Meltzer-priser til Gunnar Skirbekk og Jostein Goksøyr

KRISTIN BERGITTE HAUGE

FOTO: Per Anders Todal

Professor i filosofi dr. philos Gunnar Skirbekk (t.h.) ble under universitetets årsfest 23 august tildelt Meltzerfondets ærespris. Meltzerfondet delte i tillegg ut en spesialpris til professor emeritus dr. philos Jostein Goksøyr (t.v.) for hans arbeid med jordbakterienes genetiske mangfold.

«En aktiv miljøskaper»

Prisen til Gunnar Skirbekk, som er på 200 000 kroner, er den høyeste utmerkelsen UiB deler ut. Skirbekk fikk æresbevisningen for sitt enestående arbeid ved UiB, der han har forsket og undervist, vært lærebokforfatter og dessuten ledet Senter for vitenskapfilosofi. Han har vært en viktig bidragsyter til norsk og internasjonal praktisk filosofi. Skirbekk gjorde seg tidlig bemerket. Allerede i 1958, gav han som 21 år gammel medisinerstudent ut det filosofiske essayetNihilisme? Et ungt menneskets forsøk på å orientere seg. Boken skulle komme til å prege en hel generasjon norske filosofer. Skirbekk har ved flere anledninger benyttet essayformen, der han på en særegen måte har klart å formidle kompliserte filosofiske problemstillinger i en form som er tilgjengelig for et større publikum. På 60-tallet arbeidet Skirbekk bl.a med Heideggers sannhetslære, som i 1972 også var utgangspunktet for hans dr.philos prosjekt Truth and Preconditions. På 70-tallet tok Skirbekks trancendalfilosofiske innrettning en pragmatisk vending, og utviklingen av et rasjonalitetsbegrep som formidler mellom universalitet (gyldighetskrav) og kontekstualitet (historisk-sosial situering) stod sentralt. Skirbekk har vært en viktig bidragsyter til norsk og internasjonal praktisk filosofi, men det er kanskje som lærebokforfatter han er mest kjent. Bøkene hans er oversatt til en rekke språk. Gunnar Skirbekk kom til UiB i 1962. Siden den gang har han vært en aktiv miljøskaper. Ved Senter for Vitenskapsteori har han stått for rekruttering og oppbygging av dagens forskergruppe som har en unik tverrfaglig profil. Skirbekk har også bidratt til å etablere en rekke internasjonale nettverk, hvor han også har jobbet for å synliggjøre norsk filosofisk forskning i en større sammenheng.

«Sentral innen forskningsformidling»

I 1967 fremsatte Goksøyr en hypotese for hvordan dette genetiske mangfoldet kunne oppstå, samt en evolusjonsteori om hvordan prokariote organismer, organismer uten cellekjerne, utviklet seg til eukariote organismer, organismer med cellekjerne. Denne teorien har det tidligere vært vanskelig å bevise. I de senere årene har imidlertid moderne PRC-teknikk gjort at man har vært i stand til å teste hans hypoteser og belegge dem med eksperimentelle data, noe som har ført til at Goksøyrs teori har blitt gjenoppdaget og fått ny relevans. Jostein Goksøyr har også gjort en viktig innsats innenfor forskningpolitikk som medlem av en rekke komiteer og utredninger i forskningsrådene. Han har også vært en sentral skikkelse innenfor forskningsformidling, og vært redaktør av Natuen i perioden 1977 til 1984.


[Leder] [Tema] [UiB 50 år] [Meltzer-priser] [Molekylærbiologi] [Økonomi] [Virologi]