UiB : Juridisk Fakultet : Studier : eksamen : oppgaver 2. avdeling

Sensorveiledning teorioppgave nr. 1
Sensorveiledning teorioppgave nr. 2

Sensorveiledning, endelig utgave
Andre avdeling juss
Vårsemesteret 2001
Teoretisk oppgave nr. 1

Teorioppgave – våren 2001

Kunnskapskravene:

"Det blir kravt grundig kjennskap til: Reglar om ansvarsgrunnlag for skadebot, først og fremst dei ulovfeste reglane om skyldansvar og objektivt ansvar, dessutan lovreglane om arbeidsgjevaransvar og bilansvar.
(…)
Det blir kravt kjennskap til:
Anna lovgjeving om ansvarsgrunnlaget, særleg produktansvaret og legemiddelansvaret, og dessutan reglane om ansvar for sjukehus­og legeverksemd og om advokatansvar."

Litteratur:

Hovedlitteratur:

Nils Nygaard: Skade og ansvar, 5. utg. 2000 kap. 4 pkt. III.

Nygaard disponerer på følgende måte i 2000-utgaven:
Kapittel 4 pkt. III Ulovfestet objektivt ansvar:

1.      Historikk. Legislative omsyn.

2.      Vilkår og problemstilling. Tolegrense.

3.      Risikoen må vere komen av ting eller innretning, verksemd eller drift.

4.      Kven kan bli ansvarleg? Tilkyting til verksemda m.v.

5.      Risikoen må vera stadig, typisk eller ekstraordinær.

6.      Nærmare om vilkåret ekstraordinær risiko.

7.      Særleg om objektivt ansvar for teknisk svikt.

8.      Særleg om objektivt ansvar for uforsvarleg ordning.

9.      Nærmare om spørsmålet: Kven er "nærmast til" å bera tapet? Litt om forsikringsmomentet og oreigningsmomentet m.v.

Støttelitteratur:

Peter Lødrup: Lærebok i erstatningsrett, 4. utg. 1999 kap. 12.

Lødrup disponerer på følgende måte i 1999-utgaven:
§ 12: Det ulovfestede objektive ansvar. 

              I.      Innledning - et par metodespørsmål.

           II.      Skadefrekvensen og risikoens størrelse - den stadige risiko.

         III.      Skaden er en typisk og påregnelig (nærliggende) følge av virksomheten.

        IV.      Et "særpreget eller ekstraordinært risiko- eller faremoment" og liknende formuleringer.

           V.      Særlig om teknisk svikt eller ufullkommenhet m.v. - "uforsvarlig ordning ".

        VI.      Skaden kunne vært unngått ved enkle midler - prevensjon.

      VII.      Forsikringsmuligheten og pulveriseringstanken.

   VIII.      Interesseavveiningen - ekspropriasjonsrettslige synspunkter - rimelighetsavveiningen.

        IX.      Skadelidtes forhold og dets innflytelse på spørsmålet om det bød pålegges objektivt ansvar.

           X.      Objektivt ansvar og "vis major ", force majeure m.v.

        XI.      Hjemmelsproblemet.

Andre forfattere som ikke er oppført under støttelitteratur: 
Kristen Andersen, Skadeforvoldelse og erstatning (1970) s. 301-353 
Viggo Hagstrøm "Offentlig­rettslig erstatningsansvar " (1987) s. 114-242. 
Tross bokens tittel behandler Hagstrøm for det meste det alminnelige objektive erstatningsansvaret.

Annen aktuell litteratur: 
NOU 2000:16 "Tobakksindustriens erstatningsansvar " tar opp spørsmålet om tobakksindustrien kan bli erstatningsansvarlig på grunnlag av ulovfestet objektivt ansvar i kap. 13, s. 248‑259. Dette er verken tilrådd eller støtte­litteratur, men noen av de bedre kandidatene kan tenkes å to opp problemstillingen og trekke inn argumenter herfra.

Nærmere om oppgaven:

Avgrensning:

Oppgaven spør etter det ulovfestede objektive ansvar, og en naturlig ordlydstolking tilsier da at det lovfestede objektive ansvar faller utenfor. Det kan imidlertid ikke trekke ned - men må snarere ses på som et pluss - at kandidatene viser forbindelsen mellom det lovfestede og de ulovfestede objektive ansvaret, for eksempel hva angår produktansvar, motorvognansvar, forurensningsansvar m.v. En utledning av vilkårene for ulike former for lovfestet objektivt ansvar bør imidlertid ikke utgjøre noen stor del av besvarelsen.
    Ansvar som bygger på skyld, enten direkte eller indirekte (som arbeidsgiveransvar), faller utenfor oppgaven. Her kan det imidlertid bli en glidende overgang mellom ulovfestet objektivt ansvar for uforsvarlig ordning (som faller innenfor oppgaven) og arbeidsgiveransvar for anonyme/kumulative feil. Kand. som ser dette perspektivet bør honoreres for det.

Disposisjon:

Jeg skal ikke her sette opp noen "mønsterdisposisjon "for besvarelsen. De fire oven­nevnte forfattere disponerer stoffet svært forskjellig, og klassifiserer også noen ganger de ulike dommer forskjellig mht vilkårene/momentene "stadig, typisk og ekstraordinær ". Det synes også å være forskjeller mht hva de ulike forfatterne legger i ovennevnte begreper. Det er derfor viktig at sensorene ikke umiddelbart "slår ned på " en kandidat som klassifiserer en dom annerledes enn det Nygaards lærebok gjør.
    Her bør en gå til dommen som kilde for å avgjøre om kandidatens standpunkt er forsvarlig.
    Det må være helt ok om kandidatene velger å holde seg til Nygaards, eller for den saks skyld også Lødrups, disposisjonsmåte. Det vil likevel være et klart pluss om en får fram de punkter der det er uenighet mellom teoretikerne og hva denne uenig­heten består i.

Vurderingen:

Oppgaven er en "kapitteloppgave" som i tillegg er svært sentral. Det er et emne som kandidatene skal ha "grundig kjennskap til" ifølge læringskravene. Emnet har vært forelest over høsten 2000 og tatt opp i eksamensmanuduksjonen våren 2001. Det må derfor være grunn til å stille relativt høye krav til besvarelsene. På den annen side er emnet vanskelig, og som nevnt preget av uenighet mellom sentrale teoretikerne mht hvordan stoffet best bør struktureres og om hvordan de aktuelle dommer best kan klassifiseres.
    Emnets art tilsier at det vil være nødvendig å trekke inn en del domspraksis. Her som ellers vil det være mindre viktig om de konkrete fakta i saken er helt korrekt gjengitt - det viktige vil være at kandidatene makter å få frem hvorfor den aktuelle dommen illustrerer det poeng/den rettssetning som de ønsker å få frem.
    For å stå bør vel kandidatene være innom emner som risikoens kilde, tilknytning til risikoen, vilkårene (eller momentene) stadig, typisk og ekstraordinær, samt skrive noe om den avsluttende interesseavveiningen. For å få laud bør oppgaven være ryddig og logisk strukturert, og kandidatene bør gjennom analyse av aktuell retts­praksis få vist at de har en forholdsvis god oversikt og forståelse av emnet. Her som ellers må sensorene selvsagt bruke skjønn.

Dommer etter læreboken:

Nyere høyesterettsdommer av interesse:
Rt 2000 388 gjaldt erstatningsansvar for skade på tvangsinnlagt pasient ved psykiatrisk sykehus. Pasienten skadet seg da han knuste et usikret vindu og kastet seg ut fra det. Erstatning tilkjent på grunnlag av "uforsvarlig ordning".
Rt 2000 1578 gjaldt erstatning for tap av reinbeite etter vassdragsregulering. Erstatning tilkjent på ekspropriasjonsrettslignende grunnlag.

Nyere underrettsavgjørelser av interesse:
Borgarting lagmannsretts dom av 12.03.2000 (LB-2000-01859) Ikke ulovfestet objektivt erstatningsansvar for eier av transformatorstasjon overfor voksen sinnslidende mann som klatret opp en ca. 6 meter høy mur rundt transformatorstasjonen.
Borgarting lagmannsretts dom av 18.05.2000 (LB-2000-00379). Ikke ulovfestet objektivt ansvar for restauranteier for skader en overstadig beruset gjest påførte seg selv ved å sparke inn en glassrute.
Borgarting lagmannsrettsdom av 24.01.2000 (RG 2000 1224): Ikke ulovfestet objektivt ansvar for seksjonseier fordi vannlekkasje fra dennes leilighet gjorde skade på leiligheten under.
Frostating lagmannsretts dom av 29.12.2000. (LF-2000-00587) Ikke ulovfestet objektivt ansvar for yrkesskade konstatert før yrkesskadeforsikringsloven. Synspunkter om "yrkesrisiko".

Vurdering etter å ha rettet 45 besvarelser som gjennomgående:

Jeg har ikke fått kommentarer fra de øvrige sensorer angående den foreløpige sensorveiledning, og har egentlig ikke så mye å tilføye.
    De aller fleste har funnet avgrensningen uproblematisk. De fleste kandidater følger Nygaards systematikk, noe som godt kan være en fordel; den er etter min mening lettere å følge enn Lødrups. En del av de beste kandidatene kommer også inn på Hagstrøms synspunkter. Svært mange nevner at teoretikerne er uenige mht "minstevilkår/momenter ", men de fleste nøyer seg med å peke på uenigheten, uten noen nærmere drøftelse.
    Jeg har en relativt lav strykprosent på de besvarelser jeg har rettet. Det er på den annen side heller ikke mange svært gode besvarelser. Kandidatene husker mange avgjørelser, men får ofte ikke fram hva det er i dommen som gjør at den er illustrerende.
    Ingen jeg har rettet har vært inne på ovennevnte nye dommer, men det er nå heller ingen nødvendighet.

Sensorveiledning, endelig utgave
Andre avdeling juss
Vårsemesteret 2001
Teoretisk oppgave nr. 2

Teorioppgave – våren 2001

1.         Læringskrav/eksamenskrav

Av studiekatalogen går det frem at faget skatterett på 2. avdeling er beregnet til 3 vekttall. 
Videre fremgår det følgende:

"Læringskrav: Studiet gjelder inntektsskatterett. Formålet med det obligatoriske skatterettsstudiet er tredelt: Dels skal studiet gi en basisinnsikt i skatterettslige problemstillinger. Dels skal studiet bidra til å utvikle evnen til å se hvordan skatterettslige problemstillinger kan inngå som viktige premisser i problemstillinger på andre rettsområder (for eksempel hvordan ulike skatterettslige konsekvenser kan få betydning for uformingen av avtaler). Og dels skal studiet danne basis for videre studier i skatterett.
    Studiet er først og fremst innrettet mot sentrale begreper og prinsipper, særlig med sikte på personbeskatning og beskatning av kapitalinntekter og -utgifter, men også de viktigste regler og prinsipper om beskatning av virksomhet (i ulike organisasjonsformer) hører med. Et mer inngående studium i selskapsbeskatning, utvalgte deler av virksomhetsbeskatningen samt internasjonal skatterett tilby i andre fag.
    Det kreves grundig kjennskap til disse emner: Skattestrukturen (dvs. de ulike skatter som utskrives på inntekt, herunder trygdeavgiften, og hvilke skattesatser som gjelder for disse), reglene om skattepliktig alminnelig inntekt av fordeler vunnet ved arbeid, kapital og virksomhet, om fradragsrett for utgifter knyttet til knyttet til slik inntekt, om fradragsrett for gjeldsrenter og andre finansutgifter; om kapitalgevinster og -tap, om periodiseringsreglene for arbeids- og kapitalinntekter og utgifter knyttet til slik inntekt samt om rettskildene i skatteretten.
    Det kreves kjennskap til disse emner: Reglene om skattesubjektene og om reglene om personinntekt av arbeid "

2.         Litteratur

Det er oppgitt følgende litteratur:

3.         Generelt om oppgaven

Oppgaven er gitt innenfor et emne i skatteretten som det i henhold til læringskravene/ eksamenskravene kreves grundig kjennskap til. Samtidig er oppgaven ingen kapitteloppgave, men oppgave som krever oversiktskunnskap og forståelse. Etter å ha rettet størstedelen av besvarelsene er det forholdsvis lett å se hvilke kandidater som har jobbet seg grundig gjennom skatteretten og som har forstått systematikken i regelverket, og de som kun har lest mer overfladisk på stoffet.
    Det fremgår av oppgaveteksten at det er valgfritt om oppgaven løses på grunnlag av skatteloven av 1911, eller på grunnlag av skatteloven av 1999. Den nye loven inneholder ingen regelendringer, men er langt mer oversiktlig enn 1911- loven, og de aller fleste av kandidatene har også løst oppgaven ut fra ny lov. Dette selv om Zimmers lærebok er basert på den gamle skatteloven.
    Kandidatene må stå forholdsvis fritt mht. hvordan de legger opp oppgaven. Min disposisjon under pkt. 4 er kun et forslag.
    Som det fremgår av mitt løsningsforslag tar jeg under punkt 4.2.1.2 opp problemstillingen i hvilken grad en skattyter kan kreve fradrag dersom eiendommen selges med tap. Jeg mener likevel ikke at reglene om gevinstbeskatning skal behandles inngående, og det må også være greit å avgrense mot disse reglene.

4.         Disposisjonsforslag

4.1.         Innledning

Kandidatene må få frem at de sentrale rettsspørsmål innen skatteretten knytter seg til reglene om hvordan skatteforpliktelser oppstår, og hvordan man skal beregne omfanget av forpliktelsene. Videre bør kandidatene kort peke på at vårt skattesystem opererer med to beregningsgrunnlag; alminnelig inntekt og personinntekt.
    Denne oppgaven vil i det vesentlige gjelde alminnelig inntekt, og kandidatene må få frem at dette begrepet er nettoinntektsbegrep, dvs. at skatten beregnes etter at de utgifter som er pådratt for å erverve inntekten er trukket fra.
    Et nettosystem fordrer ulike fradragsregler, og det er dette som er tema for oppgaven. Kandidatene må få frem at hovedbegrunnelsen bak skattelovens fradragsreglene er hensynet til skatteevnen, selv om også en del fradragsregler er gitt ut fra andre hensyn. Det bør også komme frem tidlig i oppgaven - enten direkte eller indirekte - at det ikke er fradragsreglene i skatteretten generelt som skal behandles, men fradragsretten for kostnader med tilknytning til fast eiendom.
    Etter min mening kan det være en fordel at kandidatene innledningsvis gir en kort presentasjon av de skattebestemmelser som er relevante i forhold til denne oppgaven. Når skattlegging skjer etter de alminnelige reglene, som også omtales som direkte ligning, finner vi fradragsreglene i sktl. kap. 6. Den alminnelig regel om fradrag er inntatt i sktl. § 6-1, i tillegg finnes særregler i §§ 6-10 til 6-23 som presiserer, innskrenker og utvider fradragsretten. For fast eiendom er det særlig §§ 6-10, 6-11 og 6-15 som er aktuelle. Reglene om prosentligning finner vi i sktl. kap. 7. Slik oppgaveteksten er formulert må det må kreves at kandidatene både gjør rede for de alminnelige reglene samt redegjør for reglene om prosentligning.
    Etter min mening er det naturlig først å behandle de nærmere vilkårene for fradragsrett, dvs. spørsmålet om det er grunnlag for fradrag / spørsmålet om hvilke kostnader som kommer til fradrag, og så to spørsmålet om når fradragene kan kreves, dvs. spørsmålet om periodisering/ tidfesting til slutt.
    I en oversiktsoppgave som denne er det etter min mening viktig at kandidatene får frem at de forstår hvordan regelverket er bygget opp, ser sammenhenger, og at de viser at de kjenner innholdet i sentrale begrep. I forhold til spørsmålet om hvordan/ på hvilken måte fradrag gis bør kandidatene vise at de forstår forskjellen mellom direkte fradrag som innebærer at fradrag gis i det året en utbetaling har funnet sted, og aktiveringsplikt som innebærer at de utgifter skattyter har hatt føres opp i balansen for så eventuelt å avskrives senere. Gjennom reglene om avskrivning fordeles altså kostnadene mer skjematisk over flere år. Se nærmere Zimmer side 161.

4.2.         Nærmere om vilkårene for fradragsrett for kostnader knyttet til fast eiendom

Hovedregelen om fradrag er sktl. § 61,1. ledd (event. sktl. 1911 § 44, 1. ledd, 1. pkt) som slår fast at "Det gis fradrag for kostnad som er pådratt for å erverve, vedlikeholde eller sikre skattepliktig inntekt."
    Kandidatene må få frem at det ut fra denne bestemmelsen oppstilles to vilkår for at fradrag skal kunne kreves; - Et oppofrelseskrav, jf. formuleringen "kostnad som er pådratt", og et tilknytningskrav, jf. formuleringen "for å erverve, vedlikeholde eller sikre skattepliktig inntekt."

4.2.1       Kravet om at det må ha skjedd en oppofrelse

Innholdet i oppofrelseskravet må spesifiseres: Kandidatene må få frem at kjernen i dette kravet er at det må ha skjedd en reduksjon i skattyters formuesstilling. En ombytting/endring av formuens sammensetning er noe annet, jf. Zimmer s. 166.
    Videre må kandidatene må få frem at oppofrelse kan skje på ulike måter, og på dette punkt kan det foretas en grovinndeling mellom de tilfeller der oppofrelsen skjer i form av en pengeutbetaling, og de tilfeller der oppofrelsen skjer gjennom en verdireduksjon. Ser en for seg en tidslinje, vil altså tidspunktet for når oppofrelsen kan anses å finne sted være forskjellig i disse to tilfellene

4.2.1.1    Pengeutbetaling som oppofrelse

Dersom skattyter må skifte tak på huset pga. lekkasje vil reparasjonskostnadene føre til en reduksjon i vedkommende skattyters formuesstilling. Tilsvarende når han betaler ulike forsikringspremier for å få forsikret eiendommen. Slike utgifter /kostnader innebærer at skattyters formue reduseres; - det skjer en oppofrelse i skattelovens forstand som er fradragsberettiget etter den generelle regelen i § 6-1, 1. ledd. Utbetalinger til vedlikehold og forsikring er også særregulert i sktl. § 6-11.
    De av kandidatene som klarer å få frem det poenget at det er de konkrete utbetalingene som er fradragsberettighet, og som i forlengelsen av dette evner å si noe om sammenhengen mellom oppofrelseskravet som vilkår for fradragsrett og innvinningskravet som vilkår for skatteplikt, må honoreres. På samme måte som en inntektsmulighet ikke gir grunnlag for skatteplikt, gir ikke en bestemt situasjon - en taklekkasje eller en forsikringsmulighet - grunnlag for fradragsrett. En relevant dom i forhold til dette punktet er Rt. 1952 side 122, Langstein der Høyesterett forutsatte som klart at det ikke var fradragsrett for "en betaling som nærmest må bli å anses som en slags avsetning til dekning av fremtidig vedlikehold. "
    I en del tilfeller vil det være uklart om den pengeutbetaling som skattyter har foretatt har blitt brukt til vedlikehold slik at vilkårene for direkte fradrag er oppfylt, eller om det i realiteten har skjedd en påkostning eller investering, altså at eiendommen som følge av pengeutbetalingen har økt i verdi. I så fall er det kun tale om ombytting av formuesverdier. Slike utgifter er aktiveringspliktige, og kan eventuelt senere avskrives, jf. pkt. 4.2.1.2 nedenfor. I forhold til påkostninger skjer det altså ingen oppofrelse på utbetalingstidspunktet.
    Det må forventes at grensen mellom vedlikehold og påkostning behandles nærmere. De fleste av kandidatene foretar en slik drøftelse, men alt for mange går direkte inn i en drøftelse av grensetilfeller før de i det hele tatt har sagt noe om de klare tilfellene. Etter min mening er dette en strukturell svakhet. På samme måte som Aarbakke (Skatt på inntekt, 1990, 4. utg. side 270) skiller Zimmer side 169 mellom dette spørsmålets objektive og subjektive side.
    Spørsmålets objektive side gjelder spørsmålet om hvilken standard man skal sammenligne med når man skal to standpunkt til om det foreligger vedlikehold eller påkostning. I forhold til dette spørsmålet har rettsoppfatningen vært at det er tale om vedlikehold så lenge en holder seg til samme standard, men påkostning dersom en legger opp til en høyere standard. Dette synspunktet kommer til uttrykk i Christensendommmen, Rt. 1999 side 1303: "Som vedlikehold anses å sette gjenstanden tilbake i opprinnelig stand. Arbeidene må dekke et vedlikeholdsbehov. I den utstrekning det i forbindelse med rehabilitering av et hus foretas utbedringer som går ut over dette, vil utgiftene bli å aktivere som en del av kostprisen."
    Spørsmålets subjektive side oppstår der den faste eiendommen har vært overdratt en eller flere ganger: Problemstillingen blir her om det er den høyeste standarden eiendommen noensinne har hatt som skal legges til grunn, eller om en kun kan to hensyn til høyeste standard i nåværende skattyters eietid. Ut fra et synspunkt om at vedlikeholdsutgifter knyttet til slitasje i tidligere eiers eietid har preg av anskaffelsesutgifter for nåværende eier kunne en gjerne si at en må legge til grunn høyeste standard i skattyters eietid. I Rt. 1940 side 594, Von Koss er motsatt standpunkt lagt til grunn, se nærmere om dette hos Zimmer side 171.
    Ved omfattende oppussingsarbeider/ rehabiliteringer kan en i visse tilfeller ikke lenger tale om verken vedlikehold eller påkostning. Det riktige blir i stedet å si at det har funnet sted en nyanskaffelse, og det er denne grensedragningen som behandles i Christensendommen, Rt. 1999 side 1303: "Det å anskaffe en gjenstand til erstatning for en annen gjenstand, er noe annet enn å vedlikeholde den opprinnelige gjenstanden. Vedlikeholdsbegrepet forutsetter mao en avgrensning i forhold til det som må anses som anskaffelse av et annet objekt. Når det anskaffes en ny gjenstand, aktiveres samtlige anskaffelsesomkostninger. Disse utgjør så grunnlaget for fremtidige avskrivninger og for gevinstberegningen ved eventuell avhendelse."

4.2.1.2    Verdireduksjon som oppofrelse

Under dette punktet må kandidatene få frem at det må skilles mellom de tilfeller der en eiendom reduseres i verdi pga. slit eller elde, og de tilfeller der verdireduksjonen skyldes endringer i eiendommens markedsverdi.
    Den første kategorien verdireduksjon er nærmere behandlet i sktl. § 6-10, j f. kap. 14. Reglene er bygget opp slik at det er selve verdireduksjonen som gir fradragsrett, og fradragsretten gis i form av avskrivninger, se Zimmer s. 172.
    Ut fra ordlyden i sktl. § 6-10 som taler om "betydelige driftsmidler", kan det synes som om avskrivningsreglene er begrenset til å gjelde i næringsvirksomhet. Dette er ikke tilfelle; ­reglene om avskrivning gjelder også utenfor virksomhet. Når det gjelder innholdet i begrepet "betydelige driftsmidler" er det tilstrekkelig å s1å fast at fast eiendom i de aller fleste tilfeller klart vil falle innenfor.
    I forhold til verdireduksjonskravet i § 6-10 - kravet om "verdiforringelse ved slit eller elde" -må kandidatene få frem at det ut fra rettspraksis ikke er et krav at det har funnet sted en verdireduksjon det enkelte år, men at det avgjørende for om det er grunnlag for avskrivninger er om eiendommen på sikt vil tape sin verdi, jf. 1920 side 884, Continental II. Kandidatene bør videre si noe om hvordan rettspraksis har vurdert verdireduksjonsvilkåret i forhold til ulike eiendommer: Når det gjelder tomter anses disse ikke å reduseres i verdi pga. "slit eller elde " og kan derfor ikke avskrives. I forhold til bygninger anses derimot vilkåret som oppfylt, og dette gjelder både der skattyter bruker bygningen selv, eller han leier den bort, jf. Rt. 1926 side 713, Universitetesgaten 11. Dette skillet mellom tomt og bygninger innebærer at når skattyter har kjøpt en eiendom, og bebyggelsen er avskrivbar, må kjøpesummen fordeles på hhv. tomt og bygning.
    Fra regelen om at bygninger kan avskrives må det ut fra rettspraksis gjøres unntak for boligeiendommer. Synspunktet er her at verdireduksjonsvilkåret ikke anses oppfylt fordi eiendommens verdi kan opprettholdes gjennom vedlikehold. Etter min mening er oppgaven for omfattende til at det kan kreves at kandidatene må si noe om den nærmere grensedragningen mellom boligeiendommer og andre bygninger, og hvordan kombinerte bygg skal behandles, jf. Zimmer side 177. Dersom kandidatene likevel klarer å få frem at det i forhold til verdireduksjonsvilkåret har betydning å foreta en slik grensedragning må dette honoreres.
    I forlengelsen av dette finner jeg grunn til å bemerke at flere av kandidatene har vansker med å skille mellom på den problemstilling som gjelder om verdireduksjonsvilkåret i sktl. § 6-10 er oppfylt, og de problemstillinger som gjelder hvilket samlet beløp som kan avskrives, og hvordan de årlige avskrivningene skal beregnes.
    Når det gjelder verdireduksjoner som skyldes endringer i eiendommens markedsverdi bør kandidatene få frem at en verdinedgang som konstateres ved takst i alminnelighet ikke kan anses som oppofrelse, jf. Rt. 1927 side 464. Hvis eiendommen derimot selges eller realiseres på annen måte, vil den verdi som skattyteren har investert i eiendommen og som ikke har kommet til fradrag på annen måte kunne være fradragsberettiget som tap, jf. sktl. § 6-2, jf. kap. 9. Kandidatene må få frem at det følger av disse reglene at slik verdiberegning ikke kan foretas før eiendommen er solgt, eller tapet konstatert på annen måte.
    Utover å peke på disse forholdene legger ikke oppgaven opp til en gjennomgang av reglene om gevinstbeskatning. Reglene i sktl. kap. 9 er også mer oversiktlige enn tidligere slik at særlig de problemstillinger Zimmer drøfter om hjemmelsproblematikk ikke lenger er aktuelle, se Zimmer side 235 fig. En del kandidater skriver mye om de generelle reglene i kap. 9. Det blir stort sett lovavskrift og må gi trekk.

4.2.1.3.   Ikke doble fradrag

I Rt. 1975/992, Hjelmaas- Larsen uttaler Høyesterett at det må anses som "en grunnleggende regel at det ved inntektsligningen ikke skal gis fradrag to ganger for samme utgift". Det fremgår at forarbeidene til den nye skatteloven (Ot. prp. nr. 86 (1997-98) side 1136, første kolonne) at lovgiver ikke har funnet det nødvendig å lovfeste dette prinsippet. Om kandidatene anser prinsippet som så opplagt er jeg imidlertid ikke sikker på; - Kun et lite mindretall har klart å få frem dette poenget.
    Når det gjelder forholdet mellom direkte fradrag og avskrivninger innebærer prinsippet at dersom eiendommens verdi kan opprettholdes ved hjelp av vedlikehold er ikke verdireduksjonsvilkåret i § 6-10 oppfylt.
    Avskrivninger leder på sin side til at inngangsverdien (dvs. kostprisen) må reduseres: Dersom en industrieiendom er kjøpt for 10 millioner kroner og eieren har fått avskrevet kr. 1,5 mill, må inngangsverdien ved senere salg settes til kr. 8,5 mill. Dersom eiendommen selges for kr. 8 mill. blir tapet dermed kr. 500.000,-.

4.2.2       Nærmere om tilknytningskravet

For at en utgift skal være fradragsberettiget må den være "pådratt for å erverve, vedlikeholde eller sikre skattepliktig inntekt", jf. sktl. § 6-1 (1). I dette ligger et krav om tilknytning mellom utgiften på den ene siden og skattyteres inntekt eller inntektsskapende aktivitet på den annen, se Zimmer side 181. For utgifter knyttet til fast eiendom vil tilknytningskravet sjelden reise problemer.
    Kandidatene må få frem at i forhold til tilknytningsvilkåret må det foretas en avgrensning mot ikke fradragsberettigede tapsposter, jf. sktl. § 6-1(2). Videre at tilknytningskravet kun vil være oppfylt der utgiften gjelder inntekten og ikke inntektskilden. Dette siste kan illustreres gjennom et eksempel om prosessutgifter: Må en huseier prosedere mot en leietaker for å få inn leien, har prosessutgiftene tilknytning til den løpende inntekt (leien) og er fradragsberettiget. Hvis kjøperen av en eiendom må prosedere mot selgeren for eksempel for å få grunnbokshjemmel må disse utgiftene anses som anskaffelsesutgifter slik at løsningen blir motsatt. I forhold til prosessutgifter vil altså spørsmålet om fradragsrett avhenge av hva saken gjelder.
    Kandidatene bør også få frem at tilknytningsvilkåret gjelder skattepliktig inntekt, og at det ikke er noe vilkår for fradragsrett at utgiften korresponderer med inntekt som opptjenes i samme år som oppofrelsen skjer.

4.3          Prosentligning

Under dette punktet bør kandidatene få frem at reglene om prosentligning i sktl. kap. 7 er særregler om fastsettelse av inntekt for egen bolig og fritidseiendom. Hvilke eiendommer som skal prosentlignes er nærmere regulert i sktl. § 7-10, og etter min mening bør det være tilstrekkelig å peke på denne bestemmelsen. En lengre utredning på dette punkt er i hvert fall ikke hensiktsmessig.
    Det sentrale må være å få frem hva som menes med prosentligning; - At reglene refererer seg til så vel inntektssiden som fradragssiden, og at skattleggingen skjer ved at det foretas en skjematisk beregning av nettoverdien løsrevet fra de faktiske inntekter og utgifter knyttet til eiendommen. Kandidatene bør videre få frem at den beregnede prosentinntekt trer i stedet for/ konsumerer visse faktiske inntekter og utgifter knyttet til fast eiendom, og at. disse sjablonfradragene bygger på en forutsetning om at fradragspostene over år jevner seg ut og omtrent svarer til det standardfradrag som er innkalkulert i nettoposten. Kandidatene bør også få frem at denne forutsetningen ikke slår til i forhold til ekstraordinære utgifter, og at dette bakgrunnen for særregelen i § 7-13. - Så langt er det svært få kandidater som klarer å si noe om hvilken funksjon unntaksbestemmelsen er ment å ha. I stedet kommer lange meningsløse utledninger om når kravet til kravet til ekstraordinær skade kan anses å foreligge.
    Kandidatene bør videre få frem at særreglene om prosentligning i de fleste tilfeller er gunstig sett fra skattyters side fordi reglene leder til at inntekten settes langt lavere enn det som ville vært resultatet gjennom direkte ligning. I tillegg virker systemet med prosentligning forenklende både sett fra skattyteres og ligningsmyndighetens side.
    Avslutningsvis kommer en del kandidater inn på sktl. § 7-20 om endret ligningsmåte og sktl. § 6-40 om gjeldsrenter. Etter min mening er det uheldig å bruke mye tid på disse bestemmelsene.

4.4          Tidfesting/ periodisering

Kandidatene må få frem at reglene om tidfesting (periodisering) handler om når - på hvilket tidspunkt - en inntektspost skal komme til beskatning, eller en fradragspost skal komme til fradrag, jf. sktl. kap. 14, se Zimmer side 325 fig. Reglene om periodisering skal mao sørge for at fradragspostene plasseres i sitt rett inntektsperiode, og kandidatene bør her vise til sktl. § 14-1 som slår fast at inntektsperioden som hovedregel er kalenderåret.
    De kandidater som kort klarer å si noe om forholdet mellom oppofrelse/ innvinning på den ene siden og tidfesting på den annen side må honoreres for det. Lengre utredninger om begrepene innvinning, tilordning og tidfesting legger derimot oppgaven ikke opp til.
    Kandidatene må så si noe om realisasjonsprinsippet i § 14-2 som bygger på det syn at en inntekt først bør beskattes når den er realisert, dvs. når ubetinget krav er oppstått, og en utgift først kunne fradras når den er realisert, dvs. når ubetinget forpliktelse er oppstått. Hva som ligger i kravet til "ubetinget forpliktelse" bør klargjøres. For omkostninger/oppofrelse som har form av utbetalinger innebærer dette at fradraget skal gis i det kalenderår betalingsforpliktelsen oppstod. Betalingstidspunktet er altså uten betydning.
    De nærmere reglene for hvordan avskrivninger skal foretas, og hvordan fradragspostene skal beregnes, faller for så vidt innenfor oppgaven, men oppgaven er omfattende og dette bør ikke kreves.

5.         Sluttkommentarer

Mitt inntrykk av at det er forholdsvis langt mellom lyspunktene; - Alt for mange oppgaver preges av lovavskrift og løst prat. Dette kan ikke passere. Sensorene må også være oppmerksom på de av kandidatene som for så vidt tar opp problemstillinger som forventes behandlet, men som ikke klarer å få frem hvorfor de foretar disse drøftelsene. Dette gjelder typisk grensedragningen vedlikehold - påkostning der svært mange synes å to opp problemstillingen utelukkende fordi de husker at den har med fast eiendom å gjøre. De av kandidatene som har problemer å holde fokus på oppgavens tema, og som i stedet skriver om generell skatterett må også trekkes.
    Ettersom dette er en oversiktsoppgave mener jeg at de av kandidatene som viser at de forstår reglene og som ser sammenhenger og linjer bør få god uttelling selv om en del detaljer mangler.

Sist oppdatert 02. oktober 2001 av TEG Kommentarer til denne siden.