UiB : Juridisk Fakultet : Studier : eksamen : oppgaver 1. avdeling

Studieordning av 1984
Studieordning av 1997

Sensorveiledning, endelig utgave
Første avdeling juss
Høstsemesteret 1997
Teoretisk oppgave

Teorioppgave - høsten 1997 (Studieordning av 1984)

Del 1
Del 2

Eksamenskrav:

- Grundig kjennskap til reglene om statsterritoriet ...

Tilrådd litteratur:  

- Statsforfatningen i Norge 7. utg §§ 1-12, 14-23, §§25-44 1, §§ 44 V-VI, §§ 45 1 og IV,   (se særlig kap §§ 10-11).
- Carl August Fleicher, Folkerett (6 utg) 1994 s 55 - 68.

Innledningsvis bør kandidatene definere - forklare begrepene i oppgaven: statsterritoriet og statsmyndighet slik at det viser at disse er forstått.
Statsterritoriet: kan kort forklares som det området staten er knyttet til - (land og sjøterritoriet). Det kan og nevnes at landterritoriet er en nødvendig forutsetning for statsdannelse og for utøvelse av statsmakt.
Statsmyndighet: lovgivende , tvangsmakt og domsmyndighet. Kandidatene bør innledningsvis si noe generelt om statens suverenitet i utøvelse av statsmyndighet på eget område og andre staters territorie. Foruten norsk rett reguleres dette av folkeretten. De folkerettslige regler er bare delvis behandlet i pensum.
Oppgavens spørsmål er hvilken betydning statsterritoriet har for utøvelsen av statsmyndigheten. For å beskrive dette bør kandidaten komme inn på hvilke regler om statsmakt som gjelder på de ulike deler av norsk territorium. Den enk leste måte å disponere oppgaven på er å først behandle landterritoriet som bør få sentral plass, deretter indre og ytre farvann samt de tilstøtende soner. Avslutningsvis bør kort tas opp spørsmålet om utøvelse av statsmakt på andre lands territorium samt på det frie hav. Slik oppgaven er formulert kan det kort redegjøres for utstrekningen av de ulike deler av statsterritoriet eller avgrenses mot dette.

LANDTERRITORIET

Utgangspunktet er at staten har full statsmyndighet men det må sondres mellom det opprinnelige område og nye området. Ut fra oppgavens ordlyd er det kun reglene for det opprinnelige territorium som skal behandles.
Lovgivningsmyndighet: Staten står her fritt også overfor egne borgere og utlendinger, adgang til å diskriminere ved utnyttelse av naturrikdommer og adgang til opphold i Norge, strl § 12- 14)
Begrensninger: menneskerettighetene, immunitetsreglene og minimumskrav til humanitær rettsbeskyttelse også av utlendinger, grl § l. Det er positivt om kandidatene utdyper nærmere hva det vil si at lovgivningsmyndigheten er suveren og eksklusiv samt redegjør noe for unntakene utover å kort nevne dem.
Tvangsmyndighet: både etter norsk rett og folkeretten har den norske stat full og eksklusiv tvangsmyndighet til å håndheve lovgivning ved tvang. Begrensninger følger av Grl § 96 samt avtaler med andre land eksp ved tollavtaler samt reglene om diplomatisk immunitet.
Domsmyndighet: i utgangspunktet eksklusiv myndighet for norske myndigheter og rekker like langt som lovgivningsmyndigheten og tvangsmakten. Kan binde seg til å anerkjenne utenlandske domsavgjørelser. En del kandidater avgrenser mot domsmyndighet med mer eller mindre svake begrunnelser. Selv om det ikke er så mye å si om domsmyndighet er det etter min mening ikke grunn til å avgrense mot domsmyndighet.

SJØTERRITORIET

Indre farvann: farvannet innenfor grunnlinjene. Grunnlinjene er trukket mellom grunnlinjepunktene (ytterste holmer og skjær. Antatt at linjene ikke må avvike for mye fra kystens hovedretning.
Lovgivningsmyndighet: I utgangspunktet som på land, dog visse folkerettslige regler om immunitet og nødhavn.
Tvangsmakt: Som på land dog immunitetsreglene - rett til nødhavn.
Domsmakt: Strekker seg like langt som lovgivning og tvangsmakten.

YTRE SJØTERRITORIET

Området utenfor grunnlinjene. Bredde spørsmålet : Cancelli Promemoria: 4 nautiske mil almindelige territorialgrense. (folkerett 12 nautiske mil utenfor grunnlinjen)
Lovgivningsmyndighet: I utgangspunktet som i indre farvann, (enerett til fiske) - begrensninger: rett til uskyldig gjennomfart. Kandidatene har her god støtte i havrettskonvensjonen.
Tvangsmakt: I utgangspunktet som i indre farvann hvis skipet kommer fra indre farvann ellers som hovedregel ikke tvangsmakt unntak: ved handlinger som gir tvangsmakt på det frie hav eller som er skadelig for Norge.

TILSTØTENDE SONER (utenfor det egentlige statsterritoriet)

Etter folkeretten har kyststaten rett til å opprette tilstøtende soner utenfor det egentlige sjøterritorium. Det er positivt om kandidatene får frem at norsk statsmyndighet går så langt som formålet med sonen tilsier det. Tollsone (I 10.06.1966), Fiskerisone (I 17.06.1966), Økonomisk sone ( I 17.12.1976)
Kontinentalsokkel. (I 21.06 1963): omfatter kun utnyttelse av havbunn. Utstrekning : reguleres av FN konvensjon av 1958 (200 nautiske mil eller så langt det er mulig å utnytte ressursene) og ved avtaler.
De svakere kandidater skriver uforholdsmessig mye om grense spørsmålene og mindre om statsmyndighet for sjøområdene. En del skriver og mye om gjeldende norske lovregler i de ulike soner istedenfor å redegjøre for lovgivningsmyndigheten og dens rammer i de ulike soner.

LUFTROMMET

Lovgivning - Tvangsmakt
Som på land. (Ingen rett til uskyldig gjennomfart.) Utstrekning: over land og sjøterritorium (ikke tilstøtende soner.
Statsmyndighet på det frie hav: Hovedprinsippet ingen statsmyndighet, unntak: forfølgningsretten viser at statsmyndigheten ikke er begrenset til det statsterritoriet.
Statsmyndighet på andre lands territorium: her er det positivt om kandidatene får frem forskjellen på adgangen til lovgivningsmyndighet (strl § 12-14) og tvangsmakt som er eksklusiv.

1. Eksamenskrav og tilrådd litteratur.

Eksamenskrav i rettsosiologi er: Kunnskap om rettsosiologiens problemstilling og metode brukt til å forklare ulike samfunnstilhøve.
De deler av den tilrådde litteratur som er mest relevant for oppgaven, er Thomas Mathiesen, Retten i samfunnet (1992), først og fremst s. 88-109: "Andre spørsmålstilling: Samfunnsforholdenes innvirkning på retten". Men stoff finnes også i ellers i boken: S. 20-26: "Retten i samfunnet", s. 110-115: "Retten i vekselvirkning", s. 116-127: "Avslutning og begynnelse: Makt og rett", samt s. 187-203: "Debatten om likhet og rett: Klasser og kjønn".

2. Avgrensinger

Som det framgår av det ovenstående er dette i utgangspunktet en kapitteloppgave. Oppgaveteksten er ordrett avskrift av en kapitteloverskrift i den tilrådde litteratur i rettssosiologi, Mathiesen avsnitt II 3. Likevel kan oppgaven oppfattes mer mangfoldig og grensesprengende.
Kand. blir i noen eksamensoppgaver ledet litt av oppgaveteksten, ved at det står f.eks. "Fra rettssosiologien: " som innledning. Dette er ikke gjort i dette tilfellet. Det er dessuten mye i litteraturen i 1. avd.-fagene som inneholder relevante momenter, både innen tilrådd litteratur, tilleggslitteratur og annen litteratur, også utenom rettssosiologien.
Det kan muligens bli et problem under sensuren hvordan vi skal forholde oss til de kandidater som anvender et vidt perspektiv på oppgaven. Mathiesen legger selv på s. 20-26 an til en svært vid vinkling, med svært generelle synspunkter på rettssystemet og reglenes utforming. F.eks. refererer han mye fra det Knoph skriver om rettssystemet innledningsvis i Knophs Oversikt over Norges rett, se f.eks. sitatet hos Mathiesen s. 20: "Vi behøver bare å vite, har en dansk jurist sagt, at tyveri av en hest og forurensning av drikkevann er de største forbrytelser i Arabia, for likesom i et glimt å se det hele samfunns liv og forhold for oss".
En kan altså studere et samfunn ved å se på rettsreglene. Eller som Mathiesen s. 22 formulerer det: "I hvilken utstrekning, og i tilfelle hvordan, påvirker samfunnsforholdene for øvrig utviklingen av rettsregler, rettsavgjørelser, og rettslige institusjoner?". Her finner vi dessuten en grei definisjon av ordet "retten" slik det brukes i oppgaveteksten. Retten kan naturlig oppfattes som "rettsregler, rettsavgjørelser, og rettslige institusjoner".
I tråd med dette må vi vente oss noen kandidater som ser videre enn til faget rettssosiologi. Problemstillinger fra flere av fagene til 1. avdeling vil kunne være relevante, f.eks. kjøpsretten: Hvorfor stod forbrukerkjøpsreglene så sterkt i fokus da kjøpsloven av 1988 ble gitt, mens slike forhold neppe engang ble nevnt da den forrige kjøpsloven kom i 1907. Hva forteller dette om samfunnsforholdene. og fra forvaltningsretten: Hvorfor ble forvaltningsloven vedtatt i 1967, og ikke f.eks. 100 år tidligere (Mathiesen er inne på dette s. 120-122). Likestillingsregler kan, også nevnes her, se Mathiesen side 187-203.
Men hva med de kandidater som i det hele tatt ikke ser de spesifikt rettssosiologiske problemstillinger i mer snever forstand? Så generell som oppgaveformuleringen er, og som nevnt, uten uttrykkelig referanse til rettssosiologi-faget, må vi vel godta dette. Men vi må nok kreve at det er en viss faglig dybde og substans i besvarelsen, slik at den ikke henfaller til en vanlig norsk stil om at samfunnsforholdene preger retten. Vi må imidlertid også huske på at studentene står fritt til selv å velge litteratur, så lenge de fyller eksamenskravene. Den tilrådde litteratur er ikke ment å være pensum som tidligere, men et forslag til litteratur som vil sette kandidatene i stand til å fylle eksamenskravene. Sensorene skal vurdere i hvilken grad kandidaten fyller eksamenskravene, og ikke i hvilken grad han greier å reprodusere resonnementene i den tilrådde litteraturen.
Eksamenskravene inneholder likevel krav til kunnskap "om rettsosiologiens problemstilling og metode brukt til å forklare ulike samfunnstilhøve". Dermed vil nok den gode bevarelse måtte inneholde endel om relevant rettssosiologisk forskning, jfr. nedenfor.
Etter å ha rettet min del av besvarelsene, viser det seg at få kand. legger an noe særlig vidt perspektiv på oppgaven etter de linjer som er antydet ovenfor. Og de som gjør det, har så tynn faglig dybde og substans at de havner i faresonen eller stryker. De flinke kandidater tar et rettssosiologisk utgangspunkt, og bør som vanlig honoreres for selvstendighet, innsikt og forståelse.

3. Problemstillingen

Kand. bør se at oppgavens problemstilling er den motsatte av den om lovgivningens virkninger som i ulike varianter har vært en gjenganger til eksamen. I den klassiske undersøkelsen om hushjelploven f.eks. var problemstillingen om hushjelploven hadde virket etter sin hensikt; kjente folk til loven og var de tilbøyelige til å rette seg etter den? De kand. som nevner hushjelpundersøkelsen må altså greie å, se at oppgaven spør etter noe ganske annet enn det som var tema for denne undersøkelsen, faktisk det stikk motsatte. Noen få kandidater skriver som om oppgaven dreide seg om lovgivningens virkninger. Det er å besvare en annen oppgave enn den som er stilt, og hvis dette er alt oppgaven handler om kan de ikke få bestått på del 2.
Derimot kan en drøfte hva det var ved samfunnet for 50 år siden som gjorde det viktig å få gjennomført en hushjelplov. og hva er det ved samfunnet i dag som gjør at hushjelploven ikke er noen presserende lovgivningssak? I stedet har vi fått petroleumslov og datalovgivning, noe som også klart forteller om samfunnsforholdenes innvirkning på retten.

I det avsnittet hos Mathiesen der oppgaveteksten har funnet oppgaveformuleringen i overskriften (s. 88-109), drøfter han noen livsområder ut ifra oppstilte mulige forklaringsperspektiver:

1) Normperspektivet: Samfunnets øvrige normer påvirker rettslige normer.
2) opplevelsesperspektivet: Hvordan "opinionsklimaet" preger retten (f.eks. redsel for tiltakende kriminalitet krever strengere straffer).
3) Materialitetsperspektivet: Vekt på materielle ting og produksjonsforhold som forklaring på rettens utvikling. Mange kandidater har med disse perspektivene, og det er positivt, særlig hvis de drøfter såpass at de viser at de har forstått poengene. Jeg har imidlertid vært tilbakeholden med direkte A trekke de kand. som ikke har med disse teoretiske perspektivene, selv i en ellers god besvarelse.

Først drøfter Mathiesen framveksten av fengselsvesenet (s. 94-101), der han viser til en del forklaringer og undersøkelser, som imidlertid reiser like mange spørsmål som de gir svar. Fengselsvesenet sees i sammenheng med utviklingen fra et føydalsamfunn til et industrisamfunn.
Dernest ser han på arbeidervernlovgivning i oljevirksomheten (s.101-106), der Ståle Eskeland har framhevet at en tendens synes å være at verneregler ble gitt først lenge etter at oljevirksomheten var kommet i gang.
Til slutt ser han på undersøkelser av den juridiske profesjon (s. 106-109): Mens tallet på jurister i Norge var forholdsvis lite i 1814, har samfunnsforholdene i tidsperiodene deretter ledet til en kraftig økning av jurister i oppbygningen av samfunnet.
Så sammenfatter Mathiesen (s. 108-109) for så å se på vekselvirkningen samfunn - rett - samfunn (s. 110-115).
Mange kandidater har med en eller flere av Mathiesens undersøkelser, og må gis klare pluss, alt etter hvordan behandlingen er. Mange supplerer også med egne eksempler og gir forstandige analyser.

4. Om bedømmelsen

Å avsløre de som ikke klarer å lese oppgaveteksten, vil kanskje her være lettere enn å avsløre de som ikke har lest rettssosiologi. Eksamensinstruksen § 3-8, 4. pkt. lyder slik: "Er det grunn til å tru at strykkarakteren på det eine oppgåvesvaret kjem at kandidaten har late vere å lesa sentrale delar av pensum, skal kandidaten ikkje stå til eksamen". Det er ikke enkelt å legge til grunn denne reglementsformuleringen for del II, spesielt ikke hvis kand. er god i del I. Såpass vidt som oppgaveteksten er formulert, vil det kunne være vanskelig å konstatere om kand. helt har latt være å sette seg inn i rettssosiologi. Det har ved tidligere eksamener vist seg vanskelig å bruke denne regelen ved stryk på deloppgave (f.eks. rettskildeoppgaven sist vår), hvis resten av kandidatens prestasjoner holder et solid nivå.
Å skrive ren norsk stil uten å vise at dette er en juridisk eksamen, skal normalt ikke kunne passere. I mine besvarelser avslører disse kandidatene seg som regel ved manglende faglig dybde og substans. En besvarelse som ikke tar i bruk noe av den innsikt som 1. avdelingsstudiet skal gi ham, bør neppe passere. Noen av disse kandidatene vil antakelig avsløre seg ved at de ikke forstår hva oppgaven spør etter, eller har en altfor uklar forståelse i så måte.
For å få laud, må kand. som vanlig vise god forståelse. Kand. må imidlertid i del II ha stor frihet til å legge opp besvarelsen, særlig dersom han avgrenser og definerer oppgaven godt. Vi bør honorere for selvstendighet og evne til å drøfte prinsipielle spørsmål. Oppgaven må regnes som vanskelig å besvare til laud, så vi må ikke legge lista for høyt. Selv med oppgavens generelle formulering, altså uten at oppgaveteksten eksplisitt fokuserer på rettssosiologi, vil jeg anta at en kand. for å oppnå laud, bør ha inne eksamenskravene i rettssosiologi.
Del II er en 1/3-oppgave, og skal altså telle bare halvparten så meget som del I. De som stryker på del II, bør derfor kunne bestå oppgaven samlet, såfremt del I holder og heller ikke ligger altfor nær faresonen.
Jeg har hatt en god del stryk på del 2, men et stort flertall av disse kandidatene igjen har hatt en klart bedre del 1 slik at de har berget seg samlet. Det kan vel skyldes, foruten at del 2 teller bare 1/3, at del 1 om statsterritoriet er en velkjent oppgave og gjenganger til eksamen. Dessuten er oppgavens emne i del 1 oversiktlig, og det ser ut til å være både forelest og manudusert over, slik at nesten alle har noe fornuftig å skrive.

Sensorveiledning, endelig versjon
Første avdeling juss
Høstsemesteret 1997
Teoretisk oppgave (1 og 2)

Teorioppgave - høsten 1997 (Studieordning av 1997)

Del 1
Del 2

Innledningsvis bør kandidatene definere - forklare begrepene i oppgaven: statsterritoriet og statsmyndighet slik at det viser at disse er forstått.
Statsterritoriet: kan kort forklares som det området staten er knyttet til - (land og sjøterritoriet). Det kan og nevnes at landterritoriet er en nødvendig forutsetning for statsdannelse og for utøvelse av statsmakt.
Statsmyndighet: lovgivende , tvangsmakt og domsmyndighet. Kandidatene bør innledningsvis si noe generelt om statens suverenitet i utøvelse av statsmyndighet på eget område og andre staters territorie. Foruten norsk rett reguleres dette av folkeretten. De folkerettslige regler er bare delvis behandlet i pensum.
Oppgavens spørsmål er hvilken betydning statsterritoriet har for utøvelsen av statsmyndigheten. For å beskrive dette bør kandidaten komme inn på hvilke regler om statsmakt som gjelder på de ulike deler av norsk territorium. Den enkleste måte å disponere oppgaven på er å først behandle landterritoriet som bør få sentral plass, deretter indre og ytre farvann samt de tilstøtende soner. Avslutningsvis bør kort tas opp spørsmålet om utøvelse av statsmakt på andre lands territorium samt på det frie hav. Slik oppgaven er formulert kan det kort redegjøres for utstrekningen av de ulike deler av statsterritoriet eller avgrenses mot dette.

LANDTERRITORIET

Utgangspunktet er at staten har full statsmyndighet men det må sondres mellom det opprinnelige område og nye området. Ut fra oppgavens ordlyd er det kun reglene for det opprinnelige territorium som skal behandles.
Lovgivningsmyndighet: Staten står her fritt også overfor egne borgere og utlendinger, adgang til å diskriminere ved utnyttelse av naturrikdommer og adgang til opphold i Norge, strl § 12- 14) Begrensninger : menneskerettighetene, immunitetsreglene og minimumskrav til humanitær rettsbeskyttelse også av utlendinger, grl § l. Det er positivt om kandidatene utdyper nærmere hva det vil si at lovgivningsmyndigheten er suveren og eksklusiv samt redegjør noe for unntakene utover å kort nevne dem.
Tvangsmyndighet: både etter norsk rett og folkeretten har den norske stat full og eksklusiv tvangsmyndighet til å håndheve lovgivning ved tvang. Begrensninger følger av Grl § 96 samt avtaler med andre land eksp ved tollavtaler samt reglene om diplomatisk immunitet.
Domsmyndighet: i utgangspunktet eksklusiv myndighet for norske myndigheter og rekker like langt som lovgivningsmyndigheten og tvangsmakten. Kan binde seg til å annerkjenne utenlandske domsavgjørelser. En del kandidater avgrenser mot domsmyndighet med mer eller mindre svake begrunnelser. Selv om det ikke er så mye å si om domsmyndighet er det etter min mening ikke grunn til å avgrense mot domsmyndighet.

SJØTERRITORIET

INDRE FARVANN: farvannet innenfor grunnlinjene. Grunnlinjene er trukket mellom grunnlinjepunktene (ytterste holmer og skjær. Antatt at linjene ikke må avvike for mye fra kystens hovedretning.
Lovgivningsmyndighet: I utgangspunktet som på land, dog visse folkerettslige regler om immunitet og nødhavn.
Tvangsmakt: Som på land dog immunitetsreglene - rett til nødhavn.
Domsmakt: Strekker seg like langt som lovgivning og tvangsmakten

YTRE SJØTERRITORIET

Området utenfor grunnlinjene. Bredde spørsmålet : Cancelli Promemoria: 4 nautiske mil almindelige territorialgrense. (folkerett 12 nautiske mil utenfor grunnlinjen)
Lovgivningsmyndighet: I utgangspunktet som i indre farvann, (enerett til fiske) - begrensninger: rett til uskyldig gjennomfart. Kandidatene har her god støtte i havrettskonvensjonen.
Tvangsmakt: I utgangspunktet som i indre farvann hvis skipet kommer fra indre farvann ellers som hovedregel ikke tvangsmakt unntak: ved handlinger som gir tvangsmakt på det frie hav eller som er skadelig for Norge.

TILSTØTENDE SONER (utenfor det egentlige statsterritoriet) 

Etter folkeretten har kyststaten rett til å opprette tilstøtende soner utenfor det egentlige sjøterritorium. Det er positivt om kandidatene får frem at norsk statsmyndighet går så langt som formålet med sonen tilsier det. Tollsone (1 10,.06.1966), Fiskerisone (1 17.06.1966), Økonomisk sone ( I 17.12.1976)
Kontinentalsokkel. (I 21.06 1963) : omfatter kun utnyttelse av havbunn. Utstrekning : reguleres av FN konvensjon av 1958 (200 nautiske mil eller så langt det er mulig å utnytte ressursene) og ved avtaler.
De svakere kandidater skriver uforholdsmessig mye om grense spørsmålene og mindre om statsmyndighet for sjøområdene. En del skriver og mye om gjeldende norske lovregler i de ulike soner istedenfor å redegjøre for lovgivningsmyndigheten og dens rammer i de ulike soner.

LUFTROMMET

Lovgivning - Tvangsmakt
Som på land. (Ingen rett til uskyldig gjennomfart.)
Utstrekning: over land og sjøterritorium (ikke tilstøtende soner.
Statsmyndighet på det frie hav: Hovedprinsippet ingen statsmyndighet, unntak: forfølgningsretten viser at statsmyndigheten ikke er begrenset til det statsterritoriet.
Statsmyndighet på andre lands territorium: her er det positivt om kandidatene får frem forskjellen på adgangen til lovgivningsmyndighet (strl § 12-14) og tvangsmakt som er eksklusiv.

Avgrensning av oppgaven kan nok for kandidatene bli vanskelig og de bør stå relativt fritt dog bør de sentrale rettsvirkninger knyttet til begrepene beskrives. Oppgaven kan disponeres slik at det kort nevnes når en eiendel er felleseie, særeie, i sameie. For å beskrive de ulike begrepene er det naturlig å komme inn på hvilke hovedrettsvirkninger som er knyttet til begrepene, herunder foreta en sammenligning.
Alt ektefellene eier ved inngåelsen av ekteskapet og senere erverver ved arv, gave og arbeid blir som hovedregel felleseie hvis ektefellene ikke har inngått avtale om helt eller delvis særeie eller dette er bestemt av giver eller arvelater. Avtalen om særeie må ha hjemmel i lov og ekteskapsloven er uttømmende når det gjelder innholdet i en særeieavtale.
Sameie kan oppstå ved avtale, sammenblanding av økonomi, arbeid i hjemmet etter en konkret vurdering (omfang av arbeid, type eiendel). Sameie kan være felleseie eller særeie og er ikke begrenset til bestemte eiendeler.
Felleseie og særeie er betegnelser på midler som ektefellene enten eier i sameie eller hver for seg og som det er knyttet like/ulike rettsvirkninger til ved regler om

• rådigheten under ekteskapet

• (kreditors beslagsrett)

• skifte - deling

• avtalefrihet

Kandidatene må få frem at forskjellen mellom særeie og felleseie er størst når ekteskapet oppløses. Under ekteskapet er forskjellen liten da rådighetsbegrensningene i utgangspunktet er de samme.
Kandidatene bør presisere at ekteskapet ikke får noe innflytelse på eierforholdet mellom ektefellene, herunder at eiendeler som er en del av felleseie ikke nødvendigvis eies av ektefellene i fellesskap og må disponeres i fellesskap. Ektefellene har fri disposisjonsrett over egne eiendeler (sin rådighetsdel) med unntak for felles bolig el § 32 og vanlig innbo el § 33 enten det er felleseie eller særeie. (ved særeie: avtalefrihet mellom ektefellene el § 37.)
Eiendeler i sameie reguleres av sameieloven jfr el § 31 2. ledd noe som innebærer at ektefellene må være enige i disposisjonene over eiendelen, ytterligere begrensning i el § 36.
Kreditorbeslag: Utgangspunktet er at hver av ektefellene hefter for sitt og ikke kan forplikte den annen verken i eller etter ekteskapet. Kreditorene kan kun ta beslag i den andel/eiendel som debitorektefellen eier uavhengig av om gjenstanden er i felleseie eller i særeie.

DELING AV FORMUE

Hovedprinsippet er likedeling av ektefellenes formue (fratrukket gjeld) med mindre annet følger av lov eller avtale mellom ektefellene (særeie) eller bestemt av giver eller arvelater. Avtalefrihet om deling, ved avtale inngått i forbindelse med separasjon mv. Det er en rekke unntak fra regelen om likedeling av felleseie og disse bør nevnes: skjevdeling, forloddsregler og vederlagskrav bør nevnes. Videre bør kandidatene presisere at det er nettoformuen som skal deles, slik at reglene om gjeldsfradrag er sentral. Det er positivt om kandidatene får frem at reglene om gjeldsfradrag varierer alt etter som ektefellene har felleseie som skal/ikke skal likedeles og eller særeie. Det er ikke grunn til å detaljert redegjøre for reglene om gjeldsfradrag.
Ved spørsmålet om naturalutlegg er det ikke av vesentlig betydning om gjenstanden er i felleseie eller i særeie.
Felleseie: hovedregel el § 66 : at den som fullt ut eller i det vesentlige (ca 70 - 75 %) eier gjenstanden beholder den. Særeie ektefellene beholder i utgangspunktet sitt, verdimessig og ved naturalutlegg - visse unntak i kap 14. Er eiendelen i sameie vil lett ingen av ektefellene ha fortrinnsrett til eiendelen på skifte. Unntaksregler for bolig og innbo: felleseie el § 67 ”særlige grunner”, særeie, el § 74 ved "sterke grunner".

Del 1 er krevende men det antas at tema er grundig gjennomgått på forelesningene.

Del 2 er godt dekket i pensum og i lovtekst. Kandidatene synes å ha hatt mindre problemer med å avgrense oppgaven enn det som var forventet. For å bestå del 2 bør kandidatene få vist at de forstår hva sameie, felleseie og særeie er for noe samt i det minste nevne hovedreglene ved skifte. For å få laud må kandidatene makte å redegjøre korrekt for de mer sentrale forhold i oppgaven. De bedre kandidatene viser seg særlig ved at de har god oversikt og makter å redegjøre for både hovedregler og de sentrale unntaksregler så som både el § 58 og S 59. Etter undertegnedes mening kan de to oppgavene tilsammen være vel omfattende - ikke minst for de bedre kandidatene og det bør ved karakterfastsettelsen tas hensyn til om kandidatene kommer i tidsnød samt gi kandidatene en viss frihet ved avgrensningen av oppgave 2. Det minnes om at stryk på en del ikke automatisk fører til stryk på oppgave 2 totalt sett.

Sist oppdatert 09. oktober 2001 av TEG Kommentarer til denne siden.