Nr 1 - 2002

Les om:
Natur
Helse
Språk / Kultur
Samfunn
Kommentar/
politikk

Universitetet i Bergen sine hovedsatsings- områder er
marin forskning og utviklings-
forskning

Redaksjon

 

 

Vil gi bedre klimaprognoser

– Vårt hovedmål er å skape et bedre grunnlag for å forutsi hvordan klima-utviklingen vil bli i våre områder, sier klimaforsker Eystein Jansen.

Tekst: Mia Kolbjørnsen 

– Klimasystemet er veldig komplisert. Enkelte har sagt at det er like vanskelig å finne ut av som å skulle finne svaret å kreftgåten. Det er ikke noe man kan gjøre med enkle midler på kort tid, sier Jansen.

Han er forskningsdirektør ved Bjerknessenteret, som siden det ble etablert i august 2000 har koordinert klimaforskningen til tilsammen rundt førti forskere ved UiB, Havforskningsinstituttet og Nansensenteret. Nå håper forskerne i Bjerknessamarbeidet å samles under samme tak i et senter for fremragende forskning.

– Det å gi sikre prognoser på regionale forandringer er enda vanskeligere enn å si noe om den globale klimautviklingen.Vi vet en del om de globale problemstillingene men lite om hva som kommer til å skje regionalt. Dette er et såpass komplisert problem at det må studeres fra mange vinkler. Derfor ønsker vi oss et bredt anlagt senter.

Samlokalisering

To nisjer er langt framme i Bjerknessenterets forskning. Det ene har med havets betydning for klimaendringer å gjøre, det andre med polarstrøkenes endringer. Forskerne i Bergen er allerede på topp internasjonalt nivå når det gjelder forskning på disse problemstillingene. Men det trengs flere ressurser. I en utredning fra Forskningsrådet, sies det at norsk klimaforskning trenger forsterkninger i form av en fordobling i bevilgningene. Et senter for fremragende forskning vil hjelpe et godt stykke på vei. Da vil Bjerknessenteret få nok midler til å gjennomføre en samlokalisering og få kjerneforskerne inn under samme tak.

– Vi trenger også et større teknisk apparat rundt oss, mer støttepersonell, sier Jansen. Sånn som det er nå, må forskerne i forbindelse med svære kjøringer av klimamodeller både skrive datakoder og gjøre de tekniske arbeidsberegningene selv, i stedet for å bruke tiden på å tolke resultatene.

– Bedre ressurser og en samling under samme tak vil gi oss mye bedre arbeidsbetingelser, slik at vi også blir attraktive for ledende forskere ellers, både nasjonalt og internasjonalt. Vi har et ønske om å tiltrekke oss yngre forskere gjennom postdoktorprogrammer og gjesteforskningsprogram.

Global vitenskap

Mye tyder på at de klimaendringene vi ser nå reflekterer prosesser som skjer i tropene og så forflytter seg med endringer i Golfstrømmen. Klimaforskning er en global vitenskap med globale problemstillinger. Derfor er det viktig å tenke internasjonalt.

Navn: Bjerknes Centre for Climate Research

Forskningsdirektør: Eystein Jansen

Forskningsgrupper:
I
Climate processes, climate observations and identification of climate changes
II
Climate scenarios and coupled ocean-ice-atmosphere modelling
III
Century to decadal scale climate change
IV
Abrupt climate changes
V
Oceanic carbon cycle/bio-
geochemical cycles

Forskningsgruppene vil bli sammensatt av forskere i Bjerknessamarbeidet, som er et formalisert samarbeid mellom Havforsknings-
instituttet, Nansensenteret UiB og internasjonal rekruttering av nye forskere på utvalgte felt.

En kjernegruppe av forskere i hver forskningsgruppe vil bli fysisk samlokalisert, mens en videre gruppe forskere ved de tre institusjonene vil bli assosiert med senteret gjennom prosjektarbeid.

– Vi har allerede nå begynt å se på andre "Networks of excellence" innenfor EU, fordi vi ønsker å sette gode forskningsprogram opp mot hverandre. Vi vil finne vår nisje der vi er best, samtidig som vi holder oss internasjonalt orientert, sier forskningsdirektøren.

Forskerne i Bjerknessamarbeidet driver mest med grunnforskning, ikke så mye med effekten av klimaendringene.

– Vår forskning vil være med på å gi et sikrere beslutningsgrunnlag for dem som arbeider med å studere hvilke effekter klimaendringer vil ha for eksempel for fiskeriene, kraftprisene eller forsikringspremier.

Gjennombrudd

Bjerknessenteret kan allerede vise til en rekke gode forskningsresultater. Blant annet har de gjennom de siste tre årene utviklet en unik ny matematisk klimamodell, som er mer velegnet til å beregne klimaendringer regionalt. Denne modellen kan for eksempel regne ut hva som vil skje under ulike hypotetiske forhold.

– La oss si at du øker CO². Hva vil effekten bli på havstrømmer, på temperatur og nedbør? sier Jansen.

Et annet gjennombrudd er at forskerne ved Bjerknessenteret har lagt mye arbeid ned i å knytte fortiden tettere sammen med nåtiden.

– Det kommer nå veldig spennende resultater ut av dette. En av våre forskere hadde nylig en artikkel inne i det prestisjefylte tidsskriftet Nature, der han påviser at de store havsirkulasjonene er i ferd med å endre seg, sier Eystein Jansen.

 

 

Mer om finalistene:

I den europeiske sivilisasjonens vugge

Datasikkerhet på høyt nivå

Havets økosystem – et viktig puslespill

Vil finne årsakene til psykiske lidelser

Vil sikre Norges fiskerifremtid

Markedet som middel i miljøpolitikken

Kan tena milliardar på betre utnytting av oljeressursane

Den europeiske kulturarven

Fra empiri til teori til industri

Betre vilkår for dei beste

Håpar på positive ringverknader

Eystein Jansen har vært forsknings-direktør ved Bjerknessenteret siden starten i 2000, og vil fortsette i denne stilling hvis de får tildelt status som Senter for fremragende forskning. (Foto: Marte Rognerud)

Professor Wilhelm Bjerknes (1862-1951) regnes som den moderne værvarslingens far, og har gitt navn til Bjerknessenteret.

 

 

 

 

 

 

 

 

Fra arkivet:

Klimaforskning - viktigst av alt?

Copyright © 2001-2002 Universitetet i Bergen  Ansvarlig redaktør: Morten Steffensen Kontaktredakjsonen