Nr 4 - 1996

Les om:
Natur
Helse
Språk / Kultur
Samfunn
Kommentar/
politikk

Universitetet i Bergen sine hovedsatsings- områder er
marin forskning og utviklings-
forskning

Redaksjon

 

 

Skatter i fiskeavfallet: Effektive torskenzymer

Avfall er feil ord å bruke om de delene av fisken vi i dag ikke bruker! Det er store rikdommer å hente i de 60 prosentene av fisken som kastes i fiskeindustrien, mener professor Arnt J. Raae og medarbeiderne ved Institutt for biokjemi og moleekylærbiologi. Det er enzymene han jakter på.

Tekst: Ingebjørg Jensen

Mens hans navnebror Jan Raa ved Universitetet i Tromsø har gjort seg til talsmann for bedre utnyttelse av avfallet til mat, som for eksempel torskerygger og hoder til dyrefór eller hermetisering av lever, vil bergensforskeren vite hvilke strukturelle hemmeligheter som gjør at torskeenzymene kan fungere ved temperaturer helt ned til nullpunktet.

Uten enzymer kan ingen levende skapninger fungere – vi mennesker har god nytte av dem til å bryte ned og fordøye maten i magen og hente ut næring fra andre enzymer, og bruker nedbrytningsproduktene til å bygge opp nye celler. Det er en av de tre såkalte ekstremofile enzymgruppene Raae er interessert i: De psychrofile –- som fungerer ved lave temperaturer, de termofile, som virker ved høye temperaturer, og de halofile, som virker ved høye saltkonsentrasjoner. Raae føler at han er i en gunstig situasjon, der han kan gjøre grunnforskning parallelt med anvendt forskning. Gjennom Fornyvest er det tatt kontakt med industribedrifter som er interessert i å prøve ut torskeenzymer i praksis. For Raae er også samarbeidet med professor Torleiv Lien ved Institutt for mikrobiologi interessant og viktig. Lien forsker på termofile bakterier, termostabile enzymer med de motsatte egenskapene av torskeenzymene.

Svært spesialisert

Raae kunne ønske at flere industribedrifter fikk øynene opp for hva enzymteknologien kan brukes til, og investere i mer langsiktig kunnskap skapt gjennom grunnforskning av denne typen:

– Kun få norske firma, som for eksempel Maczynal, Nycomed og Apotekernes Laboratorium har forstått dette – AL forsker på fiskemedisin og vaksiner for fisk, og Nycomed har pleid å pløye 10-20 prosent av overskuddet tilbake i forskningen. Raae ser mange anvendelsesmuligheter for torskeenzymene. Gjennom modifisering, manipulering og utvelgelse etter egenskaper kan de brukes til svært spesialiserte oppgaver. Som om de var "biologiske kniver", kan de for eksempel "skjære vekk" fiskekjøtt fra beinet, fjerne lukt og endre smak. Når slike prosesser gjøres ved lave temperaturer, kan man for eksempel hindre bederving av matvarer, eller at produktet ødelegges ved høye temperaturer.

Tilbake til naturen

Bruken av ordet "manipulering" gjør oss skeptiske – er Raae ute etter å tukle med naturen, som kanskje løper løpsk og skaper nye og ukjente problemer slik vi frykter kan oppstå ved genmanipulasjon?

– Ved genmanipulasjon av for eksempel korn, gjøres det endringer inne i genet. Når dette kornet blir sådd ut, vil det formere seg med de nye egenskapene, og eventuelt fortrenge andre arter. Men et enzym er et protein som går tilbake til naturen og blir ødelagt. Så selv om vi er avhengige av å bruke et torske-gen for å masseprodusere, må dette inn i gjær for å få fram enzymer i slike mengder at de kan brukes i industrien, så forsvinner enzymet når det har gjort jobben sin.

 

 

Tema: Marinbiololgi

Tilbake til grunnforskningen!

"Fiskefornuft" i matematiske formler

Frisk og fleksibel laks

Løser kveitegåten

Kamskjellforskningen på oppløpssiden

 

Copyright © 2001-2002 Universitetet i Bergen  Ansvarlig redaktør: Morten Steffensen Kontaktredakjsonen