Nr 1 - 2002

Les om:
Natur
Helse
Språk / Kultur
Samfunn
Kommentar/
politikk

Universitetet i Bergen sine hovedsatsings- områder er
marin forskning og utviklings-
forskning

Redaksjon

 

 

Vil finne årsakene til psykiske lidelser

Alvorlige sinnslidelser blir mer og mer vanlig i den vestlige verden. Likevel vet forskerne lite om årsakene. Resultatet er at en rekke pasienter lider under feilmedisinering og mangelfull behandling.

Tekst: Hilde Kvalvaag  Foto: Odd Melhus

Professorene Hugo Jørgensen (psykiatri), Kenneth Hugdahl (biologisk psykologi) og Clive Bramham (nevropsykologi) representerer tre av de fire forsker-gruppene i det planlagte SFF på psykiske lidelser.

Ved UiB vil man samle kompetansen på hjerneforskning i et Senter for fremragende forskning. Psykologer, psykiatere, nevrofysiologer og forskere i klinisk molekylærmedisin skal samarbeide på tvers av sine faggrenser.

– Ved hjelp av et slikt samarbeid kan man stå foran et vitenskapelig gjennombrudd når det gjelder å forstå årsakene til psykiske lidelser, sier lederen for det planlagte senteret, Kenneth Hugdahl som er professor i biologisk psykologi.

Hjernen og de kognitive funksjoner

– I dag vet vi en god del, men kunnskapen er fragmentert. Forskerne har ikke hatt det gjennombruddet de hadde håpet på når det gjelder å finne genene som ligger bak noen av de alvorligste sinnslidelsene. Sammen prøver vi nå å komme opp med en helt ny vitenskapelig idé, eller med litt mer beskjedne ord; en ny innfallsvinkel til et stort og til dels uavklart problem, sier Kenneth Hugdahl.

Forskerne ønsker blant annet å få et klarere bilde av sammenhengen mellom hjernens funksjoner og kognitive funksjoner ved psykiske lidelser, altså det som har å gjøre med tanker, adferd og oppførsel.

– Det har vært vanlig å ta utgangspunkt i tradisjonelle diagnosekategorier og sammenholde dette mot den genetiske informasjonen.Vi foreslår i stedet å se på alvorlige sinnslidelser, som for eksempel schizofreni, i sammenheng med kognitiv svikt som dårlig hukommelse og dårlig språk. Videre ønsker vi å sammenholde kognitive funksjoner med genetisk informasjon og kunnskap om hvordan hjernen fungerer.

Fire forskergrupper

Fire forskergrupper under navnet The University of Bergen Mental Health Research Center står bak SFF-søknaden. Tre av forskergruppene kommer fra Det medisinske fakultet, mens den fjerde tilhører Det psykologiske fakultet. Felles for de fire er at de fra ulike ståsted forsker på hjerneaktivitet. Hugdahls forskerteam har ved hjelp av en MR (magnet resonans)-maskin tatt "bilder" av hjerneaktivitet. De har påvist at hjerneaktiviteten avviker hos personer med psykiske lidelser. Funnene er imidlertid foreløpige og trenger å bli sett i sammenheng med annen kunnskap.

Denne kunnskapen skal blant annet professor i klinisk molekylærmedisin, Vidar M. Steen bidra med. Steen har i mange år har forsket på genetikk og behandling av alvorlige sinnslidelser. Han har funnet at enkelte personer har en genetisk disposisjon som gjør at de får bivirkninger eller dårlig effekt av medikamentene.

En annen viktig rolle spiller professor i nevrofysiologi, Clive Bramham, som representerer den tredje forskergruppen. Han utfører studier av nervesystemets plastisitet og ser på grunnleggende mekanismer på cellenivå, der målet er å kartlegge årsaker til depresjon samt virkningen av antidepressiv-medisiner. Dette gjør han gjennom dyreforsøk og kan således gjøre helt andre forsøk enn man kan gjøre på mennesker.

Professor i psykiatri Hugo Jørgensen representerer den fjerde og helt sentrale gruppen; klinikerne. Jørgensens fokus er på behandlingssiden og han studerer blant annet effekten av medisin, men også kognitiv svikt hos psykiatriske pasienter.

Individuell medisinering

Innenfor de ulike diagnosene varierer resultatet av medisinering sterkt. I klinisk praksis er det for øyeblikket ikke mulig å forutse hvilke pasienter som vil respondere til en bestemt medisin, dette fører til en "prøve og feile"-tilnærming som underminerer troen på medisinering. I tillegg er det altfor mange pasienter som ikke responderer på medikamenter, og mange som har alvorlige bivirkninger.

– Schizofrene pasienter har problemer med språk og hukommelse, viser nyere forskning. Denne kunnskapen bidrar til at man kanskje også kan behandle dem på en ny måte, sier Hugdahl .

– Med nye måter å gruppere pasienter kan klinikeren gi den beste medisinen for hver enkelt pasient, og vi kan utvikle nye medisiner som kan hjelpe pasienter som ikke responderer til de medisinene som finnes i dag, sier Kenneth Hugdahl, som forteller at ved hjelp av fMRI-teknikken kan forskerne også måle effekten av medisinsk behandling på et tidlig tidspunkt.

Mange involvert

Forskningssenteret har blant annet planer om samarbeid med klinikere både på vest- og østlandet. Forskningsprosjektet blir omfattende og gruppen har tilgang på hypermoderne utstyr. Mye ligger også til rette for et slikt program organisatorisk, påpeker Hugdahl. De fire forskergruppene befinner seg for eksempel innenfor et ganske lite geografisk område rundt Årstadvollen og Haukeland sykehus. The University of Bergen Mental Health Research Center vil til sammen bestå av cirka 40 - 50 personer.

– Grunnen til at vi har søkt SFF, er at vi trenger dimensjoner. For at det skal komme virkelig nyttig kunnskap ut av dette, trenger vi å jobbe med en relativt stor pasientgruppe. Et viktig spørsmål å stille er hva disse psykiske lidelsene koster samfunnet. Dersom psykiatriske pasienter kan fungere bedre, vil det spare samfunnet for mange penger og mye menneskelig lidelse både hos pasienter og pårørende, sier Kenneth Hugdahl.

 

 

Mer om finalistene:

I den europeiske sivilisasjonens vugge

Datasikkerhet på høyt nivå

Havets økosystem – et viktig puslespill

Vil sikre Norges fiskerifremtid

Vil gi bedre klimaprognoser

Markedet som middel i miljøpolitikken

Kan tena milliardar på betre utnytting av oljeressursane

Den europeiske kulturarven

Fra empiri til teori til industri

Betre vilkår for dei beste

Håpar på positive ringverknader

Depresjon, manisk-depressiv lidelse og schizofreni

er alle på listen over de ti viktigste årsakene til uførhet på verdensbasis (WHO 1996).

I år 2020 regner WHO med at disse sykdommene vil stå for så mye som 15 prosent av alvorlig sykdom. I Norge regner man med at omkring en prosent av befolkningen er rammet av schizofreni, mens mellom 10 og 20 prosent av Norges befolkning opplever dyp depresjon.

Til tross for mye forskning som har vært gjort de siste årene, er forståelsen av den biologiske bakgrunnen for disse sykdommene mangelfull. Fra adopsjons-, tvilling- og familie-studier vet forskerne at disse sykdommene har en sterk genetisk komponent, selv om det er komplekse årsaker til at de slår ut.

Også når det gjelder annen forskning, som bruk av teknikker som "avbilder" hjernen og basal nevrofysiologi, gjør kompleksiteten i problemstillingene det vanskelig å fastslå klare årsakssammenhenger.

 

 

Copyright © 2001-2002 Universitetet i Bergen  Ansvarlig redaktør: Morten Steffensen Kontaktredakjsonen