Les om:
Natur
Helse
Språk / Kultur
Samfunn
Kommentar/
politikk

Universitetet i Bergen sine hovedsatsings- områder er
marin forskning og utviklings- forskning

Redaksjon

 

 

Studér logopedi på universitetet

Ved UiB har det siden 1998 vært mulig å velge logopedi hovedfag. Faget er en av fire spesialiseringer innenfor helsefag, og fører frem til graden cand.san. Som de andre helsefagene, er utdanningen praktisk og klinisk orientert.

Tekst: Benedikte Martinussen   Foto: Tore Viketun


Logoped Margaret Klepstad Færevåg ved Eikelund kompetansesenter utreder en ng hurr med språkvansker gjennom observasjon og undersøkelse. I dette tilfellet bruker hun blant annet video som verktøy for analysde og veiledning av huttens forelsre, lærere og lokalt PPT-kontor.

– Idéen til faget ble lansert på begynnelsen av 1990-tallet og har hele tiden vært et tverrfaglig prosjekt, forteller professor Arve Asbjørnsen som selv står for deler av undervisningen i psykologi.

Rehabilitering av slagpasienter

Asbjørnsen forteller at faget er resultat av en utbredt interesse blant forskere for sammenhengene mellom hjerneforskning og språk. Men bakgrunnen for opprettelsen av faget var egentlig at det hadde vist seg et behov for høyere kompetanse blant logopeder som har sitt virke i helsevesenet, spesielt i arbeidet med rehabilitering av slagpasienter.

– Til tross for at det blir undervist i medisinske og psykologiske emner, er dette faget ikke et alternativt løp innenfor medisin, og det er heller ikke en alternativ psykologutdanning. Det fokuseres på normalutvikling av tale og språk, språkbaserte lærevansker, dysleksi og afasi, sier Asbjørnsen. Hovedfaget representerer faglig fordypning for personer som har sin grunnutdanning som logoped.

Kompetansen er viktig også for spesialpedagoger som jobber i skolens andrelinjetjeneste. Mange steder stilles det nå krav om hovedfag i stillinger for logopeder og andre spesialpedagoger. Det stilles skjerpede krav i flere ulike stillingskategorier fordi arbeidet krever mer spesialkompetanse og i økende grad innebærer krevende saksbehandling. Det er også en målsetting at det utdannes flere forskere, slik at man kan bli bedre i stand til å drive forebyggende arbeid, og på en bedre måte kan kartlegge risikofaktorer og funksjonsvansker i brukergruppene.

– Vi ser blant annet at lese- og skrivevanskene opptrer hyppig, og at tidlige språkvansker kan være symptom på mer alvorlige forstyrrelser, som autisme og også schizofreni, sier Asbjørnsen.

Tverrfaglig

I Bergen er logopedifaget drevet som et samarbeid mellom ressurspersoner innenfor medisin, psykologi og lingvistikk. Asbjørnsen sier at samordningen av de ulike fagfeltene har vært en stor utfordring, og at det er krevende å arbeide på tvers av fakultetsgrensene.

– Det er ingen av de involverte fagdisiplinene som alene kan gi et fullverdig tilbud til studentene innenfor feltet logopedi, og derfor har jeg hatt ansvaret for å sette de relevante delene sammen til en helhet, så det er blitt ett fag. Dette har vært en krevende prosess hvor det ikke har skortet på de menneskelige ressursene, men hvor vi dessverre har manglet økonomiske bevilgninger. Først nå er man i ferd med å opprette en heltidsstilling på faget. Hvis dette ikke hadde vært et uvanlig spennende prosjekt for oss som står bak og som har drevet undervisningen, ville vi nok ikke ha vært i stand til å gi studentene dette undervisningstilbudet, sier han.

Logopedistudiet kan deles inn i tre emneområder; lingvistikk (herunder psykolingvistikk), psykologi (biologisk psykologi, nevropsykologi og pedagogisk psykologi) og medisin. I medisin-delen fokuseres det på sentralnervesystemets oppbygning, anatomi og funksjon, og oppbygningen av øyne, ører og munn/svelg, samt sykdommer som kan gå ut over språk og talefunksjoner.

Undervisningskreftene er hentet fra miljøer som markerer seg sterkt internasjonalt, og de fleste av underviserne har base i Bergen. I Bergen er det blant annet veldig gode miljøer på nevrologi og biologisk psykologi, hevder Asbjørnsen, og han berømmer ikke minst sine samarbeidspartnere Hestvik, Hugdahl og Thommasen.

Plass til flere

Hovedfaget i logopedi har for tiden rundt tyve studenter, men professor Arve Asbjørnsen sier at det er kapasitet og ønske om at det bli tatt opp langt flere studenter. Både i Oslo og Bergen er logopedi ganske nylig blitt universitetsfag, i Oslo da Statens Spesiallærerhøgskole ble en del av Det utdanningsvitenskapelige fakultet, og i Bergen med dette hovedfaget. Det er nedsatt en arbeidsgruppe som skal utrede om det også bør opprettes et eget profesjonsstudium i logopedi ved UiB.

 

Professor Arve Asbjørnsen sier at hovedfaget er et resultat av at det stilles skjerpede kompetansekrav i skoleverket, helsesektoren og innen forskning.

E-post:
arve.asbjørnsen@
psych.uib.no

Informasjon om opptak til helsefagene:

Studiekonsulent Tori Langaas tlf: 55586199

Konsulent Ellen Meyer Hoff
tlf.: 55582820

 

Fakta om dysleksi

Hver 4. elev i skolen sliter med innlæring av lese- eller skriveferdigheter. Ofte kan det være vanskelig å avgrense hva som er en generell kognitiv svikt (en egenskap hos eleven), hva som kan være en motivasjonssvikt, og hva som er dysleksi. Hvis undervisningen har vært dårlig tilpasset eleven, kan symptomene i noen tilfeller være overlappende og vise seg som en lesevanske.

Det sier seg selv at det er ulike tiltak som må velges når undervisningen ikke har vært god nok, og når eleven for eksempel har et følelsesmessig problem som hindrer leseinnlæringen.

Gutter har oftere dysleksi enn jenter, og det finnes flere teorier om hvorfor. Kjønnsutviklingen er ulik, og hjernen utvikles litt forskjellig hos jenter og gutter. Amerikanske nevrologer har skyldt på hormonet testosteron som utskilles i svangerskapet. Gutter virker mer sensitive i forhold til dette hormonet som ved en ubalanse kan gi mikroskopiske endringer i utviklingen av venstre hjernehalvdel.

Det ser ut til at dysleksi kan være genetisk betinget. Det er forskjellige gener som styrer de ortografiske og fonologiske ferdighetene. Det er sjelden at dysleksi oppstår plutselig i en familie, mens man har funnet en sterk tendens til at dysleksi går i arv fra far til sønn.

Dysleksien kan opptre på flere nivåer. Det kan være fonologiske vansker knyttet til lydanalyse og syntetisering av lyder, hvor man kan ha problemer med å lage et lydbilde ved å stave seg gjennom et ord. Et annet problem kan oppstå når eleven skal gå bort fra bokstaveringen. Helordslesning og billedmessig gjenkjenning er viktig for lesehastigheten.

Tidligere snakket man om ordblindhet; eleven ser ikke ordene slik de skulle vært (nevrologisk betinget, tenkte man.) Enda tidligere snakket man om 'strephosymbolia' som betyr 'forvrengte symboler'. Man hevdet at hvis feil hjernehalvdel tok over, så ville tegnet bli oppfattet speilvendt. Denne teorien ble fremmet av Samuel Orton tidlig på 1900-tallet, og denne teorien var ganske avansert i forhold til hva man den gangen strengt tatt kunne vite.

I skolen er det ikke uvanlig at det er 3-4 i hver klasse som trenger hjelp til leseopplæringen utover vanlig pedagogikk. Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) kobles gjerne inn, og i Bergen har Eikelund kompetansesenter ekspertise på området. Alle ansatte i PPT har vært gjennom et 3-årig kompetanseutviklings-
program (Samtak) hvor ett av fordypningsfeltene var dysleksi (lese- og skrivevansker). Siste fase av Samtak er i gang nå.

Kilde: psykolog Arve Asbjørnsen

Copyright © 2002 Universitetet i Bergen

Ansvarlig redaktør: Morten Steffensen Kontakt redakjsonen