Sist oppdatert 31. mars 2007 av TEG
Kommentarer til denne siden.
UiB : Juridisk Fakultet : eksamen : oppgaver 1.studieår : JUS113
Del I
Spørsmål 1:
Er Martes e-post av 2. august å anse som et tilbud?
Spørsmålet er om Martes første e-post er å anse som et dispositivt utsagn, i form av et tilbud i avtalelovens forstand. Kandidatene kan gjerne kort forklare hva som menes med et dispositivt utsagn, jf. Hov s. 60. Alternativet er at det er et uforpliktende forhandlingsutspill i form av en oppfordring til å fremsette tilbud. Kandidatene bør få fram at spørsmålet om når det foreligger et dispositivt utsagn må løses ut fra ulovfestede prinsipper/retningslinjer, men bør unngå lengre teoretiske utlegninger. Hvorvidt det foreligger et dispositivt utsagn må avgjøres objektivt; det avgjørende er hva mottageren av utsagnet med rimelighet kan legge til grunn. Et overordnet vurderingstema for drøftelsen kan være om utsagnet er tilstrekkelig klart, bestemt og uttømmende.
For å avgjøre om det foreligger et rettslig bindende tilbud må man
ta utgangspunkt i utsagnets ordlyd. Det kan argumenteres for at formuleringen ”Jeg ønsker å leie” ikke
er tilstrekkelig bestemt. På den annen side behøver det ikke være
avgjørende at det ikke brukes mer utpregede juridiske formuleringer.
Rent språklig kan det likevel hevdes at uttrykket fremstår som
mer ”fortellende” enn rettslig forpliktende.
Den innledende formuleringen må også ses i sammenheng med den avsluttende
formuleringen, hvor Marte ber om en snarlig tilbakemelding. Lest i sammenheng
kan det hevdes at det er tilstrekkelig klart at Marte her ikke bare retter
en uforpliktende forespørsel, men et rettslig bindende tilbud. Etter
min mening er det likevel langt fra opplagt hva man kan utlede fra ordlyden
isolert sett.
Man må også se hen til den konkrete situasjon og bakgrunnen for utsagnet. Marte har alt vært på visning og har gitt uttrykk for at hun ønsker leiligheten, men at den er i dyreste laget. Peder har på sin side gitt uttrykk for at hun har god sjanser for å få hybelen. De konkrete omstendigheter kan muligens tale for at det er tale om et dispositivt utsagn. Det kan argumenteres for at Peder har en rimelig forventning om at Marte tar et endelig standpunkt.
At utsagnet er avgitt pr. e-post, og ikke muntlig, kan også være et argument for at det er tale om et dispositivt utsagn, ved at formen gir utsagnet en noe mer forpliktende karakter. Noe avgjørende eller tungtveiende argument er det likevel neppe.
Et ytterligere spørsmål er om utsagnet er tilstrekkelig uttømmende.
Det som her særlig kan være aktuelt å ta opp er at det ikke
er klargjort noe med hensyn til innflyttingsdato.
Ved salg av bolig vil det etter omstendighetene kunne utelukke rettslig bindende
avtale at man ikke er kommet til enighet om overtakelsesdato, jf. Rt. 1996.415.
Tilsvarende vil det nok etter omstendighetene kunne være ved utleie av
bolig. På den annen side; når en hybel annonseres for utleie før
studiestart er det vel mye som kan tale for at man må kunne utfylle avtalen
ut fra forutsetningspunkter dersom partene ikke blir enige. Kandidater som
tar opp problemstillingen omkring innflyttingsdato og drøfter dette
på en fornuftig måte bør honoreres.
Hvorvidt Martes utsagn skal anses som et rettslig bindende tilbud er etter min mening usikkert. Hvilken løsning kandidatene kommer til bør derfor ikke å ha noen betydning for bedømmelsen. Avgjørende må være i hvilken utstrekning kandidatene får fram relevante momenter og drøfter balansert.
Spørsmål 2:
Forutsatt at Martes e-post av 2. august må anses som et tilbud:
Er Peders e-post av 3. august kl. 10.00 å anse som en aksept?
For at aksept i avtalelovens forstand skal foreligge, må det være tale om et dispositivt utsagn og aksepten må stemme overens med tilbudet, jf. avtl. § 6 første ledd.
Utsagnet kan forstås på flere måter: 1) Som et uforpliktende utsagn i form av et forhandlingsutspill; 2) Som en aksept, som ikke stemmer overens med tilbudet ved at det tas forbehold om kontraktsunderskriving; og 3) Som en aksept som stemmer overens med tilbudet, men med en praktisk opplysning om den nærmere formaliseringen av avtaleforholdet.
Formuleringen OK tilsier at det foreligger et rettslig bindende utsagn i form
av en aksept av Martes tilbud. Det som reiser tvil er den etterfølgende
formuleringen, som objektivt sett kan tyde på at Peder ikke anser seg
rettslig bundet før underskriving av kontrakt. Her må imidlertid
kandidatene få fram at rettslig bindende avtale kan foreligge selv om
det ikke foreligger noen skriftlig kontrakt.
Dersom man først har lagt til grunn at Martes utsagn er tilstrekkelig
uttømmende, er det kanskje mest nærliggende å anse Peders
utsagn som en aksept, men også her er løsningen langt fra sikker,
slik at kandidatenes konklusjon ikke blir avgjørende for bedømmelsen.
Dersom Peders utsagn anses som en aksept av Martes utsagn er det ikke tvilsomt at aksepten er gitt innenfor akseptfristen, jf. avtl. § 2 første ledd. Det er ikke grunn til å problematisere dette spørsmålet.
Spørsmål 3:
Forutsatt at Peders e-post av 3. august kl. 10.00 er å anse som en aksept:
Er Peders e-post av 3. august kl. 1800 et tilbakekall av aksepten, som medfører
at avtale mellom partene ikke er inngått?
Et første spørsmål er om det foreligger et dispositivt utsagn i form av tilbakekall etter avtl. § 7. Spørsmålet kan etter mitt syn ikke være særlig tvilsomt. Selv om e-posten ikke direkte bruker formuleringen ”tilbakekalles” e.l. , må utsagnet med rimelighet oppfattes som at Peder ikke lenger anser seg bundet.
Tilbakekallet er rettidig dersom det er kommet frem senest samtidig med at aksepten er kommet til kunnskap, jf. avtl. § 7. Siden tilbakekallet er knyttet til akseptens løftevirkninger er det avgjørende om tilbakekallet, som er et påbud, er kommet fram før aksepten er kommet til mottakers kunnskap. Finner man først riktig utgangspunkt, er løsningen på spørsmålet ikke tvilsom; det foreligger rettidig tilbakekall.
Del II
Spørsmål 4: Er brevet fra bokhandelen et tilbud i avtalerettslig forstand?
Spørsmålet er om det foreligger et tilbud i avtalerettslig forstand.
At brevet inneholder ordet ”tilbud” er ikke nødvendigvis
avgjørende.
Hvorvidt annonser skal anses som dispositive utsagn er noe nærmere behandlet
i læreboken s. 71 flg, hvor det konkluderes med at annonser fra næringsdrivende
antagelig må anses som rettslig bindende tilbud. I forhold til annonser
i sin alminnelighet, kan det poengteres at det her er tale om et personlig
adressert tilbud (selv om man får anta at flere andre har fått
samme tilbud), noe som ytterligere kan tale for at det er tale om et rettslig
bindende tilbud. Fremstillingen i læreboken skulle for øvrig kunne
gi grunnlag for solide, rettskildeorienterte drøftelser.
Spørsmål 5: Forutsatt at brevet er et tilbud i avtalerettslig
forstand:
Er tilbudet ugyldig?
Det neste spørsmål blir hvorvidt avtaleloven § 32 første
ledd om ugyldighet på grunn av feilskrift kommer til anvendelse.
Ut fra faktum synes det uomtvistet at til budet ved ”feilskrift eller
annen lignende feiltagelse (…) har faat et andet indhold end tilsigtet.” Avgjørende
for om bokhandelen er bundet er da om Peder Ås ”indsaa eller burde
indse” at det forelå en feiltagelse. Det er altså ikke avgjørende
at bokhandelen ikke har tatt inn noen reservasjon for trykkefeil.
Faktum gir noen momenter som kan være relevante for drøftelsen.
Brosjyrens tittel kan kanskje isolert sett tilsi at Peder Ås må kunne
forvente selv en såpass lav pris som kr. 199,- for bokverket. Slike ”gi-bort-priser” er
heller i seg selv ikke helt uvanlig.
Av større betydning er nok likevel sammenhengen med de øvrige
tilbudene i brosjyren, som går ut på langt mindre prisreduksjon.
Det må kunne hevdes at det har formodningen mot seg at et slikt ”kjempetilbud” som
det her er tale om er ”gjemt” blant mer ”ordinære” prisnedsettelser.
Endelig konklusjon bør gjerne helst bli at tilbudet er å anse
som ugyldig . Om noen skulle komme til motsatt konklusjon må det være
greitt, så lenge drøftelsen er noenlunde skjønnsom.
Noe nærmere om bedømmelsen
De fleste spørsmålene har ingen åpenbart ” riktig” konklusjon.
Som det er fremholdt flere steder ovenfor må bedømmelsen derfor
først og fremst basere seg på kvaliteten av drøftelsene.
Det er tale om hjemmeeksamen med full tilgang til hjelpemidler og rikelig med
tid til rådighet, noe som må ha betydning for de krav som stilles.
For at en besvarelse skal bedømmes til A eller B, må kreves at besvarelsen inneholder få eller ingen direkte feil, i alle fall ikke på sentrale punkter. Videre må forventes at de fleste problemstillinger er sett. For å få A eller B må kreves grundige og balanserte drøftelser, hvor faktum brukes i drøftelsene samt gode metodiske ferdigheter. Kravet til metodiske ferdigheter må imidlertid vurderes i lys av at kandidatene befinner seg relativt tidlig på studiet. Unødvendig teoretisering og/eller uskjønnsomme drøftelser må trekke ned, men en besvarelse må kunne bedømmes til A eller B, uten at alt nødvendigvis er ”perfekt”.
For karakteren C bør i utgangspunktet også forventes at de fleste problemstillinger er sett, særlig siden spørsmålene er gjort relativt konkrete. En C-besvarelse vil vel typisk kjennetegnes ved at drøftelsene er tynnere og/ eller dels noe ubalanserte/uskjønnsomme, i forhold til besvarelser som bedømmes til A eller B. Grunnleggende metodiske ferdigheter må være på plass, men med noe større slingringsmonn enn for kandidater som bedømmes til A eller B.
Besvarelser som jevnt over er mangelfulle på de ovennevnte punkter bør
havne i sjiktet D til E. Det samme vil gjelde besvarelser som inneholder flere
mer alvorlige mangler, selv om det øvrige i og for seg er brukbart.
Ikke bestått (F) vil kun bli aktuelt for åpenbart mangelfulle besvarelser.
Se for øvrig de alminnelige retningslinjene for karakterfastsettelsen.
|
Sist oppdatert 31. mars 2007 av TEG Kommentarer til denne siden. |