Sist oppdatert 11. oktober 2007 av TEG
Kommentarer til denne siden.
UiB : Juridisk Fakultet : eksamen : oppgaver 1.studieår : JUS111
Kjernelitteraturen i kurset er Bernt/Rasmussen, Frihagens forvaltningsrett (2003). To alternative lærebøker er ført opp som støttelitteratur: Graver, Alminnelig forvaltningsrett (2. utg. 2002) og Eckhoff/Smith, Forvaltningsrett (8. utg. 2006). Oppgavene som brukes i arbeids- og storgruppene er hentet fra Hopsnes/Østenstad, Oppgavebok i forvaltningsrett I (2003).
Oppgaven er inspirert av sak fra Sivilombudsmannen (SOMB 2005-73/2005 s. 268), men faktum er endret på sentrale punkter, slik at ombudsmannens uttalelse ikke gir noen veiledning i forhold til spørsmålene i oppgaven.
Studentene må først (kort) avklare om saksbehandlingen er regulert av forvaltningsloven (fvl.). Buskerud tilsynsutvalg er et statlig organ, selv om medlemmene oppnevnes av kommunestyrene. Sensorene bør imidlertid vise overbærenhet om studentene konkluderer med at tilsynsorganet er et kommunalt organ.
Det ligger i spørsmålsstillingen en invitt til å presisere at inhabilitetsreglene ikke bare gjelder i forhold til tjenestemenn som treffer vedtaket, men også omfatter de som bidrar med saksforberedelsen (”tilrettelegge grunnlaget”). Det fremgår av Buldres anførsler at Hansen er leder av sekretariatet. Senere anfører Buldre at Hansen ”traff vedtak”. Den siste formuleringen er uheldig, men få studenter har antakelig sett denne tvetydigheten. De som eventuelt får problemer på grunn av manglende presisjon i oppgaveteksten, må selvsagt ikke trekkes for det.
Studentene må så vurdere om Hansen er inhabil. Det foreligger ikke tilknytningsforhold som nevnt i § 6(1), slik at det springende punktet blir hvorvidt Hansens samboerforhold med Buldres tidligere ektefelle og Hansens medlemskap i Naturvernforbundet er "særegne forhold" som er egnet til å svekke tilliten til hans upartiskhet. Studentene må her peke på de relevante opplysningene i faktum, både når det gjelder samboerskapet (lenge siden Buldre og Ås ble skilt og et oppbrudd uten "turbulens") og medlemskapet (alminnelig medlem). Flere vil kanskje peke på at Buldre har reist inhabilitetsinnsigelse, jf. § 6(2) siste setning, og de flinkeste studentene vil kanskje nyansere her, og peke på at momentet først og fremst har betydning i tvilstilfelle, jf. Bernt/Rasmussen på s. 180. Det viktig at studentene enten avslutningsvis i drøftelsen (eller tidligere) får frem at en skal foreta en samlet vurdering etter § 6(2).
Studentene har hatt flere oppgaver om inhabilitet, både på gruppeundervisning og i den obligatoriske kursoppgaven, slik at sensorene kan forvente presisjon både i spørsmålsstillingen og drøftelsene.
Reglene om begrunnelsesplikt i § 25 står i fvl. kap. V, slik at studentene først må avgjøre om avslaget på dispensasjonssøknaden er et enkeltvedtak. Drøftelsen bør være kortfattet, fordi avgjørelsen utvilsomt oppfyller vilkårene i § 2 a) og b).
Begrunnelsesregelen i § 25 er tre-leddet, og det er ikke lagt opp til at studentene skal drøfte om vedtaket i tilstrekkelig grad presenterer rettsreglene (første avsnitt) og gjengir de faktiske forholdene (annet avsnitt). Sensuren har imidlertid vist at mange har lest faktum for dårlig, og blir drøfter disse spørsmålene utførlig. En del problematiserer også at tilsynsutvalget bare har sitert forskriften, og ikke gitt uttrykkelig henvisning til hjemmelen for forskriften.
Det springende punktet er om begrunnelsen er tilfredsstillende i forhold til de skjønnsmessige vurderingene som tilsynsutvalget har foretatt. Etter ordlyden i § 25 tredje avsnitt "bør nevnes" de hovedhensyn som har vært avgjørende ved skjønnsutøvelsen, men Høyesterett har i praksis stilt strengere krav, jf. særlig Rt. 1981 s. 745 (Isene), Rt. 2000 s. 1056 (Gausi/Stopleskog) og Rt. 2000 s. 1066 (Hauge/Skotta). Høyesterett har satt opp et relativt begrunnelseskrav, hvor kravet må avpasses etter hvor inngripende vedtaket er (se særlig Rt. 2000 s. 1056, på s. 1063). Selv om vedtaket er drastisk nok i forhold til Buldre, som blir avskåret fra å besøke hytten sin, er det ikke like inngripende som i Isene-dommen, hvor Høyesterett fremholdt at den private parten ville miste levebrødet om forkjøpsvedtaket ble stående.
I vedtaket har tilsynsutvalget vist til at det er "ønskelig å holde helikoptertrafikken på et lavt nivå for å unngå skade på naturen". Utvalget peker her på et sentralt argument for å avslå søknaden, men trekker ikke frem noen aktuelle motargumenter. Siden avslaget får følbare konsekvenser for Buldre og han tidligere har fått innvilget tilsvarende søknader, må en ut i fra kriteriene som er stilt opp i rettspraksis, kreve at forvaltningen går inn på de mest sentrale motargumentene. Etter min mening er derfor begrunnelsen utilstrekkelig.
Studentene har hatt flere oppgaver om begrunnelsesplikt, og analyse av dommene i Rt. 2000 s. 1056 og Rt. 2000 s. 1066 var deltema på en av storgruppesamlingene. Sensorene må derfor kunne forvente at studentene påviser hvordan lovtekstens ”bør” er erstattet med en mer nyansert begrunnelsesplikt. Studentene bør denne forbindelse vise til aktuelle dommer (en kan selvsagt ikke forvente at de husker sidetall m.v.) og angi de rettslige hovedpoengene.
En svakhet som har gått igjen i mange besvarelser er at studentene stiller opp et "to-delt" vurderingstema, hvor det bare gjelder et skjerpet begrunnelseskrav for "særlig inngripende vedtak" eller lignende. En slik tilnærmingsmåte er uheldig, fordi en da ikke får frem at Høyesterett har satt opp et relativt krav til begrunnelsens innhold.
Buldre krever innsyn i søknader fra andre personer som er behandlet etter den samme forskriftshjemmelen, og viser både til forvaltningsloven og offentlighetsloven (offl.). Siden begge rettsgrunnlagene er påberopt, bør studentene drøfte offentlighetsloven subsidiært, om de gir Buldre innsyn etter forvaltningsloven. Her skorter det hos mange. De som unnlater å drøfte offentlighetsloven subsidiært må trekkes for det, særlig dersom de konkluderer med at Buldre ikke har innsynsrett etter forvaltningsloven. Studenter som ikke drøfter offentlighetsloven går glipp av av sentrale drøftelser (og unndrar seg fra å gå i eventuelle "feller" som medstudentene som tar opp offentlighetsloven utsetter seg for).
Det avgjørende i forhold til innsyn etter forvaltningsloven er hvorvidt de andre søknadene skal anses som "samme sak". Spørsmålet kan enten drøftes ut i fra begrepet "sakens dokumenter" i fvl. § 18 (sml. Graver s. 390 og Eckhoff/Smith s. 256), eller ut i fra partsbegrepet (sml. Bernt/Rasmussen s. 144). Vurderingstemaet er i alle fall om flere søker om det samme eller konkurrerer om et begrenset gode Dispensasjoner etter verneforskriften er i utgangspunktet ikke et begrenset gode. Selv om naturvernhensyn kan tilsi at tilsynsmyndighetene er restriktive, er det ikke et "tak" på antall helikopterlandinger i løpet av et år. En står derfor overfor flere saker i forvaltningslovens forstand, og Buldre har derfor ikke krav på innsyn etter § 18.
Mange studenter konkluderer med at søknadene gjelder samme sak, og drøfter deretter om det er grunnlag for å unnta saksopplysningene med hjemmel i § 19(2). Studentene må her bedømmes ut i fra egne forutsetninger. En god drøftelse av § 19(2) må honoreres, samtidig som studenter som eventuelt roter sammen § 19(2)a og § 19(2)b, må trekkes for det.
Offl. § 2(1) gir "enhver" krav på innsyn i det offentlige innholdet av dokumenter i en bestemt sak. Det er ikke lagt opp til at studentene skal drøfte om Buldres anmodning er tilstrekkelig presisert i forhold til å identifisere de aktuelle sakene, men forstandig problematisering på dette punkt skal honoreres.
Den aktuelle hjemmelen for å avslå innsynsbegjæringen er offl. § 5a, som fastsetter at opplysninger som er undergitt taushetsplikt i lov er unntatt fra offentlighet. Det fremgår av faktum at vedtakene inneholdt informasjon om søkernes helseforhold, hvilket er taushetsbelagt etter fvl. § 13(1) nr. 1. Dermed kan opplysningene unntas fra innsyn, men studentene bør få frem at bestemmelsen i offl. § 5a kun gjelder "opplysningene", ikke saksmappen som sådan. Dokumenter som inneholder taushetsbelagte opplysninger er "for øvrig" som hovedregel undergitt innsyn, men mindre disse delene alene gir et "åpenbart misvisende bilde" av innholdet eller utgjør den vesentligste del av dokumentets innhold, jf. § 5a(2).
Mange studenter overser offl. § 5a, og drøfter analogisk bruk av fvl. § 19(2). Studentene blander her sammen problemstillingen i faktum med en tematikk som har vært oppe på gruppesamlingene (bruk av § 19(1)b analogisk, sml. Eckhoff/Smith s. 262). Selv om feilskjæret er forståelig, viser det at studentene har liten oversikt over unntakene i offl.
Enkelte studenter drøfter meroffentlighet etter § 2(3), men denne bestemmelsen gjelder kun opplysninger/dokument som etter loven "kan unntas" fra offentlighet, mens § 5a fastsetter at dokumenter undergitt taushetsplikt "er unntatt" fra offentlighet. Bakgrunnen for denne reguleringen er at forvaltningen ikke skal kunne utlevere taushetsbelagte opplysninger ut i fra en ren hensiktsmessighetsvurdering.
Reglene om dokumentinnsyn har vært behandlet i gruppeundervisningen, men det har vært andre deler av innsynsbestemmelsene som har stått i fokus. Nivået har vært varierende på spørsmål 3.
Det rettslige grunnlaget for spørsmålet er fvl. § 28. Naturvernforbundet har ikke vært part, og problemstillingen blir om organisasjonen har "rettslig klageinteresse" i forhold til vedtaket om å innvilge Buldre dispensasjon. En står her overfor et nytt enkeltvedtak (i forhold til avslaget), men aktuelle aktører har likevel klagerett som ellers (jf. Bernt/Rasmussen s. 259).
Begrepet "rettslig klageinteresse" er i seg selv lite opplysende, men er ifølge forarbeidene ment som en henvisning til reglene om søksmålskompetanse i tvistemålsloven § 54. I forhold til organisasjoner har en i teorien stilt krav om at spørsmålet saken reiser må ligge innenfor organisasjonens formål og at organisasjonen må være noenlunde representativ (se Bernt/Rasmussen s. 248 og Graver s. 433). Faktum sier intet om Naturvernforbundet, men studentene må her kunne bygge på sin allmennkunnskap og legge til grunn at miljøspørsmål i vid betydning faller inn under organisasjonens formål. I praksis har utviklingen gått i retning av å være mer liberal i forhold til naturvernorganisasjoner når det gjelder søksmålsadgang, jf. Rt. 1980 s. 569 (Alta) og Rt. 1992 s. 1618 (Fremtiden i våre hender m.fl.). Det samme må gjelde i forhold til "rettslig klageinteresse" etter forvaltningsloven.
nkelte studenter vil kanskje ta tak i Buldres anførsel om at Naturvernforbundet ikke bør gis klagerett i saker om enkeltstående dispensasjoner. Sakene som gjelder naturvernorganisasjoners søksmålskompetanse gjelder utbyggings- eller utslippsvedtak. Det knytter seg ikke samme prinsipielle interesser til en enkeltstående avgjørelse som en her står overfor, som til vedtak om utbygging eller industriutslipp. Studenter som tar opp dette aspektet, må honoreres.
Klagen er fremmet at lokallaget i Buskerud. Noen vil kanskje hefte seg ved dette, og problematisere i forhold til kriteriet om "representativitet". Siden Naturvernforbundet er en stor, landsomfattende organisasjon, må en etter min mening legge til grunn at et lokallag har klagekompetanse i forhold til et spørsmål som gjelder dispensasjonssøknader i Buskerud.
Selv om "rettslig klageinteresse" har vært et tema i gruppeundervisningen, er tematikken vanskelig.
Noen studenter viser til den nye tvisteloven (lov 2005 nr. 90) § 1-4(1), som inneholder nærmere kriterier for organisasjoners søksmålskompetanse. Selv om loven ennå ikke er trådt i kraft, er regelen en skriftfesting av praksis, slik at den kan gi veiledning også i forhold til "rettslig klageinteresse" etter forvaltningsloven.
Oppgaveteksten er relativt kortfattet og det er bare fire spørsmål, men forhåpentligvis er dette tilstrekkelig for å skille studentene. Særlig spørsmål 2 og 3 har vist seg å gi uforutsette utfordringer for studentene. Når det gjelder karakterfastsetting, har jeg prøvd å gi enkelte føringer underveis. Likevel er det viktig å understreke at bedømmelsen må skje ut i fra en totalvurdering. Til dels grove feilskjær kan rettes opp av et godt helhetsinntrykk.
|
Sist oppdatert 11. oktober 2007 av TEG Kommentarer til denne siden. |