UiB : Juridisk Fakultet : Studier : eksamen : oppgaver 3. avdeling

Sensorveiledning teorioppgave nr. 1 
Sensorveiledning teorioppgave nr. 2 

Sensorveiledning, endelig utgave
Tredje avdeling jus
Høstsemesteret 1999
Teoretisk oppgave nr. 1 

Oppgavens tema er sentralt innen fagområdet Tingsrett II (dynamisk tingsrett) til 3 avdeling jus ved Det juridiske fakultet i Bergen.

Fra "Læringskrav" i Tingsrett II hitsettes:

"Det blir kravt grundig kjennskap til dei grunnleggjande reglane om overføring av ting og kravsrettar: Korleis rettsovergangen skjer, legitimasjon og rettsvern ved overføring, prioritet, godtruerverv og verknaden av rettsovergangen for kreditorane sin dekningsrett; dvs. 

-	reglane om tinglysing og andre registreringsordningar
-	reglane om godtruerverv av rettar i fast eigedom, lausøyreting, pengekrav og andre krav
-	reglane om kreditorekstinksjon av rettar i fast eigedom, lausøyreting, pengekrav og andre krav
-	reglane om prioritet mellom rettar i fast eigedom, lausøyreting, pengekrav og andre krav"

Som Innføringslitteratur er oppgitt Knophs oversikt over Norges rett (11. utg. 1998) §§ 36-40. Fra listen over Hovedlitteratur i Tingsrett II nevnes de fremstillinger som sammen skal dekke læringskravene for reglene om godtroerverv og kreditorekstinksjon:

• Kåre Lilleholt, Godtruerverv og kreditorvern (2. utg. 1994), heretter Lilleholt, særlig s. 105-124.
• Kåre Lilleholt, Ulovfesta ekstinksjon - Norske Fjellhus - og Sigdal-dommane, JV 1994 s. 279-90, heretter Lilleholt 1994
• Kåre Lilleholt, Legitimasjon, publisitet og notoritet, i JV 1996 s. 69-97, heretter Lilleholt 1996

Stoff om oppgavens tema finnes særlig i Lilleholt, side 105-60 og Lilleholt 1996.

1          GENERELT OM OPPGAVEN

Oppgavens tema er sentralt plassert i «pensum», litteraturdekningen må sies å være god og oppgaveteksten er klart avgrenset. Selv om oppgaven må regnes for å være en av klassikerne blant eksamensoppgavene, har den - som ventet - vist seg godt egnet til å skille mellom kandidatene. Alle har noe å skrive om, men det har vist seg krevende å skrive presist og poengtert om de problemstillinger oppgaven reiser.

Nedenfor gis en grovmasket oversikt over hva fremstillingen kan romme.

2          MOMENTOVERSIKT

En naturlig innfallsvinkel til emnet kan være å presentere den konfliktsituasjon (med angivelse av partsforhold) som tinglysingsloven (tingl) § 27 og tilsvarende bestemmelser regulerer. Kandidatene inviteres til å gi en tverrgående oversikt over den lovgivningsmessige regulering av hjemmelsmannskonflikten ("H-B") i den dynamiske tingsrett, for de ulike formuesgoder.
    Det kan være en fordel innledningsvis å presentere det rettslige utgangspunkt om at "Ingen kan overføre større rett enn han selv har", og de hensyn som bærer dette utgangspunktet. Deretter bør problemstillingene rundt ekstinksjon reises, både ved presentasjon av de kumulative vilkår for godtroerverv og de hensyn som bærer ekstinksjonsinstituttet. Det må være riktig å avgrense oppgaven til godtroerverv; det er - som kjent - ingen godtroervervsregler til fordel for B i egenskap av kreditor.
    Kandidatene kan problematisere de ulike ervervsmåter (erverv som bygger på dispositive utsagn fra avhender, "avtaleliknende" erverv, arv osv). Det må imidlertid også være forsvarlig å avgrense oppgaven til å gjelde omsetningserverv, for å kunne konsentrere seg om sammenligningen.
    Oppgaven kan disponeres på flere måter. Det avgjørende er å få til en fruktbar sammenligning mellom de ulike regelsett. Her kreves en relativt stram disposisjon, for å unngå de rene oppramsinger. En mulig måte å disponere på er å to utgangspunkt i vilkårene i tingl § 27 og kommentere de øvrige lovregler ut fra dette. En annen mulighet er å dele behandlingen inn etter de ulike formuesgoder og deretter kommentere de samme hovedpunkter for hver av disse. En tredje fremgangsmåte - som kanskje har vist seg mest hensiktsmessig - er å dele inn etter de grunnleggende vilkår for ekstinksjon; avtaleerverv, legitimasjon, sikringsakt og aktsom god tro, og gi en tverrgående behandling av de ulike lovregler under hvert punkt. Det sentrale er i ethvert tilfelle at fremstillingen blir ryddig, ender opp med en sammenligning på vesentlige punkter, og at kandidatene analyserer bakgrunnen for at reglene er utformet ulikt for de enkelte formuesgoder.

Innledningsvis, eller senere, må kandidatene presentere tingl § 27 første ledd, som utgangspunkt for drøftelsen; den godtroende erverver (B) skal kunne stole på de opplysninger som fremgår av grunnboken, og skal ikke senere kunne møtes med den innsigelse at As grunnbokshjemmel bygger på et ugyldig dokument. Det er dette som benevnes grunnbokens positive troverdighet. Unntakene i bestemmelsenes annet ledd må presenteres og begrunnes.
    Med basis i denne bestemmelsen må det gis en oversikt over de ulike reglenes rekkevidde og begrensninger. De lovregler som - foruten tingl § 27 - står mest sentralt er ekstinksjonsloven § § 1 flg (løsøre), verdipapirsentralloven § 5-4 (registrerte fondsaktiva), gjeldsbrevloven § 14 (omsetningsgjeldsbrev) og § 25 (enkle pengekrav). I tillegg kommer en rekke andre lovbestemmelser om hjemmelsmannskonfliktens regulering f eks i andre real- og rettsregistre (skip, offshoreinstallasjoner m v). Det må også være forsvarlig å vise til prinsipper om godtroerverv på ulovfestet grunnlag, til tross for oppgavetekstens formulering. Nyere rettspraksis vil også kunne belyse de vurderinger som ligger til grunn for de lovfestede regler om ekstinksjon.
    Den nærmere sammenligning bør skje i forhold til ekstinksjonsvilkårene, som nevnt. Kandidatene bør få frem de rettslige og faktiske forskjeller som følger av registrering i et real- eller rettsregister (troverdighet, notoritet og publisitet) som motstykke til reguleringen av løsøre og fordringer, lovgivers ønske om negotiabilitet, mulighetene for aktsom undersøkelse og kontroll osv.
    I forhold til omfanget av invindikabiliteten, bør kandidatene få frem bakgrunnen for den grense lovgiver har trukket for de innsigelser hjemmelsmannen har i behold, ved de ulike formuesgoder.

3          KARAKTERFASTSETTELSEN

Ved karakterfastsettelsen må hovedvekten legges på kandidatenes evne til å abstrahere, ved å trekke ut hovedlinjene i den lovgivningsmessige regulering av hjemmelsmannskonflikten, med en nærmere redegjørelse for og analyse av de forskjellige utforminger som reglene er gitt, derav oppgavetekstens formulering ". . . sammenlignet med . . . ". Kandidater som ikke klarer å fremstille hovedtrekkene i de lovregler som styrer hjemmelsmannskonflikten på en fornuftig måte vil være i faresonen. Det kan heller ikke være tilstrekkelig å fremstille de enkelte reglenes innhold - isolert sett - dersom det ikke foretas en sammenligning. For å passere bør det m a o normalt kreves at kandidatene presterer mer enn ren gjengivelse (oppramsing) eller omskrivning av enkelte, sentrale lovbestemmelser. De kandidater som i tillegg til "oppramsing"/"sammenstilling" av bestemmelser også gjør seg skyldig i misforståelser og uklarheter krysser grensen for det akseptable.
    Det sentrale er for øvrig at kandidatene skriver noenlunde treffende om rettstilstanden de lege lata. Innenfor disse rammer kan det ikke kreves svært mye for ståkarakter. Kandidater som kort presenterer hjemmelsmannskonflikten og de mest sentrale lovregler, og deretter trekker enkelte tverrgående paralleller - uten å gjøre forsøk på dypere analyse - bør vel plasseres rundt 2.95-3.00, såfremt det ikke tilkommer grove misforståelser. Bredde i besvarelsen, grad av sammenligning og forekomst av misforståelser/feil vil ellers avgjøre det karaktermessige utfall.
    For laud bør det forventes at kandidatene ser - og forstår - flere av de problemstillinger som er berørt i veiledningen i forhold til ekstinksjonsvilkårene, først og fremst godtrovurderingen og omfanget av invindikabiliteten. Den laudable kandidat bør klare å trekke frem hovedlinjene i de lovregler som styrer hjemmelsmannskonflikten, og deretter fokusere på de hensyn som gjør seg gjeldende i forhold til de ulike formuesgoder, som basis for den videre analyse av likheter og forskjeller. Av den laudable kandidat bør det også forventes en fyldigere gjennomgang av rettstilstanden. Som vanlig skiller den gode kandidat seg også ut ved å redegjøre vilkårsorientert og rettslig poengtert, med fokus på oppgavens tema.
    Jeg har så langt rettet 30 besvarelser. Av disse er 8 gitt laud. Beste besvarelse så langt er gitt 2.25. Hele 16 besvarelser er gitt haud, de langt fleste i sjiktet 2.95-3.15, mange av dem ned mot strykgrensen. Det er 6 besvarelser som er satt til stryk; de fleste av disse kandidatene har strøket fordi besvarelsene rommer lite ut over en omskriving og sammenstilling av utvalgte lovbestemmelser. I tillegg kommer gjerne flere klare misforståelser og feil.

Sensorveiledning, endelig utgave
Tredje avdeling jus
Høstsemesteret 1999
Teoretisk oppgave nr. 2

I.          Kandidatenes forutsetninger for å besvare oppgaven

Emnet er sentralt i læringskravene til faget Gjeldssøkingsrett (8 vt):

"Det blir kravt grundig kjennskap til (…) spørsmålet om kor langt ein bør tillate pantsetjing".

Læringskravene skiller mellom emner som det kreves grundig kjennskap til og emner som det bare kreves kjennskap til. Emnet for denne oppgaven hører således blant den første kategorien.

Oppgavens tema behandles inngående i Sjur Brækhus "Omsetning og kreditt 2" kap. 219 (over atten sider), Kapitteloverskriften er "Hvor vid bør adgangen til å pantsette være?". Videre er det relevante momenter å finne i kapittel 210 ("Oversikt. Rettsvernsreglene som begrensning av adgangen til å etablere panterett"). Dette er en del av fagets hovedlitteratur. Videre må det påregnes at enkelte kandidater har lest NOU 1993:16 Etterkontroll av konkurslovgivningen m.m. Denne er en del av fagets støttelitteratur. De panterettslige drøftinger finnes på sidene 132 til 161, herunder særlig på side 134 flg. under kapitteloverskriften "Bør pantsettelsesadgangen begrenses?". Falkangerutvalget gir drøftelsen av de prinsipielle spørsmål et mer konkret tilsnitt enn hva Brækhus gjør (som forhåpentligvis noen kandidater kanskje har plukket opp). Utvalgets mer prinsipielle forslag ble imidlertid ikke i særlig grad tatt til følge senere i lovgivningsprosessen.
    For øvrig vil den interesserte og våkne kandidat ha fanget opp mye ved det generelle studiet av faget.
    Det finnes også annen litteratur som behandler emnet, men for å holde sensorveiledningen på et rimelig nøktern omfangsnivå vil jeg ikke gå inn på dette. Det som er nevnt ovenfor gir rikelig grunnlag for å besvare oppgaven.

Oppsummeringsvis kan det følgelig sies at emnet er svært sentralt og har god dekning i litteraturen: Oppgaveteksten er hentet direkte fra læringskravene og den er å finne som kapitteloverskrift i Brækhus' lærebok og i Falkangerutvalgets utredning. Det er også mitt inntrykk at forelesningene og manuduksjonene i panterett holder meget høyt nivå både faglig og pedagogisk. Dette innebærer at man med solid legitimitet kan ha høye forventninger til kandidatenes prestasjoner.

II.         Besvarelsens innhold

Sensorveiledningen kan ikke gi et uttømmende bilde av hvordan en besvarelse av oppgaven kan forventes å bli.

Mange kandidater definerer (rutinemessig) besvarelsens tema ut fra oppgaveordlyden. I forhold til vår oppgave bør det tas for gitt at det er adgangen til avtalepant det spørres etter. Det er vel kun i disse tilfellene det er naturlig å bruke begrepet "pantsettelse". Det er således ingen grunn til å belønne kandidater som bruker for mye energi på å redegjøre for hva man mener oppgaven spør etter. Dette bør heller vise seg i måten man besvarer oppgaven på. Jeg kan ikke se at kandidater har hatt vesentlige problemer med å forstå hva som spørres etter.
    Kandidatene kan for det første kort si noe om hva en panterett er og her er det naturlig å ta utgangspunkt i panteloven § 1-1(1); "en særrett til å søke dekning for et krav (pantekravet) i ett eller flere bestemte formuesgoder (pantet)". Det er adgangen til å stifte slike rettigheter som skal drøftes i et rettspolitisk perspektiv.
    Som et grep for bedre å kunne disponere besvarelsen på en pedagogisk måte, kan kandidatene innledningsvis presentere hovedtypen av de hensyn og interesser som typisk eksisterer. Dette er dog ingen nødvendig forutsetning for en vellykket besvarelse.
    I tillegg til det jeg har nevnt ovenfor kan det tenkes at kandidaten trekker frem det rent faktiske poeng at mange konkursboer nå i liten grad har midler til dekning av kostnadene ved bobehandlingen og i enda mindre grad til fordeling blant de dividendeberettigede kreditorer. Det kan også tenkes at kandidaten påpeker at adgangen til å pantsette har variert opp gjennom tidene, og at den gjeldende pantelov i et historisk perspektiv fremstår som svært liberal i retning av å tillate omfattende pantsettelser. Det er fint om kandidaten kort nevner hvilken betydning de reelle hensyn som drøftes i besvarelsen har ved tolkningen av pantelovens bestemmelser. Kandidaten bør belønnes for slike bemerkninger som nevnt i dette avsnitt dersom de ikke blir for omfattende og dersom han makter å trekke slutninger som kan gi et bidrag ved behandlingen av oppgavens tema.
    Det må også fremheves at det primært vi1 være ut fra den knapphetssituasjon som foreligger ved konkurs man foretar drøftelsen. Det er her panterettens identitet kommer klarest frem. Kandidatene bør dog belønnes dersom de også kan sette et visst fokus på forholdene på det såkalte sikringsstadiet. Videre kan det også være grunn til å drøfte panterettighetene i forhold til gjeldsforhandling m.v. Det kan tenkes at man i slike situasjoner bør sette grenser for adgangen til å realisere pantet slik at de faktiske forutsetninger for å nå frem til en gjeldsordning ikke fjernes.
    Det kan tenkes en rekke måter å disponere en besvarelse på og det fremheves fra min side at måten man disponerer stoffet på i seg selv aldri skal gi grunnlag for minuspoenger for kandidaten. Det skal kun gjøres dersom disposisjonen indikerer manglende eller sviktende forståelse. Ved kandidater som ukritisk synes å legge til grunn Brækhus' angrepsvinkel bør man være særlig oppmerksom på forhold som kan tyde på pugging eller annet som viser at dette ikke er kandidatens egne tanker som presenteres. Den tekniske etterplapring skal ikke belønnes.
    I det følgende gir jeg bare kort referanse til noen av de hovedpunkter som bør være med i kandidatenes besvarelser.

Dette behandles i Brækhus i kap. 219.2 ("Bør personalkreditten søkes opprettholdt?"), 219.3 ("Alternative dekningsmåter for de "ufrivillige" personlige kreditorer") og 219.4 ("Realkreditten kan ikke unnværes"). Jeg viser her til de aktuelle sider i Brækhus (og som det forutsettes at samtlige sensorer har lest) og til Falkangerutvalgets utredning, jf. henvisningen innledningsvis.
    Det må kreves av kandidatene at de drøfter for og mot adgangen til pantsettelse på bekostning av de usikrede kreditorer. Hva en eventuell konklusjon fra kandidatenes side inneholder, bør ikke være avgjørende for hvordan man bedømmer drøftelsene så langt. Det viktigste er at kandidatene ser de viktigste argumentene (hensynene) og makter å anvende disse på en selvstendig måte i sine drøftelser.

Dette drøftes av Brækhus i kapittel 219.5 ("Muligheter for rasjonell begrensning av området for realkreditten"). Heller ikke her vil jeg gjenfortelle det som er skrevet i Brækhus under langt på vei de samme overskriftene. Ved behandlingen vil Brækhus' fremstilling være den naturlige referanse, men de kandidater som makter å eksemplifisere med eksempler fra gjeldende lov og fra Falkangerutvalgets drøftelser og forslag, bør belønnes dersom dette viser forståelse og analytiske evner. Også her må sensorene være på vakt mot den ukritiske gjengivelse av andres synspunkter.
    Det er fint om kandidatene drøfter hvordan begrensningene i pantsettelsesadgangen kan tenkes gjennomført rent teknisk.

Det kan tenkes mange mulige varianter for besvarelsen av oppgaven. Nesten hver regel i panteloven kan trekkes inn i en prinsipiell problemstilling i forhold til oppgavens tema.
    Kandidaten skal ikke dvele for lenge med de materielle regler. De bør kun være med for å forklare den konflikt som kan foreligge mellom pantekreditorene og de usikrede kreditorer, som er den primære interessekonflikt ved drøftelsen av pantsettelsesadgangens grenser. Dog vil man med fordel kunne ha et blikk på gjeldende panterett når man drøfter hvilken adgang til pantsettelse som bør tillates. For mange kandidater har med for mye om gjeldende rett uten at dette gir noe bidrag til oppgavens rettspolitiske tema.
    Svært mange kandidater bruker mye spalteplass på en heller kjedelig gjennomgang av de ulike panteobjektene. Her drøftes hvor god sikkerhet disse panterettene gir m.v. Etter å ha rettet alle besvarelsene som jeg har til gjennomgående sensur har jag ikke funnet ett tilfelle hvor dette blir spesielt heldig. Besvarelsen plages bl.a. med mange gjentagelser og man kommer ikke dypere inn i materien. Vurderingen av hvor god sikkerhet et panteobjekt gir, bør ikke være den primære ved en rettspolitisk gjennomgang av pantsettelsesadgangen. Dette er vurderinger som heller må foretas av kredittinstitusjonene ved etableringen av et kredittforhold. De beste besvarelsene har ikke en slik slagside mot disse vurderingene. En gjennomgang av hvor god sikkerhet de ulike panteobjekter gir, blir etter min mening subsidiær, men dog likevel relevant. Drøftelsen må bare få sin rette plassering og sitt rette omfang i forhold til de mer sentrale drøftelser. Den skjønnsomme kandidat vil - etter å ha drøftet generelt fordeler og ulemper med pantsettelse - gå nærmere inn på hvilke kriterier man kanskje kan legge til grunn for eventuell innskrenkning av pantsettelsesadgangen (kredittformål, kredittvilkår etc. - se litteraturen). Etter at man har drøftet dette er det naturlig at man eventuell ser mer konkret på hvor man kan kutte og her er det naturlig at man først kutter der hvor det svir minst - dvs. de tilfelle hvor hensynet til kredittlivet og hensynet til de usikrede kreditorer blir ivaretatt på en mest mulig rettferdig måte. Det er bl.a. dette som ligger til grunn for Falkangerutvalget, jf. bl.a. NOU 1993:16 s. 147 hvor man fremhever at varelagerpant ikke gir spesielt god sikkerhet. Det er altså her vurderingen sikkerhetsobjektets godhet primært hører hjemme i vår sammenheng.
    Det man må kreve av kandidatene er at de ser det prinsipielle og f.eks. ikke kommer med uprinsipielle drøftelser av hva som er gjeldende rett etter dagens pantelovgivning. Det kan heller ikke forventes at kandidatene makter å se det utall av forskjellige problemstillinger som emnet gir grunnlag for å reise. Det er viktig at kandidatene får den nødvendige rettspolitiske handlefrihet i sin besvarelse av oppgavens tema, uten at man trekker vedkommende for ikke å ha aksentuert et hensyn eller en problemstilling på samme måte og i samme grad som Sjur Brækhus.

III        Bedømmelsen

Som vist i kapittel 2 ovenfor er emnet svært sentralt i studiet av panteretten. Det har dessuten god dekning i litteraturen. Dette betyr at det and kunne stilles høye krav til kandidatenes besvarelser. Dette gjelder både mht. å få ståkarakter og mht. å fortjene en laud. Dog kan vi neppe forvente at kandidatenes formuleringer av ulike hensyn etc. er på samme nivå som det som finnes i litteraturen.
    Oppgaver som den foreliggende gir erfaringsmessig et større antall kandidater på det ordinære nivå. Oppgavens emne er svært sentralt i læringskravene - oppgavens ordlyd er hentet direkte fra disse. Emnet er også slik at man ikke behøver for store studier av faget for å kunne si noe fornuftig. Etter min oppfatning bør ikke oppgavetypen ha betydning for hvor mange kandidater som havner på de forskjellige karakterer. Dette bør sensorene ha in mente.
    For å kunne fortjene kandidaten "kan vel få laud", bør kandidaten på en noenlunde dekkende måte kunne få frem hovedlinjene i de momenter som kan hentes fra Brækhus 219. Dersom kandidaten makter å gjøre dette på en noenlunde selvstendig og aktiv måte, bør han kunne få laud. Dersom det blir passivt og gjenfortellende i stilen, bør det etter min oppfatning ikke belønnes med laud. Det siste vitner som regel om manglende forståelse og at kandidaten har pugget seg til sine "kunnskaper". Etterplapring bør ikke på noen måte belønnes. Det vil variere hvilke hensyn kandidatene aksentuerer, men etter min oppfatning bør de iallfall være rimelig dekkende hva angår begrunnelsen for at man tillater pantsettelse. Videre bør kandidatene når det gjelder begrensinger i pantsettelsesadgangen kunne trekke frem særlig kredittytelsens formål som et sentralt moment (jf. skillet mellom investering, drift, forbruk etc.). Her må imidlertid sensorene utvise en del skjønn.
    For karakteren kan få laud eller bedre bør kandidaten bevise selvstendighet og forståelse ved f. eks. ved å trekke veksler på gjeldende rett eller lovforslag, dvs. at kandidaten til en viss grad makter å konkretisere sine drøftelser. Når kandidaten makter å trekke frem eksempler fra konkrete regler og generelt har et aktivt øye til gjeldende rett i sin behandling av emnet bør lauden normalt bli god. Dette vil stort sett være tanker som kandidaten har ervervet seg ved studiet av de forskjellige panterettslige regler og problemstillinger - og som vitner om selvstendighet og gjennomgående forståelse. Jeg har imidlertid eksempler på kandidater som ikke foretar slike konkretiseringer, men som fortsatt skriver seg innenfor kan få laud grensen.
    Grensen mellom det minimumsakseptable og det ikke-akseptable er vanskelig å angi ved denne type oppgaver. Skillet vil oftest gå mellom den som forstår oppgaveordlyden og den som ikke gjør det. Så langt kan jeg ikke se kandidater som misforstår oppgavens tema (dog er det noen som bruker farlig mye energi og spalteplass på å beskrive gjeldende rett). Den foreliggende oppgaveordlyd kan etter mitt skjønn vanskelig misforstås slik at det skulle kunne få fatale konsekvenser for kandidatene. Den kandidat som knapt makter å si noe annet enn at vi har en konflikt mellom de sikrede og de usikrede kreditorer og gjør dette på en generell og gjenfortellende måte, kan ikke forvente så mye bedre enn en ståkarakter. Dette er så vidt sentralt i læringskravene og trekkes ofte frem i ulike sammenhenger at selv den helt uinteresserte student skal ha fått med seg noe. Den kandidat som kun skriver om gjeldende rett må strykes.
    Det må igjen fremheves at det ikke lar seg gjøre å gi uttømmende retningslinjer for bedømmelsen av alle de variasjoner av besvarelser som skal undergis sensor ved denne eksamen.

IV.       Kandidatenes prestasjoner

Kandidatenes prestasjoner ligger innenfor det som var forventet da den foreløpige utgaven av sensorveiledningen ble skrevet. Etter å ha snakket med de øvrige gjennomgående sensorer, har jeg funnet at trenden er svært få strykkarakterer. Videre har vi allerede fått et helt akseptabelt antall kandidater innenfor laudgrensen. Den store hovedtyngden av kandidatene er å finne innenfor det helt ordinære og det svakere ordinære. De gjennomgående sensorer har utvekslet sine erfaringer og det er ikke oppstått uenighet mht. bedømmelsesprinsippene og hvilke konkrete utslag anvendelsen av disse gir for kandidatene.

V.        Oppsummering

Det bør være unødvendig å si at sensorveiledningens funksjon ikke er å gi utømmende informasjon om hvilke karakterer som skal settes på de ulike besvarelser. Den enkelte gjennomgående sensor og de enkelte kommisjoner må som vanlig ut fra erfaring og fornuftig skjønn vurdere hva den enkelte skal ha som karakter.

Sist oppdatert 18. desember 2001 av TEG Kommentarer til denne siden.