UiB : Juridisk Fakultet : Studier : eksamen : oppgaver 2. avdeling

Sensorveiledning teorioppgave nr. 1
Sensorveiledning teorioppgave nr. 2

Sensorveiledning, endelig utgave
Andre avdeling juss
Høstsemesteret 2000
Teoretisk oppgave nr. 1

Teorioppgave(1) – høsten 2000

Om læringskrav og litteratur viser jeg til kopiene av studieplanen som sensorene har fått tilsendt fra fakultetet. Etter læringskravene skal kandidaten ha grundig kjennskap til reglene som er hovedtema i denne oppgaven. Litteraturdekningen finnes spesielt i Bergsåker Pengekravsrett (1994-utgaven) kap. XV (hovedlitteratur). Det var forelest i faget våren 2000, og der var det utdelt en disposisjon som vil være svært nyttig - for den som husker innholdet.

Innledning, definisjoner etc.

Der er noen sammenhenger og forutsetninger som kandidaten bør nevne, eller iallfall må huske. For det første gjelder oppgaven pengekrav, og ikke andre typer krav. Det fører eksempelvis til at det senere ikke er nødvendig å gå så detaljert inn på virkeområdet for foreldelsesloven, se spesielt § 1 nr. 1. Slik pengekravsretten defineres hos Bergsåker side 19, omhandler den formuesrettslige pengekrav (innen privatretten), og kravet forutsettes stiftet. De forskjellige stiftelsesmåter (kontrakt, erstatning etc.) behandles ikke i pengekravsretten, ("fordringens liv og død, men ikke dens fødsel"), men stiftelsesmåten kan brukes til å illustrere detaljer senere i drøftelsen.
        Etter tillært systematikk vil vel kandidaten ha med litt historikk, begrunnelse for reglene etc. Det er positivt om de får noe forstandig om begrunnelse for bortfall uten oppgjør generelt, men det må aksepteres at dette punktet begrenses til det som er spesielt for foreldelse.

Den rettslige problemstillingen (pkt. 2 over)

Kandidaten vil tjene på å få fram at foreldelse er ett av flere grunnlag for irregulært bortfall av pengekrav. Skjematisk kan en ta utgangspunkt i at pengekrav som regel faller bort ved at de blir betalte. Men de kan gjøres opp på andre måter, eksempelvis at kreditor aksepterer naturalytelse, og ved motregning. Om kandidaten skulle mene at motregning er bortfall uten oppgjør, bør det gi markert trekk.
        Det er flere hjemler for bortfall uten oppgjør, både i lov, avtale og ulovfestede regler. De kan eksempelvis grupperes i avtale eller ensidig avgjørelse om ettergivelse, visse følger av insolvens hos debitor, preklusjon, passivitet, foreldelse og noen andre seerregler. Det er bare foreldelse som kan forlanges utdypet. Insolvens er tredjeavdelingspensum. Preklusjon finnes vel i dag bare i skifteretten (skiftelovens §§ 69 flg.) og en viss analogi er det også i selskapsretten. Den gode kandidat bør også kunne si litt om forholdet mellom de lovfestede (foreldelse m.v.) og de ulovfestede passivitets- og bortfallsregler. De lovfestede reglene er gjerne knyttet til "firkantede" kriterier, mens det er rom for mer skjønn og rimelighet i de ulovfestede.
        Flere kandidater nevner ugyldighet, avtalerevisjon etter avtl. § 36 m.v. som bortfallsgrunn uten oppgjør. Strengt tatt er det nok utenfor oppgaven (jfr. analogien til pengekravets fødsel over), men e.m.m. bør det likevel aksepteres at det nevnes.
        Antydningene over er bare en av flere mulige måter å plassere oppgaven på, og en får møte andre opplegg med åpent sinn. Slik temaet er behandlet i pensumlitteraturen må det også aksepteres at kandidaten går rett løs på foreldelse, men faren er at det da kan bli mangelfullt perspektiv i deler av framstillingen (Oppgavens ordlyd er ikke "Lov om foreldelse av fordringer").

Foreldelse:

Dette er hoveddelen i oppgaven, og framstillingen baseres hovedsakelig på foreldelsesloven av 18.05.1979. Framstillingen kan med fordel følge Bergsåkers systematikk, men erfaringsvis følger flere kandidater loven slavisk med drøftelse § for §. Det siste må vel aksepteres, men resultatet blir som regel ordinært pga. ,fallgruvene ved at oversikten blir svakere, og at det blir detaljdrøfting også av de deler av loven som ikke har interesse i oppgaven.

Om kandidaten ikke har gjort det allerede, bør det her nevnes litt om hensyn bak reglene, som beskyttelse mot betaling av (for) gammel gjeld, at man uten reglene kunne risikere betaling flere ganger fordi man ikke lenger fant kvittering for tidligere betaling, og at det er oppfordring til at krav som forutsettes avviklet ved oppgjør, virkelig blir avviklet. Kandidaten kan også nevne at av rettstekniske hensyn er reglene firkantede, og at det ikke er noe god tro-krav, dvs. at kravet kan bli foreldet selv om debitor vet at det fortsatt eksisterte.
        Jeg ser ikke grunn til å ta med en fullstendig framstilling av innholdet i de relevante delene av foreldelsesloven idet jeg regner med at sensor har tilgjengelig lovtekst og litteratur i den grad det skulle være behov for det. Framstillingen i det følgende har mer preg av sammendrag og spredte enkeltheter.

Lovens virkeområde kan, som allerede nevnt, behandles relativt kort. Det bør nevnes at loven er fravikelig hvor ikke annet er sagt, noe det er i § 28. Poenget der er at skyldner ikke kan vedta at foreldelse ikke skal inntre i samsvar med reglene i loven. Det er pluss om kandidaten får fram at dette ikke bare gjelder avtale om at kravet ikke skal foreldes i det hele, men også utsettelse før fristen begynner å løpe, lengden og måten foreldelse avbrytes på. Det er likevel en viss adgang til å vedta fristforlengelse, etter at kravet har oppstått, typisk hvor partene forsøker forlik om et krav de er uenige om ( f.eks. forsikringsoppgjør). I § 30 omhandles forholdet til andre lover, men det trenger ikke gjøres noe poeng av det.

Drøftelsen videre kan disponeres på flere måter. Lovens system er at utgangspunktet med friststart og -lengde behandles i §§ 2 og 3, særregler for bestemte typer fordringer i §§ 4-9, tilleggsfrister i §§ 10-13, avbrytelse i §§ 14 flg. og virkningene av avbrytelse i §§ 20 flg. De enkeltbestemmelser som e.m.m. må behandles er, ved siden av de som allerede er nevnt om lovens virkeområde og fravikelighet, §§ 2-3, 9-10, 14-15, 20-21, 24-25 og dels 7 og 8. Disse bestemmelsene bør kandidaten makte å utdype utover det som kan leses og "tippes" fra lovteksten. Kandidaten kan selvsagt behandle andre bestemmelser også, men ren oppramsing av innholdet har liten verdi. Der er flere bestemmelser det ikke kan forlanges særlig innsikt i, eksempel § 27 fordi panteretten er pensum først til neste avdeling.

Vanlig systematikk i drøftelse av frister er gjerne en tredeling i når begynner fristen å løpe, fristens lengde og når/ hvordan avbrytes fristen. Den kan følges her også, men det byr på problem at det i §§ 4-13 dels bare er særregler om friststart, dels om fristlengde og dels om begge deler. Det må aksepteres at friststart og fristlengde langt på vei behandles felles, men kandidaten bør uansett være klar over de tre elementene.

Hovedregelen om friststart er fel. § 3 nr. 1; den dag kreditor tidligst har rett til å kreve oppfyllelse. Kandidaten bør få med at hvor det ikke er avtalt bestemt forfallsdag, forfaller fordringen etter påkrav (gbl. § 5). Det er klart pluss om kandidaten ser poenget med at fristen begynner å løpe fra tidspunktet det kunne kreves oppfyllelse (fel. § 3), og ikke først fra tidspunktet det faktisk kreves oppfyllelse (gbl. § 5). Kravet kan da være foreldet før det er forfalt.

I § 3 nr. 2 flg. er det noen særregler som dels bare er presisering av nr. 1 og dels kan være unntak. Ren oppramsing har liten verdi, og det er mer positivt om kandidaten kan konkretisere litt, eksempelvis at etter nr. 2 begynner fristen for krav om prisavslag ved mangel å løpe ved leveringen (mangelen eksisterte da) og ikke først da den ble oppdaget (men det kan bli tilleggsfrist etter § 10). Kandidaten kan her gjerne også nevne sammenhengen med reklamasjoner (Bergsåker side 322). Poenget er at reklamasjonsfrister, eksempelvis i kjøpsloven, er kortere enn foreldelsesfrister, slik at pengekrav som følge av mislighold (f.eks. erstatningskrav) kan være falt bort på grunn av manglende reklamasjon før kravet evt. ville ha vært foreldet. Likeens kan det nevnes at krav på forsinkelsesrente er krav som følge av mislighold. Ved nr. 3 kan gjerne lovgrunnen nevnes; at dersom nr. 1 og 2 gjaldt i slike tilfelle, kunne det være et press på kreditor å gjøre misligholdsinnsigelsene gjeldende for å hindre foreldelse. Det unngås ved at fristen starter når de evt. faktisk gjøres gjeldende, og ikke allerede når de kunne ha vært det.

Av reglene i fel. §§ 4-9 er det som nevnt spesielt § 9, og gjerne §§ 7 og 8, som må drøftes. Kandidaten bør få fram at fel. §§ 2 og 3 regulerer det som ikke måtte være spesielt nevnt i §§ 4 flg. Hos litt for mange bærer gjennomgangen av §§ 4 flg. preg av oppramsing.
        Fel. § 9 (krav på skadeerstatning) inneholder praktisk viktige unntak fra de alminnelige regler i §§ 2 og 3. Kandidaten bør her også kunne dra nytte av det som er lært i erstatningsretten.
        I § 9 er det for det første unntak fra fristens utgangspunkt i § 3 nr. 1, ved at etter § 9 er hovedregelen at fristen starter "den dag skadelidte fikk eller burde ha skaffet seg kunnskap om skaden og den ansvarlige." Fristen begynner ikke å løpe før skadelidte har, eller burde ha, kunnskap nok til at det er en rimelig mulighet for at erstatningskravet kan føre fram. Det omfatter primært kjennskap til det faktum som er relevant i erstatningssammenheng. Usikkerhet om rettsreglene vil normalt ikke utsette friststart. Det er spesielt uttrykkene skaden, den ansvarlige og undersøkelsesplikten (burde ha skaffet seg) som bør utdypes. Den gode kandidat ser kanskje at hvor det er flere skader, kan fristen begynne å løpe til forskjellig tid for hver av dem og at krav for lidt tap foreldes suksessivt, mens fristen for et framtidig tap kan begynne å løpe når det er tilstrekkelig klarhet, selv om tapet ligger langt fram i tid.
        Etter § 9 er det kunnskap om "den ansvarlige " som er poenget, og det er ikke nødvendigvis den som faktisk voldte skaden. Her er et typisk tilfelle hvor det kan skåres poeng ved å bruke andre deler av 2. avdelingspensum, eksempelvis om kandidaten illustrerer med at arbeidsgiver kreves etter skl. § 2-1 for anonyme eller kumulative feil hos ansatte.
        I fel. § 9 er det krav om aktivitet; "burde ha skaffet seg" kunnskap. Det bør kunne drøftes litt om hvor aktiv skadelidte må være. Spørsmålet er behandlet både i lovforarbeid og rettspraksis, men etter pensumdekningen kan det neppe forlanges særlig utdypning. I Rt 1994 side 190 ble det lagt til grunn at skadelidte hadde plikt til å foreta de undersøkelser som kunne føre fram "uten urimelig besvær."

I utgangspunktet er fristens lengde 3 år etter fel. § 2, men der er særregler i §§ 4-9 og tilleggsfrister i § 10 flg. Det bør nevnes litt mer spesielt om § 9 og tilleggsfristene i de følgende bestemmelsene. Poenget i § 9 er nr. 2 om 20 års frist fra den skadegjørende handling m.v. Kandidaten bør se begrunnelsen; at det kan gå meget lang tid før foreldelse etter nr. 1, og at det av hensyn til debitor bør settes en absolutt frist. Den gode kandidat får gjerne med endel selvstendig også om unntakene fra 20-års regelen i litra a og b i § 9 nr. 2. Bakgrunnen for unntakene er m.a. tanken på senskader i arbeidslivet.

De alminnelige tilleggsfrister i §§ 10 flg. er grunnet i at tidvis kan årsaken til at kreditor ikke har gjort fordringen gjeldende, være slik at hensynet til debitor må vike, jfr. det som er nevnt over om begrunnelsen for foreldelse. Kreditor får da tilleggsfrist selv om den ordinære foreldelsesfrist er ute.
        Fel. § 10 er den praktisk viktigste regel om tilleggsfrist. Her kan det spinnes litt rundt "nødvendig kunnskap om fordringen" (dens eksistens, forfallstid etc.) og "skyldneren" (identitet, oppholdssted etc.) Det er undersøkelsesplikt i § 10 nr. 1, men det kan neppe forlanges synderlig konkretisering av den. Som det framgår hos Bergsåker er det vanskelig å si noe generelt om tilleggsfristens lengde etter nr. 1. I § 10 nr. 2 er en praktisk viktig regel om at det ikke gis tilleggsfrist hvis hindringen beror på kreditors eget forhold, eksempelvis sykdom. Kandidaten bør få med at hensynet til debitor ivaretas i nr. 3 ved at maksimal tilleggsfrist er 10 år.

Om § 11 nevnes, bør kandidaten få fram lovgrunnen, som etter forarbeidene er at det kan virke støtende på rettsbevisstheten at erstatningskravet ikke kan fremmes hvor vedkommende kan straffes for den ansvarsbetingende handlingen. De fleste som nevner § 13 om proklama får lite ut av den ut over lovteksten. Det interessante er kanskje mer hva som skjer med pengekrav som ikke anmeldes.

Fristavbrytelse skjer primært ved debitors erkjennelse eller ved at fordringshaver tar rettslige skritt mot debitor, fel. §§ 14 og 15. Kandidaten kan gjerne nevne det selvsagte; at det ikke er tilstrekkelig med påkrav. Det er egentlig ikke så mye å utdype om §§ 14 og 15 utover det som står direkte i lovteksten, men kandidaten kan med fordel formulere det slik at han viser forståelse, og ikke bare ha med gjengivelse av loven. Eksempelvis må skyldneren etter § 14 erkjenne overfor fordringshaver, og det er ikke tilstrekkelig med erkjennelse overfor tredjemann. Loven nevner betaling av rente som erkjennelse, men ikke betaling av avdrag. Kandidaten kan gjerne peke på at betaling av avdrag ikke behøver å si noe om hvorvidt debitor mener der er flere avdrag som skal betales. Fordypning i § 15 krever nok mer prosesskunnskap enn det som kan forlanges i 2. avdeling.

Virkningen av avbrutt foreldelse varierer etter måte avbrytelse skjedde på. Ved erkjennelse etter § 14 følger virkningen i § 20, hvor poenget er at det starter ny frist for foreldelse. Den nye fristen er "etter reglene i denne lov", noe som innebærer at det oftest er samme frist som den som ble avbrutt, men det trenger ikke å være det. Fel. § 21 regulerer virkningen hvor foreldelse avbrytes ved saksanlegg etc. (§§ 15-19) Kandidaten bør få fram at fristen fortsetter å løpe der, men at det ikke inntrer foreldelse så lenge saken m.v. verserer. Fel. § 21 nr. 1 hindrer ikke foreldelse når saken er avsluttet, men her har kreditor i visse tilfelle tilleggsfrist i § 22.

Om virkningene av foreldelse finnes hovedregelen i § 24, hvoretter fordringshaver ikke lenger kan kreve oppfyllelse. Hensett til oppgavens ordlyd bør kandidaten nevne litt om unntakene fra denne foreldelsesvirkningen. Kandidaten kan gjerne nevne det selvsagte i at debitor kan betale foreldet gjeld, og at det i tilfelle ikke regnes som gave. Kandidaten bør se at når det er flere debitorer, avgjøres foreldelse i utgangspunktet særskilt for hver enkelt, jf. fel. § 25 nr. 1. Der er unntak for kausjon i § 25 nr. 2.

I bedømmelsen av besvarelsene må det tas hensyn til at oppgaven nok er vanskeligere enn det umiddelbart kan synes. Spesielt nevnes at systematikken i læreboken er slik at foreldelse behandles løsrevet fra sammenhengen oppgaven spør etter. Her vil de som fulgte, og husker, forelesningene ha en klar fordel. Det må også tas hensyn til at en del stoff som absolutt kunne ha interesse, ikke er læringsstoff før i tredje avdeling (eksempelvis gjeldsordning). Av samme grunn kan det heller ikke forlanges at kandidaten har tilegnet seg full "formuesrettslig tenkemåte" ennå. Flere som prøver seg med eksempel fra senere avdelinger, bommer, eksempelvis misforståelsen om at konkursdebitor blir kvitt all gjeld (dekningsloven § 6-6). Den type feil bør kunne passere uten trekk.
        Stryk vil nok være aktuelt bare ved ren kunnskapssvikt. Finner kandidaten først ut hva som er tema for oppgaven, bør det være mulig å få så pass ut av lovteksten at det holder til bestått. Men som vanlig er det ikke nok med ren lovgjengivelse, heller ikke i omskrevet form. Det må komme fram litt oversikt og detaljer.
        For å få laud bør nok kandidaten få fram at der er andre bortfallsgrunner enn foreldelse, selv om det som nevnt ikke kan kreves synderlig om disse andre grunnlagene. Det kan gis laud selv om bare foreldelse behandles, men da må framstillingen være solid, og det må heller ikke være stedvis "skjev" besvarelse, som slik avgrensing lett kan føre til.
        Den gode kandidat vil formodentlig vise seg ved detaljene som er med, i å få fram oversikt over sammenhenger samtidig som det vises god juridisk forståelse. Er kandidaten innom de fleste moment som er nevnt i sensorveiledningen skulle lauden være sikret med god margin.
        Erfaringen så langt er at oppgaven skiller bra, og det er større spredning i karakterene enn vanlig. Spesielt synes jeg det er færre i "den store grå sekken"- selv om den langt fra er tom. Et annet trekk er at flere besvarelser er ujevne ved at kandidaten kommer godt ut av drøftelsen av enkelte deler, mens det blir overfladisk om andre deler.

Sensorveiledning, endelig utgave
Andre avdeling juss
Høstsemesteret 2000
Teoretisk oppgave  nr. 2

Teorioppgave(2) – høsten 2000

Del 1
Del 2

Pensumlitteratur oppgave l:

Falkanger, Tingsrett (1999) side. 415- 424.
Kravet er "kjennskap til" - offentleg-rettslig regulering av utnyttinga av fast eigedom og -----. Under læringskrav oppgitt som "--- konsesjonsreglane for erverv av fast eigedom, ----.
(Altså dette i motsetning til andre delar av tingsretten hvor kravet ex "grundig kjennskap til").

Pensumlitteratur oppgave 2:

Kjønstad, Innføring i trygderett, særlig s. 99-100, jf. s. 145-146. (Fra eksamensformann er oversendt en kommentar til pensum trygderett: Litteraturen er nokså knapp og oversiktspreget, og oppgaven forutsetter at kandidatene bruker lovteksten aktivt og foretar noen egne vurderinger.)
Her kreves (bl.a.) kjennskap til lovens system med hovedregler, særregler og unntak .... Videre: kjennskap til .... reglene om ....eller som enslig forsørger, ....
Jeg kan ikke se ut fra Læringskrav med nærmere spesifisering at det kreves grundig kjennskap til teamet i denne oppgaven.

Oppgave I  tingsrett.

I læreboken er som nevnt temaet behandlet på side 415-424. Denne delen er i læreboken under kapittel § 42.2 med overskrift: "Konsesjon ved erverv av eiendomsrett til fast eiendom i medhold av loven av 1974" . Oppgaven er således hva som ofte benevnes som en kapitteloppgave. Dvs oppgaven er behandlet samlet under ett kapittel i læreboken, og vi må forvente at de fleste kandidater legger opp besvarelsen noenlunde tilsvarende (i den grad man memorerer læreboken, eller følger samme "tankegang" som lærebokforfatteren).
        Lærebokens fremstilling er på 9 sider. I og med at oppgaven er en halvdags oppgave skal man ikke forvente for mye av detaljer og utdypinger. For oversikts skyld gjengis her kapittelinndelingen, som i seg selv er en momentliste over hva som bør/kan forventes tas opp av kandidatene:

Konsesjon ved erverv av rettigheter behandles i eget kapitte1 hos Falkanger, oppgaven spør om erverv av eiendomsrett, så dette emnet skulle falle utenom, selv om det er rettigheter i fast eiendom.
Konsesjon ved aksjeerverv (Falkanger § 42.4 på side 422/423) er uttrykkelig unntatt i oppgaven og faller utenfor.

Disse punktene 1-4 er dekkende for hva som kan forventes.

En del kandidater ar avgrenset mot det offentliges forkjøpsrett -det må godtas.

I den foreløpige veiledning så jeg ingen hensikt i å referere i kortversjon hva som nærmere drøftes hos Falkanger under de enkelte kapitler - men vedla for ordens skyld et kopisett av lærebokens sider slik at alle de gjennomgående sensorer har samme utgangspunkt, dvs siste utgave av Falkangers bok fra 1999.

Jeg gjør det samme i denne endelige versjonen.

Det må forventes at kandidatene (selvsagt) finner frem til loven og redegjør for konsesjonsvilkårene. Det må forventes for den laudable at kand får frem hva konsesjon er - kanskje noe om bakgrunnen for konsesjonslovgivningen (mye kan ikke forventes om historikken). Etter å ha forklart hva konsesjon er, blir det en fremstilling av når det trengs konsesjon, jf kapittelinndelingen til Falkanger gjengitt ovenfor. Den laudable klarer å skille litt mellom typetilfellene. Noe av poenget med fremstillingen som da forventes av den laudable, er en forståelig fremstilling som gir oversikt og som knytter seg opp mot loven. Det siste er et poeng i seg selv for den laudable kandidat. Drøftelser må hovedsakelig være med utgangspunkt i loven - og ikke alminnelige mer eller mindre "politiske" synspunkter på konsesjon. Det er en juridisk fremstilling som skal gis - ikke generelt for eller mot konsesjon etc. Etter drøftelser av hvem som kan få konsesjon etc, bør noe med om prosessen for å få konsesjon, dvs "Søknad, avgjørelse og konsesjonsvilkår". Mye kan man ikke forvente om det siste - dette tatt i betraktning at det er ikke forvaltningsrett på siste avdeling som skal fremstilles.
        Til slutt bør noe med (hos den laudable) - om konsesjonsplikt og offentlig forkjøpsrett. Dette siste - som er fra den foreløpige versjon, må da modifiseres noe, jf foran.
        Jeg har prøvd her å trekke laudgrensen. Men selv om ett eller annet av punktene ikke er med skulle ikke det forhindre en laud på denne delen av dagens oppgaver. Det vil uansett bli en helhetsvurdering av besvarelsen. Kandidater som ikke består på denne deloppgaven vil vanligvis skille seg ut ganske klart, ofte med helt manglende kunnskaper og uten evne til å drøfte vilkår i loven, eller lese loven "innenatt". De som ikke består deloppgave vil lett avsløre seg som å ha puffet hele pensum evt. denne delen av pensum.
        Erfaringen fra sensuren er at del 1 blir til dels "enkel" i fremstillingen. Få klarer mye ut over å gi en slags fremstilling av reglene uten å komme stort ut over; et slags lovreferat/omskrivings nivå. Del 1 blir således litt vanskelig å karakterfastsette når besvarelsene lett glir over i det som kan kalles "norsk stil", og ikke så mye juridiske drøftelser. Med kun "kjennskap" som læringskrav skal det derfor ikke nå mye til for å klare laud, og det blir "vanskelig" for kandidatene å unngå å bestå.

Oppgave 2 - trygderett

Som notatet fra eksamensformannen viser er pensumsituasjonen i Trygderett, dvs lærebokens behandling av emnet, heller "tynt". I den utgaven av Kjønstads innføringsbok jeg har (3. utgave fra 1997) er under kap. 3.3.2 på side 98-99 behandlet "Generelle vilkår for rett til stønad etter ftl. kapittel 15". Videre er under kap. 3.3.3 på side 99-100: "Vilkår for rett til overgangsstønad". Momenter til drøftelsene for siste de1 av oppgaven vil man også kunne finne i kap. 3.3.4 på side 101: "Overgangsstønadens størrelse". Henvisningen fra eksamensformannen til side 145-146 forstår jeg går på Overgangsstønad til gjenlevende (ftrl § 17-6), overgangsstønad til skilt person (§ 17-10) hvilket nevnes i læreboken kort på s. 142/143.
        Fremstillingen, som i oppgaveteksten sies direkte skal være kort, om ensliges forsørgere og vilkår etter kap. 15, er Aleneomsorg for barn hvor stønaden er Overgangsstønad etter Ftr1 § 15-1 til 15-9.
        Generelle vilkår etter kap. 15 stønader er behandlet hos Kjønstad på side 98/99 (Og som for tingsrett vedlegges kopi av de nevnte læreboksider så de gjennomgående sensorer har et felles utgangspunkt mht læreboksituasjonen). De vilkår som byr på problemer har tradisjonelt vært "lever sammen"-problematikken og "aleneomsorg for barn". Det er vel sannsynligvis disse to vilkår som kand vil konsentrere seg om. Dette synes også være lærebokens "holdning" vedr de generelle vilkår etter kap. 15. For overgangsstønaden fremheves særlig "midlertidig ute av stand til å forsørge seg ved eget arbeid", "omsorg for barn" og -- etter en "omstillingstid kan få arbeid". Andre vilkår som drøftes av kand er "varig", "enslig", "klart mer", og av de generelle: "oppholder seg".

Som nevnt læreboken er kort og fremstillingen blir ofte deretter hos kandidatene. I en viss grad klarer en del kand å trekke på kjennelser fra trygderetten.
        Med utgangspunkt i lovreglene skal så kandidatene prøve å få frem hvordan reglene om overgangstønad søker å aktivisere til arbeidslivet og hensyn bak utforming av reglene. Dette kan man nok finne litt om hos Kjønstad, se under "Vilkår for rett til overgangsstønad", særlig avslutningsvis om kravet til yrkesrettet aktivitet i § 15-8, og under "Overgangsstønadens størrelse" hvor emnet så vidt tas opp.
        Den laudable har en noenlunde ryddig fremstilling - en kort­ presentasjon og fremstilling av hovedvilkårene, så trekkes frem de vilkår kand mener byr på problemer ved fortolking og anvendelse. Til slutt tas opp hensyn bak reglene om overgangsstønad, og antagelig som del av dette, hvordan reglene kan medvirke til yrkesaktivitet.
        På samme måte som for oppgave nr 1 for dagen, vil kand som ikke består som regel lett avsløre seg med både rot i fremstillingen og nærmest total mangel på kunnskaper.

- - - - - -

Det som ofte byr på problemer med to-delte oppgaver, er hvordan forholdene mellom dem skal bedømmes, og ikke minst hva som skjer om det er stryk på den ene del.
        I utgangspunktet bør deloppgaver vurderes likt om det ikke fremgår av oppgaveteksten at noe annet skal skje. Så denne del av vurderingene skulle ikke by på problemer her.
        Vel - jeg har hatt en kort diskusjon med en av medsensorene herom - dvs fordelingen mellom de to oppgavene. Spørsmålet vara om del 2 trygderetten skulle telle mer. Dette på bakgrunn av erfaringen med sensuren. Del 1 blir ganske enkel hos mange og lite juss. Foreløpig har jeg valgt å følge utgangspunktet - lik vekt på de to oppgavene.
        Stryk på den ene del fører ikke med seg noen automatikk i form av stryk for dagen. Vi har ingen slik regel. Derimot har man tradisjonelt slått "hardt" ned på en kandidat som har puffet et fag. For at det skal skje må det i alle fall være åpenbart at faget er puffet. Men for de to oppgavene vi har i dag er det vel kun de mer håpløse som stryker på en av dagene alene. Og ofte vil det reflekteres i at den andre delen ikke er særlig overbevisende heller. Det er sjelden skulle jeg tro å finne en stryk på en oppgave her samtidig som kand besvarer den andre med en god laud. Uansett vil det måtte skje en helhetsvurdering av besvarelsene, det skal til syvende og sist fastsettes en karakter for dagen som samlet gir uttrykk for prestasjonene.
        Ikke bestått for den ene del, vil nesten uansett ikke kunne føre til laud for dagen som helhet. I motsetning til vurderingene for eksamen som helhet, skal det emm ikke gis et ekstra stryktillegg om en halvdagsoppgave ikke er bestått.

Sist oppdatert 27. juli 2001 av TEG Kommentarer til denne siden.