Skoleeks_JUS124

UiB : Juridisk Fakultet : eksamen : 2. studieår : JUS124

UNIVERSITETET I BERGEN
SKOLEEKSAMEN
2. STUDIEÅR - JUS124 - VÅREN 2004

Oppgaven er tilgjengelig på bokmål og nynorsk

Bokmål

Oppgave 1 (om lag fem timer):

Store utmarkstrekninger lå i sameie mellom gårdene Ås og Kirkerud. I utmarka var det også en setervoll med en seterbu som de to gårdene tidligere brukte sammen. Etter 1950 var det slutt med seterbruket, og det ble til at eieren av Ås, Peder Ås (f. 1910), hadde setra som hytte, både i forbindelse med jakt og ellers. Han holdt seterbua i god stand og hadde etter hvert kostet på nokså mye.

Peder Ås døde i 1980, og barnebarnet Petra Ås (f. 1970), tok over gården. Hun fortsatte å bruke setra som hytte og holdt også seterbua i stand.

Marte Kirkerud (f. 1923), som var eier av Kirkerud, hadde bodd alene på gården de siste femti årene da ho døde i 2003. Hun likte ikke å gå i fjellet og hadde ikke vært på setra etter 1950. Hun visste at Peder, og senere Petra, brukte seterbua mye og var glad til for at de stelte med den.

Det var en brorsønn av Marte, Hans Kirkerud (f. 1955), som tok over Kirkerud da Marte døde. Han inngikk avtale med en gammal kjenning, Olga Tastad, om at hun kunne leie seterbua som jakthytte for tjue år framover. For den avtalen fikk han et engangsvederlag på 200 000 kroner.

Da Petra Ås hørte om leieavtalen, protesterte hun. Hun hadde aldri hørt annet enn at bestefaren eide seterbua alene. At utmarka lå i sameie visste hun, men hun hadde alltid oppfattet bestefaren slik at seterbua tilhørte Ås. Hun godtok opplysningen om at dette opprinnelig hadde vært en felles seterbu, men hun mente at Marte måtte ha godtatt at Peder ble eier av seterbua, og at han hadde rett til å ha seterbua stående der. I motsatt fall burde Marte ha sagt fra før Peder la så mye arbeid og penger i vedlikehold og påkosting.

I alle tilfelle mente Petra at hun hadde vunnet enerett til seterbua etter hevdsreglene.

For det tilfellet at Hans skulle være medeier i seterbua, mente Petra at han ikke hadde rett til å leie ut seterbua. Hun viste til at dette var en eiendom som fulgte gårdene og skulle brukes sammen med dem. Utleie til fremmede ville dessuten være til stor ulempe for hennes bruk.

Skulle Hans likevel ha rett til å leie ut, ville Petra løse inn leieretten mot å betale 200 000 kroner.

Hans godtok ikke at Petra var eneeier av seterbua. Marte hadde aldri gitt noe samtykke til overføring. Hevdsvilkårene var ikke oppfylt, mente han.

Når det gjaldt utleie, viste han til at utleie av jakthytter var en naturlig biinntekt for et gårdsbruk i dag. Noen innløsning av leieretten hadde ikke Marte krav på, mente han.

Skriv en betenkning der du drøfter og tar standpunkt til rettsspørsmålene som er reist her, både de prinsipale og de subsidiære.

Oppgave 2 (om lag en time):

Gjør kort rede for reglene om eierens rett til undergrunnen (avgrensningen av eiendomsretten nedover i bakken).

Svar på begge oppgavene.

Til toppen

Nynorsk

Oppgåve 1 (om lag fem timar):

Store utmarkstrekningar låg i sameige mellom gardane Ås og Kirkerud. I utmarka var det òg ein setervoll med ei seterbu som dei to gardane tidlegare brukte saman. Etter 1950 var det slutt med seterbruket, og det vart til at eigaren av Ås, Peder Ås (f. 1910), hadde setra som hytte, både i samband med jakt og elles. Han heldt seterbua i god stand og hadde etter kvart kosta på nokså mykje.

Peder Ås døydde i 1980, og barnebarnet Petra Ås (f. 1970), tok over garden. Ho heldt fram med å bruke setra som hytte og heldt også seterbua i stand.

Marte Kirkerud (f. 1923), som var eigar av Kirkerud, hadde budd åleine på garden dei siste femti åra da ho døydde i 2003. Ho likte ikkje å gå i fjellet og hadde ikkje vore på setra etter 1950. Ho visste at Peder, og seinare Petra, brukte seterbua mykje og var glad til for at dei stelte med seterbua.

Det var ein brorson av Marte, Hans Kirkerud (f. 1955), som tok over Kirkerud da Marte døydde. Han gjorde avtale med ein gammal kjenning, Olga Tastad, om at ho kunne leige seterbua som jakthytte for tjue år framover. For den avtalen fekk han eit eingongsvederlag på 200 000 kroner.

Da Petra Ås høyrde om leigeavtalen, protesterte ho. Ho hadde aldri høyrt anna enn at bestefaren åtte seterbua åleine. At utmarka låg i sameige visste ho, men ho hadde alltid oppfatta bestefaren slik at seterbua tilhøyrde Ås. Ho godtok opplysninga om at dette opphavleg hadde vore ei felles seterbu, men ho meinte at Marte måtte ha godteke at Peder vart eigar av seterbua, og at han hadde rett til å ha seterbua ståande der. I motsett fall burde Marte ha sagt frå før Peder la så mykje arbeid og pengar i vedlikehald og påkosting.

I alle tilfelle meinte Petra at ho hadde vunne einerett til seterbua etter hevdsreglane.

For det tilfellet at Hans skulle vere medeigar i seterbua, meinte Petra at han ikkje hadde rett til å leige ut seterbua. Ho viste til at dette var ein eigedom som følgde gardane og skulle brukast saman med dei. Utleige til framande ville dessutan vere til stor ulempe for hennar bruk.

Skulle Hans likevel ha rett til å leige ut, ville Petra løyse inn leigeretten mot å betale 200 000 kroner.

Hans godtok ikkje at Petra var eineeigar av seterbua. Marte hadde aldri gjeve noko samtykke til overføring. Hevdsvilkåra var ikkje oppfylte, meinte han.

Når det galdt utleige, viste han til at utleige av jakthytter var ei naturleg attåtinntekt for eit gardsbruk i dag. Noka innløysing av leigeretten hadde ikkje Marte krav på, meinte han.

Skriv ei utgreiing der du drøftar og tek standpunkt til rettsspørsmåla som er reiste her, både dei prinsipale og dei subsidiære.

Oppgåve 2 (om lag ein time):

Gjer kort greie for reglane om eigarens rett til undergrunnen (avgrensinga av eigedomsretten nedover i bakken).

Svar på begge oppgåvene.