UiB : Juridisk Fakultet : Studier : eksamen : oppgaver 2. avdeling

Bokmål

UNIVERSITETET I BERGEN
CAND. JUR. EKSAMEN
ANDRE AVDELING -HØSTEN 1999
Praktisk oppgave - tirsdag 30. november 1999 kl. 0900 - 1600

Siviløkonom Karl Kyle kjøpte 1. januar 1996 eiendommen Ame Bendiksens gate 1 A på Nordnes i Bergen for kr. 600.000,- inklusive omkostninger. Eiendommen var på 100 kvm. og bebygget med en treetasjes trebygning fra 1880-årene. Første etasje inneholdt et uinnredet lokale, tidligere anvendt til butikkformål. De to øvrige etasjer inneholdt hver sin beboelsesleilighet av identisk størrelse. Eiendommen var i sterkt ytre og indre forfall, og hadde vært annonsert av megler som et "interessant rehabiliteringsprosjekt med mange muligheter".

Kyle kjøpte eiendommen for å bruke den dels som egen bolig, dels som utleieobjekt. Han påbegynte straks omfattende rehabiliteringsarbeider. I samråd med arkitekt ble omkostningene til den planlagte rehabilitering beregnet til ca. kr. 500.000,-. Etter hvert som arbeidene skred frem, ble det imidlertid avdekket flere skjulte svakheter ved huset, særlig sopp- og råteskader. Skadene, som skyldtes dårlig vedlikehold gjennom mange år, førte til at rehabiliteringsarbeidene fikk et betydelig større omfang enn det fra først av var forutsatt:

Sopp- og råteskadene i bjelkelag og bærende konstruksjoner var så store at alt det innvendige måtte skiftes ut. Videre måtte taket rives og bygges helt opp på ny, med nye taksperr. På grunn av konstruksjonens bæreevne måtte da bjelkelaget mellom 2. og 3. etasje også skiftes ut. Også gavlene på begge sider av huset var så råteskadet at de måtte skiftes. Størstedelen av grunnmuren og reisverket var i behold da rehabiliteringsarbeidene var fullført. For øvrig kunne bare ganske beskjedne deler av den opprinnelige bygning gjenfinnes i den rehabiliterte. Ellers fremstod bygningen i fysisk, bygningsteknisk og funksjonell forstand i det alt vesentlige slik den tidligere hadde vært. Huset fremtrådte mao. som et eldre, totalrenovert hus, opprustet med moderne bygningsmetoder til tidsmessig standard.

Arbeidene strakte seg over 1996 og ut mai 1997, da Kyle omsider kunne ta eiendommen i bruk og selv flytte inn i toppetasjen. De samlede omkostninger ved rehabiliteringen utgjorde kr. 1.800.000,-. 1 selvangivelsene for 1996 og 1997 fradragsførte Kyle henholdsvis kr. 800.000,- og kr. 700.000,- som vedlikeholdsomkostninger, jfr. skatteloven § 44 første ledd bokstav b. Av totalutgiftene ble kr. 200.000,- i 1996 og kr. 100.000,- i 1997 ifølge vedlegg til selvangivelsene aktivert som påkostninger, vesentlig grunnet opprustning av toppleiligheten til høy standard.

Ved ligningen av Kyle for 1996 ble først selvangivelsen lagt til grunn. Men ved den ligningsmessige behandling for 1997 ble de påberopte vedlikeholdsomkostninger ikke godkjent som fradragsberettigede, og også ligningen for 1996 ble da endret på dette punkt. Samtlige omkostninger ved rehabiliteringen ble etter skattemyndighetenes oppfatning å aktivere. Kyle påklaget vedtakene til overligningsnemnda uten å få medhold, og tok deretter ut søksmål mot staten v/ fylkesskattesjefen i Hordaland.

Statens begrunnelse for sitt standpunkt til spørsmålet om vedlikeholdsfradrag var ikke knyttet til det velkjente spørsmål om grensen mellom vedlikehold og påkostninger. Begrunnelsen var følgende:

For det første anførte staten at de totale rehabiliteringsarbeider var blitt av et slikt omfang at den opprinnelige bygning ikke lenger kunne sies å være i behold. Forholdet måtte bedømmes som anskaffelse av et nytt hus, med den følge at alle omkostningene måtte aktiveres. Grensen mellom vedlikehold/påkostninger og nyanskaffelse var mao. overskredet. - Mot dette gjorde Kyle blant annet gjeldende at det i saken ikke var noe problem å skille mellom vedlikehold og anskaffelser/påkostninger. Det var dokumentert omfattende arbeider som hadde rent vedlikeholdsformål. Hadde arbeidene skjedd i flere adskilte omganger over et lengre tidsrom, måtte man åpenbart ha godtatt fradrag. Det samme ville vært tilfellet dersom Kyle hadde gjort arbeidene i to omganger, dvs. først utført vedlikeholdsarbeidene ved å sette eiendommen i samme stand som tidligere -for deretter å iverksette modernisering og påkostninger opp til dagens standard. Fradragsretten kunne ikke tapes når slike arbeider ble utført på en rimelig og rasjonell måte, nemlig i én samlet operasjon. - Skattemyndighetene mente at slike betraktninger om alternative hendelsesforløp var saken uvedkommende.

For det annet- subsidiært - anførte staten at selv om arbeidene objektivt sett ble ansett som dels vedlikehold, kunne Kyle bare kreve inntektsfradrag for vedlikeholdsutgifter knyttet til slitasje i sin egen eiertid. Utgifter knyttet til slitasje i tidligere eieres eiertid hadde for Kyle preg av anskaffelsesutgifter, tilsvarende situasjonen hvor selger utbedrer eiendommen før salget og innkalkulerer omkostningene i salgssummen. Slike utgifter måtte derfor regnes som aktiveringspliktige påkostninger. Da rehabiliteringsarbeidene hadde startet umiddelbart etter Kyles kjøp av eiendommen i 1996, forelå ingen slitasje i egen eiertid. Den fradragsberettigede del av utgiftene måtte følgelig settes til kr. 0,-.

For det tredje - atter subsidiært - anførte staten at Kyle under enhver omstendighet ikke kunne kreve vedlikeholdsfradrag for inntektsåret 1997, ettersom eiendommen dette år måtte undergis prosentligning. Kyle brukte riktignok bare én av eiendommens tre etasjer til egen bolig, men dette kunne ikke være avgjørende. For det første var leieverdien av den leilighet Kyle bebodde i 3. etasje langt høyere enn den utleide leilighet i 2. etasje, dels på grunn av bedre beliggenhet mht. lys, utsikt og støy; dels på grunn av langt høyere standard. For det annet var leieverdien av det uinnredede lokalet i første etasje tilnærmet lik null. - Kyle bestred ikke disse fakta, men mente at det anførte ikke kunne rokke ved hans krav om direkte ligning med fradragsrett for vedlikeholdsomkostninger. - For øvrig hevdet han subsidiært at størstedelen av vedlikeholdsutgiftene refererte seg til ekstrautgifter som skyldtes ekstraordinær skade i form av sopp og råte, og derfor måtte anses som fradragsberettigede omkostninger selv om prosentligning ble gjennomført.

Anna Lyse var student ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Bergen. Høsten 1999 var hun oppe til 2. avdelingseksamen. Tilvist eksamenslokale var studentidrettshallen på Alrek.

Da første eksamensdag var vel gjennomført, oppdaget Anna at ytterjakken hennes var blitt borte fra idrettshallens ubevoktede garderobe. Jakken var en splitter ny "Sossex" goretex-jakke til 4.500 kroner. Den forsvunne jakken inneholdt også Annas lommebok med ca. 1000 kroner.

Det var åpenbart at en garderobetyv hadde vært på ferde. Etter at vedkommende hadde forsøkt å selge jakken på åpen gate i Bergen sentrum, ble politiet koblet inn, og tyven pågrepet. Det viste seg å være den tretti år gamle Marte Bredtvedt, en "gammel kjenning" av politiet fra diverse mindre tyveri- og narkotikasaker.

I avhør innrømmet Marte alle forhold. Hun bodde hos sin uføretrygdede tante, den alkoholiserte og ikke spesielt lovlydige Petra Ullersmo. Tanten, som utad virket velfungerende og tillitvekkende, hadde i de senere år vært fast engasjert av universitetet som eksamensvakt. Det var tanten som hadde tipset Marte om at tyveri fra de ubevoktede garderober ved universitetets eksamenslokaler var en enkel affære. Dette gjaldt spesielt garderoben på Alrek, som lå relativt avskjermet til fra idrettshallens vestibyle. Især umiddelbart etter starttidspunktet for eksamen klokken 0900 pleide garderobe og vestibyle å ligge folketomme. Inngangsdøren var alltid ulåst, da den ledet til andre lokaliteter i tillegg til selve idrettshallen. Tanten kunne også opplyse at eksamenkandidatene hadde plikt til å henge fra seg yttertøyet utenfor eksamenslokalet. Hensikten var at de ikke skulle kunne skjule ulovlige hjelpemidler i tøyet. Videre kunne hun fortelle at andelen studenter som brukte dyre merkeklær var spesielt høy blant jusstudentene. I den forbindelse kunne hun også opplyse hvilke dager det ble avholdt eksamen i juridiske fag i idrettshallen på Alrek.

På grunnlag av disse opplysninger fra tanten hadde Marte tatt seg inn i garderoben klokken 0905 den angjeldene dag og stjålet Annas jakke. Jakken var for lengst solgt til en ukjent person, og både kjøpesummen og Annas lommebok med innhold var borte.

Etter å ha blitt gjort kjent med hendelsesforløpet tok Anna kontakt med universitetets personal- og økonomiavdeling, og krevde sitt tap erstattet. Som grunnlag anførte hun universitetets arbeidsgiveransvar for Petra Ullersmos forhold. Dessuten hevdet hun at universitetet uavhengig av Petras forhold pliktet å erstatte jakken og lommeboken, ettersom de ikke hadde sørget for skikkelig vakthold eller annen form for sikkerhet -ja, ikke en gang satt opp et oppslag med "Garderobe på eget ansvar" eller lignende.

Universitetet avviste kravet og fremsatte en rekke innsigelser mot Annas anførsler. Hva det påståtte arbeidsgiveransvar angikk, gjorde personal- og økonomidirektøren gjeldende at universitetet ikke kunne svare for Petra Ullersmos innblanding i Marte Bredtvedts forhold.

Ellers innrømmet han at sikkerheten nok kunne vært bedre, men mente at den totalt sett tilfredsstilte det man kunne kreve. Å sikre seg bedre mot garderobetyverier ville vært uforholdsmessig ressurskrevende, og i dette spørsmål måtte universitetet innen vide rammer stå fritt i sine økonomiske prioriteringer. Skulle man sikret seg helt, for eksempel mot at studentene tar hverandres klær, ville det krevd et system med garderobelapper. Det ville vært sa ressurskrevende at studentene m åtte møtt opp en time i forveien for å henge fra seg klærne. Totalt sett var det både i universitetets og studentenes interesse å akseptere tyverier en gang i blant, heller enn å sikre seg ordentlig. At universitetet krever at studentene henger fra seg tøyet, kunne ikke rokke ved dette. Ansvarsspørsmålet måtte dessuten vurderes i lys av at eksamensavviklingen var ledd i gjennomføringen av et tilnærmet gratis offentlig servicetilbud i skadelidtes egen interesse, et tilbud som det var en frivillig sak å benytte seg av. Saken måtte således vurderes fundamentalt annerledes enn skadetilfeller hvor skaden rammet utenforstående som ikke hadde noen spesiell interesse av universitetets virksomhet.

Om dette skal det skrives en betenkning, der alle rettsspørsmål - også de subsidiære - blir drøftet og avgjort.

1 Vedlegg

FORSKRIFT OM PROSENTLIGNING M.V. AV BOLIG- OG FRITIDSEIENDOMMER

Forskrift nr 8889 av 24. juni 1976 med senere endringer, senest av 3. mai 1990

§ 1. Prosentligning når bolig- eller fritidshus har skiftet eier eller er nyoppført 
Prosentinntekt skal bare beregnes for det antall hele måneder skattyteren har eiet eiendommen.
Er bygningen ferdig oppført i løpet av inntektsåret, skal prosentinntekten beregnes for det antall hele måneder som er gått fra den ble eller kunne vært tatt i bruk.

§ 2. Endring i eiendommens verdi i løpet av året
Dersom eiendommens ligningsverdi i løpet av inntektsåret er endret på grunnav påbygging, tilkjøp, frasalg, riving, skade e.l., skal det tas hensyn til- dette ved inntektsberegningen. Prosentinntekten skal da beregnes på grunnlag av den høyere verdi for det antall hele måneder som eiendommen har hatt denne verdi, og på grunnlag av den lavere verdi for det resterende antall måneden

§ 3. Brukshindring
Dersom eiendommen i en del av året ikke har vært brukbar som bolig, skal det ikke beregnes prosentinntekt for det antall hele måneder som brukshindringen har vart.

§ 4. Særskilt fradrag for ekstrautgifter på grunn av skade
Det kan kreves særskilt fradrag for utgifter som skyldes ekstraordinær skade, så som sopp-, storm- eller vannskade o.l. Fradrag etter denne bestemmelse er begrenset til den av de ekstraordinære utgiftene som overstiger kr. 10.000.

§ 5. En mindre del av boligeiendommen benyttes i eierens ervervsvirk somhet
Prosentligning foretas selv om en del av eiendommen benyttes i eierens ervervsvirksomhet, dersom utleieverdien av ervervsdelen ikke er høyere enn utleieverdien av den delen som eieren benytter til egen bolig.
For erversbruken innrømmes fradrag med 6.5 pst. av ligningsverdien for ervervsdelen. Etter krav fra eieren kan fradraget beregnes til 5 pst. med tillegg av faktiske driftsutgifter av den art som ikke inngår i prosentligningen.
Ligningsverdien for ervervsdelen fastsettes på grunnlag av forholdet mellom utleieverdien av boligen og ervervsdelen.

§ 6. En mindre del av boligeiendommen leies ut
Prosentligning foretas selv om en del av eiendommen leies ut, dersom utleieverdien av den utleide del ikke er høyere enn utleieverdien av den del som eieren benytter som egen bolig.

§ 7. Hele eller en større del av boligeiendommen leies ut
Såfremt utleieperioden ikke går over mer enn halve inntektsåret, skal prosentligning foretas selv om en større del av boligen enn det som er fastsatt i § 6 er utleiet. Er utleieperioden lenger, anvendes direkte ligning for hele året.

§ 8. Utleie av fritidshus
For fritidseiendom som nyttes av eieren til eget bruk, foretas prosentligning selv om eiendommen leies ut deler av året. Det samme gjelder ved delvis utleie gjennom hele året. I tillegg til prosentinntekten medtas som inntekt 85 pst. av den del av leieinntekten som overstiger kr. 10.000. Bestemmelsen gjelder ikke for utleiehytter.

§ 9. Ligningsmåten for fredede bygninger
For boligeiendom som er fredet etter lov om kulturminner av 9. juni 1978 nr. 50, kan eieren kreve at direkte ligning gjennomføres. I så fall skal direkte ligning gjennomføres i minst 10 år.

§ M. Fradrag for vedlikeholdsutgifter etter endring av ligningsmåte
Når det foretas direkte ligning av en boligeiendom, herunder fritidshus, innrømmes det fullt fradrag for vedlikeholdsutgifter inntil kr. 10.000. For den delen av vedlikeholdsutgiftene som overstiger kr. 10.000, reduseres fradraget dersom eieren i noen av de siste 5 årene er blitt prosentlignet for eiendommen. Reduksjonen gjennomføres med 10 pst. for hvert av årene med prosentligning.
Når en boligeiendom prosentlignes, innrømmes det ikke fradrag for vedlikeholdsutgifter inntil kr. 10.000. For den delen av vedlikeholdsutgiftene som overstiger kr. 10.000, innrømmes det fradrag med 10 pst. for hvert av de siste 5 årene eieren har blitt direkte lignet for eiendommen.

Fredede bygninger som er nevnt i § 9 er unntatt fra denne bestemmelsen.

Sist oppdatert 31. juli 2001 av TEG Kommentarer til denne siden.