Teknologiseminar på Sjøkrigsskolen 18. – 19. juni 2014

Sjøkrigsskolen, med Generalinspektøren kontreadmiral Lars Saunes som vert, arrangerer det andre Teknologiseminaret i Sjøforsvaret. Hensikten med seminaret er å rette oppmerksomheten mot sjømilitær teknologisk utvikling. Det skal se på behovet for og muligheter til teknologiutvikling for å støtte Sjøforsvarets (struktur) utvikling. Seminaret har også som formål å være en samlingsarena for teknologi-interesserte.

Seminaret i år vil omhandle ubemannete systemer, det skal belyse teknologiske utfordringer og erfaringer ved konstruksjon og bruk, både i og utenfor Marinen.

 Som det vedlagte programmet indikerer vil den første dagen stort sett omhandle systemer i luft, mens undervannssystemer er tema den andre dagen. Seminarspråket er norsk.

Administrative opplysninger:

Påmelding innen 30. mai til førstelektor Ellen Berle, Sjøkrigsskolen på FIS – basis elberle@mil.no eller e-post ekberle@sksk.mil.no, tlf 55 51 87 01, mobil 900 69 585 (vennligst skriv Teknologi i emnefeltet og si ifra om du skal delta på middagen om kvelden den 18.6.). Det er ingen deltakeravgift. Sjøkrigsskolen står for bevertningen. Reise og innkvartering må dekkes av hjemmeavdeling eller deltakeren selv. Personell som ønsker forlegning under seminaret, anbefales å bestille dette snarest på Remedy Kos. Det er et begrenset antall rom på Briggen og Fregatten. Spørsmål kan rettes til undertegnede eller til kommandørkaptein Brynjar Grimholt, e-post: brgrimholt@mil.no, tlf 55 50 42 55, mobil 400 24 204.

Program: Ubemannete systemer, utfordringer, erfaringer og løsninger under vann og i luften.

Onsdag

Stein Grinaker , FFI

Ubemannede systemer i Forsvarets og samfunnets tjeneste

Ubemannede fly har lenge vært benyttet militært og får stadig nye anvendelser og større utbredelse. Også ubemannede kjøretøy, undervannsfarkoster og overflatefartøy tas nå i økende grad i bruk i forskjellige roller i militære operasjoner. Bortsett fra på undervannssiden har det norske forsvar vært tilbakeholdende med å ta i bruk disse nye kapasitetene.

FFI mener at slike systemer potensielt kan øke ytelse, redusere kostnader og redde liv også i vårt forsvar. Gjennom trekantsamarbeid med Forsvaret og industrien ønsker FFI å ta ut dette potensialet.

En nasjonal forsvarssatsing innen feltet vil også gi grunnlag for sivil utnyttelse i form av robotsystemer innen områder som industriproduksjon, offshore, ressursforvaltning, transport, anleggsarbeid, helse- og sosialomsorg og andre tjenester.

Forumet vil ta for seg status for militær bruk av ubemannede systemer nasjonalt og internasjonalt, og mulighetene for fremtidige anvendelser og en større nasjonal satsning.

Lorns Bakstad , FFI

UAS på Sjøforsvarets fartøy

Rune Storvold, NORUT

Utfordringer og muligheter ved bruk av ubemannede fly fra fartøy

-Operasjonelle konsept og erfaringer

-Operasjonelle utfordringer og status på utvikling

Regulatorisk (Sivilt)

Teknisk utfordringer og designkompromiss

Værbegrensninger

Kommunikasjon med farkost

Sensorteknologi og analyse

Knut Øvsthus, HiB

Fleksible og dynamiske kommunikasjonsløsninger – muligheter og utfordringer

Dette er en utvikling som startet med overgangen til nettverksbasert forsvar. Tidligere ble det utviklet sambandsløsninger innenfor enkelt systemer, for eksempel fartøy, og innenfor enkelt enheter. Utviklingen ble styrt av behovet for kommunikasjon. Tettere samhandling og nye sammensatte oppgaver førte til at Forsvaret måtte tenke nytt med hensyn til design av kommunikasjonssystemer. Et viktig element var overgangen til kommunikasjon mellom systemer – dvs større innslag av maskin til maskin kommunikasjon.

Frode Voll Mjelde, SKSK

Human Systems Integration – Et ubemannet system krever fortsatt mennesker

I komplekse menneske-maskin-systemer er det som regel organisatoriske og teknologiske endringer som utgjør drivkreftene for utvikling av systemet. Effektene av disse endringene på brukerne adresseres ofte ad hoc gjennom trening og en forventning om menneskelig tilpasning og skjerpede krav til kompetanse og ytelse. Systemets totale prestasjon avhenger da av hvordan brukeren er i stand til å mestre de teknologiske og organisatoriske forutsetningene. Denne tilnærmingen baserer seg erfaringsmessig ofte på en forenklet forståelse av menneskets kapasiteter, fremfor en systematisk og grunnleggende gjennomgang av menneskelige muligheter og begrensninger og hvordan disse påvirker systemets prestasjon. En forståelse av at trening og utdannelse alene er tilstrekkelig vil ikke sikre optimale prestasjoner i systemet.

Human Systems Integration (HSI) fokuserer på integrasjonen av det menneskelige element i design, seleksjon, trening, anskaffelse og drift av komplekse teknologier og systemer for å redusere livssykluskostnader og optimalisere operativ ytelse.

Paneldiskusjon: Forsvaret og forskning, morgendagens militære organisasjon

Torsdag

Rolf Birger Pedersen, UiB

Bruk av ROV og AUV i dypmarin forskning.

Dypmarin forskning baserer seg i stor grad på bruk av ROV og AUV. Foredraget vil belyse hvordan marine roboter brukes i forskningen i dag, og noen fremtidsperspektiver vil også bli skissert.

Geir Anton Johansen, UiB/HiB

Brønn- og undervannsinstrumentering

Norsk petroleumsindustri har vært en pådriver for teknologiutvikling innen utnyttelse av petroleumsressurser. Økt utvinning har vært et prioritert område over mange tiår, og en viktig utvikling i denne sammenheng har vært å flytte prosesser fra platformer ned på havbunnen. Dette fordrer mer informasjon om prosesser og tilstandsovervåkning av utstyr. Michelsensenteret for industriell målevitenskap og teknologi, et nasjonalt senter for forskningsdrevet innovasjon i samarbeid med CMR, UiB, HiB og flere bedrifter, har blant annet vært pådriver for utvikling av brønn- og undervannsinstrumentering, spesielt innen måling av flerfase (vann/olj/gass) rørstrømning. Eksempler på flere slike vil bli gitt.

Roy Edgar Hansen, FFI

HUGIN i minevåpenet – Teknologi og operativ evne

Ubemannede undervannsfarkoster har i dag oppnådd en teknologisk modenhet som gjør det mulig å ta i bruk teknologien i mange forskjellige militære anvendelser. Foredraget vil beskrive hvordan HUGIN AUV med sensorutrustning og data analyse brukes i dag av Minevåpenet, og hvordan teknologien tenkes å kunne bli benyttet i fremtiden innen MCM.

Per Espen Hagen, Kongsberg Maritime

AUV-teknologi for fremtiden – militært og sivilt

Helt fra starten av HUGIN-utviklingen på FFI for over 20 år siden har en grunntanke vært å utvikle teknologier og løsninger som kan anvendes både sivilt og militært. Gjennom HUGIN, MUNIN, REMUS of Seaglider har Kongsberg Maritime i dag AUVer som dekker et vidt spekter av anvendelser. Utviklingen på sivil sektor har i stor grad kommet Sjøforsvaret til nytte – og omvendt. Robusthet, sikkerhet, navigasjonsnøyaktighet, bruker – og servicevennlighet har vært kritiske suksessfaktorer både militært og sivilt. Særlig de siste årene ser vi at teknologier som ble utviklet for militære formål begynner å bli etterspurt også sivilt. Det gjelder f eks mer autonome operasjoner, målbasert/adaptiv toktgjennomføring, og HISAS som en super-høyoppløsnings avbildende og kartleggende sonar. Disse utviklingstrekkene gjør at man i fremtiden kan regne med enda med enda mer «drahjelp» fra sivil side i utvikling av kommende generasjoner militære AUVer. Større grad av beslutningsautonomi vil, sammen med andre teknologiske fremskritt, på sikt muliggjøre helt nye militære bruksområder for AUVer.

Arvid Melkevik, FFI

Fremtidig ubåtkapasitet – Kan AUV spille en rolle?

AUVer har potensial til å bli et viktig verktøy for fremtidige ubåter. Foredraget vil presentere mulige bruksområder for AUVer fra ubåt og teknologiske utfordringer knyttet til integrasjon om bord i ubåten.

Håkon Kjerkreit og Ørjan Mæhre, UiS Subsea

Utvikling av ROV som studentprosjekt

Det blir en gjennomgang av historien bak prosjektet UiS Subsea og en del om tekniske løsninger på UiS Subsea- ROV og hva man ser for seg om en mulig utvikling av ROVen for deltakelse i MATE ROV Competition de kommende årene.

Olav Kjellevold Olsen

Etiske utfordringer knyttet til fjernstyrt teknologi

Hva skjer når noe blir fjernt for deg?