Sist oppdatert 15. juni 2001 av TEG
Kommentarer til denne siden.
UiB : Juridisk Fakultet : Studier : eksamen : oppgaver 3. avdeling
Oppgaven er tilgjengelig på bokmål og nynorsk
Peder
Ås skulle begynne med produksjon av ferdigmat, i første
rekke pastaretter og gryteretter som skulle pakkes i plast, klare
til oppvarming. Peder Ås leide lokale i Bergen og skulle
selge til dagligvarebutikkene i nærområdet. Peder
Ås hadde tidligere vært ansett i Vill Mat AS i Oslo
som hadde drevet med lignende produksjon, men som nå skulle
legge ned denne delen av virksomheten og konsentrere seg om hermetikk.
I november 2000, like før avgjørelsen om endring
av produksjonen ble tatt, hadde Vill Mat AS kjøpt inn en
ny maskin for pakking av matvarene. Maskinen var levert av Maskinfabrikken
AS, og prisen var da 200 000 kroner. Denne maskinen kjøpte
Peder Ås av Vill Mat AS i februar 2001 for 150 000
kroner. Vill Mat AS hadde ikke engang pakket ut maskinen. Peder
Ås gav det bergenske transportfirmaet Flytt AS i oppdrag
å hente maskinen fra Oslo. Vederlaget for maskinen skulle
betales tre måneder etter hentingen.
Da maskinen skulle lastes inn i Flytts bil fra en lasterampe ved
selgerens lokale, skjedde det et uhell: Maskinen var halvveis
inne i bilen da en stropp røk og maskinen falt med det
ene hjørnet først ned på lasteplanet. To av
selgerens folk og to personer fra Flytt AS hadde vært med
på lastingen, og stroppen hadde de funnet i bilen. Det var
på det rene at ingen kunne klandres for uhellet.
I Bergen viste det seg at maskinen hadde fått en skade på
grunn av uhellet med lastingen, og reparasjonen kostet 20 000
kroner. Peder Ås meldte straks fra til Vill Mat AS om at
han ville kreve denne summen dekt som erstatning eller prisavslag.
Vill Mat AS gikk ikke med på kravet.
I
april 2001, etter fire ukers produksjon, viste det seg at mye
av den pakkede maten ble ødelagt etter få dager.
Årsaken var en fabrikasjonsfeil med pakkemaskinen; omtrent
hver tredje pakke var utett, og da stod ikke maten seg lenge.
En reparasjon av feilen ville koste 100 000 kroner.
Vill Mat AS hadde gått konkurs i mars 2001. Konkursboet
ville ha betaling av Peder Ås for pakkemaskinen.
Peder Ås ville ikke betale noe til boet; han ville tvert
imot melde et dividendekrav. Han mente at maskinen hadde en vesentlig
mangel, og at han derfor kunne heve kjøpet og kreve erstatning.
Han mente å ha krav på 20 000 kroner for reparasjonen
som var utført. Dessuten ville han ha dekt transportkostnader
med 10 000 kroner. I tillegg ville han ha dekt 100 000
kroner som han hadde betalt tilbake til butikker som hadde fått
feilvarer, og 30 000 kroner for mat som var ødelagt
på hans eget lager etter pakking. Han mente han også
kunne kreve 500 000 kroner som dekning av tapt fortjeneste
fordi han nå måtte vente fire måneder før
han kunne skaffe ny pakkemaskin.
Konkursboet godtok ikke kravene fra Peder Ås. Reparasjonen
etter uhellet ved lastingen hadde ikke Vill Mat AS noe ansvar
for, mente boet. Boet mente at maskinen heller ikke ellers hadde
noen mangel. Peder Ås hadde kjøpt en maskin i andre
hånd og måtte ta maskinen som den stod. Vill Mat AS
hadde ikke tatt i bruk maskinen selv før salget og kjente
ikke til eventuelle feil. Subsidiært godtok ikke boet at
et eventuelt erstatningsansvar omfattet tilbakebetaling til butikker,
skader på maten og tapt fortjeneste.
Peder Ås gjorde de samme kravene – med unntak for de
20 000 kronene for reparasjonen – gjeldende overfor
Maskinfabrikken AS. Maskinfabrikken AS mente det var for sent
å gjøre gjeldende mangler nå, flere måneder
etter levering. Subsidiært gjorde fabrikken gjeldende at
erstatningskravene fra Peder Ås ikke svarte til krav som
Vill Mat AS hadde mot fabrikken, og at fabrikken derfor ikke var
ansvarlig overfor Peder Ås.
Lokale
til virksomheten hadde Peder Ås leid av Huset AS. Leieavtalen
var uoppsigelig for fem år, og Peder Ås betalte leie
til og med september måned da han flyttet inn i mars 2001.
I april ble det åpnet konkurs i Huset AS, og boet sa straks
opp leieavtalen med Peder Ås til utgangen av juli måned.
Boet mente det ikke behøvde respektere leieavtalen, som
ikke var tinglyst, for lengre tid. Boet krevde leie fra boåpningen
og ut juli 2001; forskuddsbetalingen ville ikke boet respektere.
Peder Ås gikk med på å flytte når oppsigelsestiden
var ute; han var ikke interessert i å leie videre. Men han
mente han ikke hadde plikt til å betale leie på nytt,
og viste til tinglysingsloven § 22.
Peder Ås hadde en avtale med den forrige leieren av lokalet
om å ta over kontormøbler, lagerhyller, kokekar og
en gaffeltruck mot et vederlag. Nå viste det seg at trucken
tilhørte Huset AS, og at en av Husets kreditorer hadde
tinglyst pant i alle motorvogner som tilhørte Huset. Konkursboet
mente at Peder Ås ikke hadde vunnet rett til trucken. Panthaveren
hevdet at Peder Ås i alle fall måtte respektere panteretten.
Peder Ås mente på sin side at han var blitt eier av
trucken i god tro, og at han ikke behøvde respektere panteretten.
Trucken hadde stått på lageret både før
og etter at Peder Ås tok over lokalet. Peder Ås hadde
sendt en liste til Huset AS i februar over løsøret
han skulle ta over fra den forrige leieren, og der var trucken
nevnt. Daglig leder i Huset AS innrømte at han hadde fått
listen, men han hadde ikke sett mer på den. Det var så
mye annet å tenke på mot slutten. Trucken var ikke
registrert i Motorvognregisteret. Den forrige leieren var
også insolvent, viste det seg, så Peder Ås kunne
ikke regne med å få noe der.
Om dette skal det skrives en utredning der rettsspørsmålene,
både de prinsipale og subsidiære, drøftes og
avgjøres.
Peder
Ås skulle ta til med produksjon av ferdigmat, i første
rekkje pastaretter og gryteretter som skulle pakkast i plast,
klare til oppverming. Peder Ås leigde lokale i Bergen og
skulle selje til daglegvarebutikkane i nærområdet.
Peder Ås hadde tidlegare vore tilsett i Vill Mat AS i Oslo
som hadde drive med liknande produksjon, men som no skulle leggje
ned denne delen av verksemda og konsentrere seg om hermetikk.
I november 2000, like før avgjerda om endring av produksjonen
vart teken, hadde Vill Mat AS kjøpt inn ei ny maskin for
pakking av matvarene. Maskina var levert av Maskinfabrikken AS,
og prisen var da 200 000 kroner. Denne maskina kjøpte
Peder Ås av Vill Mat AS i februar 2001 for 150 000
kroner. Vill Mat AS hadde ikkje eingong pakka ut maskina. Peder
Ås gav det bergenske transportfirmaet Flytt AS i oppdrag
å hente maskina frå Oslo. Vederlaget for maskina skulle
betalast tre månader etter hentinga.
Da maskina skulle lastast inn i Flytts bil frå ein lasterampe
ved seljarens lokale, skjedde det eit uhell: Maskina var halvvegs
inne i bilen da ein stropp rauk og maskina fall med det eine hjørnet
først ned på lasteplanet. To av seljarens folk og
to personar frå Flytt AS hadde vore med på lastinga,
og stroppen hadde dei funne i bilen. Det var på det reine
at ingen kunne klandrast for uhellet.
I Bergen viste det seg at maskina hadde fått ein skade på
grunn av uhellet med lastinga, og reparasjonen kosta 20 000
kroner. Peder Ås melde straks frå til Vill Mat AS
om at han ville krevje denne summen dekt som skadebot eller prisavslag.
Vill Mat AS gjekk ikkje med på kravet.
I
april 2001, etter fire vekers produksjon, viste det seg at mykje
av den pakka maten vart øydelagd etter få dagar.
Årsaka var ein fabrikasjonsfeil med pakkemaskina; om lag
kvar tredje pakke var utett, og da stod ikkje maten seg lenge.
Ein reparasjon av feilen ville koste 100 000 kroner.
Vill Mat AS hadde gått konkurs i mars 2001. Konkursbuet
ville ha betaling av Peder Ås for pakkemaskina.
Peder Ås ville ikkje betale noko til buet; han ville tvert
imot melde eit dividendekrav. Han meinte at maskina hadde ein
vesentleg mangel, og at han derfor kunne heve kjøpet og
krevje skadebot. Han meinte å ha krav på 20 000
kroner for reparasjonen som var utført. Dessutan ville
han ha dekt transportkostnader med 10 000 kroner. I tillegg
ville han ha dekt 100 000 kroner som han hadde betalt attende
til butikkar som hadde fått feilvarer, og 30 000 kroner
for mat som var øydelagd på hans eige lager etter
pakking. Han meinte han òg kunne krevje 500 000 kroner
som dekning av tapt forteneste fordi han no måtte vente
fire månader før han kunne skaffe ny pakkemaskin.
Konkursbuet godtok ikkje krava frå Peder Ås. Reparasjonen
etter uhellet ved lastinga hadde ikkje Vill Mat AS noko ansvar
for, meinte buet. Buet meinte at maskina heller ikkje elles hadde
nokon mangel. Peder Ås hadde kjøpt ei maskin i andre
hand og måtte ta maskina som ho stod. Vill Mat AS hadde
ikkje teke i bruk maskina sjølv før salet og kjende
ikkje til eventuelle feil. Subsidiært godtok ikkje buet
at eit eventuelt skadebotansvar omfatta attendebetaling til butikkar,
skadar på maten og tapt forteneste.
Peder Ås gjorde dei same krava – med unntak for dei
20 000 kronene for reparasjonen – gjeldande overfor
Maskinfabrikken AS. Maskinfabrikken AS meinte det var for seint
å gjera gjeldande manglar no, fleire månader etter
levering. Subsidiært gjorde fabrikken gjeldande at skadebotkrava
frå Peder Ås ikkje svara til krav som Vill Mat AS
hadde mot fabrikken, og at fabrikken derfor ikkje var ansvarleg
overfor Peder Ås.
Lokale
til verksemda hadde Peder Ås leigt av Huset AS. Leigeavtalen
var uoppseieleg for fem år, og Peder Ås betalte leige
til og med september månad da han flytta inn i mars 2001.
I april vart det opna konkurs i Huset AS, og buet sa straks opp
leigeavtalen med Peder Ås til utgangen av juli månad.
Buet meinte det ikkje trong respektere leigeavtalen, som ikkje
var tinglyst, for lengre tid. Buet kravde leige frå buopninga
og ut juli 2001; forskotsbetalinga ville ikkje buet respektere.
Peder Ås gjekk med på å flytte når oppseiingstida
var ute; han var ikkje interessert i å leige vidare. Men
han meinte han ikkje hadde plikt til å betale leige på
nytt, og viste til tinglysingslova § 22.
Peder Ås hadde ein avtale med den førre leigaren
av lokalet om å ta over kontormøblar, lagerhyller,
kokekar og ein gaffeltruck mot eit vederlag. No viste det seg
at trucken tilhøyrde Huset AS, og at ein av Husets kreditorar
hadde tinglyst pant i alle motorvogner som tilhøyrde Huset.
Konkursbuet meinte at Peder Ås ikkje hadde vunne rett til
trucken. Panthavaren hevda at Peder Ås i alle fall måtte
respektere panteretten. Peder Ås meinte på si side
at han hadde vorte eigar av trucken i god tru, og at han ikkje
trong respektere panteretten. Trucken hadde stått på
lageret både før og etter at Peder Ås tok over
lokalet. Peder Ås hadde sendt ei liste til Huset AS i februar
over lausøyra han skulle ta over frå den førre
leigaren, og der var trucken nemnd. Dagleg leiar i Huset AS vedgjekk
at han hadde fått lista, men han hadde ikkje sett meir på
henne. Det var så mykje anna å tenkje på mot
slutten. Trucken var ikkje registrert i Motorvognregisteret. Den
førre leigaren var òg insolvent, viste det seg,
så Peder Ås kunne ikkje rekne med å få
noko der.
Om dette skal det skrivast ei utgreiing der rettsspørsmåla,
både dei prinsipale og subsidiære, blir drøfta
og avgjorde.
|
Sist oppdatert 15. juni 2001 av TEG Kommentarer til denne siden. |