UiB : Juridisk Fakultet : Studier : eksamen : oppgaver 1. avdeling

Sensorveiledning, endelig utgave
Første avdeling juss
Vårsemesteret 2001
Teoretisk oppgave

Teorioppgave – våren 2001

Del 1
Del 2

Del 1    Begrunnelsesplikt ved enkeltvedtak.

Etter å ha lest samtlige oppgaver i min kommisjon ser det ut som jeg (som vanlig) har hatt for høye forventninger til kandidatene.

Oppgaven burde ikke by på avgrensningsproblemer.

Begrunnelsesplikten, kan med fordel sees i sammenheng med plikten til å underrette partene samt kravet til skriftlig vedtak § 23 og § 27 og orienteringsplikten etter fvl § 11.

Hensyn for begrunnelse.

Det bli gjennomgående lite om hensyn og begrunnelse for reglene, ofte er drøftelsene ensidig. 

-        lettere for partene å forsone seg med vedtaket .

-        grunnlag for klage, både vurdering av grunnlag og eventuelt behovet for nye opplysninger .

-        presedensvirkning .

-        veiledning for andre myndigheter, domstol, overordnet organ, sideordnet organ, underordnet organ ved klagevedtak .

-        grundigere saksbehandling -  kan med fordel problematiseres.

Hensyn mot begrunnelse.

-        arbeidsbyrden.

-        tidligere vedtak tillegges for stor vekt.

Det er bra om kandidatene får frem at de ulike hensyn kan slå ulikt ut alt etter som det dreier seg om massevedtak, vedtak av folkevalgte organ, enkle mer kompliserte vedtak.

Enkeltvedtak
Det er lite skjønnsomt å bruke mye spalteplass på begrepet enkeltvedtak, men det er positivt om kandidatene kommer inn på om Fvl § 24 og 25 jfr § 3 uttømmende regulerer begrunnelsesplikten eller om krav til forsvarlig saksbehandling innebærer at reglene må følges ved andre avgjørelser, sentrale innstillinger mv. En del kandidater er inne på denne problemstillingen.

Når en part har krav på begrunnelse fvl § 24.

Samtidig og automatisk begrunnelse er hovedregelen : begrunnelse utformes som et ledd i vedtaket.

Nærmere drøfting av hva unntakene fra samtidig begrunnelse er mangler ofte.

Kandidatene bør få god uttelling hvis de ser at kravet til samtidig - automatisk begrunnelse må sees i sammenheng med unntakene for å treffe skriftlige vedtak og gi skriftlig underretning jfr Fvl § 23 og § 27.
    Kandidatene bør få frem utgangspunktet om at en part alltid kan kreve etterfølgende begrunnelse men innen en 3 ukers frist. Bestemmelsene i § 24 3. og 4. ledd er det ikke nødvendig at kandidatene kommer inn på.

Begrunnelsens innhold - FvI § 25:

Drøftelse av kravene til innhold mangler ofte, kandidatene nøyer seg med lovreferat. . 
Kandidatene bør få frem at begrunnelsen skal vise hvordan en er kommet frem til resultatet i saken, at den skal være forsvarlig etter sakens art og i samsvar med god forvaltningsskikk. Kandidatene kan med fordel vise hvordan kravene til begrunnelsens innhold er utformet for å ivareta de motstridende hensyn.

Rettsregler: det kreves i utgangspunktet en henvisning til lov og del av paragraf, alternativt det ulovfestede grunnlag. Det er kun en snever unntaksregel fra dette. I hvilken grad det skal gis en nærmere presisering av rettsgaget beror på: sakens art, aktuelt behov og interesse for dette, om det er tvist om forståelse av rettsgrunnlaget, om rettsgrunnlaget er lovfestet eller ulovfestet.

Faktisk grunnlag  som vedtaket bygger på skal nevnes.
Hvor utførlig redegjørelsen for de avgjørende og kritiske faktiske forhold skal være varierer etter sakens art og de konkrete forhold. Intet krav om detaljert redegjørelse for faktum. Redegjørelsen av de faktiske forhold må være slik at den viser at lovens krav er oppfylt og viser det faktiske grunnlag for skjønnsutøvelsen.
Fvl § 25 2. ledd 2, punktum: adgang til å henvise til en tidligere fremstilling i saken dersom denne fremstillingen er tilstrekkelig entydig og vedtaket ikke bygger på (også) nye og andre opplysninger.

Hovedhensyn ved skjønnsutøvelsen: Kandidatene bør si noe om hvordan begrepet "bør nevnes" skal forstås. Hovedregelen er at hovedhensyn ved skjønnsutøvelsen (det frie skjønn) skal nevnes men som det fremgår av ordlyden kan det tenkes saker hvor det ikke kan kreves nærmere redegjørelse for dette. En rekke kandidater bommer her og sier uten reservasjon at hensyn skal nevnes. Dette bør det trekkes for. Kravene til begrunnelsen vil bl a bero på:

-        sakens viktighet herunder hvor inngripende vedtak det dreier seg om.

-        sakens viktighet i sin alminnelighet.

-        praktiske problem et organ har ved å gi en utførlig begrunnelse.

Det er positivt om kandidatene ser at § 25 gir utrykk for et minimumskrav. Alminnelige rettsgrunnsetninger og kravet til forsvarlig forvaltningsskikk kan tilsi strengere krav til begrunnelsen. Enkelte kandidater vil muligens nevne Isene dommen Rt 1981 s. 745. Begrunnelsen skal gis skriftlig av det organ som har truffet vedtaket.

Vurdering:

Oppgaven er etter min mening relativ enkel men den synes å ha falt vanskeligere ut enn forventet, jeg er usikker på om dette ikke skyldes kunnskapsmangel hos kandidatene. Det er mye lovstoff å ta utgangspunkt i og oppgaven har god dekning i pensumlitteraturen. Kandidatene må selvsagt finne de relevante bestemmelser for å stå. For å nærme seg lauden må kandidatene si noe mer utfyllende om bestemmelsene enn det som direkte fremgår av lovbestemmelsene. Kandidater som ser sammenheng mellom reglene og hensyn bak dem bør honoreres godt for dette. I min kommisjon er denne oppgaven ofte enkelt og overfladisk behandlet. Det er ofte lite eller ingen drøftelser i besvarelsene. Kandidatene skriver stort sett om lovteksten.

Del 2    Forarbeidenes betydning ved tolkning av lover.

I utgangspunktet er også dette en relativ lett oppgave men rettskildelære er normalt et vanskelig fag for ferske studenter som antas å ba liten eller ingen erfaring fra bruk av forarbeider. På den annen side er oppgaven godt dekket i pensum.

Avgrensning og innledning:

Begrepet "lov" er naturlig å forstå som formelle lover og vel også Grunnloven selv det etter min mening ikke er grunn til å trekke for at forarbeidene til den ikke behandles. Kandidaten bør si noe om hva "tolkning" er. De øvrige rettskildefaktorene kan godt presenteres men de skal ikke behandles nærmere. Kandidatene kan og kort redegjøre for begrepene relevans, slutning og vekt.
    Det bør sies noe om hva lovforarbeider er og hva de normalt inneholder så som: redegjørelse av gjeldene rett, drøftelser av rettspørsmål, (kanskje) beskrivelse av historiske eller aktuelle faktiske forhold, lovutkast med spesielle motiv , NOU, Ot.prp bør være kjente begrep. Overraskende mange kandidater bommer på dette.

Hvordan og hvorfor forarbeidene brukes:

-        lojalitet overfor lovgiver - demokratihensyn (om lovgiverviljen kan identifiseres).

-        naturlig autoritet .

-        objektivisering (forutberegnelighet).

-        opplysnings-  og argumentasjonsverdi.

-        kilde til kunnskap om lovens eller bestemmelsens formål (indirekte betydning).

-        forklaring til de enkelte bestemmelser.

-        lovtekniske hensyn.

Forutberegnelighet kan og tale mot bruk av forarbeidene pga manglende tilgjengelighet.

Forarbeidenes vekt: er relativ og vekten er beroende på bl a

-        hvilken del av forarbeidene som er aktuell: redegiørelse av gjeldene rett eller motivuttalelser særlige lovtolkningsspørsmål som er direkte løst tillegges stor vekt.

-        fra hvilket stadium: om uttalelsene er gitt i NOU eller av Stortinget herunder om uttalelsen er gitt av odelsting og lagting eller i stortingskomiteen.

-        forarbeidenes faglige kvalitet (klare, grundige, gjennomtenkte mv).

-        forarbeidenes alder sett i sammenheng med øvrige rettskildefaktorer.

-        hvor direkte forarbeidene berører den aktuelle problemstilling.

-        andre rettskildefaktorer og deres egenvekt.

Motstrid mellom forarbeider og annen lovtekst.
Kandidatene kan redegjøre for vekten av et argument fra forarbeidene i forhold til vekten til argumenter fra ordlyd - rettspraksis mv. Det er naturlig å redegjøre for motstrid mellom forarbeider og lovtekst. Kandidatene må få frem at den klare hovedregel er at lovtekst går foran som den primære rettskilde og at forarbeidene særlig skal gi utrykk for hva lovgiver har ment og gi grunnlag for å løse tvilspørsmål. Det er flere eksempler i praksis på at dette utgangspunktet er fraveket, ofte begrunnet i reelle hensyn eller begrunnet med at forarbeidene gir utrykk for hva lovgiver egentlig har ment.
    Det er positivt om kandidatene kan redegjøre for andre motstridskonstellasjoner dersom dette blir noe mer enn en ren skjematisk oppstilling uten videre innhold.

Vurdering:

Det minnes igjen om at rettskildelære er vanskelig på 1 avd. Med dette utgangspunkt er jeg positivt overrasket over besvarelsene. De fleste kandidatene er innom hovedpunktene i sensorveiledningen. Det er viktigere at kandidatene behandler de sentrale punkter grundig enn at alle momenter er med.
    Kandidatene bør se spørsmålene hvordan og hvorfor forarbeidene brukes samt vektspørsmålet, men må kunne få en god karakter selv om ikke alle disse tre punktene er behandlet. For å bestå må kandidaten vise en minsteforståelse av rettskildelæren og vite hva forarbeider er, og bør vel og behandle hvorfor de anvendes.

Sist oppdatert 01. oktober 2001 av TEG Kommentarer til denne siden.