UiB : Juridisk Fakultet : Studier : eksamen : oppgaver 1. avdeling

Bokmål

UNIVERSITETET I BERGEN
CAND. JUR. EKSAMEN
FØRSTE AVDELING / GRUNNFAG -HØSTEN 1986
Praktisk oppgave - 15. desember 1986

Storevik kommune hadde i hele tidsrommet fra 1950 hatt en stadig voksende folkemengde. Kommunen var i landsmålestokk regnet som velstående og med godt utbygget tilbud til både unge og gamle. Bl.a. var skolesektoren blitt prioritert og kommunen la stor vekt på å innpasse sitt grunnskoletilbud i nærmiljøene.

Fra 1982 begynte folk, særlig barnefamilier, å flytte ut fra de sentrale deler av kommunen og til nyetablerte boligområder i utkantene. Kommunen fulgte opp utviklingen og etablerte nye skoletilbud i de befolkningssentra som ble dannet. I skolene i sentrum av kommunen merket man endringene i bosettingsmønsteret ved at elevtallet gikk ned med nærmere en tredjedel.

Driften av alle skolene tynget kommunens skolebudsjett. Administrasjonen i "Kommunalavdeling skole og kultur" ble derfor av finansrådmannen pålagt "å bruke sparekniven og ta harde virkemidler i bruk for å redusere utgiftene".

På denne bakgrunn ble det utarbeidet forslag om å overflytte elever fra noen av skolene og fylle opp den ledige kapasitet som var i tilliggende skoler. De skolebyggene som ble stående ledig var det meningen å leie ut eller selge til bedrifter eller organisasjoner i kommunen som hadde plassbehov.

En av skolene, "Øvregata", ble av administrasjonen foreslått nedlagt som skole og istedet utleiet til firmaet "Nær-TV A/S". Forslaget om å leie ut skolen til nettopp "Nær-TV A/S" var grunngitt med at firmaet lenge hadde stått på søkerlisten for tildeling av lokaler i kommunens nye "Mediahus" uten å nå frem.

I det etterfølgende møte i Hovedutvalg for skole og kultur ble det besluttet å følge innstillingen fra administrasjonen. Utvalget mente overflyttingen kunne bidra til nødvendige innsparinger i de kommunale budsjetter.

Utvalgets beslutning var ikke endelig idet det er kommunestyret som kompetent organ som tar den formelle beslutning i saker om nedlegging av skoler. I praksis var det slik at Hovedutvalgets syn regelmessig ble fulgt.

Foreldrene til barna på "Øvregata" skole dannet en aksjonskomite straks de fikk vite om Hovedutvalgets beslutning. Foreldrene protesterte i et felles brev til kommunen over måten saken var ført frem på. Bl.a. mente de at nedleggelsen var av en slik betydning for de som hadde sine barn på skolen, at de skulle vært varslet med rett til å uttale seg før behandlingen i Hovedutvalget.

Dessuten gjorde de gjeldende at kontorsjef Peder Aas i kommunalavdelingen som forberedte saken for Hovedutvalget, var inhabil. De var kjent med at han var en venn av daglig leder for "Nær-TV A/S", Lars Holm. Sammen med 5 andre personer utgjorde de et tippelag som drev med heste-tipping. Aas og Holm hadde ved flere anledninger snakket sammen om mulighetene med fjernsynesendinger fra den lokale travbane så snart Holms firma kom i gang med faste sendinger. Foreldrene ba til slutt i brevet om å få utlevert til gjennomsyn innstillingen til Hovedutvalget.

Peder Aas' overordnede, kommunaldirektøren, nektet for at hans kontorsjef var inhabil. Aas hadde ikke vært med på å fatte selve beslutningen. Han hadde kun forberedt saken for utvalget. Under enhver omstendighet var hans forhold til Holm for perifert til at inhabilitet skulle anses å foreligge. Heller ikke kunne kommunaldirektøren se at det var gjort noen feil under saksforberedelsen. Forvaltningslovens regler om varsling og rett til å uttale seg kunne ikke gjelde for foreldrene, hevdet han, bl.a. kunne foreldrene ikke regnes som part i saken. Det samme gjaldt videre i forholdet til foreldrenes krav om å få se innstillingen fra administrasjonen. Han hevdet til slutt at innstillingen dessuten var av en slik karakter at innsyn måtte nektes.

Spørsmål 1: Var Peder Aas inhabil?
Spørsmål 2: Var det en feil at foreldrene ikke ble varslet med rett til å uttale seg?
Spørsmål 3: Har foreldrene krav på å få se innstillingen til Hovedutvalget?

Den lokale radiostasjonen "Fløystakken" som gjennom lengre tid hadde slitt med tung økonomi og utidsmessige lokaler, protesterte skriftlig mot at "Nær-TV A/S" skulle få innpass i de ledige skolelokalene. "Fløystakken" hadde bl.a. syslet med tanken om å utvikle et nær-TV-tilbud for kommunens innbyggere. Etter "Fløystakkens" mening ville "Nær-TV A/S" etablering i de rommelige lokalene i "Øvregata" gi selskapet et konkurransefortrinn. Det ble særlig vist til at den leie "Nær-TV A/S" var forespeilet å skulle betale, kun utgjorde en fjerdedel av markedsleien for tilsvarende lokaler i Storevik sentrum.

"Fløystakken" hadde på samme måte som "Nær-TV A/S" stått som søker for tildeling av lokaler i kommunens nyetablerte "Mediahus" uten at de kom i betraktning. Ettersom "Nær-TV A/S" ble tildelt lokaler på grunnlag av søkerlisten, måtte det være en feil fra administrasjonens side ikke å varsle "Fløystakken" om vedtaket slik at man var avskåret fra å uttale seg i saken.

Det ble videre gjort gjeldende at "Fløystakkens" behov for lokalene var minst like store som behovet til "Nær-TV A/S". Det kunne heller ikke bety noe at "Fløystakkens" søknad var innkommet 10 dager etter søknaden fra "Nær-TV A/S". Dessuten ble det fremhevet at "Fløystakken" hadde en ideell målsetting med sin kringkastingsvirksomhet. "Nær-TV A/S" derimot var et rendyrket kommersielt foretagende hvor flesteparten av medarbeiderne var innflyttere til kommunen.

Alt dette var forhold som kommunalavdelingen burde ha inntatt i innstillingen til Hovedutvalget. Utvalget hadde derfor foretatt en beslutning på mangelfullt grunnlag.

I brevet til Kommunalavdelingen gjorde "Fløystakken" sine synspunkter gjeldende og krevde slutningsvis kopi av innstillingen for å vurdere om saken burde følges opp med en klage.

Administrasjonen avviste at de burde gitt "Fløystakken" varsel om at det ble foretatt tildeling av lokaler i skolebygget. Det ble erkjent at leien som "Nær-TV A/S" skulle betale utgjorde en brøkdel av ordinær markedsleie. Dette var bekreftet av eiendomsmeklere som var forespurt. Forholdet var imidlertid at kommunen ønsket å stimulere nærkringkastingen i kommunen og de frigjorte lokalene i "Øvregata" var for små til å dekke begge parters plassbehov.

Tildelingen var dessuten et rent forretningsmessig anliggende for kommunen, og forhåndsvarsling var derfor ikke påkrevet. Retten til kopi av innstillingen forelå heller ikke ettersom "Fløystakken" ikke var part i saken. Under enhver omstendighet dreide det seg om et dokument som var unntatt fra innsyn etter forvaltningslovens regler.

Spørsmål 4: Er det handlet i strid med forvaltningslovens regler om forhåndsvarsel og rett til å uttale seg?
Spørsmål 5: Har "Fløystakken" krav på å få se innstillingen fra administrasjonen?
Spørsmål 6: Var saken mangelfullt forberedt av kommunalavdelingen?

Den progressive radiostasjonen "Radio-Rød" fikk kjennskap til saken gjennom sin oppsøkende journalistiske virksomhet. I et opprop direkte "på lufta" ble ordføreren oppfordret til å gi "Radio-Rød" innsyn i alle sakens dokumenter.

"Radio-Rød" hadde ikke stått som søker til det kommunale "Mediahuset" fordi de syntes dette var et påfunn fra borgerskapet for å få kontroll over det frie ord.

I et åpent brev til "Radio-Rød" nektet ordføreren å gi innsyn i saksdokumentene. Han anførte bl.a. at "Radio-Rød" flere ganger hadde kritisert kommunale tjenestemenn for korrupsjon og maktmisbruk. Han hadde derfor ingen tro på at materialet ville bli behandlet på tilbørlig objektiv måte.

Spørsmål 7: Har "Radio-Rød" krav på å få se sakens dokumenter?