UiB : Juridisk Fakultet : Studier : eksamen : oppgaver 1. avdeling

Bokmål

UNIVERSITETET I BERGEN
CAND. JUR. EKSAMEN
FØRSTE AVDELING/GRUNNFAG -VÅREN 1994
Praktisk oppgave - onsdag 8. juni 1994 kl. 09.00 - 16.00

Peder Ås er født og oppvokst i Bergen. Våren 1992 tok han examen artium ved Bergen Katedralskole. Deretter hadde han en måneds sommerjobb, der han tjente kr. 14.000,- inkl. feriepenger, omtrent det samme som han hadde tjent de to foregående år. I midten av juli dro han på Interrail-ferie sammen med en kamerat, og var borte en måneds tid. Han påbegynte avtjening av sin militære førstegangstjeneste i september 1992, og ble dimittert etter fullført tjeneste i august 1993. Peder flyttet da hjem til sine velstående foreldre og begynte umiddelbart å søke etter arbeid. Dette viste seg svært vanskelig, og etter noen uker meldte han seg på arbeidskontoret som arbeidssøker og søkte om dagpenger.

Folketrygdens grunnbeløp var fra 1. mai 1993 fastsatt til kr. 37.300.

 Spm. 1: Har Peder krav på dagpenger, og hvordan skal disse eventuelt beregnes? (Selve utregningen kreves ikke.)

Peder var kjæreste med Laura Vold, som tok examen artium samtidig som Peder våren 1992. Laura ønsket å studere jus, men hadde ikke nok poeng. Hun bestemte seg da for å ta om igjen en del artiumsfag som privatist, samtidig som hun håpet å få deltidsarbeid. Sommeren 1992 ble imidlertid Lauras mor rammet av en langvarig, alvorlig sykdom, og det ble til at Laura måtte ta seg av sine 3 yngre søsken. Av denne grunn fikk hun ikke konsentrert seg om sine privatiststudier og hun greide ikke å forbedre karakterene nok til å komme inn på jusstudiet høsten 1993.

Sommeren 1993 bestemte hun seg for å gi opp studieplanene og finne seg en passende jobb. Hun meldte seg på arbeidskontoret, som ikke hadde noen tilbud til henne. Laura søkte om dagpenger, og opplyste i den forbindelse at hun i 1990 hadde tjent kr. 10.000,- på en sommerjobb, i 1991 kr. 30.000,- og i 1992 kr. 0,- (pga. morens sykdom), i tillegg til at hun hadde hatt inntekt som avisbud i 1988 og 1989 på henholdsvis kr. 10.000 og kr. 25.000.

 Spm. 2: Har Laura krav på dagpenger?

På gymnaset gikk Peder i klasse med Hans Tastad. Tastad er født og oppvokst i Minnesota, USA, og er amerikansk statsborger. Han kom til Norge sommeren 1989 for å ta norsk examen artium. Han fikk seg raskt en norsk kjæreste. Sommeren 1992 begynte han å søke etter arbeid.

Tastad var heldig og fikk raskt en meget godt betalt selgerjobb. Han tjente ca. kr. 25.000,- pr. måned. I begynnelsen av desember 1992 gikk imidlertid firmaet han jobbet i konkurs, og Hans ble arbeidsløs. Han meldte seg umiddelbart på arbeidskontoret og søkte om dagpenger. Han hadde ikke hatt noen inntekt i 1990, men tjente kr. 30.000,- i 1991.

 Spm. 3: Har Hans krav på dagpenger i desember 1992, og evt. på grunnlag av hvilken inntekt?

Etter noe diskusjon utbetalte arbeidskontoret dagpenger på grunnlag av 199 1 -inntekten. Hans ble gående arbeidsløs i månedsvis. Han krevde at dagpengegrunnlaget måtte oppreguleres fra 1. januar 1993, fra det beløp på kr. 30.000,- som arbeidskontoret la til grunn for desember 1992, til kr. 150.000,- (inntekten i 1992). Noe annet ville være helt meningsløst, mente Hans, fordi han i så fall ville vært mye bedre tjent med å vente til januar 1993 med å melde seg arbeidsløs. Arbeidskontoret mente at det også i 1993 var 1991 -inntekten på kr. 30.000,- som måtte legges til grunn.

 Spm. 4: Hvilken inntekt skal legges til grunn ved beregning av dagpengene for januar 1993 og videre fremover?

Hans Tastads saksbehandler på arbeidskontoret var Kari Holm. Holm og Tastad var begge fremragende sjakkspillere som flere ganger hadde konkurrert om seieren i viktige turneringer. Deres gjensidige forsøk på mental nedbryting av motstanderen før og under kampene var vel kjent i sjakkmiljøet og hadde også vært omtalt i media. Tastad mente at Holm måtte være inhabil til å behandle hans sak, og pekte i denne forbindelse også på at hans søster er gift med broren til Holms ektefelle. Holm mente at hun ikke kunne være inhabil. Hun mente at inhabilitetsreglene i folketrygdlovens § 13-13 ikke kunne anvendes. Heller ikke forvaltningslovens regler kunne anvendes fordi disse bare gjelder i "forvaltningssaker". I dette tilfellet var det ikke tale om å pålegge borgeren en plikt, men tvertimot å yte en pengestøtte. Dessuten hadde hun svært liten kontakt med sin ektefelles familie. Hun mente under enhver omstendighet at avgjørelsen om dagpenger til Tastad var så enkel at det ikke hadde noen betydning hvem som traff den.

 Spm. 5: Var det korrekt av Kari Holm å behandle Tastads sak?

I mars 1993 fikk Tastad omsider et jobbtilbud. Han avslo tilbudet, og opplyste til arbeidsgiveren at arbeidet ikke passet for ham. Arbeidsgiveren syntes det var pussig at Tastad kunne være så kresen, og meldte fra til arbeidskontoret. Der ble arbeidsgiverens opplysninger notert ned, og det ble umiddelbart besluttet at Tastad med øyeblikkelig virkning skulle miste dagpengene. Beslutningen ble meddelt Tastad pr. brev uten annen begrunnelse eller andre opplysninger enn at han etter arbeidskontorets oppfatning ikke lenger oppfylte vilkårene for å få dagpenger. Kari Holm hadde fattet beslutningen. Tastad var uenig og mente nok en gang at Holm måtte være inhabil. Han mente han hadde gode grunner for ikke å ta den jobben han var tilbudt. Den medførte 50 minutters bussreise for ham hver vei. Det dreide seg videre om arbeid som maskinoperatør i en stor produksjonshall, mens Tastad var mer interessert i bokføring og annet kontorarbeid. Han led også av migrene, og mente han ville bli svært. plaget av arbeidet i den støyende hallen.

Tastad ringte straks til saksbehandler Holm og ba om en begrunnelse for hvorfor han ikke fikk dagpenger. Holm svarte bare at Tastad ikke lenger oppfylte folketrygdlovens vilkår for slik stønad fordi han hadde avslått jobbtilbudet. For øvrig hadde hun andre ting å gjøre enn å prate med mislykkede sjakkspillere. Tastad sa da at han påklaget avgjørelsen. Til dette svarte Holm 'Javel, lykke til", og la på røret.

Tre uker senere ringte Tastad til arbeidskontoret igjen og spurte hvordan det gikk med klagebehandlingen. Han fikk da opplyst at det ikke var registrert noen klage, ettersom han ikke hadde klaget skriftlig. Noen dager senere sendte Tastad en skriftlig klage.

En uke etter dette fikk han et brev fra Holm der det ble opplyst at klagen ikke kunne behandles fordi den var fremsatt for sent. Tastad mente at siden han aldri hadde fått noen skriftlig begrunnelse for vedtaket, måtte en muntlig klage være tilstrekkelig. Han viste også til sin skriftlige klage.

Spm. 6: Ble det begått noen saksbehandlingsfeil da Tastad ble fratatt dagpengene?
Spm. 7: Var det korrekt å frata Tastad dagpengene?
Spm. 8: Har Tastad krav på å få klagen behandlet?

******************************

Forskrift om fastsetting av dagpengegrunnlaget for trygdede som har avtjent lovbestemt tjenesteplikt (verneplikttjeneste) av 13.10.1978 er vedlagt.

Bergen 8. juni 1994

VEDLEGG:

13.10.1978 nr. 1

Forskrift om fastsetting av dagpengegrunnlaget for trygdede som bar avtjent lovbestemt tjenesteplikt (verneplikttjeneste).

Hjemmel. LI 7.06.3966 nr. 12 6 4-3 ar. 3 første ledd.

Fastsatt av Kommunal- og arbeidsdepartementet den 13 oktober 1976 med hjemmel i lov av 17. juni 1966. nr. 12 om folketrygd § 4-3 nr. 3. første ledd, jfr. forskrifter om i hvilken utstrekning lovbestemt tjenesteplikt (verneplikttjeneste) skal kunne gi rett til dagpenger under arbeidsløyse, fastsatt ved kgl. res. 25. mai 1973 med hjemmel i lov om folketrygd § 4-3 nr. 4 bokstav d. Endret 2. april 1966 nr. 864.

§ 1. For trygdet som i løpet av de siste 12 måneder før søknad om dagpenger settes fram har avtjent minst 3 måneders lovbestemt tjenesteplikt, skal dagpengegrunnlaget fastsettes etter bestemmelsene i § 2 i disse forskrifter.

Med lovbestemt tjenesteplikt forstås avtjening av militær verneplikt etter lov av 17. juli 1953 nr. 26 om Heimevernet og lov av 17. juli 1953 nr. 29 om verneplikt, sivil tjenesteplikt etter lov av 19. mars 1965 nr. 3 om fritaking for militærtjeneste av overbevisningsgrunner, samt sivilforsvarstjeneste etter lov av 17. juli 1953 nr. 9 om Sivilforsvaret.

Med lovbestemt tjenesteplikt likestilles etter disse forskrifter tjeneste i Forsvaret for kvinner når disse har undertegnet -Villighetserklæring for kvinnelig militært personell-. Tjeneste utført før tidspunktet for undertegning regnes i så fall også med.

§ 2. Dagpengegrunnlaget utgjør 3 ganger det grunnbeløp som gjelder når søknad om dagpenger settes fram. Oppnår den trygdede høyere dagpengegrunnlag ved i legge inntekt fra sivil arbeidsgiver til grunn for bestemmelsene i lov om folketrygd § 4-3 nr. 2 beregnes dagpengene bare på grunnlag av denne inntekt og etter lovens vanlige regler. Arbeidsdirektoratet kan gi nærmere regler for praktiseringen av bestemmelsene i denne paragraf.

§ 3. Forskriftene trer i kraft 15. november 1978. Fra samme dato oppheves forskrifter om fastsetting av dagpengegrunnlaget for trygdede stim har avtjent lovbestemt tjenesteplikt (verneplikttjeneste) fastsatt av Kommunal- og arbeidsdepartementet 25. mai 1973.

Trygdet som på det tidspunkt disse forskrifter trer i kraft hever stønad etter de tidligere regler har så lenge stønadsperioden ikke avbrytes, rett til å få dagpenger beregnet på det allerede fastsatte grunnlag dersom dette er gunstigere for den trygdede enn beregning etter bestemmelsene i disse forskrifter. Midlertidig arbeid av inntil 4 ukers varighet regnes ikke som avbrudd av perioden i denne forbindelse.

 
strekOffisiell side
Sist oppdatert 04. oktober 2001 av TEG
Kommentarer til denne siden.