Sist oppdatert 5.mars 2004 av UK
Kommentarer til denne siden.
UiB : Juridisk Fakultet : eksamen : 3. studieår : JUS131
Oppgavens tema er Draugen A/S sitt erstatningsansvar - ansvarsgrunnlag og omfanget av ansvaret - dersom de leverte båtene skulle havarere på grunn av svikt i bunnventilene og hvordan fabrikken som produsent og selger kan begrense ansvaret ved bruk en klausul om ansvarsfraskrivelse.
Oppgaven er en blanding mellom teori og praktikum. Kandidatene skal skrive en fremstilling med utgangspunkt i det faktum som er oppgitt, men dette er ikke en tradisjonell praktikum der kandidatene skal holde seg strengt til faktum. Det er rom for å legge andre faktiske forutsetninger for drøftelsene til grunn så lenge slike har rimelig sammenheng med det oppgitte faktum.
1. Draugen A/S sitt erstatningsansvar.
Kandidatene må sondre mellom erstatningsansvar i forhold til næringsdrivende og forbrukere og herunder skille mellom skade på ting og person. Både lovgrunnlag og enkeltregler tilsier dette. Har kandidatene ikke fått med seg disse grunnleggende forutsetninger, tyder dette på alvorlig kunnslapssvikt på eller over strykgrensen.
Forbrukerkjøpsloven 21. juni 2002 nr. 34 er relativt ny, men har vært behandlet inngående i undervisning, likeså den endring som besto i at forbrukerreglene heretter skal holdes helt adskilt fra kjøpsloven 13. mai 1988 nr. 27 av 1988, som i fortsettelsen bare omfatter næringskjøp. En kort presentasjon av virkeområdeangivelsen og begrepsbruken i kjl § 1 sammenholdt med forbrukerkjøpslovens § 1 er på sin plass.
Selgeransvaret overfor næringsdrivende kjøper følger kjl. § 40 jfr. § 27. Dette betyr at kandidatene må drøfte om årsaken til mangelen ligger innenfor kontrollsfæren til Draugen A/S. Dette leder til en tolkning av uttrykket ”utenfor hans kontroll”i § 27 (1) og man må få frem at det etter kjl § 27(2) i dette tilfellet betyr at valgt underleverandør ikke uten videre anses for å ligge innenfor selgerens kontrollsfære, d v s at selgeren går fri ansvar hvis underleverandør er rammet av en hindring som ville fritatt selgeren om den hadde foreligget hos ham. Enkelte kandidater går her inn på den nye kjl § 99 som slår fast at kjl § 27 (2) 2 punktum ikke gjelder i internasjonale kjøp, jfr lovens definisjon i § 87. Men siden det aktuelle næringskjøp i oppgaven gjelder forholdet mellom parter som forutsettes å ha forretningssted i Norge, får særregelen ikke betydning (med mindre det forutsettes at Draugen leverer til næringskjøpere utenom Norge/Norden, jfr kjl § 5 (2)). Oppgaven forutsetter ikke at forholdet mellom Draugen og den tyske underleverandør skal tas opp.
Vi kjenner ikke de faktiske forhold vedrørende den defekte bunnventil. Derfor bør kandidatene være oppmerksom på at kontrollansvaret legger bevisbyrden på selgeren også vedrørende forholdene på underleverandørens side. Det er derfor sannsynlig at Draugen A/S blir ansvarlig etter kontrollansvaregelen med mindre Draugen kan dokumentere at den mangelfulle leveranse beror på forhold utenfor underleverandørens kontrollsfære.
Kontrollansvaret er omtalt i Hagstrøm Obligasjonsrett s.480-501.
Ansvaret i forhold til forbrukere er regulert i forbrukerkjøpsloven § 33 der selgeren har et objektivt ansvar, d v s et grunnlag som går lenger enn kontrollansvaret. I næringsforhold må det sondres mellom direkte og indirekte tap, jfr kjl § 40 (2) sammenholdt med § 67 (2), som skiller mellom kontrollansvar for direkte tap og videregående ansvar etter kjl § 67 (1) for andre forutsigelige (adekvate) tapsposter. Siden Draugen etter det opplyste neppe kan sies å ha opptrådt ansvarsbetingende uaktsomt, jfr kjl § 40 (3), og det heller ikke er grunnlag for såkalt "retroaktivt hjelperansvar" i forhold til mulig menneskelig svikt hos underleverandør som ikke har medvirket ved levering etter allerede inngått bestilling, vil ansvaret i næringskjøp måtte begrenses etter kjl § 67 (2). I forbrukerkjøp skal erstatningen omfatte forutsigelige tap etter § 52. Det er ingen grunn til å ta opp tilsikringsansvar etter kjl § 40 (3)(b).
Oppgaven forutsetter ikke at mulig direktekrav mot tysk underleverandør skal drøftes, jfr kjøpslovens § 84 og forbrukerkjøpslovens § 35.
2. Omfanget av ansvaret.
Følgetap ved båthavari vil etter alt å dømme måtte anses som direkte tap etter § 67 (2)(d) ("…skade på…gjenstander……som har nær og direkte sammenheng med dens forutsatte bruk…"). Slikt tap vil også være klart forutsigelig i forbrukerkjøp, jfr forbrukerkjl § 52 første ledd sammenholdt med "nærhets"regelen i lovens § 34.
Personskade er uttrykkelig unntatt etter forbrukerkjøpslovens § 52 annet ledd a) og faller etter motivuttalelser også utenom selgeransvaret etter kjøpsloven 13. mai 1988 nr. 27 av 1988 (Ot prp nr 80 (1986-87) s 25. Produktansvaret etter lov 24.12.1988 nr 104 går imidlertid lenger og vil ved "sikkerhetsmangel" etter § 2-1 (1) omfatte skade på person kunne støttes på denne lovens § 2-1. Forholdet mellom produktansvaret og mangelsansvaret er omtalt i Hagstrøm Obligasjonsrett s. 546. Produktansvaret gjelder også når selgeren samtidig er produsent, jfr lovens § 1-3. Det vil være et pluss om kandidatene ser at slikt ansvar kan følge av produktansvarsloven og at slikt ansvar ikke skiller mellom nærings- og forbrukerkjøp. Næringsdrivende kan ikke kreve erstatning for skade som det farlige produktet volder på andre ting, jfr. produktansvarslovens. § 2-3.
I forhold til forbrukere er Draugen A/S ansvarlig for det økonomiske tapet som forbrukerne lider som følge av mangelen, jfr. forbrukerkjøpslovens § 33 med henvisning til § 52. Kand kan her med fordel nevne § 34 om produktskader i denne forbindelse. Ansvaret utmåles for øvrig etter alminnelige adekvans betraktninger jfr kjl § 67 (1) og forbrukerkjøpslovens § 52.
Kandidatene må se at kontrollansvaret etter kjl. § 40 (1) ikke omfatter det såkalt indirekte tap. Når det gjelder næringsforhold, bør gå gjennom de ulike tapspostene som kan oppstå ved et havari og vurdere om disse tapene faller inn under kjl. § 67 (2). Tap som kan oppstå ved havari kan for eksempel være driftsavbrudd med tapt fortjeneste, tap av båt, erstatningsansvar i forhold til tredjemann og tap av gods. Kandidatene bør også se at dersom kjøper dekningskontraherer for å unngå tap, kan kjøper få disse utgiftene dekket etter kjl. § 67(3). Den gode kandidat vil kunne se hvilke tapsposter som oppstår når en båt ikke lenger kan brukes i næringsvirksomheten, og vurdere disse postene opp mot kjl. § 67.
Utmåling av erstatningsansvaret er omtalt i Viggo Hagstrøm Obligasjonsrett kap. 20.
3. Utformingen av en klausul om ansvarsfraskrivelse og hvordan en slik klausul vi stå seg rettslig.
a. Fakultetet legger ved studiereformen om til mer varierte oppgavetyper enn det som har vært anvendt ved tradisjonelle skille mellom praktiske oppgaver (juridiske utredninger) og teorioppgaver. Utformning av relevante tekster så som kontraktsklausuler er derfor arbeidsoppgaver som eksamenskandidatene etter hvert må være forberedt på i en eksamenssituasjon. Også hjemmeeksamen som generell oppgavetype er ny, hvilket betyr at det kan forventes at både tilgjengelig tid og tilgang til litteratur og annet som ikke has for hånden ved "skoleeksamen" vektlegges ved det som kan forventes, herunder muligheten for å drøfte oppgaven med medstudenter. Også tidligere ble det fra tid til annen gitt "atypiske" oppgaver (f eks domskommentarer). Med kjennskap til hovedreglene om mangelsansvar i nærings- og forbrukerforhold, til forbrukerkjøpslovens preseptoriske karakter (§ 3), til avtalelovens § 36 og ikke lovfestede begrensninger i kontraktsfriheten må det kunne forventes at kandidatene er i stand til å besvare også denne del av oppgaven, selv om det i denne første eksamen under ny ordning ikke kan stilles for store krav her. Det sentrale er her hvordan en båtforhandler ved kontraktsutformning kan regulere sitt eget eventuelle ansvar ved denne type mangler ved underleveranser.
b. Draugen A/S kan i utgangspunktet overhodet ikke fraskrive seg – eller begrense - ansvaret i forhold til forbrukere, lov om forbrukerkjøp § 3. Heller ikke i forhold til produktansvaret kan båtprodusenten fraskrive seg ansvaret, produktansvarslovens. § 2-6. Det siste vil i tillegg gjelde ansvar for produktansvar i næringskjøp i forhold til personskade
c. Kontrollansvar i næringsforhold – både eget og det som indirekte oppstår ved underleveranser - kan kontraktsreguleres både ved fraskrivelse av grunnlag og ved begrensning av følgeskader, både ved mulig direkte og indirekte tap, jfr kjl § 3. Ut fra oppgavens faktum er spørsmålet om kontraktsregulering av skyldansvar ikke sentralt, men når generelle leveringsbetingelser skal utformes, kan det være et poeng at ansvar for underleverandørers feil og forsømmelser kan kontraktsreguleres. For egne feil, herunder "systemfeil" ved mangelfull kvalitetssikring av egne leveranser, er spørsmålet om domstolene i dag etter avtalelovens § 36 vil godta ansvarsregulering overhodet. Den tradisjonelle lære går ut på at grensen går ved egen grov uaktsomhet, men om dette i dag kan opprettholdes som gjeldende rett, er nok tvilsomt. Derimot kan både arbeidsgiveransvaret for ansatte "på gulvet" etter skadeserstatningslovens § 2-1 trolig kontraktsreguleres så langt det ikke er tale om ledelsesesfeil av typen mangelfull kontroll ved ansettelser og tilsyn med produksjonsprosessen ("culpa in eligendo" – "culpa in custodiendo"). Orienterte og innsiktsfulle kandidater har mye å skrive om her – og her gjelder det kontraktsrett i son alminnelighet og ikke bare kjøp. Grensene for hvilke ansvarsreguleringer domstolene vil godta, er utførlig omtalt i Hagstrøm Obligasjonsrett kap. 24.
4. Vurdering.
Ved vurderingen må man ta i betraktning at dette er en hjemmeeksamen der kandidatene har hatt alle hjelpemiddel tilgjengelig. De aller fleste kandidatene synes å ha problemer med å knytte juss og faktum slik at besvarelsen blir svært generell. Da dette er et gjennomgående trekk kan det emm ikke trekkes nevneverdig for dette dersom kandidatene til en viss grad evner å koble juss og faktum. Erstatningsutmålingsspørsmålet er nok den mest omfattende problemstillingen og bør telle mest i vurderingen. Men der er imidlertid svært få kand. som behandler dette særlig inngående.
For kunne passere, må kandidatene finne frem til kontrollansvarsregelen og hovedregelen om erstatningsutmåling. Skal kandidatene oppnå B, må i alle fall ansvarsgrunnlaget og utmålingsspørsmålet være behandlet rimelig godt. Den virkelig gode kandidat vil kunne skrive godt om ansvarsfraskrivelsesklausulen, men dette må nok regnes som oppgavens klart mest krevende del slik at det her ikke stilles for høye krav.
Sidebegrensning for besvarelser til hjemmeeksamen er nytt og uvant for kandidatene. Det bør vises en viss romslighet ved mindre overskridelser. Ved mer betydelige overskridelser må det gjøres en balansert vurdering av besvarelsens substans i forhold til det rimelieg i at en jurist i mange arbeidssituasjoner må tvinge seg til å fatte seg i korthet, en evne som bør kunne trenes også i en hjemmeeksamen. Det kan svekke helhetsintrykket at kandidaten. har brukt mye tid på unødvendigheter og derfor har fått mindre tid til annet eller har måttet overskride sideantallet. Kand. skal vise hva se kan skrive på ti sider. Prøven består i å kunne sortere ut det klienten Draugen A/S trenger å vite. Den som skriver poengtert vil kunne få mer ut av sidene enn den som skriver omstendelig. Kand. som ikke respekterer sidebegrensningen får en fordel i forhold til kand. som forsøker å velge ut det det Draugen A/S trenger å vite og i tillegg skriver upoengtert, men som ikke får med alt som oppgaven spør etter på grunn av sidebegrensningen. I tillegg må ta høyde for at enkelte kandidater bruker avsnitt og overskrifter for å gjøre besvarelsen lettere tilgjengelig og mer ryddig slik at dette kan forsvare visse overskridelser av sidebegrensningen.
Dette notatet er relativt omfattende og derfor i forhold til det ovennevnte ikke et eksempel til etterfølgelse i fortsettelsen. Vi har skrevet såpass meget fordi oppgavetypen er ny og fordi det gjelder hjemmeeksamen der fakultetet hittil har liten erfaring.
Tvisten er mellom ekteparet Ås og Holm. Ås hevder at det foreligger
en mangel ev eiendommen og krever heving subsidiært prisavslag. I tillegg
krever Ås erstatning. Oppgaven reiser sentrale spørsmål
innen Norsk kjøpsrettsfaget.
Veiledningen er skrevet etter å ha rettet 10 oppgaver.
1. Mangelsspørsmålet.
Det første kand. må ta stilling til om fuktighet i kjelleren,
sviktende drenering, for dårlig ventilering og sopp og råteskader
er mangler ved eiendommen.
Det foreligger ikke noen avtale som regulerer spørsmålet, slik at en må gå direkte på den abstrakte mangelsvurderingen.
Den gode kandidat vil stille spørsmålet om dette er et ”som
den er kjøp” slik at den noe mer selgervennlige avhl. § 3-9,
og ikke § 3-2 kommer til anvendelse. Det er etter mitt syn tvilsomt om
en kan tolke inn et som den forbehold bare fordi det er et bruktkjøp
og at det er vanlig å ta som den er forbehold ved kjøp av brukt
bolig. Spørsmålet er omtalt i Krüger Norsk kjøpsrett
s. 233-234. Dersom kand. kommer til at det foreligger et ”som den er ”kjøp,
må han/hun vurdere om huset er i ”vesentlig ringare stand enn kjøparen
hadde grunn til å rekne med ut frå kjøpesummen og tilhøva
elles”. Om denne vurderinga sjå Hagstrøm s. 157 og grundigere
i Krüger Norsk kjøpsrett s. 241-251.
Av de oppgavene jeg har rettet, er det bare en kandidat som drøfter
om det foreligger et ”som den er kjøp”.
Dei aller fleste kand. vil nok vurdere mangelsspørsmålet etter
avhl. § 3-2(1)a. Kand. bør her få fram at i uttrykket ”høver
for dei føremål som tilsvarande eigedomar vanlegvis blir brukt
til” ligger det et krav om at eiendommen skal ha en slik standard som
en kjøper normalt kan forvente ut fra eiendommens type, alder og andre
konkrete omstendigheter. Ås har kjøpt en brukt eiendom fra 1968
og man må da forvente at dreneringen i løpet av disse årene
kan gå tett og at det kan oppstå sopp og råteskade. Dette
har også støtte i eldre rettspraksis, jfr. Rt 1934 s. 529 og Rt
1933 s. 1274. Jeg er derfor mest tilbøyelig til å mene at det
her ikke foreligger noen mangel etter avhl. § 3-2(1)a. Spørsmålet
er omtalt i Hagstrøm s.157-158 og Krüger s.245-248.
Videre får man spørsmålet om Holm har brutt opplysningsplikten
sin slik at det foreligger en mangel etter avhl. § 3-7. Kand. bør
her ta for seg de ulike feilene ved eiendommen. Det problematiske er om Holm ”måtte
kjenne til” at det var fukt i kjelleren . Det er klart at Holm ikke kjente
til dette. Kand. må her gå inn å tolke uttrykket ”måtte
kjenne til”. Hva som ligger i bestemmelsen, er uklart. I forarbeidene
til bestemmelsen er det uttralt at det :”ikke må foreligge rimelig
grunn for å være uvitende”, jfr. Ot.prp.nr.66(1990-91) s.
89. Spørsmålet er også omtalt i Rt 2002 s. 696 uten at dommen
gir noen avklaring. Holm hadde aldri kjent mugglukt på grunn av parfymebruk.
På den andre siden hadde naboen hatt mugglukt i boligen, og det var da
grunn til å tro at også Holm hadde dette problemet i sin bolig
der det er et rekkehus og da er bygget samtidig og ved bruk av samme byggemetode.
Holm kjente også til at det var sopp og råteskade i eiendommen.
Det kan derfor hevdes at Holm måtte kjenne til fuktskadene. Tolkningen
av uttrykket ”måtte kjenne til” er omtalt i Hagstrøm
s. 149-152.
Når Holm ”måtte kjenne til” fuktskadene, har han etter
avhl § 3-7 opplysningsplikt om dette.
Man kan også drøfte om Holm burde ha informert Ås om det
han kjente til om risikoen for fuktskade på huset. Holm kjente til råteskadene
og soppskadene og at de kunne utvikle seg dersom det kom fuktighet til. Det
problematiske er om Ås hadde ”grunn til å rekne med” å få denne
informasjonen. At det skulle oppstå skader som følge av fuktighet
var bare et hypotetisk spørsmål og oppfatningen er at en ikke
i samme grad har opplysningsplikt om hypotetiske forhold. Men naboen hadde
hatt problemer med dette tidligere. Man kan også trekke inn at dette
var opplysninger som Ås som bygningskyndig lett kunne ha skaffer seg
ved å undersøke huset. På den andre siden var dette et gammelt
hus slik at det var stor sannsynlighet for at det kunne komme inn vann. Andre
momenter i vurderingen er at dette er opplysninger som er viktig for kjøper
og at de gjelder en sentral egenskap ved eiendommen. Man kan også stille
spørsmålet om en privat selger som ikke bruker megler skal føre
til en utvidet risiko for selger- skal god meklerskikk vurderingen ha noen
betydning der selger ikke bruker megler? Jeg heller til at Holm hadde opplysningsplikt
om sopp og råteskadene og at disse kunne bli reaktivert ved innsig av
vann. Spørsmålet om hva en har opplysningsplikt om er omtalt i
Hagstrøm s.141-149.
Når det gjelder den dårlige dreneringen og at det ikke var skikkelig
ventilert, har Holm ikke opplysningsplikt om disse forholdene.
Holm har opplyst i prospektet at boligen er velholdt. Man kan stille spørsmålet
om dette er en opplysning som blir rammet av avhl.§ 3-8. Ett spørsmål
er om uttrykket ”velholdt” må tolkes slik at selgeren har
gitt opplysning om at huset ikke har fukt og råteskader. En slik tolkning
er etter mitt syn ikke nærliggende. Et annet spørsmål er
om dette er en mer svevende lovprising av eiendommen som ikke blir rammet av
uttrykket ”opplysning” i avhl. § 4-8 og som heller ikke har
virket inn på avtalen. Disse spørsmålene er omtalt i Hagstrøm
s. 132. Svært få kandidater går inn disse spørsmålene.
Oppgaven legger også opp til å drøfte om Ås har tapt
mangelskravet sitt på grunn av at han burde ha oppdaget råteskadene
og fukten i kjelleren på visningen. Spørsmålet må vurderes
etter avhl. § 3-10. Ås kjente eller måtte ikke kjenne til
at det var trengt vann inn i veggene og at det var sopp og råteskade
i kjelleren, jfr. avhl. § 3-10(1). Spørsmålet er om han har ”undersøkt” eiendommen
og ”burde ha oppdaget” dette, jfr. avhl. § 3-10(2). Ås
har vært på visning og det problematiske er om denne formen for
undersøkning av eiendommen må være så grundig at han
må ta med seg en sterk lommelykt og krype inn i blindkjelleren Man kan
også stille spørsmålet om Ås har latt være å følge ”ei
oppfordring ” frå selgeren om å undersøke blindkjelleren.
Denne oppfordringen må i så fall ligge implisitt i visningssituasjonen.
Forarbeidene til loven tyder på at det ikke foreligger noen undersøkelsesplikt,
jfr. Ot.prp.nr. 66(1991-92) s. 94. I teorien er det hevda at det foreligg sedvane
for undersøkelser. Uansett er det rom for å tolke inn en undersøkingsplikt
i avhl. § 3-10(2). Ein kan argumentere med at når en bygningsingeniør
går på visning, bør gå inn i blindkjelleren med lommelykt
når han skal kjøpe et hus fra 1968. Det ligger i selve visningssituasjonen
at potensielle kjøpere må undersøke eiendommen grundig.
Spørsmålet om undersøkingsplikt er omtalt i Hagstrøm
s. 333-334.
2. Hevingsspørsmålet.
Dersom det foreligger en mangel, blir spørsmålet om ”mangelen
inneber eit vesentleg avtalebrot” etter avhl. § 3-13(1). Kand. må her
få fram at man må foreta en helhetsvurdering. Utgangspunktet for
vurderingen, er det objektive avviket mellom det leveret og det kontraherte.
Her er det sopp, fuktskader og dårlig drenering som det ville koste 155000
kr å utbedre. Mangelens betydning for kjøperen er et annet moment.
En kan imidlertid bare ta hensyn til den betydningen mangelen har for kjøperen
som selgeren kunne forutse, det såkalte spørsmålet om innsiktsrekvisitt
ved heving, jfr. Rt 1923 s.468 og Hagstrøm s. 416. Det kan derfor diskuteres
om en kan ta hensyn til at fru Ås ikke kunne bo i huset på grunn
av at hun var engstelig og ømfintlig. Andre moment i hevingsvurderingen
er hvorvidt mangelen kan bli avhjulpet gjennom andre mangelsbeføyelser,
for eksempel prisavslag , retting og erstatning. Spørsmålet om
heving er omtalt i Hagstøm s. 411-423.
3. Prisavslag.
For det tilfellet at hevingskravet ikke fører frem, krever Ås
prisavslag etter avhl. § 4-12. Det problematiske er hvordan man skal beregne
prisavslaget. Det er ikke noe i faktum som gir holdepunkter for å beregne
prisavslaget forholdsmessig etter avhl § 4-12(1). Problemet er hvordan
man skal beregne ”kostnadene ved å få mangelen rettet”,
avhl. § 4-12(2). Utgangspunktet må være at en må velge
den billigste måten å få utbedret mangelen på. Selv
om ikke prisavslagsregelen er en erstatningsregel, må de allminnelige
prinsippene for utmåling også gjelde her. Kjøper har tapsavgrensningsplikt
og og bør bare få prisavslag for den billigste reparasjonsmåten.
Dette vil også skape best sammenheng med regelen i avhl § 4-10 om
selgeren rett til å rette.
Tapsbegrensningsplikten er omtalt i Hagstrøm
s. 561.
Når det gjelder fradrag for standardøkning etter den allminnelige
erstatningsrettslige læra, er problemet om dette er en synsmåte
som kan brukes ved prisavslag. Prisavslag og erstatning er to forskjellig regelsett.
Fradrag for fordeler i relasjon til erstatning er omtalt i Hagstrøm
s. 549-557.
Når det gjelder fremtidige utgiftene ved å holde luktproblemene
i sjakk, er det problematiske er igjen hva som ligger i uttrykket ”kostnadene
ved å få mangelen retta” i avhl. § 4-12(2). Å kreve
dekning for framtidige utgifter, er ikke vanlig i Norsk kjøpsretten.
Det er i det hele tvilsomt om det er en slik adgang kontraktserstatningsretten.
Formålet med prisavslaget er å dekke en verdireduksjon og en har
satt verdireduksjonen til reparasjonsomkostningene. Man kan argumentere med
at dekning av fremtidig utgifter må ha hjemmel slik som skbl. § 3-1
og at vi i dag ikke har en slik hjemmel i kontraktserstatningsretten.
4. Erstatning.
Å
s krever erstatning for utgiftene ved å leie leilighet. En del kandidater
drøfter hvorvidt Holm har handlet culpøst ved ikke å opplyse
om fukt, sop og råteskadene. Oppgaven gir få holdepunkter for å vurdere
om det foreligger culpa. De fleste kandidatene konstaterer at Holm er ansvarlig
etter kontrollansvarsregelen og at tapet er et direkte tap, jfr. avhl. § 7-1(3).
Det problematiske er her om utmålingen av tapet. En problemstilling er
adekvansen. En annen problemstilling om fru Ås må ha egenrisikoen
for at hun ikke kan bo i boligen. Adekvansproblemet er omtalt i Hagstrøm
s. 527-528. Spørsmålet om objektiv egenrisiko på s. 567-68.
5. Vurdering.
Oppgaven reiser sentrale spørsmål innen Norsk kjøpsrettsfaget.
Når det gjelder mangelspørsmålet og hevingsspørsmålet
bør en her kreve en del av kandidatene. Dette er sentrale emner innen
Norsk kjøpsrettsfaget og kandidater som bommer fullstendig her, bør
ikke bestå. For å kunne oppnå karakteren B, må mangels
og hevingsspørsmålet være godt behandlet. Dessverre er det
mange kandidater som har misforstått mangelsreglene, noe det må trekkes
en del for. Når det gjelder beregningen av prisavslaget, reiser dette
en del vanskelige spørsmål der kandidatenes evne til selvstendig
tenkning blir testet. Her kan de virkelige gode kandidatene få vist seg.
Erstatningsspørsmålet er ikke spesielt vanskelig og de viser seg
at de fleste kandidatene behandler dette bra.
|
Sist oppdatert 5.mars 2004 av UK Kommentarer til denne siden. |