DNA
- deoksyribonukleinsyre (eng. deoxy ribonucleic
acid) - er det molekylet som er bærer av
den genetiske informasjonen i cellene våre; genene
består av DNA. DNA-molekylene er bygget opp av tre
kjemiske bestanddeler: et sukker (deoksyribose),
en av fire forskjellige baser
og fosfat. Enheten 'Base-Sukker-Fosfat' kalles
nukleotider - og DNA-molekylene
består av to nukleotid-kjeder tvunnet omhverandre
i en karakteristisk dobbel-heliks.
Dobbelt-heliksen er laget slik at den ene tråden
er et "kjemisk speilbilde" av den andre, dvs. dersom der
er en adenin i den ene tråden, er det alltid thymin
i den andre. På samme måten: dersom det er
en guanin i den ene, så er det en cytocin i den
andre. Dette kalles baseparingsregelen: A=T og
G=C (se mer om dette her). Vi sier at de to DNA-trådene
er komplementære. Dette er grunnlaget for at DNA kan kopieres ved replikasjon før celledeling.
Hvert basepar ligger nesten flatt langs DNA-molekylets
lengde-akse; - som trappetrinn i en lang vindeltrapp.
|
Det DNA-molekylet som snurrer rundt på animasjonen
til venstre er 17 basepar langt. I et middels stort
menneskekromosom er det et DNA-molekyl som er 130
millioner baserpar langt. I hver eneste menneskecelle
er det mer enn en meter med DNA!.
Les
mer - på engelsk - om hvordan Watson
og Crick kom fram til dobbelt-heliksen i 1953,
en bragd de ble belønnet med nobelprisen
for i 1962. |
Ved hjelp av genteknologiske
metoder kan vi gjøre endringer i DNA, såkalt
genmodifisering.
|
 |
