Sist oppdatert 03. mai 2002 av BMT
Kommentarer til denne siden.
UiB : Juridisk Fakultet : Studier : eksamen : oppgaver 3. avdeling
Oppgaven er tilgjengelig på bokmål og nynorsk
* * * * * * * * *
I
Marte Kirkerud kjøpte 1. januar 2001 en leilighet i Lillevik av selskapet Byggnytt AS. Leiligheten lå i en gammel bygård. Byggnytt AS hadde kjøpt hele bygården året før for å pusse den opp, og deretter selge hver av leilighetene den inneholdt. Marte visste at bygården var gammel, men selskapet hadde pusset opp fasaden, og leilighetene var bragt opp til dagens standard, blant annet ved at det var lagt ny parkett.
Marte trivdes godt i leiligheten, men traff kort tid etter sin drømmeprins, Ari, og flyttet inn til ham. Hun solgte leiligheten 1. mai 2001 til Peder Ås for kr. 1.250.000,-.
Peder Ås begynte allerede tidlig å forundre seg over noen små svarte partikler som særlig la seg rundt listverket på stuegulvet, men som han også kunne se andre steder i leiligheten. Han lurte en tid på om det kunne være veistøv fra hovedveien som lå utenfor, men han kunne ikke helt få det til å stemme, ettersom han også fant disse partiklene i den delen av leiligheten som vendte ut mot elven i Lillevik. Peder stusset noe på dette, men det var enkelt å støvsuge partiklene bort, så det var ikke noe stort problem for ham.
Utover vinteren tiltok imidlertid problemet nokså kraftig, og mengdene med partikler økte veldig. 13. mars 2002 hadde Peder besøk av en bygningskyndig kamerat, og han mente at de små sorte partiklene kunne være døde snutebiller. Peder ringte dagen etter til Billekiller AS, som drev med skadedyrbekjempelse, og Peder fikk bekreftet det kameraten hadde antydet. Representanten for firmaet fremhevet at snutebillene trivdes i fuktig tremateriale, og at forklaringen kunne være at parketten var lagt oppå gammelt og fuktskadet materiale.
Peder Ås tok samme dag kontakt med advokat Rolund og spurte hva han skulle gjøre. Advokat Rolund sa at Peder i første omgang måtte få et byggfirma til å ta opp gulvet, og at Billekiller AS sammen med byggfirmaet måtte gjøre de nødvendige undersøkelser. Advokat Rolund understreket at det var svært viktig at bygningsarbeiderne og Billekiller AS gjorde grundige nedtegninger av de funn som ble gjort, og at det ble tatt rikelig med bilder som viste hvordan det så ut.
Peder Ås gjorde som advokat Rolund hadde rådet ham til og engasjerte Byggservice AS, som hadde vært det billigste alternativet av de tre byggfirmaene han hadde kontaktet. Billekiller AS ble også engasjert. Det viste seg at funnene som ble gjort overgikk alt hva de hadde forventet. Det var kollosale råteskader under parketten og råten hadde også i noen grad gått opp i veggene. Det ble grundig dokumentert at årsaken til dette var at det ved oppussingen var valgt en del meget lettvinte løsninger, ved at det blant annet ble lagt parkett oppå gammelt og fuktig materiale som var der fra tidligere.
Etter at undersøkelsene og dokumentasjonen var foretatt, utførte Byggservice AS de nødvendige reparasjoner på leiligheten. De totale reparasjonskostnadene kom på kr. 250.000,-. Da fakturaen kom 13. april 2002, henvendte Peder ved advokat Rolund seg til Marte Kirkerud med krav om erstatning, evt. prisavslag, med kr. 250.000,-.
Marte bestred kravet. Hun erkjente å ha sett "støvkorn" på gulvet i sin eiertid, men hun fant ingen forklaring på hvor de kom fra. Hun hadde ikke reflektert over at hun burde nevne dette for Peder da hun solgte leiligheten, idet hun ikke hadde noen indikasjoner på at det skyldtes feil ved leiligheten. Hun pekte videre på at Peder hadde kjøpt en brukt leilighet, og at det da alltid ville være en risiko for skjulte feil og mangler.
Videre gjorde hun gjeldende at hun ikke hadde fått anledning til å rette en eventuell mangel. Når Peder bare hadde gått i gang med arbeidene uten å kontakte henne først, hadde han fullt ut mistet sin rett både til å kreve erstatning og prisavslag. Under enhver omstendighet hadde Peder reklamert for sent.
II
Byggnytt AS, som Marte i sin tid hadde kjøpt leiligheten fra, var tatt under konkursbehandling. Marte meldte fra til bostyreren om at hun ville kunne ha et krav mot selskapet. Bostyreren mente at Marte ikke kunne gjøre et uvisst krav gjeldende i konkursboet. Han mente det var nødvendig at kravet var fastslått før konkursåpningen. Han viste til at de øvrige kreditorene hadde behov for å få utbetalt sin dividende, og at bostyreren ikke kunne avvente utlodningen i påvente av at Marte skulle få fastslått sitt krav. Marte bestred at det kunne stilles opp et vilkår om at kravets innhold og omfang var endelig fastslått.
III
Slakteren Lars Holm i Stordal var kjent for sin marinerte svineskinke. Alt utstyret han brukte til kjøttskjæringen kjøpte han av Kuttern AS. Den maskinen Lars Holm i årevis hadde brukt til å dele opp sin svineskinke, var ødelagt, og Lars kontaktet Kuttern AS for å kjøpe en ny. Han ble anbefalt en nyvinning innen kjøttskjæringsmaskiner som nettopp var introdusert, "Superslicer 2002". Holm fulgte anbefalingen og bestilte denne maskinen, som kostet kr. 200.000,-.
Problemet var imidlertid at Kuttern AS først fikk denne maskinen inn fra produsenten om noen måneder. I mellomperioden skulle han få benytte en brukt maskin av en annen type, "CutCut", som Kuttern AS nylig hadde kjøpt av et konkursbo i nabobyen Lillevik. Lars Holm dro sammen med en representant for Kuttern AS og hentet den midlertidige maskinen i Lillevik. De bragte den direkte til Lars Holms slakteri. Holm betalte kr 100.000,-. Han skulle betale restbeløpet når "Superslicer 2002" ble levert.
Kuttern AS fikk etter noen uker betydelige betalingsvansker, og Stordalsbanken tiltrådte sitt varelagerpant. Stordalsbanken mente at maskinen "CutCut" inngikk i varelagerpantet. Videre hadde Holm ikke disponert over maskinen på en slik måte at den var gått ut av varelageret.
Lars Holm bestred dette. Han pekte på at maskinen ikke hadde vært inne i Kuttern AS sine lokaler, og derfor ikke kunne være en del av varelageret. Dersom det var slik at maskinen gikk inn i varelageret, og at han ikke hadde disponert over den på en slik måte at den var gått ut av varelageret, hadde han uansett ekstingvert retten. Det kunne ikke være grunnlag for å hevde at han burde vite om Kuttern AS sitt varelagerpant.
Stordalsbanken bestred at det kunne skje ekstinksjon, blant annet fordi det er høyst påregnelig at en så kapitalkrevende virksomhet vil trenge å underpantsette varelageret.
* * * *
Om dette skal det skrives en betenkning der alle rettsspørsmål, både de prinsipale og de subsidiære, drøftes og avgjøres.
I
Marte Kirkerud kjøpte 1. januar 2001 eit husvære (leilegheit) i Lillevik av selskapet Byggnytt AS. Husværet låg i ein gamal bygard. Byggnytt AS hadde kjøpt heile bygarden året før for å pusse han opp, og deretter selje kvart av husværa i den. Marte visste at bygarden var gamal, men selskapet hadde pussa opp fasaden, og husværa hadde fått slik standard som er vanleg i våre dagar. Det var mellom anna lagt ny parkett.
Marte likte seg godt i husværet, men møtte kort tid etter draumeprinsen sin, Ari, og flytta inn til han. Ho selde husværet 1. mai 2001 til Peder Ås for kr. 1.250.000,-.
Allereie kort tid etter at Peder Ås flytta inn undra han seg over nokre små svarte partiklar som særleg la seg rundt listverket på stovegolvet, men som han og kunne sjå andre stader i husværet. Han lurte ei tid på om det kunne vere vegstøv frå hovudvegen som var utanfor, men han kunne ikkje heilt få det til å stemme, då han og fant slike partiklar i den delen av husværet som vende ut mot elva i Lillevik. Peder stussa noko på dette, men det var enkelt å støvsuge bort partiklane, så det var ikkje noko stort problem for han.
Utover vinteren auka mengda med partiklar nokså kraftig, og problemet vart større for Peder. 13. mars 2002 hadde Peder besøk av ein bygningskyndig kamerat, og han meinte at dei små svarte partiklane kunne vere daude snutebiller. Peder ringde dagen etter til Billekiller AS, som dreiv med fjerning av skadedyr, og dei slo fast at kameraten sine mistankar var korrekte. Representanten for firmaet framheva at snutebillene treivst i fuktig tremateriale, og at forklaringa kunne vere at ein hadde lagt parketten oppå gamalt og fuktskadd materiale.
Peder Ås tok same dag kontakt med advokat Rolund og spurte kva han skulle gjere. Advokat Rolund sa at Peder i første omgang måtte få eit byggfirma til å ta opp golvet, og at Billekiller AS saman med byggfirmaet måtte gjere dei undersøkingane som var naudsynte. Advokat Rolund understreka at det var svært viktig at bygningsarbeidarane og Billekiller AS dokumenterte grundig dei funna ein gjorde, og at dei tok rikeleg med bilete som viste korleis det såg ut.
Peder Ås gjorde som advokat Rolund hadde råda han til og engasjerte Byggservice AS, som hadde vore det billegaste alternativet av dei tre byggfirmaene han hadde kontakta. Billekiller AS vart og engasjert. Det viste seg at dei funna ein gjorde heilt overgjekk det dei hadde venta. Det var kollosale ròteskader under parketten og ròten hadde også i nokon grad gått opp i veggane. Det vart grundig dokumentert at årsaka til dette var at det ved oppussinga var valt ein del svært lettvinte løysingar, ved at det mellom anna var blitt lagt parkett oppå gamalt og fuktig materiale som var der frå tidlegare.
Etter at undersøkingane og dokumentasjonen var gjort ferdige, utførte Byggservice AS dei reparasjonane som var naudsynte på husværet. Dei totale reparasjonskostnadene kom på kr. 250.000,-. Då fakturaen kom 13. april 2002, kontakta Peder, ved advokat Rolund, Marte Kirkerud og krevde erstatning, evt. prisavslag, med kr. 250.000,-.
Marte nekta på at det kunne gjerast krav gjeldande mot ho. Ho innrømte at ho hadde sett "støvkorn" på golvet i den tida ho var eigar, men ho fann ikkje noko forklaring på kvar dei kom frå. Ho hadde ikkje reflektert over at ho burde nemne dette for Peder då ho selde husværet, då ho ikkje hadde nokon indikasjon på at grunnen til problemet var at det var feil ved husværet. Ho peikte dessutan på at Peder hadde kjøpt eit brukt husvære og at det då alltid ville vere ein risiko for skjulte feil og manglar.
Vidare gjorde ho gjeldande at ho ikkje hadde fått høve til å rette ein eventuell mangel. Når Peder berre hadde gått i gong med arbeida utan å ta kontakt med henne først, hadde han fullt ut mist retten til både å krevje erstatning og prisavslag. Uansett hadde Peder reklamert for seint.
II
Byggnytt AS, som Marte i si tid hadde kjøpt husværet frå, var teke under konkurshandsaming. Marte melde frå til bustyraren om at ho ville kunne ha eit krav mot selskapet. Bustyraren meinte at Marte ikkje kunne gjere eit uvisst krav gjeldande i konkursbuet. Han meinte at det var naudsynt at kravet var fastslått før konkursopninga. Han viste til at dei andre kreditorane hadde behov for å få utbetalt si dividende, og at bustyraren ikkje kunne vente med å lodde ut buet for å vente på at Marte sitt krav skulle fastsetjast. Marte var ikkje samd med bustyraren om at ein kunne stille opp eit vilkår om at innhaldet og omfanget av kravet var endeleg fastslått.
III
Slaktaren Lars Holm i Stordal var kjent for si marinerte svineskinke. Alt utstyret han nytta til kjøtskjeringa kjøpte han av Kuttern AS. Den maskina Lars Holm i årevis hadde nytta til å dele opp svineskinke med, var øydelagd, og Lars tok kontakt med Kuttern AS for å kjøpe ei ny. Han vart rådd til å kjøpe ei nyvinning innan kjøtskjeringsmaskiner som nettopp var blitt introdusert, "Superslicer 2002". Holm fylgde rådet og bestilte denne maskina, som kosta kr. 200.000,-.
Problemet var at Kuttern AS først fekk denne maskina inn frå produsenten om nokre månader. I mellomperioden skulle han få nytte ei brukt maskin av ein annan type, "CutCut", som Kuttern AS nyleg hadde kjøpt av eit konkursbu i nabobyen Lillevik. Lars Holm drog saman med ein representant for Kuttern AS og henta den mellombelse maskina i Lillevik. Dei frakta den direkte til Lars Holm sitt slakteri. Holm betalte kr. 100.000,-. Han skulle betale restbeløpet når "Superslicer 2002" vart levert.
Kuttern AS fekk etter nokre veker store betalingsvanskar, og Stordalsbanken tiltredde varelagerpantet. Stordalsbanken meinte at maskina "CutCut" gjekk inn i varelagerpantet. Vidare hadde Holm ikkje disponert over maskina på ein slik måte at den var gått ut av varelageret.
Lars Holm var ikkje einig i dette. Han peikte på at maskina ikkje hadde vore inne i Kuttern AS sine lokale, og difor ikkje kunne vere ein del av varelageret. Dersom det var slik at maskina gjekk inn i varelageret, og at han ikkje hadde disponert over den på ein slik måte at den var gått ut av varelageret, hadde han uansett ekstingvert retten. Det kunne ikkje vere grunnlag for å hevde at han burde vite om varelagerpantet til Kuttern AS.
Stordalsbanken nekta for at det kunne skje ekstinksjon, mellom anna fordi det er høgst venteleg at ei så kapitalkrevjande verksemd vil trenge å underpantsetje varelageret.
****
Om dette skal det skrivast ei utgreiing der rettsspørsmåla, både
dei prinsipale og subsidiære, blir drøfta og avgjorde.
|
Sist oppdatert 03. mai 2002 av BMT Kommentarer til denne siden. |