldal og Bratbak påviste derimot at det kan være mer enn 10 millioner virus per milliliter sjøvann. På forskningsstadiet arbeides det nå for å finne ut hvordan virus for eksempel kan brukes til å regulere oppblomstringen av mikroalger.

Satt inn i en økosystem-sammenheng ser det ut til at virus har en sentral rolle i kontrollen av det biologiske mangfoldet i havet. Oppdagelsen av virus har på den måten ledet til nye teorier for havets stoffomsetning og mangfold. Siden både næringsgrunnlaget for fisk og havets rolle i jordens klimasystem er avhengig av stoffomsetningen i næringskjeden, er virus bare ett eksempel på den tette koblingen mellom prosesser på mikro-og makroskala i havet.

Helhetsforståelse

All langvarig bruk av havet er avhen-gig av tilstanden i økosystemet. Med stikkord som fiskeri og havbruk, oljeutvinning, bal-lastvann, giftige alger, nærings-saltutslipp, turisme og naturvern, er det klart at utnyttelsen av marine resursser fører til interessekonflikter. Et slikt eksempel finnes på Vestlandet, hvor store tankbåter slipper store mengder vann brukt som ballast. Dette vannet kommer andre steder fra og inneholder fremmede elementer som kan skade den lokale akvakulturen.Ved å knytte sammen forsk-ningsgrupper med spesifikk kompetanse på spesielle områder i havet, vil senteret danne et unikt nettverk av kunnskap og metoder som kan være med å forutsi konsekvensene av vår bruk av havet. Senteret tar sikte på å utvikle kunnskapsgrunnlaget og å utdanne kandidater på hovedfags- og doktorgradsnivå med slik nødvendig systemforståelse.

– Sammen med Sarssenterets fokusering på marin molekylærbiologi, Nansensenterets fokusering på fjernovervåkning og storskala modellering og Havforskningsinstituttets forvalt-ningsrettede rolle med bestandsberegning og innsamling av miljødata, vil det foreslåtte senteret fylle en tom nisje i bergensmiljøets marine satsing, sier Thingstad. Han viser til den internasjonale oppmerksomhet som resultatene fra de eksisterende forskningsgruppene har fått allerede i dag, og mener at den nære koplingen mellom teoriutvikling og eksperimenter, og symbiosen mellom de seks forskjellige forskningsfelt gir muligheten til å skape et senter som kan bli unikt i internasjonal marin forskning.

Thingstad presiserer at senterets rolle ligger i å delta i forskningsfronten når det gjelder videreutviklingen av den grunnleggende kunnskap om havets økosystem. Et slikt senter vil ha som siktemål å utvikle den nødvendige forståelse for hele havets økosystem og vil derfor kunne bidra til å forutsi de lang-siktige konsekvenser av valg og avgjørelser som taes i forbindelse med havet.

– Vi skal og vil bli et verdenssentrum for denne type forskning. Det finnes mange andre virkelig gode marine forskningsinstitusjoner, men det er den felles systemanalysen og modelltankegangen som knytter oss sammen og gjør at vi vil kunne tilby et utdannelsesmiljø som er unikt og attraktivt internasjonalt. Mange andre land begynner nå å se til oss når det gjelder å få den fulle forståelse for det pelagiske økosystemet. Mange andre har vesentlig kunnskap på enkelte av de områder som inngår i denne syklus, mens vi med et slikt senter vil få en organisering som gjør det mulig å se på alle områdene samlet, sier Thingstad.

Stort ansvar

Norge har gjort krav på en stor del av resurssene og arealet i Nord-Atlanteren. Thingstad fremhever at dette også innebærer et ansvar. En del av dette ansvaret er å bidra til den felles internasjonale innsatsen for å øke vår kunnskap om nøkkelmekanismene som kontrollerer havets økosystem. Med økende etterspørsel etter marine produkter og med verdens fiskeriressurser allerede overutnyttet, er det liten plass for en prøve-og-feile holdning til vår bruk av havet .

– En reell føre-var politikk kan bare føres dersom man forstår det økosystemet man er avhengig av, sier Thingstad.

Muligheten for å se sammenhengen mellom prosessene har tidligere vært vanskelig, siden kompetansen innen de marine økosystem tradisjonelt ikke har vært tverrfaglig. Dette var bakgrunnen for å starte faget "Marin økologisk modellering" ved UiB, som kan ses som en forløper til den typen hovedfag og doktorgrad man ønsker å tilby ved det foreslåtte senteret. Dette studiet vil kombinerer biologi med informatikk, matematikk og systemanalyser. Dette vil gi studentene et større perspektiv på faget, så selv om de er spesialister på for eksempel virus eller fiskelarver, vil de også være i stand til å sette slik kunnskap inn i en større sammenheng.

Mange utenlandske forskere

I dag er mange av forskerne dessuten involvert i Batmare, som er blitt Marie Curie Training Site. Dette er en internasjonal anerkjennelse av den høyere utdannelse innen marinbiologi ved UiB, og indikerer at det foreslåtte senter også vil motta mange utenlandske studenter. Mange utenlandske forskere har også funnet veien til Bergen, etter at UiB i samarbeid med Havforskningsinstituttet oppnådde status som marint forskningssenter innenfor EU-systemet i 1996. Programmet "Bergen Marine Food Chain Research Infrastructure" mottar støtte fra EU til drift av fasilitetene og reise og opphold for forskere. Så langt har nesten 200 europeiske forskere benyttet muligheten.

Bergen er også svært attraktiv på grunn av sin unike beliggenhet, som gjør det mulig å hente prøver fra store havdyp i løpet av få timer, mens man andre steder ofte må reise flere dager for å finne slike forhold. Dessuten står to forskningsskip, dypvannsubåt og avanserte sjøvannslaboratorier til forskernes disposisjon. Et eksempel på de spesielle mulighetene som er bygget opp i Bergen er senteret for mesokosme-studier på UiBs tidligere marinbiologiske stasjon på Espegrend. Mesokosmer er store "poser" som senkes ned i vannet og gjør det mulig å studere det samme økosystemet over lang tid. Slike studier vil stå sentralt, både i samarbeidet mellom senterets grupper og i senterets samarbeid med internasjonale partnere.

Et tett koblet øko-system. Bildet viser havet sett fra en satelitt og ved 1000x forstørrelse i et fluorescens-mikroskop (innfelt). I satelittbildet er produktive områder med mye klorofyll markert med rødt og grønt, de blå områdene er marine "ørkener". I mikro-skopbildet er "planet-ene" bakterier og "stjernene" er virus. Mønsteret man ser på satelittbildet er resultatet av et samspill mellom havstrømmer og prosesser på den skalaen man ser i mikroskopet. Utford- ringen som det foreslåtte senteret vil ta opp er å forstå slike koblinger mellom prosesser på ulike skalaer i både rom og tid.

 

 

Mer om finalistene:

I den europeiske sivilisasjonens vugge

Datasikkerhet på høyt nivå

Vil finne årsakene til psykiske lidelser

Vil sikre Norges fiskerifremtid

Vil gi bedre klimaprognoser

Markedet som middel i miljøpolitikken

Kan tena milliardar på betre utnytting av oljeressursane

Den europeiske kulturarven

Fra empiri til teori til industri

Betre vilkår for dei beste

Håpar på positive ringverknader

 

Copyright © 2001-2002 Universitetet i Bergen  Ansvarlig redaktør: Morten Steffensen Kontaktredakjsonen