Oppgaven har to deler. Oppgaveteksten er samlet fire sider.

 

Del I

Fire eiendommer grenser i dag til den nokså smale innsjøen Rudsvannet. Dette er for det første tre landbrukseiendommer (bnr. 7, 8 og 9 og et sameieområde mellom disse i utmark), for det andre eiendommen Lyngnes. Lyngnes er en tidligere helårsdrevet leirskole for barn og ungdom, fraskilt bnr. 9 i 1947. Eiendomsforholdene er inntegnet på skissen under. Lyngnes ble drevet frem til 2005, da den ble kjøpt av organisasjonen Norsk Toppsport (NTS). 

 

Norsk Toppsport arrangerer treningsleire og samlinger for ungdom som er i landstoppen i ulike idrettsgrener. Ved Rudsvannet har de etter egen mening funnet et godt sted for å holde samlinger for unge som driver særlig med roing og padling. Hele sommerhalvåret har de samlinger fra fredag til søndag, med opp til 50 deltakere. De bruker store deler av Rudsvannet til aktiviteter.

Norsk Toppsport er avhengig av lange, åpne strekninger på Rudsvannet (opptil 1 500 meter) for sin bruk, og har lagt ut en del markører/mindre bøyer på vannet for å markere en bane. På skissen er banen inntegnet. Markørene ligger ute fra mai til oktober. Om vinteren, når vannet er islagt, har Norsk Toppsport dessuten hatt fire mindre samlinger med kiting. Formålet er å trene opp instruktører i denne nye sporten. (På side 4 her er inntatt noen ytterligere opplysninger.)

 

Etter den andre sesongen med slik drift er to av de andre eierne ved Rudsvannet, Syver og Otto Rud, misfornøyde med situasjonen. De har gjort ulike undersøkelser, og gjør nå gjeldende at Norsk Toppsports bruk av innsjøen må stanse. Tvisten har ulike sider, men bare de følgende blir lagt frem for deg til avgjørelse:

 

Partene legger til grunn at Rudsvannet før 1947 lå i sameie mellom bnr. 7, 8 og 9. De legger også til grunn at sameigelova regulerer sameieforholdet i vannet, noe som også følger av vannressursloven (24. november 2000 nr. 82) § 13.

 

Syver og Otto mener for det første at eiendommen Lyngnes ikke er sameier i Rudsvannet. De viser til den skylddelingen (delingsforretningen) som ble gjort i 1947. Av denne fremgår det at «eiendommen avgrenses av Rudsvannet i øst». Syver og Otto finner det lite trolig at et leirsted for barn og unge skulle få noen sameierrett i Rudsvannet i 1947. Tilbake svarer Norsk Toppsport at skylddelingen etter deres oppfatning gir Lyngnes en sameierrett i Rudsvannet.

 

Selv om Lyngnes skulle være sameier, sier Syver og Otto for det andre at de som sameiere lider skade på sin bruk, og de viser til sameigelova § 3. Syver og Otto driver en campingplass sammen og har i mange år leid ut fiske på vannet til gjestene sine. Gjestene klager nå på at de ikke får fisket like uforstyrret som før, og at de må trekke seg unna midtpartiet på vannet der det er godt fiske. Campingplassen leier også ut vannscootere og mindre motorbåter. Gjestene finner ingen glede i å kjøre sakte slalåm mellom kajakker og robåter, sier de. Campingplassen har fått redusert leieinntektene fra denne delen av driften med nesten tre fjerdedeler.

 

Norsk Toppsport mener til dette at bruksutøvelsen er i samsvar med en naturlig og heldig bruk av innsjøen. Norsk Toppsport viser særlig til at leirskolen på Lyngnes i alle år brukte kanoer og robåter på Rudsvannet. Denne driften må Norsk Toppsport naturlig kunne utvikle. Dette fører ikke til urimelige ulemper for campingsplassen. Også Syver og Otto må ta hensyn til den bruken som nå kommer til. I denne forbindelse viser Norsk Toppsport til at de bare bruker vannet aktivt halvparten av året, og da bare tre av syv dager i uken.

 

Under forutsetning av at Lyngnes/Norsk Toppsport ikke er sameiere i Rudsvannet, er partene for det tredje uenige om kitingen på det islagte vannet. Syver og Otto mener dette er en utnyttelse av deres eiendom som kommer i strid med deres eiendomsrett. Tilbake svarer Norsk Toppsport at slik kiting må være en allemannsrett. Organisasjonen viser til vannressursloven § 16 bokstav c som uttrykkelig hjemmel. Syver og Otto mener derimot at denne hjemmelen ikke strekker til for noe slikt som kiting. Og særlig i en sak som dette strekker den ikke til. For gjelder det, sier Syver og Otto, en planmessig, organisert og til dels kommersiell utnyttelse i større omfang enn hva en allemannsrett kan åpne for.

 

Du bes drøfte og ta stilling til tvisten.

 

Del II

På en fast eiendom hviler en servitutt. Servitutten etablerer et rettsforhold mellom eieren av den tjenende eiendommen og servitutthaveren/den herskende eiendommen. Gi en oversikt over ulike måter innholdet i dette rettsforholdet mellom eieren (E) og servitutthaveren (S) kan utvikle og/eller endre seg etter norsk rett. Legg hovedvekten på de positive servitutter.

* * * *

Du bes om å besvare begge oppgavene. Som veiledende norm vil del II utgjøre ca. 40 % av karakteren. Lykke til!

 

Om kiting heter det på www.wikipedia.no:

 

«Kiteboarding, ofte også kalt kitesurfing er en populær sommersport. En som “kiter” blir dratt etter en drage som bruker vinden som fremdrift. Man står ofte på et brett av typen kitebrett eller wakeboard. Man kan også kite om vinteren på snø eller is, og man kan bruke de samme dragene. … Norge er et foregangsland i utviklingen av kiting på snø og har perfekte naturgitte forhold med områder som Hardangervidda og lignende flate områder med lang snøsesong og mye vind.»

 

 

Bilde fra www.nrk.no

 

 

Oppgåva har to delar. Oppgåveteksten er til saman fire sider.

 

Del I

Fire eigedomar grensar i dag til den nokså smale innsjøen Rudsvatnet. Dette er for det første tre landbrukseigedomar (bnr. 7, 8 og 9 og eit sameigeområde mellom desse i utmark), for det andre eigedomen Lyngnes. Lyngnes er ein tidlegare heilårsdriven leirskule for barn og ungdom, fråskilt bnr. 9 i 1947. Eigedomsforholda er teikna inn på skissa nedafor. Lyngnes vart driven fram til 2005, då den vart kjøpt av organisasjonen Norsk Toppsport (NTS).

 

Norsk Toppsport arrangerer treningsleirar og samlingar for ungdom som er i landstoppen i ulike idrettar. Ved Rudsvatnet har dei etter eiga meining funne ein god stad for å ha samlingar for unge som driv særleg med roing og padling. Heile sommarhalvåret har dei samlingar frå fredag til søndag, med opp til 50 deltakarar. Dei gjer bruk av store delar av Rudsvatnet til aktivitetar. Norsk Toppsport er avhengig av lange, opne strekningar på Rudsvatnet (opptil 1 500 meter) for sin bruk, og har lagt ut ein del markørar/mindre bøyer på vatnet for å markera ein bane. På skissa er banen innteikna. Markørane ligg ute frå mai til oktober. Om vinteren, når vatnet er islagd, har Norsk Toppsport dessutan hatt fire mindre samlingar med kiting. Føremålet er å trena opp instruktørar i denne nye sporten. (På side 4 her er innteke nokre ytterlegare opplysningar.)

 

Etter den andre sesongen med slik drift er to av dei andre eigarane ved Rudsvatnet, Syver og Otto Rud, misnøgde med situasjonen. Dei har gjort ulike undersøkingar, og gjer gjeldande at Norsk Toppsport sin bruk av innsjøen må stansa. Tvisten har ulike sider, men berre dei følgjande vert lagde fram for deg til avgjerd:

 

Partane legg til grunn at Rudsvatnet før 1947 låg i sameige mellom bnr. 7, 8 og 9. Dei legg også til grunn at sameigelova regulerer sameigeforholdet i vatnet, noko som også følgjer av vannressursloven (24. november 2000 nr. 82) § 13.

 

Syver og Otto meiner for det første at eigedomen Lyngnes ikkje er sameigar i Rudsvatnet. Dei viser til den skylddelinga (delingsforretninga) som vart gjort i 1947. Av denne går det fram at «eiendommen avgrenses av Rudsvannet i øst». Syver og Otto meiner at det verkar lite truleg at ein leirstad for barn og unge skulle få nokon sameigerett i Rudsvatnet i 1947. Tilbake svarar Norsk Toppsport at skylddelinga etter deira syn gjev Lyngnes ein sameigarrett i Rudsvatnet.

 

Sjølv om Lyngnes skulle vera sameigar, seier Syver og Otto for det andre at dei som sameigarar lid skade på sin bruk, og dei viser til sameigelova § 3. Syver og Otto driv ein campingplass saman og har i mange år leigd ut fiske på vatnet til gjestene sine. Gjestene klagar no på at dei ikkje får fiska like uforstyrra som før, og at dei må trekkja seg unna midtpartiet på vatnet der det er godt fiske. Campingplassen leiger også ut vasscooterar og mindre motorbåtar. Gjestene finn inga glede i å køyra sakte slalåm mellom kajakkar og robåtar, seier dei. Campingplassen har fått redusert leigeinntektene av denne delen av drifta med nesten tre fjerdepartar.

 

Norsk Toppsport meiner til dette at bruksutøvinga er i samsvar med ein naturleg og heldig bruk av innsjøen. Norsk Toppsport viser særleg til at leirskulen på Lyngnes i alle år brukte kanoar og robåtar på Rudsvatnet. Denne drifta må Norsk Toppsport naturleg kunna utvikla. Dette fører ikkje til urimelege ulemper for campingsplassen. Også Syver og Otto må ta omsyn til den bruken som no kjem til. I samband med dette peikar Norsk Toppsport på at dei berre brukar vatnet aktivt halve året, og då berre tre av sju dagar i veka.

 

Under føresetnad av at Lyngnes/Norsk Toppsport ikkje er sameigar i Rudsvatnet, er partane for det tredje usamde om kitinga på det islagde vatnet. Syver og Otto meiner dette er ei utnytting av deira eigedom som kjem i strid med deira eigedomsrett. Tilbake svarar Norsk Toppsport at ei slik kiting må vera ein allemannsrett. Organisasjonen viser til vannressursloven § 16 bokstav c som uttrykkeleg heimel. Syver og Otto meiner derimot at denne heimelen ikkje strekk til for noko slikt som kiting. Og særleg i ei sak som denne strekk den ikkje til. For her gjeld det, seier Syver og Otto, ei planmessig, organisert og til dels kommersiell utnytting i større omfang enn kva ein allemannsrett kan opna for.

 

Du vert beden om å drøfta og ta stilling til tvisten.

 

Del II

På ein fast eigedom kviler det ein servitutt. Servitutten etablerer eit rettsforhold mellom eigaren av den tenande eigedomen og servitutthavaren/den herskande eigedomen. Gje eit oversyn over ulike måtar innhaldet i dette rettsforholdet mellom eigaren (E) og servitutthavaren (S) kan utvikla og/eller endra seg etter norsk rett. Legg hovudvekta på positive servituttar.

* * * *

Du vert beden om å svara på begge oppgåvene. Som ei rettleiande norm vil del II telja om lag 40 % av karakteren. Lukka til!

 

Om kiting heiter det på www.wikipedia.no:

 

«Kiteboarding, ofte også kalt kitesurfing er en populær sommersport. En som “kiter” blir dratt etter en drage som bruker vinden som fremdrift. Man står ofte på et brett av typen kitebrett eller wakeboard. Man kan også kite om vinteren på snø eller is, og man kan bruke de samme dragene. … Norge er et foregangsland i utviklingen av kiting på snø og har perfekte naturgitte forhold med områder som Hardangervidda og lignende flate områder med lang snøsesong og mye vind.»

 

Bilete henta frå www.nrk.no.