Sist oppdatert 31. mars 2007 av TEG
Kommentarer til denne siden.
UiB : Juridisk Fakultet : eksamen : oppgaver 1.studieår : JUS112
I
Oppgaven har form av en obligatorisk innleveringsoppgave hvor alle hjelpemidler står til rådighet. Om prøvens funksjon fremgår det av kursplanene:
«Prøvingsformer:
1. Midtveis i kurset gis en praktisk oppgave som skal leveres inn for evaluering. Det vil bli fastsatt en ordgrense for besvarelsene, og bare oppgaver som ligger innenfor denne grensen vil bli godkjent. Studentene vil ha avgrenset tid for å løse oppgaven. Oppgaven vil bli vurdert til bestått/ikke bestått, og skal gis tilbake til studenten før den avsluttende prøven. For å gå opp til eksamen, se punkt 2 nedenfor, kreves det at oppgaven under kurset er bestått.
2. Kurset avsluttes med individuell prøving med begrensede hjelpemidler. Prøvingen kan være av praktisk eller teoretisk art, men slik at det alltid skal gis en praktisk oppgave. Prøvingen vil skje innenfor en tidsramme på seks timer. Karakteren i kurset fastsettes på bakgrunn av denne prøven.»
Som det fremgår skal oppgaven vurderes til bestått/ikke bestått. Etter nærmere overveielser har de kursansvarlige kommet frem til at det også bør gis en omtrentlig karakter basert på: Øvre sjikt som dekker A og B, midtre sjikt som dekker C, mens nedre sjikt dekker D og E. Det skal ikke angis noen bokstavkarakter på besvarelsen utover hvilket sjikt besvarelsen ligger i.
Ved fastsettelsen av den endelige karakteren skal karakterfordelingen følge en gauskurve. Det er derfor ikke noen poeng å foreta noen form for gausing av den obligatorisk innleveringsoppgaven. Det sentrale er at studentene får tilbakemelding på skriving, metode etc. Den som retter oppgaven skal skrive kommentarer på besvarelsen på lik linje med det som tidligere gjaldt for fakultetsoppgaver. Kommentarene må gis en pedagogisk utforming. Alle besvarelser som er innlevert skal tilbakeleveres, men slik at vi tar kopi av besvarelser som er vurdert til ikke bestått da kandidatene skal ha rett til påklage denne vurderingen.
II
I det følgende vil det gis en veiledning til retterne. Siden det ikke er tale om en tellende oppgave, vil veiledningen bare rette seg mot det som er nødvendig for å rette oppgaven.
Spørsmål 1: Er Kari ansvarlig for lånet?
Kandidaten kan her gjerne starte i el. § 40 som fastslår at en ektefelle ikke kan stifte gjeld med virkning for den andre med mindre det er særskilt hjemmel for det. I praksis er det her spørsmål om begge ektefeller kan sies å ha påtatt seg gjeldsansvar overfor banken. Etter min mening bør det fremgå rimelig klart av faktum at Kari ikke har påtatt seg noe ansvar i så måte. Det Kari har sagt nei til, er at Peders næringslån kan sikres med pant i huset. Etter noe overtalelse har hun aksepterte en slik ordning. Men dette kan etter min mening ikke tas til inntekt for at hun har påtatt seg ansvar overfor banken. Dette bør med all tydelighet fremgå ved at faktum fremhever at hun har gitt samtykke i samsvar med el. § 32 første ledd litra som altså innebærer at ektefellen samtykker til pantsettelse av eiendom som brukes til felles bolig.
Etter min mening kan løsningen ikke være særlig tvilsom: Kari er ikke ansvarlig for lånet.
Spørsmål 2: Kan hele huset tas til dekning for Peders gjeld?
Her kan det være naturlig å ta utgangspunkt i det prinsippet som kan utledes av el. § 40 jfr. § 31 om at «hver av ektefellene for seg med sitt». Sett i sammenheng med uttrykket «tilhører saksøkte» i tvfbl. § 7-1 andre ledd, medfører dette at man må ta stilling til hvem som er eier av huset.
Det bør fremheves at Peder har ervervet huset forut for ekteskapet, noe som normalt medfører at det er han som eier huset alene, se Lødrup 2001 s. 124 – Lødrup/Sverdrup 2004 s. 130 eller senere sier ikke dette enkle utgangspunktet like klart så vidt jeg kan se. Oppgaven er imidlertid lagt opp til at man kan vurdere betydning av Karis hjemmearbeid, jfr. el. § 31 tredje ledd. Det som bør fremheves i denne sammenheng er at hennes status ikke er endret som følge av ekteskapet, og at det er ikke hensynet til felles barn som medfører at hun er hjemmearbeidene. Jeg kan vanskelig se at det er grunnlag for å bli medeier i en slik situasjon. Jeg vil mene at hele huset kan tas til dekning for Peders gjeld.
Dersom noen kommer til at hun er medeier, kan det være naturlig å ta opp om samtykke etter el. § 32 første ledd litra a, likevel medfører at hele huset kan tjene som dekningsobjekt for Peders lån. Poenget her er om Karis samtykke også omfatter hennes egen andel eller bare Peders andel. Problemstillingen var oppe i Rt. 1987 s. 329 hvor Høyesterett fant ut fra de konkrete forhold at samtykke måtte anses å dekke hele eiendommen. Bakgrunnen for uklarheten var at husmorsameie hadde oppstått ved Rt. 1975 s. 220, og at bankene ikke hadde fått justert panteobligasjonene på dette punkt. Se nærmere Lødrup/Sverdrup 2004 s. 156-157.
Jeg ville nok lagt til grunn at samtykke etter dagens rettstilstand må anses å omfatte hele eiendommen.
Spørsmål 3: Er Peder ansvarlig for hotellregningen?
Dette spørsmålet inviterer til å drøfte el. § 41. Kandidatene bør få frem at disposisjonen foretas under samlivet, slik at dette vilkåret er oppfylt. Spørsmålet er om det er tale om en vanlig avtale for å dekke ektefellens nødvendige behov. Her kan det selvsagt reises spørsmål om det er hva ektefellen selv mener er nødvendig som skal anses avgjørende, eller om man må foreta en mer objektivisert vurdering. Jeg tror at grensene for hva som skal anses som en ektefelles nødvendige behov bør trekkes snevrere, slik at en hotellregning av denne type faller utenfor.
I storgruppene har jeg tatt poengtert at man ikke bør foreta en separat vurdering av hva som skal anses som en «vanlig avtale» og hva som er ektefellens «nødvendige behov». Etter min mening vil de beste drøftelsene se disse to vilkår i sammenheng. I så fall vil man drøfte under ett om det er tale om en vanlig avtale om en ektefelles nødvendige behov.
Det kan nok også trekkes en parallell til el. § 38: Det kan tenkes at en slik utgift faller inn under el. § 38 første ledd om en ektefelles særlige behov, uten at den kan anses som nødvendig i el. § 41`s forstand.
De gode kandidater vil kanskje foreta en risikobetraktning: Hvem er nærmest til å bære risikoen for at det blir dekning for denne gjelden; den som gir kreditten eller den andre ektefellen?
Det kan godt tenkes at kandidatene går inn på el. § 41 andre ledd. Med min konklusjon er man utenfor el. § 41 første ledd, og da kan neppe hotelleierens uriktige oppfatning om hvor langt el. § 41 rekker kunne tilfredsstille kravet om god tro. Her vil det være en forskjell mellom faktisk og rettslig villfarelse, og den sistnevnte bør neppe beskyttes under andre ledd.
Jeg mener nok at man bør legge til grunn at den aktuelle utgiftene faller utenfor el. § 41 første ledd.
Spørsmål 4: Kan Kari kreve vederlag?
Hjemmel for vederlag vil i dette tilfellet være el. § 63 andre ledd. Her oppstilles det to vilkår: For det første at det har skjedd en vesentlig svekkelse av delingsgrunnlaget, for det andre at det har skjedd ved en utilbørlig måte.
Hva gjelder spørsmålet om det har skjedd en vesentlig svekkelse av delingsgrunnlaget, kan det ut fra faktum legges til grunn at det er tale om et beløp på kr. 150 000. Dette er ikke noe ubetydelig beløp. Beløpet alene bør nok kunne kvalifisere for vederlag, men det er vanskelig å ha noen bestemt mening siden oppgaven ikke inneholder opplysninger om hvor store verdier det totalt sett er i boet.
Når det gjelder spørsmålet om svekkelsen er skjedd på utilbørlig måte, er jeg nok tilbøyelig til å mene at el. § 63 andre ledd ikke er ment å omfatte den som foretar ukloke økonomiske disposisjoner. I Rt. 2002 s. 648 la Høyesterett til grunn at det måtte foreligge et sterkt kritikkverdig forhold før det kunne komme på tale om vederlagskrav. Jeg tror nok at man etter dette må begrense regelen til de mer bevisste disposisjoner som rammer delingsgrunnlaget. Men her bør det være rom for forskjellige løsninger: Det er drøftelsene som er avgjørende.
Spørsmål 5: Kan Lottogevinsten holdes utenfor delingen?
Den relevante bestemmelsen som kan gi grunnlag for å holde den aktuelle gevinsten utenfor, er el. § 59 tredje ledd. Bakgrunnen er at den ikke er ervervet på noen av de måter som er omfattet av første ledd.
Kandidaten bør etter min mening presisere at gevinsten tilhører Kari. Krav om skjevdeling kan naturlig nok bare gjøres gjeldende i forhold til man selv eier. I utgangspunktet må det også kunne slås fast at gevinsten inngår i delingsgrunnlaget, se el. § 60 første ledd jfr. Rt. 1978 s. 1327.
Kravet etter § 59 tredje ledd er at sterke grunner taler for det. Etter min mening vil utformingen av tredje ledd medføre at det ikke er grunn til å foreta en selvstendig vurdering av andre ledd, men det som er nevnt her kan nok være relevante momenter i vurderingen etter tredje ledd.
Det kan være delte meninger om gevinsten kan holdes utenfor etter el. § 59 tredje ledd. Selv har jeg gitt uttrykk for at det i forhold til gevinsten i Rt. 1978 s. 1327 kunne vært grunnlag for å holde den utenfor etter tredje ledd, se Strandbakken: Ekteskapsloven 2004 s. 100. Jeg tror nok at vurderingen er mer sammensatt enn det som det her er gitt uttrykk for: Man bør se på den totale økonomiske situasjonen til partene. Peder kommer jo som følge av sine uheldige transaksjoner dårlig ut i alle sammenhenger. Kari på sin side er hjemmeværende med ansvar for sitt barn fra et tidligere forhold. Jeg vil ikke anbefale noen bestemt løsning: Det avgjørende er kandidatenes drøftelse. Et alternativ kan jo være at man gir Kari delvis medhold.
III
Oppgaven er ikke spesielt vanskelig i seg selv. Det må imidlertid tas hensyn til at prøven gis etter at studentene kun har brukt i overkant av 3 uker på å studere familierett. Selv om de ikke har andre fag å konsentrere seg om i denne perioden, er det først ved den endelige skoleeksamen at man kan forvente at de har nådd et høyere faglig nivå. I denne omgangen er det tale om skille ut de som eventuelt ikke har det minstemål som bør kunne kreves for at det skal kunne gå opp til eksamen når vi kommer i begynnelsen av april. Ut fra erfaringene i fjor, er det neppe grunn til å forvente at det er tale om mange studenter.
Jeg vil igjen understreke betydningen av at det gis konstruktive tilbakemeldinger på besvarelsene. Dette er en forutsetning for at studentene skal kunne lære av hjemmeoppgaven og således bli bedre rustet til å mestre den endelige skoleeksamen.
Synspunkter på veiledningen mottas med takk.
|
Sist oppdatert 31. mars 2007 av TEG Kommentarer til denne siden. |