|
Den genetiske koden er det språket cellen
benytter for å lage ulike proteiner
ved hjelp av informasjonen som ligger i genene.
Et gen som koder for et protein blir først omskrevet
til budbringer RNA (mRNA). Deretter
blir informasjonen i mRNA-molekylet oversatt til protein,
og det er nettopp her den genetiske koden kommer inn i bildet.
Aminosyre-rekkefølgen i
proteinene blir nemlig bestemt av mRNA-molekylet ved at tre
og tre av mRNA-molekylets baser koder
for en bestemt aminosyre. Slike base-tripletter kalles gjerne
for kodon.
|
Figuren viser et utsnitt av et mRNA-molekyl.
Baserekkefølgen er inndelt i tripletter
eller kodon, som koder for bestemte aminosyrer.
Aminosyre-rekkefølgen i proteinet bestemmes
dermed av mRNA-molekylets kodon.
|
|
Siden RNA er bygget opp av fire ulike
baser (A, C, G og U), betyr det
at det finnes 64 ulike kodon (4x4x4). Og siden cellen bare
bruker 20 ulike aminosyrer til å bygge proteiner, har
de fleste aminosyrer flere kodon. I tillegg til å kode
for aminosyrer betyr noen kodon start eller stopp. Kodonet
AUG betyr "start proteinsyntesen" og koder
samtidig for aminosyren metionin, mens kodonene UAA,
UAG og UCA betyr "stopp proteinsyntesen". Det er startkodon som bestemmer i hvilke fase (leseramme) en DNA-sekvens skal leses.
|
