Sist oppdatert 02. mars 2001 av TEG
Kommentarer til denne siden.
UiB : Juridisk Fakultet : Studier : eksamen : oppgaver 2. avdeling
Bokmål
Den ugifte og barnløse pensjonist Petrine Ås ble innlagt på sykehuset i Smalvik i begynnelsen av september 1995, og ble liggende der til hun døde i begynnelsen av november 1995. Hennes nærmeste pårørende var broren Peder Ås, som var hennes eneste slektsarving, og hans familie. De bodde så langt unna at de bare besøkte henne sporadisk på sykehuset, men da Peders sønn Ronny begynte på et etterutdanningskurs i Smalvik første uken i oktober, besøkte han tanten omtrent dagstøtt. Petrine ga flere ganger uttrykk for at hun satte stor pris på besøkene hans.
Både sykdommen og medisinen Petrine fikk, gjorde at hun etterhvert sov mesteparten av døgnet, men hun hadde også noen våkne stunder innimellom hvor hun virket klar, om enn slapp og trøtt. Da Ronny kom på besøk den 20. oktober, våknet hun like etter at han var kommet. De snakket om forskjellige ting, og Petrine virket klar og godt orientert. I samtalen sa hun plutselig at hun ville forandre det testamentet advokat Tastad hadde satt opp for henne slik at også Ronny skulle få arv etter henne. Hun forlangte at Ronny skulle ordne dette straks. Ronny, som leste jus på fritiden, mente å huske testamentsformene sånn noenlunde. Han fikk fatt i papir og skrev ned med egne ord det tanten ga uttrykk for var hennes mening. Dokumentet hadde overskrift: "Endring i testament", og videre ordlyd var: "Jeg Petrine Ås vil at min brorsønn Ronny Ås skal ha kr. 50.000,- i arv etter meg." Da Ronny sa at de måtte ha to vitner, ba tanten ham finne det. En sykepleier som var kommet inn mens Ronny skrev, ble bedt om å være testamentsvitne. Petrine fortalte sykepleieren at siden Ronny var så flink til å besøke henne på sykehuset, skulle han få arv etter henne. Sykepleieren så at Petrine skrev under testamentet, men var skeptisk til å være testamentsvitne i frykt for at Ronny var en grisk slektning som besøkte tanten på dødsleiet bare for å sikre seg arv. Men etter å ha snakket litt med henne, mente sykepleieren at Petrine var så klar at hun visste hva hun gjorde, og at det var Petrines faste overbevisning at Ronny skulle ha arv etter henne. Sykepleieren skrev så under som testamentsvitne, og forlot deretter rommet. Ronny så seg om etter nok et vitne, og oppdaget at bak et skjermbrett ved nabosengen satt det en mann som besøkte pasienten der. Ronny ba den besøkende om å være det andre vitnet. Petrine var da sovnet igjen, men den besøkende hadde overhørt det som var sagt mens hun var våken. Han fikk nå se Petrines underskrift, og han skrev under som vitne fordi han ikke var i tvil om at Petrine ville ha bedt ham om det dersom hun hadde vært våken.
Ved skiftet etter Petrine fant man ikke det testamentet hun hadde nevnt at advokat Tastad hadde satt opp. Advokat Tastad bekreftet at han for flere år siden hadde skrevet testament for Petrine. Hun hadde ringt ham, fortalt hvordan hennes etterlatenskaper skulle fordeles, og bedt ham sette opp testamentet. Dette gjorde han, og han husket at Petrine kom innom kontoret noen dager senere og fikk originaltestamentet med seg uten at det ble gjort noen endringer i det han allerede hadde skrevet. Han mente også å huske, men var ikke helt sikker på, at Petrine hadde skrevet under testamentet på kontoret, og at han selv og en kontorfunksjonær hadde undertegnet som testamentsvitner. Advokaten hadde en vanlig arkivgjenpart av testamentet, uten noen i underskrifter, hvor det stod at Peder Ås skulle ha kr. 100.000,-, og at resten Petrine måtte etterlate seg skulle deles likt mellom fire navngitte organisasjoner.
På det offentlige skiftet, hvor det var klart at Petrine etterlot seg omkring kr. 200.000,- til fordeling på arvingene, oppstod det flere tvister.
De fire organisasjonene, som var representert av advokat Kirkerud, mente at Ronny Ås ikke hadde rett til arv. Dokumentet med testamentsendringen av 20.10.1995 måtte man se bort fra både fordi det var formmangler ved opprettelsen, og fordi Petrine da var for omtåket og redusert til at hun kunne ha hatt tilstrekkelig klar oppfatning av hva hun gjorde. Ronny mente tanten var klar nok, og at det ikke var formfeil. Men selv om det skulle være formfeil, hadde dette ikke betydning da det ikke var tvil om hva tanten hadde ment.
Peder Ås mente at man måtte se bort fra det testamentet advokat Tastad hadde satt opp. Rett nok bestred han ikke at søsteren på det tidspunktet hadde ment at de fire organisasjonene skulle arve henne. Men siden originaltestamentet ikke kunne finnes, var det ikke sikkert at det var undertegnet på lovformelig måte. Det kunne også være at søsteren hadde ombestemt seg senere, og derfor tilintetgjort det. Advokat Kirkerud viste til at det ikke var tvilsomt hva som var Petrines mening da advokat Tastad skrev testamentet, og at Tastads opplysning om underskriftene måtte være nok. At Petrine hadde sagt til Ronny at hun ønsket å endre det tidligere testamentet, viste også at dette testamentet sto ved lag.
Peder mente testasjonen av 20.10.1995 til fordel for sønnen var i samsvar med alle krav i loven, men han ville uansett akseptere innholdet også om det skulle være feil i det. Dette førte til to ulike spørsmål, avhengig av om det gamle testamentet ("Tastad-testamentet") ble lagt til grunn eller ikke:
Dersom "Tastad-testamentet" ble lagt til grunn, ville Peder arve en halvdel av boet, mens de fire organisasjonene fikk resten. Ifølge Peder måtte hans godkjenning av eventuelle formmangler i endringstestamentet i så fall føre til at Ronny fikk en så stor del av de kr. 50.000,- som tilsvarte Peders forholdsmessige del av den samlede arvemassen. Advokat Kirkerud bestred at det var adgang til slik godkjenning, og uansett kunne det ikke redusere organisasjonenes arv, men måtte gå på bekostning av Peders kr. 100.000,-.
For det tilfelle at det ble sett bort fra "Tastad-testamentet" slik at Peder arvet alt som slektsarving, sa han at Ronny skulle få sine kr. 50.000,- ubeskåret.
Ettersom Peder satt i uskiftet bo, og Ronny hadde tre brødre, ble skifteretten bedt om å avgjøre om Ronny i så fall fikk beløpet som arving etter testamentet av 20.10.1995 eller om det var en gave fra faren. Ronnys brødre mente at Peder ikke kunne disponere slik, da Peder ikke hadde aktiva utover arven fra Petrine.
Lars Holm hadde store alkoholproblem, og hadde av økonomiske grunner begynt hjemmebrenning til eget forbruk. En gang han var misfornøyd med kvaliteten på sluttproduktet, ville han prøve et råd han hadde fått fra en svirebror om å ha væsken i en bolle og "lufte ut uhumskhetene" ved å bruke en mixmaster i den. Lars visste ikke at alkohol avgir brennbare gasser, og gnisten som oppsto i bryteren på den vanlige håndmixmasteren da han slo den på, var nok til at gassene ble antent. Det oppsto en eksplosjonsartet brann som påførte leiligheten hvor han bodde til leie, skader for kr. 40.000. Huseier hadde bygningen forsikret hos Forsikring AS, og fikk skaden dekket der. Forsikring AS krevde regress fra Holm begrunnet i at han hadde oppført seg klanderverdig og at hjemmebrenning var ulovlig. Holm mente det ikke hadde betydning hvorvidt hjemmebrenning var lovlig eller ikke, og han visste heller ikke at alkohol var så brannfarlig. Dessuten måtte det ved aktsomhetsvurderingen tas hensyn til at han var sterkt redusert etter årelangt alkoholmisbruk.
Om dette skal det skrives en betenkning, hvor de prinsipale
og subsidiære rettsspørsmål blir drøftet
og avgjort.
|
Sist oppdatert 02. mars 2001 av TEG Kommentarer til denne siden. |