UiB : Juridisk Fakultet : Studier : eksamen : oppgaver 1. avdeling

Studieordning av 1984
Studieordning av 1997

Sensorveiledning, endelig utgave
Første avdeling juss
Vårsemesteret 1998
Teoretisk oppgave

Teorioppgave - våren 1998 (Studieordning av 1984)

Del 1
Del 2

De sentrale bestemmelser i oppgaven vil være fvl § 16 og § 37. Det er positivt om kandidatene får frem at det er særregler om varsling i andre regelsett.
Begrepet ”forvaltningsaker” innebærer at oppgaven ikke bare skal omhandle enkeltvedtak, selv om hovedtyngden i oppgaven vil være behandling av nettopp enkeltvedtak. Det er naturlig å avgrense mot veiledning og underretningsplikten i bl a fvl § 27 og § 11. Det er mulig at avgrensning av oppgaven kan by på vanskeligheter. Kandidatene bør i en viss grad stå noe fritt hvis redegjørelse for orientering og underretningsplikt ikke går på bekostning av behandling av de sentrale bestemmelser.
Kandidatene bør vise at de ser sammenhengen mellom reglene om varsling, partsinnsyn, forvaltningens ansvar for sakens opplysning, informasjons- og veiledningsplikt mv. Kandidatene bør komme inn på at kravet til forsvarlig saksbehandling mv kan føre til en strengere utvidet varslingsplikt enn det som utrykkelig følger av fvl § 16 og § 37.
Kandidatene bør komme inn på hensyn bak reglene om varsling.
De ulike hensyn vil ha ulik vekt alt ettersom hvem som skal varsles, parter eller andre, type vedtak, og på ulike stadium i saken.
Kontradiksjon er det sentrale hensyn, parter skal få komme med sitt syn og kunne imøtegå det som er anført fra andre i saken. De skal ha mulighet til å innrette seg, aktivt ivareta sine interesser, foranledning til å uttale seg, bidra til sakens korrekte og fullstendige opplysning, påvise at påtenkt vedtak er ulovlig, Det er behov klare regler i forvaltningen om varsling. Betydning for tillit til forvaltningen. Ulemper: saksbehandlingstiden, merarbeid. Det er positivt om kandidatene viser hvordan de ulike hensyn er ivaretatt. En del kandidater drøfter eller nevner kun de helt generelle hensyn som rettsikkerhet og effektivitet uten å påvise de konkrete hensyn bak reglene om varsling.
Det er ulike måter å disponere oppgaven på. De fleste kandidater tar nok utgangspunkt i de to sentrale lovbestemmelsene. Kandidatene bør i drøftelsen ta utgangspunkt i de ulike spørsmål som bør reises. Det er lite overbevisende når drøftelsen følger punktum for punktum i bestemmelsene uten at drøftelsen knyttes til presenterte problemstillinger.

Jeg har valgt å kommentere lovbestemmelsene stikkordsmessig.

Fvl § 16
Hvem: part - det bør kort redegjøres for dette begrepet.

Som ikke har uttalt seg i saken. Hvor parten har søkt eller på annen måte gjort rede for sitt syn eller sine ønsker overfor forvaltningen vil parten ikke få noen henvendelse med mindre dette er nødvendig etter reglene etter Fvl § 17 1.-3. ledd.
Andre som ikke er part:  kan en være pliktig å varsle på grunn av kravet til sakens opplysning - forsvarlig saksbehandling. Den fagansvarlige har bedt meg opplyse sensorene om at Frihagen på dette punkt er noe uklar slik at kandidatene lett kan misforstå Frihagen dithen at en kan være part i relasjon til enkelte bestemmelser uten at en er part i relasjon til andre bestemmelser i forvaltningsloven. Det korrekte er selvsagt at en er part i saken og da i relasjon til samtlige bestemmelser.
Når en sak munner ut i et enkeltvedtak, (omgjøring, klagesak) Enkeltvedtak - Kandidatene kan kort redegjøre for begrepet enkeltvedtak og kort si noe om hva som faller utenfor begrepet (interne, prosessledende, forretningsmessige beslutninger).

Unntak, § 16 tredje ledd

Kandidatene (særlig de laudable) bør få noe mer ut av lovteksten utover omskrivning av lovteksten. De bør også kunne belyse lovteksten ved hjelp av eksempler.
litra a: praktisk mulig. Vedtak haster - svært uheldig med forsinkelser eksp: behov for å nedlegge forbud
: fare for at vedtaket ikke kan gjennomføres, et forbud som en regner med en part vil søke å omgå. (alternativt kan vedtaket ansees som midlertidig).
litra b: momenter: viktigheten av saken, - betydning av varselet: enkle kurante saker kompliserte og skjønnsmessige. Det skal mye til før arbeidspress gir grunnlag for å unnlate å varsle.
litra c: rimelig foranledning og tid … åpenbart unødvendig: mulighet og interesse en part har for å påvirke vedtaket - en sak som vil bli avgjort slik parten ønsker, vedtak til gunst - ugunst.
varselets innhold: slik at parten har reel mulighet til å korrigere feil - skjevheter og påvirke avgjørelsens innhold. Hvor omfattende redegjørelse beror bl a på hvor nærliggende det er at parten selv skaffer opplysningene, tilgjengelighet, viktigheten av saken vurdert ut fra forsvarlig og rasjonell saksbehandling som sikrer at saken blir tilstrekkelig opplyst.

De beste kandidatene bør få noe mer ut av lovteksten enn en ren omskrivning av lovteksten. 

tidspunkt: før vedtak treffes (smh med frist for å uttale seg).
De beste kandidatene vil muligens komme inn på om parten skal ha rett til å uttale seg overfor organ som kun gir en veiledende uttalelse - innstilling, ingen av kandidatene i min gruppe har vært innom dette spørsmålet.
nytt varsel: ut fra prinsipp om forsvarlig saksbehandling (gammel sak, saken har endret karakter mv). Kandidatene bør få god uttelling om de kommer inn på dette. 
Hvordan: ved brev, offentlig kunngjøring på gitte vilkår.
Det er nær sammenheng mellom fvl § 16 og § 17 2. 3. ledd og kandidatene bør behandle også disse reglene kort. Likevel bør det vel aksepteres at kandidatene avgrenser mot disse reglene ut fra den begrunnelse at dette er en del av forvaltningens orienteringsplikt.
Fvl § 17 2. og 3. ledd gjelder en noe ubestemt plikt for forvaltningen til å varsle om nærmere angitte opplysninger.
- § 17 2. ledd: som partene har særlig forutsetning til å uttale seg om, feil og mangler ved opplysninger som gjelder dem selv.
- § 17 3. ledd: opplysninger om andre parter, konsekvenser av vedtaket mv. Sentralt for vurderingen om hvilke opplysninger som parten skal "varsles" om er kravet til forsvarlig saksbehandling.

FORSKRIFTER  
Fvl § 37 er kort behandlet i pensum og det kan her ikke kreves mye. Kandidatene må si noe om hvem som skal varsles: fortrinnsvis hovedorganisasjoner, grupper som særlig berøres avgjørende vil normalt være hvor viktig saken er for de berørte og hensyn til sakens opplysning. Unntakene i § 37 4. ledd.
Varselets innhold må også her være slik at det er mulig å gi en meningsfylt uttalelse om forskriftene.
Andre vedtak: Det er positivt om kandidatene nevner spørsmålet om forvaltningen har plikt til å varsle i andre saker. Kravet til forsvarlig saksbehandling kan tilsi dette. Også i utgangspunktet plikt til å varsle om f.eksp befaring ol.

Det er positivt om kandidatene kommer inn på konsekvenser ved unnlatt varsling.

Oppgaven omfatter tingskade og formuesskade som følge av tingskade. Det bør avgrenses mot formuesskade uten sammenheng med tingskade. Det er i utgangspunktet ikke grunn for å komme inn på grunnvilkårene for å få erstatning.
Den sentrale bestemmelsen er Sk.1 § 4-1. Kandidatene bør si noe om begrepene tingskade og økonomisk tap. Ting kan være løsøre, fast eiendom, dyr, mv. Den skadde gjenstand må ha erstatningsrettslig vern (eksp u/lovlig gjenstand - narkotika).
Kandidatene bør innledningsvis få frem at det er et hovedvilkår for erstatning for tingskade, at skaden har ført til et økonomisk tap og at det er det individuelle tap som skal utmåles og dekkes fullt ut. I utgangspunktet skal erstatningen innebære en økonomisk gjenoppretting av skaden slik at skadelidte stilles som om skaden ikke var skjedd.
Kandidatene må og komme inn på at skadelidte har plikt til å begrense tapet. Sentralt i oppgaven er å beskrive de ulike måter å beregne tapet på og på den måten vise at hovedprinsippene er forstått. Hovedregelen er at erstatningen skal utmåles i en engangsum. Det bør redegjøres for at erstatningskravet er et krav på penger slik at tilbud om naturaldekning kan avslås.

Delskade:
Tapet vil normalt svare til kostnader ved reparasjon eller gjenoppretting. Kandidaten må komme inn på betydning av verdistigning/verdifall etter reparasjon. Det bør presiseres at det ikke er nødvendig at reparasjonen faktisk blir gjennomført.
Kandidaten må komme inn på når det ikke kan kreves erstatning ut fra reparasjonskostnadene. Reparasjonskostnadene må være teknisk og økonomisk forsvarlig dvs at reparasjonskostnaden samt vrakverdien ikke må overstige gjenskaffingsverdien. Er reparasjonskostnadene for høye skal erstatningen utmåles ut fra at skadelidte solgte den skadde gjenstand og kjøpte tilsvarende gjenstand.

Totalskade:
Kandidatene må få frem at ved totalskade er det tingens verdi som skal erstattes. Utgangspunktet er at tapet er likt gjenskaffingsverdien. Kandidatene bør kunne beskrive når bruksverdi og omsetningsverdi skal anvendes. Det skal gjøres fradrag for relevante fordeler. Den verdi den ”totalskadde gjenstanden” kan ha for skadelidte skaltrekkes fra. Kandidatene bør problematisere om når og i hvilket omfang slitasje og verdiforringelse ved gjenstanden før skadetidspunktet skal komme til fradrag.

Følgetap av tingskade:
Kandidatene bør drøfte når en kan kreve følgetap erstattet både ved å vise til eksempler og ved å beskrive mer generelle retningslinjer.
- kostnader - utgifter som er nødvendige og påregnelige til avhjelp av skaden, eksp: overnatting, transport, taksering, rettshjelpsutgifter
- kostnader som er en rimelig og naturlig følge av skaden, eksp: leiebil ved ferie.

De beste kandidatene vil muligens redegjøre for utmåling av driftstap - driftsinntekt minus sparte utgifter i tapsperioden, (alternativt ut fra et ”normal” tapet i fremtidig erverv i en "normal" periode). Kandidatene kan med fordel si noe om skadelidtes plikt til å begrense tapet her.
En del kandidater bruker relativt mye spalteplass på Skl § 4-2, § 5-1 og § 5-2. Etter min mening kan en godt avgrense mot disse reglene som omhandler bortfall reduksjon av erstatningskravet. (Det er en viss uenighet i teorien om Skl § 5-1 nr 2 siste alternativ "begrense skaden" gjelder tiltak forut for skaden eller om bestemmelsen skal knyttes til skadelidtes tapsbegrensningsplikt.) Det bør ikke trekkes for behandling av disse bestemmelsene om det ikke går utover behandlingen av Skl § 4-1.
Oppgavene ligger innenfor de sentrale deler av forvaltningsretten og erstatningsretten. Ved bedømmelsen er det i utgangspunktet naturlig å legge like stor vekt på de to oppgavene.
I del 1 vil evnen til å stille problemstillinger ut fra lovteksten og drøftelsen skille kandidatene. Svak redegjørelse for hensyn og ren omskrivning av ordlyden er i utgangspunktet ikke tilstrekkelig til å bestå. De laudable kandidater bør sette oppgaven inn i en større sammenheng, presentere de aktuelle problemstillinger og kunne si en del utover det som fremgår av lovteksten samt redegjøre for hensyn bak reglene.
I del 2 må kandidatene for å bestå vise at de sentrale prinsipp er oppfattet og forstått. De laudable kandidatene må foruten hovedprinsippene redegjøre for utmåling av erstatning ved delskade og totalskade.
Sensorene minnes om at stryk på en deloppgave ikke automatisk fører til stryk på oppgaven totalt sett.

Sensorveiledning, endelig utgave
Første avdeling juss
Vårsemesteret 1998
Teoretisk oppgave

Teorioppgave - våren 1998 (Studieordning av 1997)

Del 1
Del 2

De sentrale bestemmelser i oppgaven vil være fvl § 16 og § 37. Det er positivt om kandidatene får frem at det er særregler om varsling i andre regelsett.
Begrepet ”forvaltningssaker” innebærer at oppgaven ikke bare skal omhandle enkeltvedtak, selv om hovedtyngden i oppgaven vil være behandling av nettopp enkeltvedtak. Det er naturlig å avgrense mot veiledning og underretningsplikten i bl a fvl § 27 og § 11. Det er mulig at avgrensning av oppgaven kan by på vanskeligheter. Kandidatene bør i en viss grad stå noe fritt hvis redegjørelse for orientering og underretningsplikt ikke går på bekostning av behandling av de sentrale bestemmelser.
Kandidatene bør vise at de ser sammenhengen mellom reglene om varsling, partsinnsyn, forvaltningens ansvar for sakens opplysning, informasjons- og veiledningsplikt mv. Kandidatene bør komme inn på at kravet til forsvarlig saksbehandling mv kan føre til en strengere utvidet varslingsplikt enn det som utrykkelig følger av fvl § 16 og § 37.

Kandidatene bør komme inn på hensyn bak reglene om varsling.

De ulike hensyn vil ha ulik vekt alt ettersom hvem som skal varsles, parter eller andre, type vedtak, og på ulike stadium i saken.
Kontradiksjon er det sentrale hensyn, parter skal få komme med sitt syn og kunne imøtegå det som er anført fra andre i saken. De skal ha mulighet til å innrette seg, aktivt ivareta sine interesser, foranledning til å uttale seg, bidra til sakens korrekte og fullstendige opplysning, påvise at påtenkt vedtak er ulovlig, Det er behov klare regler i forvaltningen om varsling. Betydning for tillit til forvaltningen. Ulemper: saksbehandlingstiden, merarbeid. Det er positivt om kandidatene viser hvordan de ulike hensyn er ivaretatt. En del kandidater drøfter eller nevner kun de helt generelle hensyn som rettsikkerhet og effektivitet uten å påvise de konkrete hensyn bak reglene om varsling.
Det er ulike måter å disponere oppgaven på. De fleste kandidater tar nok utgangspunkt i de to sentrale lovbestemmelsene. Kandidatene bør i drøftelsen ta utgangspunkt i de ulike spørsmål som bør reises. Det er lite overbevisende når drøftelsen følger punktum for punktum i bestemmelsene uten at drøftelsen knyttes til presenterte problemstillinger.

Jeg har valgt å kommentere lovbestemmelsene stikkordsmessig.

Fvl § 16
Hvem: part - det bør kort redegjøres for dette begrepet.

Som ikke har uttalt seg i saken. Hvor parten har søkt eller på annen måte gjort rede for sitt syn eller sine ønsker overfor forvaltningen vil parten ikke få noen henvendelse med mindre dette er nødvendig etter reglene etter Fvl § 17 1.-3. ledd.
Andre som ikke er part:  kan en være pliktig å varsle på grunn av kravet til sakens opplysning - forsvarlig saksbehandling. Den fagansvarlige har bedt meg opplyse sensorene om at Frihagen på dette punkt er noe uklar slik at kandidatene lett kan misforstå Frihagen dithen at en kan være part i relasjon til enkelte bestemmelser uten at en er part i relasjon til andre bestemmelser i forvaltningsloven. Det korrekte er selvsagt at en er part i saken og da i relasjon til samtlige bestemmelser.
Når en sak munner ut i et enkeltvedtak, (omgjøring, klagesak) Enkeltvedtak - Kandidatene kan kort redegjøre for begrepet enkeltvedtak og kort si noe om hva som faller utenfor begrepet (interne, prosessledende, forretningsmessige beslutninger).

Unntak, § 16 tredje ledd

Kandidatene (særlig de laudable) bør få noe mer ut av lovteksten utover omskrivning av lovteksten. De bør også kunne belyse lovteksten ved hjelp av eksempler.
litra a: praktisk mulig. Vedtak haster - svært uheldig med forsinkelser eksp: behov for å nedlegge forbud
: fare for at vedtaket ikke kan gjennomføres, et forbud som en regner med en part vil søke å omgå. (alternativt kan vedtaket ansees som midlertidig).
litra b: momenter: viktigheten av saken,- betydning av varselet: enkle kurante saker kompliserte og skjønnsmessige. Det skal mye til før arbeidspress gir grunnlag for å unnlate å varsle.
litra c: rimelig foranledning og tid … åpenbart unødvendig: mulighet og interesse en part har for å påvirke vedtaket - en sak som vil bli avgjort slik parten ønsker, vedtak til gunst - ugunst.

varselets innhold: slik at parten har reel mulighet til å korrigere feil - skjevheter og påvirke avgjørelsens innhold. Hvor omfattende redegjørelse beror bl a på hvor nærliggende det er at parten selv skaffer opplysningene, tilgjengelighet, viktigheten av saken vurdert ut fra forsvarlig og rasjonell saksbehandling som sikrer at saken blir tilstrekkelig opplyst.

De beste kandidatene bør få noe mer ut av lovteksten enn en ren omskrivning av lovteksten. 

tidspunkt: før vedtak treffes (smh med frist for å uttale seg).
De beste kandidatene vil muligens komme inn på om parten skal ha rett til å uttale seg overfor organ som kun gir en veiledende uttalelse - innstilling, ingen av kandidatene i min gruppe har vært innom dette spørsmålet.
nytt varsel: ut fra prinsipp om forsvarlig saksbehandling (gammel sak, saken har endret karakter mv). Kandidatene bør få god uttelling om de kommer inn på dette. 
Hvordan: ved brev, offentlig kunngjøring på gitte vilkår.

Det er nær sammenheng mellom fvl § 16 og § 17 2. 3. ledd og kandidatene bør behandle også disse reglene kort. Likevel bør det vel aksepteres at kandidatene avgrenser mot disse reglene ut fra den begrunnelse at dette er en del av forvaltningens orienteringsplikt.

Fvl § 17 2. og 3. ledd gjelder en noe ubestemt plikt for forvaltningen til å varsle om nærmere angitte opplysninger.
- § 17 2. ledd: som partene har særlig forutsetning til å uttale seg om, feil og mangler ved opplysninger som gjelder dem selv.
- § 17 3. ledd: opplysninger om andre parter, konsekvenser av vedtaket mv. Sentralt for vurderingen om hvilke opplysninger som parten skal "varsles" om er kravet til forsvarlig saksbehandling.

FORSKRIFTER  
Fvl § 37 er kort behandlet i pensum og det kan her ikke kreves mye. Kandidatene må si noe om hvem som skal varsles: fortrinnsvis hovedorganisasjoner, grupper som særlig berøres avgjørende vil normalt være hvor viktig saken er for de berørte og hensyn til sakens opplysning. Unntakene i § 37 4. ledd.
Varselets innhold må også her være slik at det er mulig å gi en meningsfylt uttalelse om forskriftene.
Andre vedtak: Det er positivt om kandidatene nevner spørsmålet om forvaltningen har plikt til å varsle i andre saker. Kravet til forsvarlig saksbehandling kan tilsi dette. Også i utgangspunktet plikt til å varsle om f.eksp befaring ol.
Det er positivt om kandidatene kommer inn på konsekvenser ved unnlatt varsling.

1. Innledning; litteratur og pensumkrav
Eksamenskravet er "grundig kjennskap til vilkåra for arv, reglane om fordeling av arven ved legalarv og testamentsarv, om attlevandes ektemakte sin rett til uskifte og hovudreglane om dødsbuskifte og samansatt skifte."

Anbefalt litteratur:  

-Peter Lødrup, Arverett (3. utg. 1995).

2. Nærmere om oppgaven; avgrensninger

2.1 Innledning
Oppgaven må sies å være utfordrende i den forstand at den reiser bestemte avgrensningsspørsmål. Likevel mener jeg at kandidatene bør kunne besvare den med god dekning i den anbefalte litteratur.
Innenfor rimelige grenser bør man godta den enkelte kandidats måte å avgrense på; oppgaven kan nemlig avgrenses meget snevert, om man vil.
Begrepet "gave" er det ingen grunn til å gi seg nærmere inn på i sin alminnelighet, men det reiser seg visse spørsmål i forhold til f.eks. arvelovens § 19 om (gave)salg fra uskiftet bo.
Konsekvenser av urettmessige gaver (arveoppgjøret) faller i seg selv utenfor oppgaven, men etter min mening kan det nevnes, f.eks. i relasjon til spørsmålet om forskudd på arv, arvelovens § 18, hvis noen tar opp dette i det hele tatt. En redegjørelse for arvelovens §§ 38 og 39 faller derimot klart utenfor oppgaven, slik jeg ser det.

2.2 Livs- og dødsdisposisjoner
Kandidatene bør gripe tak i sondringen mellom livsdisposisjoner på den ene siden og dødsdisposisjoner på den andre siden. Oppgavens vanskelighet ligger i at denne sondringen vil være avgjørende for den videre fremstilling - uten at man skal redegjøre for grenseoppgangen i seg selv. En direkte fremstilling av denne sondringen vil derfor ligge utenfor oppgaven.
Det kandidatene imidlertid må se, er det såkalte materielle testamentsbegrepet, knyttet til arvelovens §§ 35 og 53. Begge bestemmelsene benytter uttrykket "gåve", og poenget er at såfremt det er tale om en dødsdisposisjon, krever den testamentsformer, jf. arvelovens §§ 48 ff. (det formelle testamentsbegrepet). Dette er grunnleggende i arveretten, og det må kreves at kandidatene har forstått at "[d]et ikke er navnet det kommer an på" (Arnholm, Arveretten (1982) s. 99).
Hvis en kandidat uten videre slår ned på dette, og nøyer seg med det, vitner det om innsikt og oversikt.

2.3 Den videre fremstilling
En hoveddisposisjon kan hensiktsmessig være sondringen mellom livsdisposisjonene på den ene siden og dødsdisposisjonene på den andre side.
Kandidatene må da finne frem til de ulike begrensninger som arveloven oppstiller under hver av disse kategoriene disposisjoner.
En annen måte å gjøre det på, er å gå direkte på de ulike arvesituasjonene (uskiftet bo, gjensidig testament osv.) og deretter sondre mellom livdisposisjonene og dødsdisposisjonene.
Den første fremgangsmåten kan nok sies å være noe mer "syntetisk" enn den sistnevnte, som lett kan føre inn i kasuistisk og tilfeldig oppramsing av enkeltbestemmelser.

3. Livsdisposisjonene

3.1 Utgangspunktet
Hovedregelen er at arvelateren i levende live råder fritt over sine eiendeler; han kan selge hele sin formue eller han kan gi den bort, uavhengig av f.eks. pliktdelsreglene i arvelovens § 29.

3.2 Arveforkudd
Hvis arvelateren gir en livsarving "ei monaleg gåve" uten at de øvrige livsarvinger har fått det samme, kan gaven bli bedømt som forskudd på arv etter arvelovens § 18 med krav om avkorting ved det endelige arveoppgjøret.
Kravet er at arvelateren enten positivt har bestemt dette eller at det blir godtgjort at avkorting er i samsvar med forutsetningene til arvelateren. Det siste alternativer beror på ren tolkning av situasjonen da gaven ble gitt, og kandidatene skal ikke gi seg nærmere inn på de ulike konkrete tolkningsmomenter som kan antas å ha betydning.

3.3 Lengstlevendes disposisjonsrett i uskiftet bo
Hovedregelen om fri disposisjonsrett for lengstlevende i uskiftetilfellene er positivt uttrykt i arvelovens § 18 første ledd. På den annen side går alt hva lengstlevende erverver, inn i uskifteboet, jf. § 17 første ledd.
Imidlertid følger det av § 19 første ledd at lengstlevende uten arvingenes samtykke ikke kan gi bort fast eiendom eller gi andre gaver som står i misforhold til boets formue.
Med "gave" menes også gavesalg, såfremt gavedelen av disposisjonen er stor nok.
Er gaveforbudet overtrådt, kan resultatet bli omstøtelse av disposisjonen etter arvelovens § 19 annet ledd. Dette kan nevnes, men reglene om omstøtelse skal i seg selv ikke drøftes.
Delvis arveoppgjør kan bare foretas hvis de øvrige arvingene får et tilsvarende oppgjør eller samtykker i ikke å få det, jf. arvelovens § 21 første og annet ledd.

3.4 Lengtslevendes disposisjonsrett ved gjensidig testament

I levende live råder lengstlevende som en eier over hele formuen, jf. arvelovens § 67 nr, 1, og dette gjelder uinnskrenket av den rett arvingene måtte ha etter førstavdøde, dvs. selv om førstavdødes arvinger er tilgodesett i testamentet eller ikke.

4. Dødsdisposisjoner

4.1 Innledning
Spørsmålet er her hvilken disposisjonsrett arvelateren har hvis gaven er ment å skulle oppfylles etter hans død eller er gitt på dødsleiet, dvs. hvor den krever testamentsformer for å stå seg formelt sett, jf. arvelovens § 48 ff.

4,2 Pliktdelen
To tredjedeler av arvelaterens formue er pliktdelsarv til livsarvingene, og denne delen kan han ikke disponere over ved testament, jf. arvelovens § 29 første ledd.
Noen unntak fra dette disposisjonsforbudet kan kandidatene lese seg til direkte i loven.
For det første slik at pliktdelsarven er begrenset oppad til en million kroner, og for det annet de unntakene som er nevnt i §§ 30-35. Også i § 37 annet ledd annet punktum om oppfyllelse av forlottsrett ligger en begrensning i arvelaters rådighet over pliktdelsarv.

4.3 Uskiftet bo
Det fremgår av arvelovens § 18 annet ledd at lengstlevende ved testament bare kan råde over den delen av arven som skal gå til hans egne arvinger - med forbehold om at testamentet ikke krenker pliktdelsarven, jf. ovenfor under 4.2.

4.4 Gjensidig testament
Hvis førstavdøde i testamentet ikke positivt har bestemt noe om arverett til sine egne slektninger, kan lengstlevende ved eget testament råde fritt over hele formuen, jf. arvelovens § 67 nr. 2, sml. § 67 nr. 3. Dette prinsippet for tolkning av gjensidige testamenter ble slått fast ved plenumsavgjørelsen så tidlig som i Rt. 1968 s. 840.

5. Bedømmelsen; erfaringer under sensuren

Oppgaven kan ikke sies å være spesielt vanskelig hvis man først har funnet frem til en fornuftig disposisjon. Hvis kandidatene finner frem. til de aktuelle bestemmelsene i arveloven, burde egentlig grovarbeidet være gjort; dette er en halvdagsoppgave, slik at man ikke kan forvente særlig omfattende fremstillinger.
Oppgaven er i tillegg en typisk oversiktsoppgave, slik at man heller ikke kan forvente noen detaljfremstilling av de ulike bestemmelsene i arveloven.
For å få laud må etter min mening fremstillingen ha en viss ryddighet og systematikk, enten man velger den disposisjonen jeg har gjort eller en annen.
En ren avskrift av ulike bestemmelser, gjerne med hopping fra det ene til det andre, bør imidlertid trekke klart ned. Og er en slik innfallsfremstilling i tillegg klart mangelfull, oppstår en reell strykfare.
Av de (aller fleste) besvarelsene jeg har lest, er det mangel på en ryddig disposisjon som er fremtredende. Noen hopper fra den ene bestemmelsen til den andre i arveloven, uten noen plan. Slikt gir ikke videre uttelling.
Overraskende mange overser situasjonen for lengstlevende etter et gjensidig testament, arvelovens § 67.
Og det er noen som skriver spaltevis om grensen mellom livs- og dødsdisposisjoner generelt, (som fryktet) eller formkravene til et testament; slikt bringer en kandidat raskt i faresonen.
Jeg har ikke så mange stryk, men jeg har heller ikke så alt for mange med en klar kan vel få laud.

Sist oppdatert 09. oktober 2001 av TEG Kommentarer til denne siden.