Sist oppdatert 28. januar 2008 av teg
Kommentarer til denne siden.
UiB : Juridisk Fakultet : eksamen : 2. studieår : JUS124
Læringskravene i tingsrett er:
Etter å ha gjennomført kurset skal studenten:
Kunna gjennomføra praktiske og teoretiske drøftingar i høve til
Kunna gjera greie for og analysera tilhøvet til offentleg rettslege reglar som påverkar eigedomsretten, særleg reglane om konsesjon og forureiningslova.
Kunna nytta hevdvunnen juridisk metode for å analysera tingsrettslege problemstillingar, og gjennom slike drøftingar syna fullgod materiell kompetanse.
(De temaene som er særlig aktuelle for oppgaven er uthevet.)
Temaene i oppgaven er behandlet i kjernelitteraturen:
Thor Falkanger og Aage Thor Falkanger: Tingsrett, 6. utgave, særlig kap. III, VII og IX.
Del I
Oppgave 1
Den første oppgaven reiser problemstillinger knyttet til grensene for flertallsvedtak i sameie. Temaet er behandlet i Falkanger s. 153 flg. Flertallsvedtak har vært tema for flere oppgaver i kurset og er et emne kandidatene bør kjenne godt.
Hovedproblemstillingen i oppgaven er om Geir kan vedta at villaen han eier sammen med Gunnhild skal bygges om til barnehage.
Kandidatene bør raskt slå fast at Geir har flertall, jf. § 7 og begynne drøftelsen av de sentrale vilkårene som setter rammene for flertallets kompetanse i § 4.
De første vilkårene som må drøftes er om omgjøring til barnehagedrift er i samsvar med det villaen er ”etla eller skikka til”, jf. § 4 første ledd.
Enkelte kandidater vil antagelig drøfte vilkårene samlet. Noen vil kanskje også gå inn på en diskusjon om ”etla til” skal forstås subjektivt eller objektivt (se Falkanger s. 133). Det viktigste her er at kandidatene får til en metodisk ryddig drøftelse og at de relevante momentene er med i drøftelsen. Jeg vil anta at det er lettest å få til en ryddig drøftelse dersom en først drøfter ”etla til” og deretter ”skikka til”.
Vilkåret ”etla til” viser til det opprinnelige formålet med sameiet. Kandidatene bør si noe om hva som synes å ha vært formålet med sameiet den gangen det ble stiftet. Det foreligger ikke noe konkret stiftelsesgrunnlag. En må derfor bygge på partenes forutsetninger og det at huset ble bygget som bolig. Videre bør den etablerte bruken i sameiet trekkes inn som et moment i vurderingen av hva som var formålet med sameiet.
Noen vil kanskje ta opp problemstillingen om Gunnhild og Gerhards forutsetninger har betydning nå når sameierne er Gunnhild og Geir. En kan kanskje se dette slik at dersom Gerhard kunne vedta ombygging til barnehage bør også Geir kunne gjøre det. Eventuelt kan en reise spørsmål om Geir skal få større rettigheter etter § 4 enn det Gerhard hadde fordi han kommer inn som ny sameier. Dette er et spørsmål som kan gi uttelling dersom en får til en fornuftig drøftelse, men det kan ikke kreves at kandidatene tar opp dette.
Vilkårene ”etla til” og ”skikka til” er alternative. Selv om en skulle komme til at ombygging og bruk til barnehage er i strid med det villaen er ”etla til” må en gå videre og drøfte ”skikka til”.
Ved drøftelsen av om barnehagedrift er i samsvar med det villaen er ”skikka til” bør kandidatene se at innholdet i vilkåret har sammenheng med § 3: ”vanleg brukt til og til anna som høver med tida og tilhøva”. Det ligger altså en tidstilpasningsmulighet i vilkåret.
Her kan kandidatene bruke faktum i oppgaven om strøkets karakter som villastrøk opp mot et nytt og tidsmessig behov for barnehageplasser.
I § 4 annet ledd oppstilles flere vilkår som har som formål å verne mindretallets interesser. Vilkåret om at vedtaket ikke innebærer ”urimelig kostnad” må drøftes.
Det skal her bygges om for 2 millioner kroner og Gunnhild anfører blant annet at hun ikke har nevneverdig andre verdier enn eierparten sin i eiendommen. Her bør kandidatene reise problemstillingen om Gunnhilds subjektive forhold, hennes økonomi, skal ha betydning når innholdet i vilkåret ”urimelig kostnad” skal fastlegges. Spørsmålet er behandlet av Falkanger på s. 155. Vilkåret tar i følge forarbeidene sikte på store og ufornuftige kostnader og spekulasjon. Rent subjektive hensyn skal ikke være avgjørende. Spørsmålet er også nevnt i Rt 1999 s. 146 uten at Høyesterett tok stilling til det.
Det neste vilkåret i annet ledd er at flertallsvedtaket ikke må føre til at tingen blir til ”noko anna”.
Innholdet i dette vilkåret har vært behandlet i undervisningen og kandidatene har antagelig fått med seg at det er uenighet i teorien om hva som skal til for at vilkåret er oppfylt. Nordtveit mener at det skal mer til for å gjøre tingen om til ”noko anna” enn det som synes å være Falkangers oppfatning (se s. 155). En streng tolkning av vilkåret vil kunne hindre utvikling av sameietingen i samsvar med tiden. Dette hensynet kan tale for at en omlegging av bruken av villaen fra bolig til barnehage ikke er tilstrekkelig til å gjøre den om til ”noko anna”. De gode kandidatene kan skille seg ut ved at bruke ordlyden og hensynene bak bestemmelsen og ta selvstendig stilling til spørsmålet (evt. vise til Falkangers og Nordtveits syn i tillegg).
Den neste problemstillingen er om § 4 tredje ledd kommer til anvendelse.
Geir anfører at reglene for vern av mindretallet i § 4 tredje ledd ikke gjelder siden det er tale om utnyttelse for felles regning. Dersom Geir har rett i at dette er et vedtak om felles drift, jf. § 5, vil han også måtte få rett i at en ikke skal anvende § 4 tredje ledd. Bestemmelsene i § 4 tredje ledd og § 5 utelukker hverandre. Paragraf 4 tredje ledd gir mindretallet vern mot ”fortrengsle”, mens etter § 5 har alle sameierne rett til å være med i den felles driften. Ved felles drift er det ikke behov for § 4 tredje ledd da sameieren har tilstrekkelig vern ved at han får erstatning for tapet sitt. Dette følger av Rådsegn 4 s. 25.
Denne problemstillingen er betydelig vanskeligere enn de foregående. Temaet har vært berørt i undervisningen, men jeg antar at mange studenter ikke vil klare å få noe særlig fornuftig ut av spørsmålet. Det bør ikke trekkes noe særlig for mangler her, men de som har sett og skjønt problemet bør belønnes for det.
Spørsmålet blir så om dette er felles drift, jf. § 5.
Loven taler om ”utnytting for sams rekning”. I dette tilfellet er det snakk om å leie ut huset til barnehagedrift. Eierne skal ikke ha noe med driften å gjøre. På den annen side skal bygningen først ombygges. Dersom en ser ombyggingen og utleien i sammenheng er det grunnlag for drøftelse. Falkanger skriver på s. 159: ”for at det skal konstituere et ansvarlig selskap er det en forutsetning at det er tale om et visst minimum av aktiv opptreden for felles regning: at sameierne i fellesskap leier bort beitestrekningen for noen år, kan ikke være tilstrekkelig.” Overført til vår sak betyr vel det at utleie til et selskap som driver barnehagedrift neppe er tale om ”utnytting for sams rekning”.
Dette er også en vanskelig problemstilling og det må være tilstrekkelig at kandidatene ser problemet og forsøker å få til en fornuftig drøftelse.
Det neste som må drøftes er om vedtaket er i strid med tredje ledd.
Det er her tale om utleie for ”stuttare tid enn ti år” og spørsmålet blir om det er til ”urimelig fortrengsle” for Gunnhild som trenger huset til det det er ”etla eller vanleg brukt til” jf. § 4 tredje ledd fjerde punktum.
At Gunnhild har brukt eiendommen som bolig i over 40 år er et sterkt hensyn som taler for at det blir urimelig å kreve at hun må flytte. Det er videre tale om at hennes bruk av sameietingen må opphøre fullstendig, ikke bare reduseres.
Vurdering av oppgave 1
Det bør ikke by på særlig store problemer å finne alle de sentrale problemstillingene og de aktuelle vilkårene. Oppgaven gir tydelige anvisninger på hva som skal drøftes. Metoden blir viktig for om resultatet blir godt. I tillegg må man selvfølgelig ha gode kunnskaper om innholdet i de sentrale vilkårene for å oppnå en god karakter.
Oppgave 2
Oppgave 2 reiser naborettslige problemstillinger. Oppgaven legger opp til drøftelse av naboloven § 2 som kandidatene bør kjenne godt.
Tvisten står her mellom tre av Gunnhilds naboer, representert ved Anna Ask, og Geir.
Problemstillingen er om det er i strid med naboloven § 2 å starte barnehagedrift.
Naboloven § 2 er behandlet i Falkanger s. 339 flg.
Det er bra hvis kandidatene ser at utgangspunktet er at eieren av en eiendom har full faktisk og juridisk rådighet over eiendommen. Naboloven § 2 er et mulig unntak fra dette utgangspunktet.
Spørsmålet er om en barnehage vil være ”urimelig” eller ”uturvande” til ”ulempe på granneeigedom”.
Det er ”urimelig” som er det mest aktuelle vilkåret å drøfte. Vilkårets innhold skal avgjøres konkret etter forholdene i saken og det framgår av forarbeidene at det er en objektiv norm. Kandidatene bør foreta en ordlydstolkning av ”urimelig” før de går over til å drøfte momentene i annet og tredje ledd. Det er bra hvis kandidatene klarer å si noe om forholdet mellom vilkåret om ”urimelig” og hjelpekriteriene, ventelig og vanlig. Det er ”urimelig” som er vilkåret og kandidatene må ikke ”se seg blind på” momentene. Falkanger skriver på side 348 at ”Hvis skaden eller ulempen enten er ventelig eller sedvanlig, er det normalt ikke tale om noen urimelighet, og tiltaket er lovlig.”
Hva som er ventelig er behandlet av Falkanger på s. 347. Han skriver blant annet: ”Hva som er ventelig, skal vurderes konkret: Hva kan vi vente på dette stedet? Utgangpunktet for denne vurdering blir naturligvis viktig: Det som ikke var ventelig i 2000, kan være det noen år senere.” Vurderingen skal være konkret og objektiv.
Kandidatene bør få fram at på grunn av utviklingen og nyetablering i området av barnefamilier er det kanskje er mer ”venteleg” med en barnehage i Øverlien 30 i dag enn for en del år tilbake.
Her kan også Anna Asks argument om at det er kommet en lekeplass et annet sted i Øverlien drøftes. Det kan for eksempel vises til Rt 1965 s. 933: Høyesterett opphevet et skjønn med spørsmål om en bunkringsstasjon var i strid med nabolovgivningen. Skjønnsretten hadde bare sett hen til den spesielle tomtens beliggenhet og beskaffenhet. Høyesterett uttalte at et større område enn akkurat tomten måtte tas i betraktning. Poenget er at en ved vurderingen av hva som er ventelig ikke kan se isolert på husene rundt Øverlien 30, men man må se på et større område rundt.
Videre skal det legges vekt på om plagene er ”verre enn det som plar fylgja av vanlege bruks- eller driftsmåtar på slike stader.” Falkanger skriver på s. 347 at spørmålet om hva som er sedvanlig ”innebærer en vurdering av hva man må regne med i et landbruksdistrikt, i et villastrøk osv.” Faktum i oppgaven kan kanskje tyde på at Øverlien er et spesielt rolig villastrøk med lite barn sammenlignet med det som er vanlig i andre villastrøk. Her er det grunnlag for drøftelse.
Argumentet fra Geir Gran om at hvis han har relevante tillaltelser fra kommunen kan ikke naboene påberope denne typen ulemper, må behandles særskilt. Spørsmålet er behandlet av Falkanger på s. 337.
Antagelig vil mange kandidater ha problemer med å få noe ut av denne drøftelsen. De kandidatene som klarer å si noe fornuftig om at de offentligrettslige regler ivaretar andre interesser enn de private interesser naboloven skal ivareta, har sett poenget.
Geir Gran argumenterer videre med at bilstøyen og eksosen ikke kommer fra Øverlien 30 og at han da ikke kan være ansvarlig. Her kan det trekkes en parallell til flyplassdommene der det er en sikker oppfatning at støyen vurderes som en del av flyplassproblemet fordi den er en nødvendig konsekvens av driften av flyplassen. Se Falkanger s. 340.
Oppgaven gir argumenter (nærheten til eiendommen og reduksjon i markedsverdien) som kan brukes i en drøftelse av § 2 fjerde ledd. Antagelig vil ikke de kandidatene som føler seg sikre på at barnehagen er innenfor det naboene må tåle, se nødvendigheten av å drøfte fjerde ledd. Det er ikke grunn til å trekke for dette dersom drøftelsen av § 2 ellers er god. Dersom kandidaten er i tvil om barnehagen er noe de nærmeste naboene bør tåle, kan en drøftelse av fjerde ledd være på sin plass. Drøftelsen kan imidlertid gjøres forholdsvis kort. Falkanger behandler bestemmelsen på s. 369.
Etter min oppfatning er det tvilsomt om ulempene i denne saken er tilstrekkelige til å overskride tålegrensen i § 2, men som vanlig er det drøftelsen og ikke konklusjonen som er viktigst ved bedømmelsen av besvarelsen. For å få til en god drøftelse av et så konkret spørsmål som tålegrensen i naboloven § 2, er det viktig at faktum i oppgaven brukes godt. Det er også selvfølgelig positivt hvis kandidatene klarer å bruke rettspraksis og vise at dommene har overføringsverdi.
Vurdering av oppgave 2
Temaet er for denne oppgaven er svært sentralt, men samtidig vanskelig. Det er nok noe vanskeligere å sortere anførslene i oppgave 2 enn det som er tilfellet i oppgave 1. De som klarer å drøfte ryddig og metodisk må belønnes for det. Her er det også gode muligheter for å utvise et godt juridisk skjønn gjennom drøftelsen.
Del II
Temaet for teoridelen er allemannsrett som er behandlet av Falkanger i § 40 på side 409. Det særlige spørsmålet som oppgaven reiser, nemlig om en eier av en fast eiendom kan bruke allemannsretten til ferdsel til å komme seg til og fra eiendommen, er behandlet på s. 413. Falkanger viser til Bjørnviks artikkel i Jussens venner 2005 s. 1-18, som enkelte av kandidatene antagelig har lest. Temaet har også vært behandlet i storgruppeundervisningen.
Som et utgangspunkt for oppgaven bør det vel kort sies noe om hva ferdselsretten er. Ferdselsretten er regulert i friluftsloven kapittel I. Det kan vises til § 2 som gir rett til ferdsel til fots i utmark hele året og § 3 som gir en adskillig mer begrenset rett til ferdsel i innmark. Ferdsel i sjøen og i vassdrag er regulert i § 6.
Problemstillingen i oppgaven dreier seg om grensen mot servitutt. Det er egentlig et spørsmål om allemannsretten gir tilstrekkelig hjemmel for den typen ferdsel vi her snakker om, eller om det er nødvendig med en særlig rett, en servitutt. Dette er samtidig et spørsmål om formålet med ferdselen får betydning for om en har rett til ferdsel med hjemmel i allemannsretten.
Kandidatene må premieres dersom de klarer å knytte problemstillingene til rettskildene, først og fremst lovteksten. Ordlyden i friluftsloven §§ 2, 3 og 6, gir i utgangspunktet ikke holdepunkter for en tolkning som innskrenker ferdselsretten på grunn av adkomstformål i motsetning til rekreasjonsformål.
Lovens formålsbestemmelse § 1 bør også tolkes. Ordlyden ”utøve friluftsliv” kan kanskje trekke i retning av at en først og fremst har tenkt på ferdsel med rekreasjonsformål, men den er neppe til hinder for ferdsel med adkomstformål.
Det vil også være bra hvis kandidatene klarer å vise selvstendighet ved å si noe om de reelle hensynene for og i mot å bruke allemannsretten til ferdsel til å komme seg til og fra eiendommen, herunder forholdet til servitutter.
Kandidatene kan gjerne bruke eksempler og si noe om at vurderingen må bli konkret. Konklusjonen kan avhenge for eksempel av avstanden til eiendommen, om det er et avsidesliggende fjellområde eller nær bebyggelse osv.
Oppgaveteksten nevner både hytte og boligeiendom. Kandidatene bør problematisere om det ligger en forskjell her. Hvor utstrakt bruken er, kan ha betydning i vurderingen av om allemannsretten kan være rettsgrunnlag for ferdselen.
Den andre delen av oppgaven er spørsmålet om grensene for retten.
Det synes å være sikker oppfatning at man ikke har rett til å opparbeide eller utbedre sti eller vei med hjemmel i allemannsretten. Videre er det i utgangspunktet snakk om ferdsel til fots med visse unntak, for eksempel i § 2 annet ledd.
§ 11 har en bestemmelse om at enhver som ferdes eller oppholder seg på annen manns grunn skal opptre hensynsfullt og varsomt, som også trekker visse grenser for retten.
Vurdering av del II
Denne oppgaven har falt studentene vanskelig og det er svært få som får særlig mye ut av oppgaven. Jevnt over bærer oppgavene preg av dårlig metode. Mange skriver som om oppgavens ordlyd var ”Fortell alt du vet om allemannsretten”. Til kandidatenes fordel må det likevel sies at den tradisjonelle teorioppgaven har blitt nedprioritert på studiet, og at kandidatene i løpet av tingsrettskurset kun har skrevet en teorioppgave. Dette må hensyntas ved karakterfastsettelsen. De kandidatene som klarer å problematisere og bruke rettskildene til å forsøke å svare på problemstillingene, må få god uttelling for det. Da oppgavens tema kun er behandlet med noen få setninger i den tilrådde litteraturen, kan det i forhold til den materielle jusen heller ikke kreves mye.
Innholdsmessig er det viktigste av kandidatene ser forholdet til formålet. (Sensuren viser at kun de aller beste evner å stille dette opp metodisk med utgangspunkt i ordlyden, og spørre om denne skal tolkes innskrenkende på bakgrunn av formålet.) Kandidatene må i stor grad tilgis dersom de er sparsomme med å si noe om grensene for utøvelse av allemannsretten, til fordel for heller å skrive om hvorvidt allemannsretten kan hjemle tilkomst til og fra eiendommen.
Som det står i oppgaveteksten, skal denne delen av oppgaven telle 25 % av karakteren. Dette må legges til grunn i sensuren. Likevel slik at det ved vurderingen av prestasjonen isolert, som det går frem av det overstående, ikke kan forventes all verden. Det må forventes at kandidatene klarer å disponere tiden slik at de får tid til å skrive noe fornuftig også på denne delen. Kravene kan likevel ikke settes for høyt, da en uansett ikke kan regne med at kandidatene setter av mer enn en drøy time til besvarelse av denne oppgavedelen.
***
Det har kommet tilbakemelding fra enkelte kandidater om at oppgaven som helhet var for omfattende. Oppgaven reiser mange problemstillinger, men sensuren så langt viser at det er fullt mulig å besvare oppgaven på en god måte i løpet av seks timer. Dette forutsetter selvsagt god disponering av tiden og en prioritering i forhold til hvilke spørsmål en tar opp til drøftelse og hvor grundige de enkelte drøftelsene er.
I den samlede vurdering av besvarelsene må det på vanlig måte gis uttelling til kandidater som viser god forståelse for de grunnleggende prinsippene i tingsretten.
|
Sist oppdatert 28. januar 2008 av teg Kommentarer til denne siden. |