Sist oppdatert 28. mai 2002 av bmt
Kommentarer til denne siden.
UiB : Juridisk Fakultet : Studier : eksamen : oppgaver 2. avdeling
Oppgaven er tilgjengelig på bokmål og nynorsk
Student-utestedet Grotten har siden åpningen i 1969 vært et populært innslag i Regnbys fornøyelsesliv. Drikke- og konsertetablissementet har tilhold i et tilfluktsrom utsprengt i fjellet under den kommunale Nåleparken ved boligstrøket Nedreaas nær Regnby sentrum. Avstanden fra tunneltaket opp til parkoverflaten varierer fra 26 til 30 meter. To innganger i den loddrette fjellvegg ut mot Ole Spyes vei ligger i plan med lokalitetene. Tilfluktsrommet er anlagt av Direktoratet for sivilt beredskap i samarbeid med Regnby kommune. I henhold til en oppsigelig avtale mellom Sivilforsvaret og tre studentforeninger er den daglige disposisjonsrett i fredstid vederlagsfritt overført til et såkalt Grottestyre bestående av representanter for de tre foreninger. Grottestyret driver stedet dels ved ansatt leder og annet lønnet personell, dels ved at de enklere funksjoner innen servering, rydding og vakthold ivaretas av ulønnede medlemmer av foreningene. De ulønnede studenters godtgjørelse har vært å få drikke så meget gratis øl de orker etter stengetid; rekorden er 22 utkvitterte halvlitere. Siden skjenkebevilling ble gitt i 1972 har Grotten vært drevet med alle nødvendige tillatelser. Fra samme år har de til enhver tid gjeldende offentlige bestemmelser om skjenking, åpningstider m.v. ikke vært dokumentert overtrådt - selv om de sagnomsuste Grotte-nachspiel for personale, musikere og et ofte stort antall ”venner” må sies å ha befunnet seg i en gråsone. På Grottens hjemmesider på Internet står følgende å lese: ”Grotten har vært en del av miljøet på Nedreaas i 35 år og er en av de eldste beboerne i området. Vi tilstreber et godt forhold til våre naboer, og inviterer årlig til Barnetime, Morsdagspils og Eldrebølger i våre lokaler.”
Blant beboerne i strøket er Grottens popularitet imidlertid sterkt varierende. Spesielt gjelder dette blant beboerne i Ole Spyes vei vis-à-vis Grottens publikumsinngang. I alle år har mange av naboene vært plaget av nattebråk, urinering, oppkast og generelt fyll forestått av Grottens gjester på vei ut etter en glad aften. Hærverk mot biler og flaskekasting mot vinduer har også vært flittig praktiserte øvelser. Grottestyret har satt ut vakter med gule selvlysende vester i gaten ved utgangen rundt stengetid, men dette har i hovedsak bare flyttet problemene over på beboerne litt lenger borte. Politiet har stadig vekk måttet tilkalles, og Grottens ledelse stille med blomster, erstatning samt løfter om bot og bedring. Opp gjennom årene har mange i nabolaget gitt uttrykk for at de har fått nok av bråk og hærverk og truet med rettslige skritt, men når det har kommet til stykket har de heller valgt å flytte eller resignere fremfor å ta kampen opp.
I april 2003 flyttet advokatfullmektig Tom Prahle fra Oslo inn i sin nyervervede herskapsleilighet i Professor Nygaardsgate, nærmeste parallellgate til Ole Spyes vei. Han hadde måttet flytte til Regnby i en fart etter å ha blitt oppsagt fra sin stilling i et større advokatfirma i Oslo. Gjennom forbindelser hadde han fått ny stilling ved regnbykontoret til et annet advokatfirma, forutsatt at han kunne tiltre umiddelbart. Bortsett fra en kort tur for å bese leiligheten var han helt ny og ukjent i Regnby. I forbindelse med leilighetskjøpet ble intet ytret verken fra selger eller megler om at det nattestid i helgene og ellers i uken kunne være temmelig meget studentfyll og -bråk i den tilsynelatende stille og fredelige Professor Nygaardsgate.
Natt til lørdag den første uke i leiligheten klokken 0214 våknet Prahle av en skrekkelig larm utenfor. Det var fire berusede herrer som stod og hoppet opp og ned på taket på hans nye BMW som stod parkert utenfor, samtidig som to andre moret seg med å tegne kruseduller i lakken på panseret ved hjelp av avhugde ølflasker. Samtidig hylte og skrek de. Prahle ringte til politiet og bad om øyeblikkelig hjelp.
En av vaktene utenfor Grotten på dette tidspunkt var stud. real Brage Styrk, utsendt representant for Idealistforeningen. Også han hørte bråket i nabogaten og løp til. I basketaket som oppstod med et par av vandalene ble Styrk dyttet over ende. I fallet slo han hodet mot fortauskanten og mistet bevisstheten. Politiet dukket opp etter en halvtime. Gjerningsmennene var da forsvunnet uten at noen hadde vært i stand til å foreta pågripelse eller ta noe signalement. Det eneste som kunne konstateres ved hjelp av vitneobservasjon fra en annen vakt, var at gjengen - visstnok psykologistudenter - umiddelbart før var kommet ut fra Grotten, som lå cirka 50 meter fra Prahle, rundt et hjørne og opp en sidegate.
Brage Styrk fikk konstatert brudd på hjerneskallen, og fikk varige problemer med tretthet og nedsatt konsentrasjonsevne. Både den ervervsmessige og den medisinske uføregraden ble fastsatt til 30 prosent. Han fremsatte krav overfor folketrygden om uførepensjon og krav om menerstatning, idet han hevdet at det forelå en yrkesskade.
Regnby trygdekontor avslo kravene og hevdet at Styrk ikke kunne anses som arbeidstaker i relasjon til reglene om yrkesskadedekning. Det var ikke utbetalt lønn, ikke betalt arbeidsgiveravgift og ikke foretatt skattetrekk. Styrk repliserte at disse forhold ikke kunne være avgjørende; også den som utfører ulønnet arbeid i en arbeidsgivers tjeneste er å anse som arbeidstaker. For universitetsstudenter er det dessuten ikke engang krav om arbeidsforhold - som student er man yrkesskadedekket både under deltagelse i undervisning og under annen organisert studentvirksomhet. I tillegg var Styrk, uavhengig av både arbeidstaker- og studentstatus, yrkesskadedekket i kraft av sin status som frivillig deltaker i den organiserte vakttjeneste ved Grotten. Og som om ikke dette var nok: Han var også yrkesskadedekket i kraft av sin status som selvutnevnt vikarpoliti, redningsmann og utviser av sivilt mot. - Til alt overmål forelå det et relevant arbeidsvederlag, både i form av rett til gratis øl og i form av del av et opptjeningsgrunnlag for et eventuelt driftsoverskudd som Idealistforeningen i tilfelle ville få andel i direkte. At Styrk personlig var avholdsmann og at driften av Grotten rent faktisk sjelden eller aldri viste overskudd og heller ikke primært tok sikte på dette, kunne ikke ha betydning.
Trygdekontoret avviste anførslene om yrkesskadedekning som student,
vakt og selvproklamert ”redningsmann” m.m. som åpenbart uholdbare.
Subsidiært i forhold til spørsmålet om dekning som arbeidstaker
hevdet kontoret videre at Styrk verken befant seg på sitt arbeidssted
eller utførte arbeid under den fatale slåsskamp. Grottestyret hadde
informert vaktene om at deres ansvarsområde sluttet fem meter opp i gaten,
og det var å gå utenfor enhver rimelig ramme for Styrks vaktoppdrag
å frivillig innlate seg i slåsskamp med seks berusede personer langt
nede i Professor Nygaardsgate. Styrk på sin side mente at trygdekontorets
rettsoppfatning var ensbetydende med å anse ham forpliktet til feighet
og passivitet, og at tolkningsresultatet blant annet av den grunn måtte
være galt.
Tom Prahle fremsatte erstatningskrav overfor de tre studentforeninger for skaden
på bilen. Tapet beløp seg til kr. 55.555,- og bilen var ikke kaskoforsikret.
Prahle hevdet at foreningene hadde objektivt ansvar ifølge naboloven
§ 9, jf. § 2. Alternativt at de hadde ansvar på ulovfestet objektivt
grunnlag, herunder ved at Grottens drift måtte ansees som et sikkerhetsmessig
uforsvarlig forhold som innehaveren måtte bære risikoen for.
Prahle fikk prompte svar fra foreningene v/ leder i Passive Studenters Forening, stud. jur. Trulte Ølberg. Mot ansvar på naborettslig grunnlag gjorde foreningene en rekke innsigelser gjeldende: (1) Som et substansløst hulrom dypt nede i undergrunnen kunne Grotten ikke regnes som en bestanddel av grunnen og dermed av den faste eiendom, og naboloven kunne følgelig ikke komme til anvendelse. (2) De påstått ansvarlige studentforeninger disponerte tilfluktsrommet vederlagsfritt, midlertidig og uten eiendomsrett, og kunne derfor ikke ha status som nabo i nabolovens forstand. (3) Grotten lå i et sentrumsnært strøk og hadde vært drevet på samme måte siden 1969. Det etablerte nivå for bråk og hærverk måtte derfor anses som påregnelig og innenfor den naborettslige tålegrense, især for den som nå etablerte seg i strøket. (4) Driften kunne ikke være i strid med naboloven når Grotten ble drevet på grunnlag av offentlige tillatelser og ledelsen hadde gjort alt som rimelig kunne kreves for å minimalisere problemene. (5) Prahles leilighet kunne på grunn av sin fjerne beliggenhet i Professor Nygaardsgate ikke regnes som naboeiendom i forhold til Grotten. (6) Grottens ansvarsområde med hensyn til vakthold kunne ikke strekke seg så langt som til Prahles eiendom. (7) Den aktuelle skade gjaldt ikke Prahles faste eiendom, men løsøre hensatt på gategrunn tilhørende eiendommen som Prahle var sameier i.
Til Prahles påstand om ansvar på ulovfestet grunnlag anførte foreningene at det ikke var hjemmel i rettspraksis for et objektivt bedriftsansvar i et tilfelle som det foreliggende. I den forbindelse viste de blant annet til at foreningene ikke var næringsdrivende foretak som drev virksomhet i egen interesse, men allmennyttige organisasjoner som virket ut fra ideelle, ikke-økonomiske studentformål.
For det tilfelle at foreningene skulle bli ilagt erstatningsplikt, tok de forbehold om at hver forening bare anså seg ansvarlig for en tredjedel av det totale erstatningsbeløp.
Drøft og ta stilling til de rettsspørsmål oppgaven reiser.
Student-utestaden Grotten har sidan opninga i 1969 vore eit populært innslag i gledeslivet i Regnby. Drikke- og konsertetablissementet har tilhald i eit tilfluktsrom utsprengt i fjellet under den kommunale Nåleparken ved bustadsstrøket Nedreaas nær Regnby sentrum. Avstanden frå tunneltaket opp til parkoverflata varierer frå 26 til 30 meter. To inngangar i den loddrette fjellvegg ut mot Ole Spyes veg ligg i plan med lokalitetane. Tilfluktsrommet er bygd av Direktoratet for sivilt beredskap i samarbeid med Regnby kommune. Etter ein oppseieleg avtale mellom Sivilforsvaret og tre studentforeiningar er den daglege disposisjonsrett i fredstid vederlagsfritt overført til eit såkalla Grottestyre beståande av representantar for dei tre foreiningane. Grottestyret driv staden dels ved tilsett leiar og anna løna personell, dels ved at dei enklare funksjonane innan servering, rydding og vakthald blir ivareteke av uløna medlemmar av foreiningane. Godtgjeringa til dei uløna studentane har vore å få drikke så mykje gratis øl dei orkar etter stengetid; rekorden er 22 utkvitterte halvlitrar. Sidan skjenkeløyvet vart gjeve i 1972 har Grotten vore driven med alle nødvendige løyve. Frå same år har dei til eikvar tid gjeldande offentlege føresegner om skjenking, opningstider m.v. ikkje vore dokumentert overtrådt - sjølv om dei segnomsuste Grotte-nachspiel for personale, musikarar og ofte ei stor mengd ”vennar” må seiast å vere i ein gråsone. På Grotten sine heimesider på Internet står følgjande å lese: ”Grotten har vore ein del av miljøet på Nedreaas i 35 år og er ein av dei eldste som er i området. Vi vil forsøke å få eit godt forhold til naboane våre, og inviterer årleg til Barnetime, Morsdagspils og Eldrebølgjer i lokala våre.”
Blant dei som bur i strøket er populariteten til Grotten imidlertid sterkt varierande. Spesielt gjeld dette blant dei som bur i Ole Spyes veg vis-à-vis publikumsinngangen til Grotten. I alle år har mange av naboane blitt plaga av nattebråk, urinering, oppkast og generelt fyll utført av gjestar på Grotten på veg ut etter ein glad aftan. Hærverk mot bilar og flaskekasting mot vindauge har også vore flittig praktiserte øvingar. Grottestyret har sett ut vaktar med gule sjølvlysande vestar i gata ved utgangen rundt stengetid, men dette har i hovudsak berre flytta problema over på dei som bur litt lenger borte. Politiet har stadig vekk måtta tilkallast, og leiinga i Grotten stille med blomar, erstatning samt lovnad om bot og betring. Opp gjennom åra har mange i nabolaget gjeve uttrykk for at dei har fått nok av bråk og hærverk og trua med rettslege skritt, men når det har kome til stykket har dei heller vald å flytte eller resignere framfor å ta kampen opp.
I april 2003 flytta advokatfullmektig Tom Prahle frå Oslo inn i si nettopp innkjøpte herskapsleilegheit i Professor Nygaardsgate, nærmaste parallellgate til Ole Spyes veg. Han hadde måtta flytte til Regnby i ein fart etter å ha blitt oppsagt frå stillinga si i eit større advokatfirma i Oslo. Gjennom kontaktar hadde han fått ny stilling ved regnbykontoret til eit anna advokatfirma, under føresetnad av at han kunne tiltre med ein gong. Med unntak frå ein kort tur for å sjå på leilegheita var han heilt ny og ukjend i Regnby. I samband med kjøpet av leilegheita vart ikkje noko ytra verken frå seljar eller meglar om at det nattestid i helgane og elles i veka kunne vere temmeleg mykje studentfyll og -bråk i den tilsynelatande stille og fredelege Professor Nygaardsgate.
Natt til laurdag den første veka i leilegheita klokka 0214 vakna Prahle av ein skrekkeleg larm utanfor. Det var fire rusa herrar som stod og hoppa opp og ned på taket på hans nye BMW som stod parkert utanfor, samstundes som to andre mora seg med å teikne krusedullar i lakken på panseret ved hjelp av avhogde ølflasker. Samstundes hylte og skreik dei. Prahle ringte til politiet og bad om hjelp straks.
Ei av vaktene utanfor Grotten på dette tidspunkt var stud. real Brage Styrk, utsendt representant for Idealistforeininga. Også han høyrde bråket i nabogata og løp til. I basketaket som oppstod med eit par av vandalane vart Styrk dytta over ende. I fallet slo han hovudet mot fortauskanten og mista medvitet. Politiet dukka opp etter ein halvtime. Gjerningsmennene var da forsvunne utan at nokon hadde vore i stand til å pågripe gjerningsmannen eller ta noko signalement. Det einaste som kunne konstaterast ved hjelp av vitneobservasjon frå ei anna vakt, var at gjengen - visstnok psykologistudentar - umiddelbart før var kome ut frå Grotten, som låg omlag 50 meter frå Prahle, rundt eit hjørne og opp ei sidegate.
Brage Styrk fekk konstatert brot på hjerneskallen, og fekk varige problem med trøttleik og nedsett konsentrasjonsevne. Både den ervervsmessige og den medisinske uføregraden vart fastsett til 30 prosent. Han framsette krav ovanfor folketrygda om uførepensjon og krav om meinerstatning, idet han hevda at det forelåg ein yrkesskade.
Regnby trygdekontor avslo krava og hevda at Styrk ikkje kunne bli sett på som arbeidstakar i relasjon til reglane om yrkesskadedekning. Det var ikkje utbetalt løn, ikkje betalt arbeidsgjevaravgift og ikkje gjort skattetrekk. Styrk repliserte at desse forholda ikkje kunne vere avgjerande; også den som utfører uløna arbeid i tenesta til ein arbeidsgjevar må bli sett på som arbeidstakar. For universitetsstudentar er det dessutan ikkje eingong krav om arbeidsforhold - som student er ein yrkesskadedekka både under deltaking i undervisning og under anna organisert studentverksemd. I tillegg var Styrk, uavhengig av både arbeidstakar- og studentstatus, yrkesskadedekka i kraft av sin status som frivillig deltakar i den organiserte vakttenesta ved Grotten. Og som om ikkje dette var nok: Han var også yrkesskadedekka i kraft av sin status som sjølvutnemnd vikarpoliti, redningsmann og utvisar av sivilt mot. - Til alt overmål forelåg det eit relevant arbeidsvederlag, både i form av rett til gratis øl og i form av del av eit oppteningsgrunnlag for eit eventuelt driftsoverskot som Idealistforeininga i tilfelle ville få del i direkte. At Styrk personleg var avhaldsmann og at drifta av Grotten reint faktisk sjeldan eller aldri viste overskot og heller ikkje primært tok sikte på dette, kunne ikkje ha noko å seia.
Trygdekontoret avviste påstanden om yrkesskadedekning som student, vakt
og sjølvproklamert ”redningsmann” m.m. som openbart uhaldbare.
Subsidiært i forhold til spørsmålet om dekning som arbeidstakar
hevda kontoret vidare at Styrk verken var på arbeidsstaden sin eller utførte
arbeid under den fatale slåsskamp. Grottestyret hadde informert vaktene
om at deira ansvarsområde slutta fem meter opp i gata, og det var å
gå utanfor eikvar rimeleg ramme for Styrk sitt vaktoppdrag å frivillig
innlate seg i slåsskamp med seks ruspåverka personar langt nede
i Professor Nygaardsgate. Styrk på si side meinte at trygdekontoret si
rettsoppfatning måtte vere det same som å påleggje han å
opptre feigt og passivt, og at tolkningsresultatet blant anna av den grunn måtte
vere galt.
Tom Prahle sette fram erstatningskrav ovanfor dei tre studentforeiningane for
skaden på bilen. Tapet utgjorde kr. 55.555,- og bilen var ikkje kaskoforsikra.
Prahle hevda at foreiningane hadde objektivt ansvar ifølgje naboloven
§ 9, jf. § 2. Alternativt at dei hadde ansvar på ulovfesta objektivt
grunnlag, herunder ved at drifta av Grotten måtte bli sett på som
eit tryggleiksmessig uforsvarleg forhold som innehavaren måtte bere risikoen
for.
Prahle fekk prompte svar frå foreiningane v/ leiar i Passive Studenters Foreining, stud. jur. Trulte Ølberg. Mot ansvar på naborettsleg grunnlag gjorde foreiningane ei rekkje innvendingar gjeldande: (1) Som eit substanslaust holrom djupt nede i undergrunnen kunne Grotten ikkje bli sett på som ein del av grunnen og dermed av den faste eigedom, og nabolova kunne følgjeleg ikkje brukast. (2) Dei påståtte ansvarlege studentforeiningar disponerte tilfluktsrommet vederlagsfritt, midlertidig og utan eigedomsrett, og kunne derfor ikkje ha status som nabo slik uttrykket er brukt i nabolova. (3) Grotten låg i eit strøk nærmt sentrum og hadde blitt drive på same måte sidan 1969. Det etablerte nivå for bråk og hærverk måtte derfor bli sett på som pårekneleg og innanfor den naborettslege tålegrense, især for den som no etablerte seg i strøket. (4) Drifta kunne ikkje vere i strid med nabolova når Grotten vart driven på grunnlag av offentlege løyve og leiinga hadde gjort alt som rimeleg kunne krevjast for å minimalisere problema. (5) Prahle si leilegheit kunne på grunn av si fjerne plassering i Professor Nygaardsgate ikkje reknast som naboeigedom i forhold til Grotten. (6) Grotten sitt ansvarsområde med omsyn til vakthald kunne ikkje strekkje seg så langt som til Prahle sin eigedom. (7) Den aktuelle skade gjaldt ikkje Prahle sin faste eigedom, men lausøyre fråsett på gategrunn tilhøyrande eigedomen som Prahle var sameigar i.
Til Prahle sin påstand om ansvar på ulovfesta grunnlag påstod foreiningane at det ikkje var heimel i rettspraksis for eit objektivt verksemdsansvar i eit tilfelle som det føreliggjande. I denne samanhengen viste dei blant anna til at foreiningane ikkje var næringsdrivande føretak som dreiv verksemd i eiga interesse, men allmennyttige organisasjonar som verka ut frå ideelle, ikkje-økonomiske studentføremål.
For det tilfelle at foreiningane skulle bli pålagt erstatningsplikt, tok dei atterhald om at kvar foreining berre såg på seg sjølve som ansvarleg for ein tredjedel av den totale erstatningssummen.
Drøft og ta stilling til dei rettsspørsmål oppgåva
reiser.
|
Sist oppdatert 28. mai 2002 av bmt Kommentarer til denne siden. |