Sist oppdatert 5. desember 2007 av TEG
Kommentarer til denne siden.
UiB : Juridisk Fakultet : eksamen : 3. studieår : JUS131
Del I og del II gjelder erstatningsspørsmål, se Hov s 180 flg. Erstatning er grundig inndratt i undervisningen.
Denne utgaven av veiledningen er pr 14 nov 2007 – etter gjennomført nivåkontroll. Tilføyelser foretatt etter nivåkontrollen er angitt i kursiv.
I
Petrine Ås eier en fabrikk i Bergen som produserer skipsmaskiner. I mars 2007 inngikk hun avtale med et svensk verft i Uddevalla om levering av maskinen til et skip verftet hadde under bygging. Prisen for maskinen ble avtalt til 2 millioner norske kroner. I avtalen het det at ”Ås garanterer at maskinen er levert i Uddevalla senest den 10. juli 2007. Ås er klar over at forsinket levering kan påføre verftet et betydelig tap om ikke skipet kan leveres til rederen i tide, og Ås er også klar over at et eventuelt tap for verftet på grunn av forsinket levering av maskinen må dekkes av Ås”.
Ås trengte en spesiell type tennplugg – med fabrikknavnet XYZ – til maskinen. Hun henvendte seg derfor til tennplugg-produsenten Mette Smart i Oslo, som sa seg villig til å produsere tennpluggen. Ås og Smart inngikk 17. april 2007 denne avtalen:
”Mette Smart leverer tennplugg XYZ i Bergen den 1. juni 2007. Transport skal skje med NSB. Smart har ikke ansvar for transportforsinkelser. Smart er innforstått med at hun blir ansvarlig overfor Ås dersom Ås på grunn av forsinkelser eller mangler ved tennpluggen skulle komme i ansvar overfor verftet i Uddevalla”.
Mette Smart ringte Petrine Ås den 30. mai, og sa at tennpluggen var ferdig produsert, og at den ville bli sendt med NSB ekspressgods med ankomst Bergen den 1. juni. Smart leverte tennpluggen på Oslo Sentralbanestasjon den 31. mai, og fylte ut pakkseddel for ekspressgods til Bergen.
Den 2. juni ringte Ås til Smart, og sa at tennpluggen ikke var ankommet. Tennpluggen ble etterlyst overfor NSB, og dukket først opp den 5. juni. Forklaringen viste seg å være at ekspeditøren på Oslo S glemte å få pakken med på kveldsekspressen til Bergen som skulle ankomme Bergen 31. mai kl 2230. I stedet la han ved en feil pakken blant vanlig fraktgods, som gikk med et godstog om natten, og pakken kom frem til Bergen 1. juni om morgenen. Ved ankomst Bergen var pakken, som bare veide 10 kilo, forsvunnet blant et større antall kolli i godsvognen, og fordi NSB lette etter pakken på avdelingen for ekspressgods fant man den ikke før den 5. juni på et bortgjemt lager på avdelingen for vanlig fraktgods på jernbanestasjonen i Bergen.
Dette medførte at Ås ble forsinket fire dager med leveringen til Uddevalla. Verftet ble tilsvarende forsinket overfor rederen som skulle overta båten. Rederens tap på 500.000 kroner på grunn av forsinkelsen ble belastet verftet, som igjen krevde Ås for dette beløpet.
Ås reiste 6. juni 2007 krav mot Smart på 500.000 kroner. Ås viste til avtalen av 17. april 2007. Subsidiært mente Ås at lovgivningen måtte medføre at Smart fikk ansvar. Smart sa at hun ikke var ansvarlig. Hun fremholdt at levering var skjedd i rett tid den 1. juni.
I del I skal du drøfte de prinsipale og subsidiære rettsspørsmål som oppgaven reiser.
Veiledning del I
Ås’ krav er et erstatningskrav pga Smarts (påståtte) kontraktsbrudd. Dette er et kjøp, partene er i næring, kjøpsloven er den deklaratoriske rett, og partene har avtalefrihet. Hvilken rekkefølge studentene velger på sin drøftelse av anførslene, er ikke avgjørende – det viktige er at rettsspørsmålene stilles og drøftes
1) Kontraktsbrudd?
Kontraktsbrudd er et minstevilkår for ansvar for Smart – enten avtalen eller kjøpsloven er grunnlaget. Avtalen sa at levering skulle skje ”den 1. juni”. Tennpluggen ankom Bergen denne dag. På den annen side ringte Smart til Ås, og sa at pluggen ville bli sendt med ekspressgods. Studenter som ut fra dette drøfter om avtalens ord levering ”i Bergen” må forstås som levering på NSB ekspressgods i Bergen, må honoreres. Studenter som konkluderer med at avtalen er korrekt oppfylt, må drøfte subsidiært.
2) Gir avtalen ansvar?
Ås viste til avtalen av 10. april 2007, se særlig siste setning. Spørsmålet om avtalen gir grunnlag for ansvar, beror på en tolking av denne. Studenter som f.eks drøfter om avtalen i dette tilfellet pålegger Smart et objektivt erstatningsansvar for kontraktsbrudd må honoreres.
Sentralt blir videre om kontraktsbruddets årsak er en ”transportforsinkelse”, jf avtalens tredje setning. Hvis ja, utelukkes ansvar. Kanskje vil noen drøfte om avtalens understreking av at Smart var innforstått med et mulig ansvar overfor Ås – avtalens siste setning – må bety at klausulen om intet ansvar for ”transportforsinkelser” må tolkes (sterkt) innskrenkende, fordi avtalen som helhet må forstås slik at Smart har påtatt seg ansvar for forsinkelse. Skulle noen drøfte dette, er det fint – men selvsagt intet krav. Studenter som konkluderer med at avtalen gir ansvar, må drøfte eventuelt ansvar etter kjøpsloven subsidiært.
3) Ansvar etter kjøpsloven – culpa?
Kontraktsculpa for Smart – kjl § 27 femte ledd – forutsetter identifikasjon med den culpøse ekspeditøren på Oslo S. Spørsmålet om kontraktsmedhjelperansvaret omfatter feil fra f.eks jernbanens folk er neppe fullt ut avklart (Hov s 211). Det vil uansett være solid om noen ser hjelperansvaret, og kan fremføre relevante argumenter. Et eventuelt subjektivt ansvar vil dekke også indirekte tap. Studenter som ser denne viktige forskjellen mellom culpa og kontrollansvar skal honoreres.
4) Ansvar etter kjøpsloven – kontrollansvar?
Kontrollansvaret kan drøftes subsidiært (hvis verken avtalen eller culpa fører frem), eventuelt alternativt (hvis avtalen og/eller culpa fører frem). Sensorene må ikke være for strenge hva angår korrekt angivelse av forutsetninger for drøftelsene hva angår prinsipale, subsidiære, atter subsidiære eller alternative grunnlag.
Når det gjelder kjl § 27 første ledd, er NSB på den ene siden nær Smarts kontrollsfære fordi hun leverte tennpluggen til NSB. På den annen side fremgår det av avtalen at forsendelse skulle skje med NSB, og da kan det hevdes at kjøperen er like nær til å bære risikoen for feil fra NSB. Skulle noen også drøfte kjl § 27 annet ledd, vil det være et stort pluss – herunder spørsmålet om NSB er ”gitt i oppdrag … å oppfylle kjøpet”.
II
Gårdbruker Anna Traavik i Kvinnherad skulle sette i gang et nydyrkingsprosjekt i 2007. Traktoren hennes var defekt, og måtte repareres før nydyrkingen kunne komme i gang. Anna leverte derfor på nyåret 2007 traktoren til Seimsfoss slipp i Rosendal, som påtok seg reparasjonen. Slippen skulle etter avtalen levere traktoren tilbake til Anna den 25. mars 2007 – ferdig reparert.
Da Anna den 26. mars 2007 purret slippen for å få traktoren tilbake, viste det seg at den var demontert, men ellers var intet skjedd. Anna forlangte at slippen måtte gjøre jobben straks. Hun purret på nytt gjentatte ganger i april.
Slippen beklaget det inntrufne, og sa at forsinkelsen skyldtes dels mangel på arbeidskraft i det brennhete arbeidsmarkedet, og dels at traktorens produsent ikke maktet å skaffe reservedeler til traktoren. Da Anna sjekket det siste, viste det seg at slippen først kontaktet produsenten i begynnelsen av mars for å skaffe nye reservedeler. Da var produsentens lager tomt. Hvis slippen hadde kontaktet produsenten i begynnelsen av februar, ville reservedeler ha blitt levert i god tid. Anna mente at forsinkelsen med å bestille reservedeler var ansvarsbetingende, i lys av at slippen mottok traktoren i midten av januar. Slippen var ikke enig i dette – all erfaring tilsa iflg. slippen at det ville være tidsnok å bestille reservedelene i begynnelsen av mars. Anna var enig i det, men mente at den sene bestilling av reservedeler uansett medførte ansvar for slippen.
Når det gjaldt mangelen på arbeidskraft, erkjente Anna at arbeidsmarkedet nok var slik at slippen hadde problemer med å skaffe seg fagfolk. Slike problemer var etter hennes mening ikke til hinder for at slippen kunne få ansvar – noe slippen ikke var enig i.
Anna kom nå i tidsnød. Hun måtte starte nydyrkingen senest 1. mai for å få nytte av vekstsesongen. Hun var i kontakt med slippen den 25. april, og fikk vite at levering av traktoren innen utgangen av april ville bli umulig. Traktoren ble levert tilbake i reparert stand den 15. mai. Forsinkelsen med nydyrkingen ville pådra Anna et tap på 200.000 kroner, fordi hun fikk mindre nytte av vekstsesongen enn forventet.
Anna reiste 18. mai 2007 krav om 200.000 kroner fra slippen på grunn av forsinkelsen med nydyrkingen. Slippen erkjente at tapet var reelt, men mente at den uansett ikke var ansvarlig. Slippen viste til at den ikke kunne bebreides for problemene, og da kunne det ikke bli ansvar.
I del II skal du drøfte de prinsipale og subsidiære rettsspørsmål som oppgaven reiser.
Veiledning del II
Avtaletypen er ulovfestet – reparasjon av en traktor med begge parter i næring. Hvordan studentene tilnærmer seg problemene knyttet til manglende lovgivning blir sentralt – som oppgaven aktualiserer i spørsmålet om det her gjelder et ulovfestet kontrollansvar. En mulighet er analogi fra kjøpsloven, men da må vi i hvert fall av de bedre kandidatene forvente at de ikke legger analogi ukritisk til grunn – men drøfter om en mulig analogi er hensiktsmessig. En annen mulighet er analogi fra håndverkertjenesteloven – hvis Anna hadde vært forbruker, ville forholdet ha falt inn under denne lov, jf § 1. Også slik analogi må forutsette en drøftelse av om analogien er hensiktsmessig. En tredje mulighet er å drøfte på bakgrunn av alminnelige kontraktsrettslige prinsipper – hvor prinsippene oppstilles i lys av lovregulering av nærliggende situasjoner (kjøpslov, håndverkertjenestelov etc), inndragning av obligasjonsrettslige grunntanker etc. Skulle noen argumentere overbevisende for hvordan man i en avtaletype som dette kan argumentere med slike prinsipper vil det være utmerket, men her må sensorene ikke stille urealistiske krav.
Direkte anvendelse av kjøpsloven eller håndverkertjenesteloven er uskjønnsomt. Det er også uskjønnsomt å legge til grunn at Anna er forbruker.
1) Kontraktsbrudd?
Et ansvar for slippen forutsetter i det minste a) kontraktsbrudd, b) et ansvarsgrunnlag.
Forsinkelsen er halvannen måned. Slippen har påtatt seg å frembringe et resultat (en reparert traktor). Når dette resultatet ikke oppnås til avtalt tid, foreligger kontraktsbrudd. Dette kan gjøres kort.
2) Ansvarsgrunnlag?
Ansvarsgrunnlag vil foreligge hvis culpa fra slippen. Kontraktsculpa vil som generell kontraktsrettslig regel medføre ansvar. Et stort antall studenter drøfter ikke culpa, eller nevner culparegelen med bare en summarisk drøftelse. Dette er nok et minus hvis besvarelsen ellers er i grensesonen A/B. Men på andre karakternivåer skal sensuren primært ta utgangspunkt i det som er skrevet, og mindre i det som ikke er skrevet. Behandling av culpa kan da gi et (solid) pluss, men det vil normalt bare gi et mindre minus hvis culpa ikke er tatt med.
Om det i en reparasjonskontrakt som dette også kan oppstilles et ulovfestet kontrollansvar, er spennende. I hvert fall de bedre kandidatene bør kunne reise problemet, men vi må ikke stille urealistiske krav til dybden i drøftelsene. At håndverkertjenesteloven har et kontrollansvar – § 28 – kan trekkes inn som argument. Et annet argument kan være at sondringen indirekte / direkte tap er så positivrettslig at denne ansvarsformen (kanskje) ikke egner seg for ulovfestet regulering. Hagstrøm: Obligasjonsrett s 502 flg. drøfter om kontrollansvaret nå kan være en allmenn regel, men vi kan ikke forvente at denne fremstillingen er lest. Kontrollansvarets mulige anvendelse på ulovfestet område er berørt i undervisningen.
Størst ryddighet i besvarelsene får man trolig ved å drøfte (1) manglende arbeidskraft, (2) sen bestilling av reservedeler, og hvis man i relasjon til hver av disse drøfter (1) mulig culpa og (2) mulig kontrollansvar.
Manglende arbeidskraft hører under slippens kontrollsfære. Hvis det kan etableres et kontrollansvar for denne avtaletypen, vil mangel på arbeidskraft ikke utelukke slikt ansvar. Om det her også foreligger culpa, er ikke så opplagt – men må mest nærliggende besvares bekreftende. Det er i seg selv (trolig) culpøst å påta seg et oppdrag hvor parten ikke er sikker på å ha nok arbeidskraft til å utføre oppdraget. Dessuten kan (trolig) culpa også foreligge fordi slippen ikke på et tidligere tidspunkt varslet Anna om problemene, jf kjl § 28 som trolig gir uttrykk for et generelt prinsipp.
Den sene bestilling av reservedeler, hører under slippens kontrollsfære – igjen gitt at kontrollansvar kan etableres i denne saken. Om dette også er culpøst, er mer åpent – gitt faktum.
3) Tapet
Gitt culpa, vil tapet pga forsinkelsen med nydyrkingen bli dekket.
Gitt et ulovfestet kontrollansvar, oppstår (1) spørsmålet om det på ulovfestet grunnlag må oppstilles en sondring mellom direkte og indirekte tap, og (2) hvis ja hvordan det aktuelle tapet skal subsumeres. Skulle noen stille disse problemene, er vi langt over det som kan forventes til eksamen. I forhold til (1) kan det vises til at kjøpsloven har en slik sondring, om hvtjl § 28 i denne relasjon se Hov s 235-236. I forhold til (2), kan det f.eks trekkes veksler på kjl § 67 annet ledd bokstav a) – om at tap pga minsket produksjon eller omsetning er et indirekte tap.
III
Julian Rebrov er en lovende russisk fotballspiller som drømmer om en karriere i Vest-Europa. Han ble lykkelig da han i januar 2007 ble kjøpt av tippeligaklubben Torden fra Bergen. Avtalen ble inngått på hans bopel i Moskva, der både hans daværende russiske klubb, hans russiske agent og den norske klubbens sportsdirektør var til stede. Alle signerte da de nødvendige dokumentene. I avtalen bandt Rebrov seg til å spille for Torden i 2007 og 2008. Han skulle få sin månedlige lønn – 10.000 euro svarende til omtrent 80.000 norske kroner – overført til lønnskontoen i sin russiske bank.
I februar søkte Rebrov det norske Utlendingsdirektoratet (UDI) om arbeids- og oppholdstillatelse. Fordi han ikke hører hjemme i et EØS-land, har han ikke fri adgang til å arbeide og oppholde seg i Norge. I samsvar med sin praksis overfor fotballspillere, ga UDI grønt lys for arbeids- og oppholdstillatelse, betinget av at han holdt et sportslig nivå som gjorde at han ville komme til å spille minst halvparten av tippeligakampene til Torden. UDI fremholdt at hvis Rebrov ved sesongslutt i 2007 ikke hadde oppfylt denne betingelsen, ville arbeids- og oppholdstillatelsen falle bort.
Rebrov fikk problemer med å etablere seg på førstelaget. Ved sesongslutt hadde han spilt i 10 av 26 tippeligakamper. UDI opplyste deretter at arbeids- og oppholdstillatelsen ville opphøre pr. 1. desember 2007, og at han senest denne dag måtte forlate Norge.
Rebrov forlot Norge den 1. desember 2007. Samtidig fikk han fra sin klubb Torden avskjed, jf arbeidsmiljøloven § 15-14 første ledd alternativet ”vesentlig mislighold”. Avskjeden ble begrunnet med at han ikke lenger kunne trene eller spille i Norge. Torden sa at dette medførte at arbeidsavtalen øyeblikkelig opphørte. Klubben hadde derfor ikke plikt til å betale Rebrov lønn for den resterende del av avtaleperioden som gikk ut 2008.
Rebrovs juridiske rådgivere i Jussformidlingen i Bergen mente at vilkåret ”vesentlig mislighold” ikke var innfridd. Klubben måtte derfor betale lønn ut kontraktsperioden. Jussformidlingen sa også at det ville bety en sosial katastrofe for Rebrov hvis lønnsutbetalingene måtte opphøre. Torden erkjente at Rebrov hadde deltatt på alle treninger og at han på alle måter hadde gjort sitt beste som fotballspiller, men klubben sa at fordi han nå ikke lenger kunne ha lovlig opphold i Norge, kunne han avskjediges.
Jussformidlingen mente også at avtalen mellom Rebrov og Torden ble regulert av russisk rett, og etter dette landets kontraktsrett var det klart at Torden måtte betale lønn for resten av kontraktsperioden. Torden innvendte mot dette at denne avtalen hører under norsk rett, og etter norsk rett forelå det iflg. Torden avskjedsgrunnlag.
I del III skal du a) drøfte i henhold til norsk lovvalgsrett om avtalen mellom Rebrov og Torden hører under norsk eller russisk rett. Forutsatt at avtalen hører under norsk rett, skal du b) drøfte om avskjedsgrunn forelå slik at Torden kunne stanse lønnsutbetalingene for resten av kontraktsperioden.
Veiledning del III
Lovvalget er ulovfestet. Dette er ikke et kjøp. Kjøpslovvalgsloven gjelder derfor ikke. Det er uskjønnsomt å drøfte lovvalget i lys av denne lov. Studenter som skiller mellom salgsavtalen fra den russiske klubben til den norske tippeligaklubben (som oppgaven ikke reiser spørsmål om) og arbeidsavtalen mellom Rebrov og den norske klubben (som oppgaven reiser spørsmål om) skal honoreres.
Studentene bør kjenne den individualiserende metoden, ”Irma-Mignon-formelen”, Hov s 364-365, og bør kunne utnytte faktum – avtalen inngått i Russland, lønnen skal til russisk bank, arbeidet skal presteres i Norge. Arbeidsstedet (Norge) har trolig størst vekt, men konklusjonen er ikke avgjørende – det viktige er å se og forstå grunntrekk i den individualiserende metode.
Hvis norsk rett gjelder, oppstår spørsmålet om spilleren kan avskjediges pga vesentlig mislighold, med den effekt at lønnsutbetalingene kan stanses. Studenter som svarer nei fordi Rebrov ikke har opptrådt klanderverdig må trekkes – mislighold forutsetter ikke bebreidelse. En arbeidsytelse er (normalt) en innsatsforpliktelse. Spilleren har møtt til treninger mv, og har ved å gjøre sitt beste ikke misligholdt ved mangelfull innsats. Problemet blir om det er et vesentlig mislighold at han ikke kan ha lovlig opphold i Norge. Kandidatene bør få frem at en vurdering av heving (og avskjed) beror på en bred avveiing av ulike hensyn og argumenter. Arbeidsavtalens sosiale preg er relevant, og tilsier et benektende svar. Et argument i samme retning er at hvis arbeidsavtalen misligholdes hvis Rebrov ikke spiller et tilstrekkelig antall kamper, vil en avtaletype som normalt er en innsatsforpliktelse (arbeidsavtale som i denne sak) reelt bli en resultatforpliktelse. Studenter som argumenterer forstandig rundt sondringen innsats-/resultatforpliktelse i relasjon til oppgaven skal honoreres.
Sluttkommentar
Nivået vil for det første vise seg i evne til å formulere problemene. Studenter med en problematiserende form skiller seg ut. For det andre vises nivå ved ryddighet. Studenter som kan hakke opp problemet i ulike bestanddeler, og drøfte disse hver for seg, skal honoreres. Nivået vil for det tredje vise seg i evnen til å argumentere rettslig. En vanlig svakhet er å gli ut av lovteksten og inn i synsing – studenter som i motsetning til dette knytter drøftelsen tett opp til vilkår i lovtekst eller annen rettsregel, viser forståelse. Nivået vil for det fjerde vise seg i hvor langt ned i dybden studentene kommer. oppgaven reiser mange problemer hvis man får med seg ”alt”, men noe slikt kan overhodet ikke forventes. Studenter som ser en rekke ulike problemer og grunnlag skal honoreres, men vi må ikke stille urealistiske krav her. Vi skal på de ”normale” karakternivåer primært sensurere ut fra hva studenten har skrevet, ikke ut fra hvilke problemer studenten kunne ha drøftet – eks culpa. For det femte vises nivå ved en konsis fremstillingsform. Skulle huskestoff som rettspraksis eller teoriuttalelser være uteglemt, har det liten eller ingen betydning – denne oppgaven skal det være mulig å besvare med et topp resultat bare med lovsamlingen og generell forståelse som kilde for sine argumenter.
Studenter som skriver treffende og poengtert skal honoreres. Hvis ordrikdom avslører faglig usikkerhet, er det et minus. Og i hvert fall i forhold til grensen A/B og B/C kan det ved tvil vektlegges om studenten er unødvendig ordrik eller tung i formen, eller om studenten på den annen side er konsis, treffsikker og poengtert.
Sensorene må ikke være for strenge ved grensen A/B. Under det gamle tallsystemet var mitt inntrykk at en del sensorer var for strenge i forhold til de øvre karakternivåer. Under nåværende bokstavsystem er det tilsvarende viktig at vi ikke stiller urealistiske krav for ”A”. Det skal kunne gis ”A”, selv om besvarelsen har mange ”feil”. Avgjørende er studentens faglige evne til forstandige drøftelser, ikke om sensor er enig eller uenig i studentens problemformuleringer, argumentasjon og konklusjoner.
Når det gjelder strykgrensen, har den langvarige sensortradisjon etablert en oppfatning som de fleste sensorer deler. Problemet i slike tilfeller vil som regel være om de få lyspunkter som er i besvarelsen kan forsvare ”E”.
|
Sist oppdatert 5. desember 2007 av TEG Kommentarer til denne siden. |