Sist oppdatert 11. oktober 2007 av TEG
Kommentarer til denne siden.
UiB : Juridisk Fakultet : eksamen : oppgaver 1.studieår : JUS113
Sensorene må først og fremst granske om studentene stiller rettsspørsmålene presist, om studentene anvender rettskilder i sine drøftelser (i motsetning til privat synsing), om studentene knytter drøftelsene nært opp til lovteksten fremfor å ”gli” ut av lovteksten og inn i mer private betraktninger, om kildene er vektlagt hensiktsmessig (lovteksten har normalt større vekt enn andre kilder etc.), om den skriftlige fremstillingsformen er klar, om konklusjonene er klart formulert etc. Vi må være varsomme med å stille for strenge krav når det gjelder huskestoff i form av hva ulike forfattere skriver etc. Poengterte besvarelser skal honoreres. Irriterende omstendelighet, referater av faktum etc. er ikke alltid et minus, i hvert fall ikke på ”normale” karakternivåer, så fremt kand. ser og drøfter de relevante problemene. Men hvis omstendelighet må antas å skyldes faglig usikkerhet, er dette et minus.
Ryddighet i gjennomgang av lovteksten er grunnleggende. Studenter som ser vilkårene, og spalter opp drøftelsene i henhold til vilkårene, skal etter omstendighetene ha et meget solid pluss. Verken denne eller andre veiledninger er uttømmende. Noen studenter ser som regel alltid relevante poenger som ikke fremgår av veiledningen.
Henvisninger nedenfor til læreboken er Giertsen: Avtaler.
I
Er leieavtalen ugyldig på grunn av svik?
Problemet beror på sviksbegrepet i avtl § 30 første ledd, se læreboken s. 153-154. Studentene må forstå at terskelen er meget høy, undertiden formulert som et krav om ”sviks hensikt”. Petter brukte sin erfaring som eiendomsmegler i sin kontakt med Gurine. Dessuten synes intervjuet med Bergens Tidende å ha hatt karakter av salgsfremstøt overfor Gurine, selv om intervjuet i formen var rettet mot allmennheten. Studentenes nivå vil vise seg ved sin innsikt i sviksbegrepet, og om dette relateres til faktum på en hensiktsmessig måte. Merk at avtl § 30 annet ledd ikke er en materiell regel, men en bevisregel i relasjon til spørsmålet om årsakssammenheng mellom sviken og løftet.
Spørsmålet om Martines psykiske tilstand er til hinder for ugyldighet kan tas opp under drøftelsen av § 30, § 33 eller på annet hensiktsmessig sted. Når avtalelovens tilblivelsesmangler knytter seg til visse kritikkverdige forhold på løftetidspunktet, må slike helsemessige forhold trolig være irrelevant. Men skulle noen argumentere bra for det motsatte, må sensorene være åpen for det. Et poeng er at Petter var avtalepart og ikke datteren, se faktum ”Petter inngikk en femårig leieavtale”. Datteren Martine er formelt sett en tredjeperson i forhold til utleieren Gurine, og tredjepersoners helsetilstand kan bare i ekstremtilfeller være til hinder for ugyldighet. Vi kan ikke forvente at mange studenter ser poenget med partsforholdet. Men skulle noen gjøre det, må vi honorere solid.
Forutsatt nei på spørsmål 1: Er leieavtalen ugyldig som stridende mot redelighet?
Problemet beror på avtal § 33, som har vært atskillig fremme i undervisningen, jf læreboken s. 160 flg særlig s 165 flg. Redelighetskriteriet er kjernen. Mange studenter vil formentlig foreta en gjennomgang av de øvrige sider ved § 33. Det er OK, med mindre omstendelighet skulle medføre at redelighetskriteriet ikke drøftes utfyllende.
Problemet blir om Petter har misbrukt sin særlige innsikt og erfaring som eiendomsmegler overfor Gurine på en måte som er uredelig. Hun har nødvendigvis mindre spesialkunnskap om bolig- og leiemarkedet. Studentene kan hente stoff både fra Petters direkte kontakt med Gurine og fra hans uttalelser til BT. Når det gjelder intervjuet med BT, er det han der sier ikke oppsiktsvekkende som generelle medieuttalelser, men sett i sammenheng med avtaleinngåelsen kan intervjuet trekke i retning av uredelighet. Konklusjonen er her som ellers ikke avgjørende.
Petter mente at sosiale hensyn måtte vektlegges, og at det er leietakerne som skal vernes på leiemarkedet. Som alminnelig synspunkt er dette treffende. Men i dette tilfellet er det leietakeren Petter som er den ressurssterke når det gjelder bolig- og leiemarkedet. De sosiale hensyn må derfor trolig spille en underordnet rolle. Det bør studentene se, i hvert fall på de bedre karakternivåer.
Forutsatt nei på både spørsmål 1 og 2: Får Gurine medhold i sitt krav om at leieavtalen må tilsidesettes på grunn av urimelighet?
Problemet beror på avtl § 36. Skulle noen studenter trekke inn pristiltaksloven § 2, vil en fullgod drøftelse av denne bestemmelsen fremheve at (1) den dekker bare urimelig høye priser, og (2) den sammensatte vurdering som § 36 åpner for, gir § 2 ikke anledning til, fordi urimelighetskriteriet i § 2 i hovedsak knytter seg til en sammenligning mellom faktisk pris og markedspris. Skulle noen drøfte pristiltaksloven § 2 uten å se disse sidene ved bestemmelsen, er det et minus, men det må her ikke trekkes for kraftig. Bare å drøfte pristiltaksloven § 2 blir skjevt og et klart minus, i lys av den sentrale plass som avtl § 36 har i kontraktsretten.
Spørsmålet blir om prisen på kr. 12.000 og de øvrige omstendighetene samlet vil tilsi tilsidesettelse etter § 36. Disse omstendighetene er i hvert fall Petters atferd ved avtaleinngåelsen, at det var Gurine som tilbød prisen på 12.000 vitende om at hun hadde en takst på 20.000, at det er den lave pris som eventuelt er et argument for tilsidesettelse, i motsetning til beskyttelse av leietakere mot høye priser som oftest er situasjonen ved § 36-tvister på leiemarkedet, samt Martines sykdom. Det siste kan antagelig ha større vekt under § 36 enn under ugyldighet, fordi § 36 åpner for en mer sammensatt vurdering. Når det gjelder de sosiale hensyn, se foran. Studentenes forståelse for § 36 og evnen til å koble bestemmelsen med faktum skulle gi gode muligheter for å skille kandidatene.
Forutsatt nei på spørsmålene 1, 2 og 3: Får Gurine medhold i at leieavtalen må endres?
Grunnlaget er avtl § 36 alternativet ”endres”. Spørsmålet knytter seg til endring uten å spesifisere type endring. Anførselen fra Gurines advokat er formulert slik – ”krevde advokaten på hennes vegne at leieavtalen måtte endres, for eksempel slik at leieprisen ble hevet til kr. 20.000 pr. måned” (min kursivering). De fleste vil derfor formentlig drøfte dette som et krav om endring ved prisøkning til kr. 20.000. Studenter som ser at en slik prisøkning ikke er eneste tenkelige endring, må honoreres solid. En annen mulig endring kan være å redusere leietiden, som i oppgaveteksten er angitt til fem år, eller endre ved å innføre en oppsigelsesklausul.
Skal leieavtalen endres, må urimelighetskriteriet være innfridd. Enkelte studenter vil kanskje fremheve at terskelen for urimelighet nok er noe lavere for endring enn for tilsidesettelse. Disse skal honoreres. Markedsprisen synes å være kr. 20.000, jf taksten Gurine innhentet før avtaleinngåelsen med Petter og takstene advokat Ås hadde innhentet. Krav om økning av et pengevederlag med hjemmel i § 36 har så vidt vites ennå ikke vært prosedert for HR, se læreboken s. 228-229. Argumentene som inngår i urimelighetsvurderingen kan i en viss grad også brukes i spørsmålet om vederlaget kan økes, eller om avtalen kan endres på annen måte. Studenter som tross det begrensede kildetilfanget kan resonnere selvstendig rundt endringskravet, skal honoreres.
II
Er avtale mellom Ole og Skiforbundet inngått med det innhold som Skiforbundets e-post av 10. april hadde?
Problemet beror på alminnelige prinsipper for avtaleinngåelse, se bl.a. læreboken s. 38 flg. og s. 49 flg.
Spørsmålet kan angripes fra ulike vinkler. Et alternativ er å anvende modellen med tilbud og aksept. Problemet blir da (1) om Oles epost-brev til forbundet den 2. april var et tilbud, og (2) om forbundets svar den 10. april var en aksept.
En variant av modellen med tilbud og aksept kan også være at (1) Oles epost den 2. april anses som en oppfordring til forbundet om å gi tilbud, (2) at forbundets epost den 10. april er tilbudet, og (3) at situasjonen mellom partene tilsa at tilbudet av 10. april kunne aksepteres ved passivitet.
En tredje innfallsvinkel er å se på hele situasjonen under ett, og drøfte om partene var blitt enige om de vesentligste punkter på en slik måte at avtale er inngått. Hvilken innfallsvinkel studentene velger, er selvsagt ikke avgjørende.
Uansett innfallsvinkel, blir kjernen å drøfte om begge parter har avgitt utsagn som binder parten, og om nødvendig enighet er til stede. Dette problemet må særlig drøftes i forhold til Ole, som bestrider at avtale er inngått.
Avtaleloven regulerer ikke i hvilke tilfeller et utsagn eller konkludent atferd medfører binding. Loven omhandler bl.a. tilbud og aksepter, men sier intet om når et utsagn har løftevirkning i form av partsbinding. Spørsmålet om en part er bundet er av Høyesterett i en del saker formulert som om en part har rimelig grunn til å anta at den annen har bundet seg. Dette beror på en tolking av partens atferd, hvor både ordlyden og ledsagende omstendigheter har vekt. Studenter som ser dette utgangspunktet og kan anvende det på faktum, viser innsikt og forståelse. Kvaliteten på drøftelsene vil formentlig bero på i hvor stor grad studentene makter koblingen mellom det overordnede prinsippet (basert på ”rimelig grunn” eller andre formuleringer med i hovedsak samme innhold) og faktum.
Bedømmelsen
Sensuren må ikke basere seg på en slags opptelling av hvor mange problemer den enkelte kandidat behandler, sammenholdt med det antall problemer som f.eks er nevnt i denne veiledningen. Sensuren skal først og fremst basere seg på hva den enkelte kandidat faktisk har skrevet, og om dette er selvstendig, ryddig og forstandig.
Nivået vil for det første vise seg i evne til å formulere problemene. Studenter med en problematiserende form skiller seg ut. For det andre vises nivå ved ryddighet. Studenter som f.eks tydelig kan hakke opp de ulike vilkår i avtl § 33 og se disse hver for seg, skal honoreres. Nivået vil for det tredje vise seg i evnen til å argumentere rettslig. En vanlig svakhet er å gli ut av lovteksten og inn i synsing – studenter som i motsetning til dette knytter drøftelsen tett opp til vilkår i lovtekst eller annen rettsregel, viser forståelse. Nivået vil for det fjerde vise seg i hvor langt ned i dybden studentene kommer. Men her må vi ikke stille altfor strenge krav, særlig fordi dette er første studieår. For det femte vil nivået vise seg i hvor mange problemer studentene får med seg, men heller ikke her må vi stille urealistiske krav. For det sjette vises nivå ved en konsis fremstillingsform. Skulle huskestoff være uteglemt (f.eks. relevant rettspraksis), har det liten eller ingen betydning – denne oppgaven skal det være mulig å besvare med et topp resultat bare med lovsamlingen og alminnelig forståelse som kilde.
Studenter som skriver treffende og poengtert skal honoreres. Hvis ordrikdom avslører faglig usikkerhet, er det et minus. Og i hvert fall i forhold til grensen A/B og B/C kan det vektlegges om studenten er unødvendig ordrik eller tung i formen, eller om studenten på den annen side er konsis, treffsikker og poengtert.
Enkelte studenter drøfter erfaringsmessig problemer som ikke er reist. Noen kandidater bruker også mye plass på å gjengi faktum, på ordrike innledninger der en redegjør for sin disposisjon, og noen bruker spalteplass på karakteristikker av aktørene. Dette er unødvendig, men trekker neppe særlig ned på midlere og svakere karakternivåer. Men i forhold til grensen A/B og B/C kan dette vektlegges.
Sensorene må ikke være for strenge i forhold til grensen A/B. Under det gamle tallsystemet var mitt inntrykk at enkelte sensorer var for strenge i forhold til de øvre karakternivåer. Under nåværende bokstavsystem er det tilsvarende viktig at vi ikke stiller urealistiske krav for ”A”. Det skal kunne gis ”A”, selv om besvarelsen har mange ”feil”. Avgjørende er studentens faglige potensiale, ikke om sensor er enig eller uenig i studentens problemformuleringer, drøftelser og konklusjoner.
Når det gjelder strykgrensen, har den langvarige sensortradisjon etablert en oppfatning som de fleste sensorer deler. Problemet i slike tilfeller vil som regel være om de få lyspunkter som er i besvarelsen kan forsvare ”E”.
|
Sist oppdatert 11. oktober 2007 av TEG Kommentarer til denne siden. |