Nr 4 - 1996

Les om:
Natur
Helse
Språk / Kultur
Samfunn
Kommentar/
politikk

Universitetet i Bergen sine hovedsatsings- områder er
marin forskning og utviklings-
forskning

Redaksjon

 

 

Kamskjellforskningen på oppløpssiden

Verdensmarkedet venter på norske kamskjell! Naturen har lagt forholdene til rette for storproduksjon, pengene blinker i det fjerne. Bare i Hordaland er det et potensiale for å produsere for 200 millioner i året. Vi klarer å klekke yngel i liten skala. Men før vi slår på stortrommen, må forskerne gjøre yngelproduksjonen mer stabil, og finne nøkkelen til det gode kamskjellivet på havbunnen.

Tekst: Ingebjørg Jensen   Foto: I.Jensen og Thorolf Magnesen

Norge har store områder som egner seg for kamskjell, fra Rogaland til Nord-Trøndelag. Vi har reint vann, ingen sykdom, og vi er kommet langt når det gjelder forvaltningen av bunnområdene.I 1995 ble det produsert 1,5 millioner yngel, mot bare 200.000 i 1993. 6-8 millioner er et tall som passer bedre for klekking i kommersiell skala, mener kontorsjef Thorolf Magnesen ved Senter for miljø- og ressurssstudier.

Prioriterer kamskjell

 

Det har vært et langt lærret å bleke. Allerede i 1985 startet Inst. for marinbiologi ved UiB med yngelproduksjon av kamskjell i et program som varte fram til 1987. I dag er forskning, produksjon og bedriftsutvikling organisert i "Kamskjellprosjektet". Her samarbeider UiB med Havforskningsinstituttet, Hordaland fylkeskommune , fiskerisjefene i vestlandsfylkene og Trøndelag, og mange bedrifter. Prosjektet mottar støtte fra mange kilder, blant annet fra Norges Forskningsråd.

Nå har UiB to doktorgradsstipendiater på kamskjell, mens Magnesen er utleid til kamskjellprodusenten Scalpro A/S i Øygarden i 2/5 stilling, der han gjør forskning- og utviklingsarbeid på yngelproduksjonen. Magnesen hadde gjerne sett at UiB hadde forskere som kunne bruke mer av sin arbeidstid på kamskjell.

Lang prosess

Det er viktig å finne fram til riktige lokaliteter for utsetting av yngel, siden prosessen fra larve til ferdig kamskjell på 10-12 centimeter tar tre-fire år. Ved klekkeriet i Øygarden produseres 2 mm yngel, som overføres til Espevikpollen på Tysnes for vekst til 15 mm. Deretter lever yngelen beskyttet i kasser mot glupske krabber og sjøstjerner. Når de er 4-5 cm lange settes de ut på sjøbunnen, så store at faren for å bli spist er minimal.

I fjor ble det importert 40 tonn kamskjell til forbruk i Norge, mens vi fra ville bestander her i landet fikk fram 100.000 skjell til 10-12 kroner. Magnesen er glad for at høsting av naturlige bestander har etablert kanaler til markedet. Riktignok er det mange som i dag fanger og selger kamskjell "svart", i strid med råfiskeloven. Det er både et konkurranseproblem og en trussel mot bestandene, mener Magnesen.

Han innrømmer at forskerne i dag ikke vet hvor store de naturlige bestandene er, men nå kartlegger Havforskningsinstituttet både Trøndelagskysten og Øygarden, blant annet ved hjelp av sonar.

Stadig større

 

Tidligere ble én lokalitet i hvert av de seks fylkene valgt til prøveutsetting, nå er 20-30 lokaliteter med svært forskjellige forhold blitt prøvefelt. Vinteren 1995-96 opplevde for eksempel dyrkerne i Førresfjorden i Rogaland at kaldt overflatevann kombinert med lav saltholdighet tok knekken på yngelen. Temperaturen var under null ned til 10 meters dyp. Samme sesongen hadde andre dyrkere, for eksempel i Ytre Sogn og Raunefjorden, 90 prosents overlevelse med pluss 4 grader på det kaldeste. Konsekvensen blir å kutte ut noen av lokalitetene, eller senke skjellene ned på dypere vann før vinteren.

Farlig første fase

Spranget fra klekking og yngelproduksjon i liten skala til stor skala, er hovedproblemet forskerne strever med i dag:

– Den vanskeligste fasen er larvefasen –- de første tre ukene i et kamskjells liv. I 1996 er det produsert over tre milliarder egg, men mange vil aldri overleve klekkingen: Vi satser på at 25 prosent av eggene skal klekke og gi larver, og at 20 prosent overlever larvefasen fram til yngelstadiet. Veksthastigheten varierer, og vi jobber med å få jevnere grupper.

– Vi må bedre kvaliteten på eggene: Det er ikke vanskelig å få skjellene til å gyte store mengder – et enkelt kamskjell kan i én gyting gi over 30 millioner egg, de fleste gir mellom 10 og 20 millioner egg. Men god og jevn kvalitet er verre å få til. Den største framgangen i år har vi hatt gjennom å forbedre forholdene under kondisjoneringen i klekkeriet. Vi har utviklet to gode "produksjonslinjer", en fra Trøndelag og en fra Hordaland, som vi kan bruke i yngelproduksjonen i kommende år.

"Kondisjonering" er Magnesen og medarbeiderne opptatt av. På kamskjellspråket betyr det å gi skjellene muligheter til å utvikle modne gonader (rogn og melke) før man lar dem gyte. Det trenger de tid til. Både temperatur, tid og fórsammensetning er viktige faktorer for å styre gytingen gjennom sesongen, forteller Magnesen. På menyen står fem typer mikroalger som produseres i klekkeriet. Til tider er det vanskelig å få fram de rette algene til larver og yngel. Det hender at forskerne må ty til kontakter i Storbritannia og USA for å holde den kravstore kamskjellyngelen fornøyd. Men Magnesen vet likevel ikke om de har funnet fram til det optimale kostholdet for kamskjellene.

Tøft på bunnen

Det andre store problemet som må løses før kamskjelldyrkingen virkelig kan skyte fart, er å finne fram til gode overlevelsesmetoder i bunnkultur, et område Havforskningsinstituttet har hovedansvaret for. Havforskningsinstituttet jobber også med klekkerisiden, både på Havbruksstasjonen i Austevoll og ved klekkeriet i Øygarden. Kamskjelldyrking har en kjempeflott framtid foran seg, mener Magnesen. Markedet og mulighetene ligger der, men da må det satses!

– Nye arter er ikke noe man får fram på få år. Hvis myndighetene mener at man skal satse seriøst på utvikling av nye arter, må man regne flere ti-år, og når SND støtter prosjekter som skal gjennomføres på to-tre år, blir det vanskelig med en art som tar fire-fem år å dyrke fram! Jeg ser muligheten i det planlagte næringsutviklingsprogrammet NUMARIO, der stort kamskjell er med blant de prioriterte artene.

 

 

Tema: Marinbiololgi

Store ord, lite penger til havbruksforskningen

Tilbake til grunnforskningen!

"Fiskefornuft" i matematiske formler

Frisk og fleksibel laks

Løser kveitegåten

Skatter i fiskeavfallet: Effektive torskeenzymer

 

Copyright © 2001-2002 Universitetet i Bergen  Ansvarlig redaktør: Morten Steffensen Kontaktredakjsonen