|
Et gen er et område av DNA som koder
for et RNA-molekyl. De fleste RNA-molekylene
koder igjen for proteiner.
Figuren illustrerer molekylærbiologiens
sentrale "dogme":
DNA makes RNA makes
protein.
Figuren er animert
med Flash her.
Tegning og animasjon: RAa
|
|
Et gen er en del av
et kromosom, et stykke DNA,
som koder for et RNA molekyl.
De aller fleste RNA molekyler er mRNA
(messenger RNA); dvs. budbringer RNA, og de lages
i kjernen og transporteres ut av cellekjernen til
cytoplasma hvor ribosomer dekoder mRNAen og setter
sammen kjeder av aminosyrer til proteiner.
Dette er molekylærbiologiens grunnprinsipp - og
du kan se en animasjon
av dette her).
Et gen kan være fra noen tusen
til mange hundre tusen basepar
lange. Gjærsopp har vel 6.000 gener. Bananfluen
har ca. 14.000, mens mennesket antas å ha ca.
30.000 gener. Den totale samling av alle genene i en
organisme kalles organismens genom.
Et gen er på mange måter en selvstendig
enhet av et kromosom.
Det er mulig å flytte et gen (og dets regulatoriske
sekvenser) til et annet kromosom og få det til
å virke der. Siden den genetiske
koden er universell, kan man også flytte
et gen fra en art til en annen. Det er en av de grunnleggende
forutsetningene for genteknologien.
På neste side
kan du lære mer om hvordan
genene reguleres.
Les også om genetisk variasjon. |
