Fødsel i forandring

Skal fødselen være en smertefull eller smertefri opplevelse for den fødende? Vår opplevelse av fødselen forandrer seg i takt med ideologiske strømninger i samfunnet. Dette påvirker også forholdet mellom den fødende og helsepersonalet ved fødeklinikkene.

Av Kristin Bergitte Hauge

Fødselsopplevelsen har fått en ny og viktig symbolbetydning i vår samtid, mener antropolog Tove Ingebjørg Fjell ved Seksjon for folkloristikk. Hun disputerte i januar for dr.art.-graden med en avhandling om relasjonene mellom fødende kvinner og helsearbeidere ved en fødeklinikk i Norge.

Blikket vendes
Med avhandlingens tittel "Blikket vendes. Fødsel i endring", ønsker Fjell å henspille på 90-årenes motstand mot modernitet, effektivitet og rasjonalitet.

- Denne opposisjonen eller refortryllingen kommer til uttrykk ved at blikket vendes bakover i tid, og hjemover, forstått som en ny mytologisering av familie, hjem og biologiske bånd. Etterhvert som den medisinske risikoen ved å føde er blitt mindre, fokuserer man mer på kvinnen og hennes fødselsopplevelse.

Dagens fødestuer er blitt mer hjemmekoselige med gardiner og blomster for å få bort institusjonspreget. Føde- og barselavdelingen "Storken" ved Haukeland Sykehus er et eksempel på hvordan man på 90-tallet legger forholdene til rette for at fødselen skal kunne skje så "naturlig" som mulig. Ved denne avdelingen ønsker man å unngå den høyteknologisk fødselen, og kvinnene får stor frihet tilselv å bestemme hvordan fødselen skal foregå. Tilbudet er imidlertid forbeholdt friske gravide som forventer en ukomplisert fødsel. Uansett alternativt tankegods ligger det naturvitenskaplige fremdeles i bunnen, sier Fjell.

Det kroppsfikserte 90-tallet
- På 90-tallet har fødselen fått sin renessanse. Blad som "Henne", "Kvinner & Klær" og det nye magasinet "Gravid" har mye stoff om fødsler og barn. Bokhandlere og kiosker tilbyr et bredt utvalg av litteratur innenfor temaet. Vår tid preges av en fiksering på kroppen og det biologiske. Tidligere kunne vi bruke sosiale oppvekstvilkår til å forklare sykdom og atferd. Nå årsaksforklarer vi i større grad sykdom og skader hos mennesket til mors helsetilstand, handlinger under svangerskapet og hendelser under selve fødselen. Et annet tegn i tiden er at man vender seg mot intense kroppslige opplevelser i søken etter en autentisk identitet. Dette kan skje gjennom å drive med risikoidretter som fjellklatring og strikkhopping, men også gjennom det å føde barn.

- Fødselens nye betydning må videre sees i sammenheng med en kjønns- og identitetskamp der det dreier seg om det unike ved kjønnene. Forskjellene har blitt redusert med kvinnens inntreden i arbeidslivet og utdannings-institusjonene. På 90-tallet står vi dermed igjen med de biologiske forskjellene, nemlig at kvinnen føder barn og mannen gjør det ikke. Men mannens rolle er også endret. Barna er blitt viktigere for ham, og det fokuseres mer på båndene mellom far og barn. Dagens kvinner forventer at mannen skal være aktiv og ta del både i henne og barnet. Men det er først og fremst for sin egen del han skal være tilstede. Siden kvinnen ikke lenger er avhengig av mannen i samme grad som før, har fødsel og barn fått funksjon som et felles prosjekt for paret som de konstituerer seg gjennom.

Fødsel som kreativ smerte
-Gjennom historien har synet på hva som er "den naturlige fødsel" endret seg. I likestillingskampens glanstid på 70-tallet var det nærmest et krav å føde smertefritt. Siden mannen slapp smerten ved å føde, krevde kvinnen det samme. I dag oppfattes fødselssmerten som "kreativ". Den er noe unikt for kvinnen, og sees som en kilde til selvutvikling. Mange kvinner ønsker å føde uten bedøvelse så langt det lar seg gjøre. Måten å sette barn til verden på oppfattes som et uttrykk for kvinnens personlighet, sier Fjell.

-90-tallets "naturlige fødsler" kan sees som en reaksjon på "den høyteknologiske fødselen" som dominerte på 50-, 60 og 70-tallet. Den nye positive orienteringen mot natur og det naturlige både fra fødekvinners og helsearbeidernes side signaliserer en reaksjon mot den rasjonaliserte og effektiviserte institusjon.

- Endringen i synet på fødsler gjenspeiles i den generelle samfunnsutviklingen. Autoritetene har mistet mye makt. Tidligere spilte legen og jordmoren hovedrollen, og kvinnen var tilskuer til sitt barns fødsel. Nå er det den fødende som har hovedrollen. Press fra brukerorganisasjoner har også hatt betydning. Men selv om de fødende kvinnene har fått mer å si, er det fremdeles helsearbeiderne som definerer situasjonen. Fødselen skjer innenfor en medisinsk institusjon, med fastsatte normer som bestemmer hva som er faglig forvarlig. For det er først etter at helsearbeiderne har definert situasjonen som faglig forsvarlig og normal at de inntar en avventende gjesterolle og lar kvinnen få medbestemmelse.

Observerende deltagelse
Tove Ingebjørg Fjell har ikke bare gått svanger med doktorgradsavhandlingen; under arbeidet med den ble hun selv mor to ganger.

- Dette har selvsagt betydd mye for det ferdige resultatet. Jeg har helt klart fått en sterkere tilgang til feltet. Fødslene gav meg en kroppslig innsikt i fødende kvinners situasjon. Mitt førstefødte barn er funksjonshemmet, og dette har gitt meg et mer nyansert syn på naturen og hva som defineres som naturlig. Men jeg har ikke brukt egne erfaringer eksplisitt i oppgaven. Det er vanskelig å bruke så sterke egenerfaringer i et avhandlingsarbeid. Balansen mellom avhandling og bekjennelseshistorie er i et slik tilfelle hårfint, sier Fjell.

Hun understreker at avhandlingen ikke er ment å være et anvendt prosjekt med forslag til konkrete tiltak, men tror den kan gi helsearbeiderne større forståelse for hvordan de fødende kvinnene opplever møtet med fødeklinikken.

- Jeg benyttet både bakgrunnsinformasjon fra eksterne kilder som bøker, tidsskrifter og aviser, og interne kilder som intervju med informanter, både fødekvinner og helsearbeidere. I tillegg gjennomførte jeg observerende deltakelse ved barselavdelingen, observasjonsavdelingen og ved fødeavdelingen ved en norsk fødeklinikk gjennom fire måneder, og var tilstede ved rundt 10 fødsler. Rollen som utenforstående forsker var til tider problematisk. Jeg hadde ingen funksjon i institusjonen siden jeg i feltarbeidsperioden verken var pasient eller ansatt, sier Fjell. Hun tror det er lettere å gjøre feltarbeid utenfor en så oppgaveorientert institusjon som en fødeklinikk er.


[Forrige] [Innhold] [Neste]