UiB : Juridisk Fakultet : Studier : eksamen : oppgaver 1. avdeling

Sensorveiledning, endelig utgave
Første avdeling juss
Høstsemesteret 2000
Teoretisk oppgave 

Teorioppgave – høsten 2000

Del 1
Del 2

Sentralt i oppgaven er å redegjøre for det særskilte ved grunnlovstolkning og belyse dette dels ved sammenligning med alminnelig lovtolkning. Det er positivt om kandidatene ser at rettskildebilde er ulikt for de ulike grunnlovsbestemmelser og at (de generelle) synspunktene på grunnlovstolkningen vil ha ulik betydning for de ulike bestemmelsene. Dette er ikke tatt opp i noen av oppgavene jeg har rettet Det er naturlig å redegjøre for grunnlovskonservatismen og betydning av forhold ved Grunnlovens tilblivelse enten innledningsvis eller i selve hoveddelen i oppgaven.
        Utgangspunktet er som ellers ordlydens naturlige forståelse og kandidatene bør komme inn på betydningen av at:

• språkbruken har endret seg over tid fra ordlydens tilblivelsestidspunkt (bør =skal).
•  samfunnsforhold og vurderinger har endret seg eksp Grl § 28 (saker av viktighet). 
• gjeldende forestillinger og oppfatninger har endret seg eksp Grl § 50.
• om grunnlovskonservatismens betydning for tolkning av Grunnloven i retning av liberal tolkning

Grunnlovens karakter: hastverksarbeid og dens ufullstendighet fører til behov for å støtte seg til andre tolkningsmomenter:

Forarbeider: lite av og dessuten preget av den tids samfunnsforhold og oppfatning. 
Rettspraksis: stor vekt der forefinnes. (Grl §§ 97, 105, 100) 
Formål: normalt viktig der det er kjent, eksp § Grl § 97 
Hensynet til sammenhengen i systemet, eksp Grl § 25 (analogi - flyvåpenet). 
Juridisk teori: har trolig hatt større vekt ved grunnlovstolkning enn ellers, bla på grunn av at det er få andre rettskilder.

Stortingets syn (forarbeider, etterfølgende uttalelser) og praksis:
Politisk praksis; særlig relevant for bestemmelsene som retter seg mot politiske myndigheter, det vil kunne være en uklar grense mot (konstitusjonell) sedvanerett. Dette er et punkt flere kandidater er innom men de får lite ut av drøftelsene sine. Det kan ikke forventes mye av kandidatene her. Forholdet mellom jus og politikk er et vanskelig tema som det ikke bør trekkes for at kandidatene ikke drøfter.
        Konstitusjonell og alminnelig sedvaneretts betydning for tolkning av Grl: utfyllende presiserende, innskrenkende eksp: Grl § 100), Grl § 12 og parlamentarismen.

Grunnloven som lex superior, og formelle lovers betydning for tolkningen av Grunnloven (harmonisering), her kan en ikke vente for mye av kandidatene.

Vurdering:
Oppgavens tema er greit behandlet i pensum og de fleste bør kunne sin noe om temaet dersom pensum er lest. Mange av kandidatene har fått med seg at grunnlovskonservatismen og at Grunnloven ble laget under hastverk har betydning for tolkningen , men de svakere kandidatene klarer ikke å poengtere hvordan og hvorfor. De svakeste kandidatene skriver en del generelt om Grunnloven uten at de relaterer dette til oppgavens tema. Dette bør ikke gis noen positiv uttelling. Det samme gjelder ren redegjørelse for generell tolkningslære av alminnelige lover mv. Forskjellen mellom den ordinære besvarelsen og de beste synes i stor grad å være i hvilken grad kandidatene makter å drøfte og eksemplifisere de ulike momenter og forhold.

Læringskrav: ”det kreves grundig kjennskap til ekteskapets økonomiske virkninger, herunder ....... ektefellers gjeldsansvar og adgangen til å stifte gjeld med virkning for den andre ……”

Særlig aktuelt pensum: Peter Lødrup (3. utg 1997) § 12 s 129-138.

Oppgavens sentrale utgangspunkt er el § 40. Oppgaven gjelder både spørsmålet om hvem av ektefellene som hefter utad overfor kreditorene og hvem av ektefellene som skal bære gjelden dem imellom. Reglene om kreditorforfølgning er svært summarisk behandlet i pensum og det er ikke grunn til å trekke kandidatene om dette ikke behandles. De bedre kandidatene bør se parallellen til reglene om den enkelte ektefelles frie rådighet over egne eiendeler. Det synes som om mange av kandidatene har sett denne parallellen.
        Oppgaven skal avgrenses mot fordeling og betyning av gjeldspostene på skifte mv. Det er lite skjønnsomt å bruke noe videre spalteplass på dette.
        Kandidatene bør innledningsvis slå fast at utgangspunktet er at hver av ektefellene bare svarer for egen gjeld dvs at den enkelte ektefelle ikke blir forpliktet ved den andre ektefelles disposisjoner. Det innebærer at den enkelte hefter med det felleseie og/eller særeie han/hun råder over for de forpliktelser som påhviler uavhengig av om gjelden er oppstått før eller under ekteskapet. Dette gjelder i utgangspunktet uavhengig av om det dreier seg om et lån som er opptatt til felles bruk eller er knyttet til en gjenstand i sameie mellom ektefellene.
        Kandidatene bør så redegjøre for de særskilte hjemmelsgrunnlag for at en ektefelle kan stifte gjeld med virkning for den andre utad overfor kreditorene eller innad mellom ektefellene. Kandidatene bør forsøke å fremheve (eventuell rettslig eller faktisk ) betyningen for gjeldsansvaret ved at "partene" er ektefeller.

Forpliktelsesgrunnlag for ansvar overfor kreditorene:

-  El § 41 (særskilt hjemmel for ektefeller) innebærer at den ene ektefellen overfor kreditorene kan bli ansvarlig for gjeld som den andre ektefellen har stiftet: 

§ 41 1. ledd gir den ene ektefellen rett til å forplikte den andre: 

- gjelder kun under samlivet

- ved det "daglige husholdet og oppfostring av barn", gjelder vanlige husholdningsinnkjøp, eksp fra pensum: mat, oppvarming, reparasjoner på bolig, vanlig innbo, 

- til dekning av "ektefellens nødvendige (personlige) behov": tannlegeregning, klær og lignende

  - til "leie av felles bolig", se også el § 32 om kravet til samtykke for at felles bolig kan tjene som sikkerhet for lån.

betalingsform: bestemmelsen gjelder ved kjøp på kreditt og bruk av kredittkort knyttet til den bestemte forretning, ikke ved opptagelse av lån for kontant betaling eller ved bruk av alminnelig kredittkort.
§ 41 2. ledd : regulerer de tilfeller hvor den ene ektefellen ikke har rett men er legitimert til å forplikte den andre ektefellen - avgjørende er medkontrahentens gode tro.
Skattebetalingsloven § 37 er nevnt i pensum men kan ikke forventes behandlet av kandidatene.

Avtalerettslige forhold: (alminnelig hjemmelsgrunnlag).
Kandidatene bør og gi eksp på at hvor begge ektefellene (i fellesskap) påtar seg gjeldsforpliktelser så som ved lån eller ved kausjonsansvar eller begge står som arbeidsgivere, får de ansvar for gjelden (som andre  som ikke er ektefeller). Det at de er ektefeller kan bl a ha en bevismessig betydning for spørsmål i relasjon til kreditor.

Offentlige avgifter mv (alminnelig hjemmelsgrunnlag)

- knyttet til en gjenstand ol som er i sameie mlm ektefellene. 

II Forpliktelsesgrunnlag for gjeldsansvar mellom ektefellene:

Dette punktet er det en rekke av kandidatene som ikke behandler. Det bør det i utgangspunktet trekkes for, særlig gjelder det for de ellers bedre besvarelsene.

- om begge er ansvarlig utad vil de også normalt dele ansvaret for gjelden seg i mellom. Men bakgrunn - ektefellenes forutsetninger for eller ved gjeldsstiftelsen kan tilsi at ektefellene ikke nødvendigvis skal bære gjeldsbyrden (likt) selv om begge hefter utad.

- om kun en av ektefellene er ansvarlig utad overfor kreditorene er spørsmålet om begge likevel skal bære gjeldsbyrden sammen innad. I et slikt tilfelle må det normalt foreligge særlige holdepunkter for felles ansvar innad. Partenes forutsetninger for gjeldsstiftelsen er et sentralt element i vurderingen. I teorien er det antatt at om et lån opptatt til felles forbruk er dette i seg selv ikke nok til å etablere en forpliktelse for den andre innad mellom ektefellene.

Vurdering: 
Kandidatene kan ikke bestå dersom ikke det prinsipielle utgangspunkt i el § 40 og 41 blir greit redegjort for. Det er etter min mening ikke tilstrekkelig til å bestå at ordlyden i § 40 og § 41 nevnes eller skrives om. En laudabel besvarelse bør kunne redegjøre for og eksemplifisere hva det prinsipielle utgangspunkt innebærer utad overfor kreditorene og fortrinnsvis også for forholdet innad mellom ektefellene. Det er særlig behandlingen av § 40 og § 41 som får betydning for karakterfastsettelsen. Sentralt både for de bedre og svakere besvarelsene vil være i hvilken grad kandidatene viser at de har forstått lovens system. Det er positivt om kandidatene nevner Rt 1996 s 1666.

Det er naturlig at de, to delene teller likt ved bedømmelsen.

Sist oppdatert 09. oktober 2001 av TEG Kommentarer til denne siden.