UiB : Juridisk Fakultet : Studier : eksamen : oppgaver 3. avdeling

Sensorrettleiing teori 1
Sensorrettleiing teori 2

Sensorrettleiing teori 1,
Tredje avdeling høsten 2002

Oppgavetekst:
"Om erstatningsansvar for egne ansatte og hjelpere i kontraktsforhold."

Momenter til besvarelsen
1. Oppgaven omhandler identifikasjon i kontraktsforhold, dvs en ansvarsmodell av stor praktisk betydning. Oppgaven må derfor sies å være nokså sentral, selv om modellen "ansvar for hindringer innen kontrollsfæren" (kontrollansvar) et stykke på vei konsumerer arbeidsgiver/hjelperansvaret.

2. Emnet behandles først og fremst i Knophs Oversikt 11 utg s 338-41 og i Kruger Norsk kjØpsrett s 455-459 og s 466-68.

3. Lovstoff av betydning for oppgaven finnes i kjl § 27 (5)/kjl § 40 (3)(a), men også i håndverkertjenestelovens § 28 (2), avhendingslovens § 4-5 (5), boligoppfØringslovens § 19 og § 35 samt (mer spesielt om betalingsformidling) finansavtalelovens § 42. Utenom kjøps- og tilvirkningsområdet kan vises til sjøl § 275 (og § 285, jfr ellers § 151) og veifraktlovens § 6 om transportansvar ved godsbefordring (omtalt i Knophs Oversikt). Til dette kommer det hovedsynspunkt at arbeidsgiveransvaret etter skadeserstatningslovens § 2-1 også styrer identifikasjonsvirkninger i kontraktsforhold. I ny forbrukerkjøpslov 21.6.2002 nr 34 er mangelsansvaret objektivt (§ 33), men forsinkelsesansvaret i § 24 følger kjl § 27 og man kan derfor forvente at de opplyste kandidater nevner dette (inngående kjennskap til forbrukerkjøpsloven som trådte i kraft 1. juli 2002 kan allikevel ikke forventes selv om loven ble gjennomgått på forelesninger og er behandlet også på seminarnivå).

4. I undervisningssammenheng er arbeidsgiver- og hjelperansvart omtalt inneværende semester både av Berte-Elen R Konow Forelesninger i Kontraktsrett II og av Kruger i Kontraktsrett II Utvalgte emner. Det må kunne forventes at kandidatene er rimelig orientert på dette område. Kandidatene kan ta med en autorisert Tekstsamling til eksamen (utgave 2002), og her inngår også standardkontrakter som er omtalt på forelesningene, herunder NS 3430 (f eks pkt 11.1.). Det må også tas hensyn til at oppgaven viderefører sentrale problemstillinger fra eksamenskravene på Annen avdeling, rettsstoff som kandidatene fortsatt skal beherske, men nå med sikte på oppfyllelseshandlinger i kontraktsforhold.

Momenter som kan forventes omtalt er særlig;
5. Forholdet mellom kontrollansvar (risiko for hindringer innen kontrollsfæren) og identifikasjonsreglene, særlig åpningen for indirekte tap (kjl § 67 (2)) når ansvarsgrunnlaget bygger på culpa-identifikasjon. Men også andre ansvarsmodeller kan etter omstendighetene overflødiggjøre identifikasjonsansvaret: Egenfeil (herunder beslutningsansvar og systemfeil), ansvar for tekniske feil, ansvar for feiltokning av egne plikter (rettsvillfarelse), finansieringssvik osv. Samspillet med sideordnede og alternative ansvarsgrunnlag i kontraktsforhold bør kandidatene kunne forventes å klargjøre.

6. Hovedsynspunkt om normal fri adgang til delegasjon av oppgaver innen egen virksomhet eller til eksterne hjelpere, men med full identifikasjon som deklaratorisk regel er oppgavens kjernepunkt. De godt orienterte kandidater stiller også spørsmålet om kontroll med ansvarsregulering i kontrakt (fraskrivelse/begrensning) som tilsikter å begrense identifikasjonsvirkningene.

7. Det må også forventes omtale av det grunnleggende skille mellom skl § 2-1 på utenkontraktsrettslig område, der identifikasjon stanser ved egne ansatte pdes - og pdas full identifikasjon til hjelpere med delegerte arbeidsoppgaver i kontraktsforhold. Kandidatene bør kunne si noe fornuftig om det legislative grunnlag for denne sondringen. Godt orienterte kandidater kan problematisere gråsonespørsmål når saken gjelder prekontraktuelle aktiviteter (f eks identifikasjon med megler, nå også takstmann Rt. 2001.269), jfr også debatten omkring kjl § 40 (3)(a) sammenholdt med § 27 (2) siste punktum om selgers mangelsansvar for tidligere omsetningsledd som ikke kan sies å utføre delegerte oppgaver under noen virksom kjøpsavtale, og her motsetningsvis avhendingslovens § 4-14 (2) sammenholdt med § 4-5 (2).

8. Ansatt eller hjelper har forpliktelser overfor egen arbeidsgiver/oppdragsgiver, ikke overfor ekstern oppdragsgiver/bestiller. Med dette som bakgrunn må det forventes at kandidatene håndterer spørsmålet om skyldkrav på aktør-nivå, dvs hovedsynspunktet at man skal fingere at den ansvarsbetingende handling eller forsømmelse var utvist av kontraktsparten selv. Typisitets- og påregnelighetsspørsmål bygget på formuleringer i skl § 2-1 var oppe i Rt. 1982.1349 og Rt. 1996.385; i begge disse tilfellene ble oppdragstager frifunnet for ansvar ved grov redelighetssvikt på hjelperens/ansattes side, sml den kanskje noe avvikende eldre Rt. 1959.849.

9. Det virker naturlig å fokusere på naturaldebitors ansvar, men man kan jo også for sammenhengens skyld spandere noen ord på kjøperansvaret etter kjl § 50 (medvirkningsplikten) og § 57, herunder (1) om kjøperens ansvar for hjelpere i betalingsformidlingen, d v s fritak for svikt og stans i betalingssystemene, jfr finansavtalelovens § 39. "Symmetri"prinsippet nedfelt i § 57 (2) gir § 27 tilsvarende anvendelse på kjøperens øvrige plikter. Men det må også være greit å avgrense mot kjøperansvar og konsentrere behandlingen omkring selger- og oppdragstager-ansvar.

10. Kandidatene må forventes å knytte korte kommentarer til de ansvarsregler som ellers gjelder der identifikasjon er aktuelt, men da bare for å sette arbeidsgiver- og hjelpeansvaret i rett sammenheng: Vilkår om årsakssammenheng og adekvans, domstolenes forhold til kontraktsregulering av arbeidsgiver- og hjelpeansvar (avtalelovens § 36), krav til tapsdokumentasjon, medvirkning og lempning (kjl § 70).

11. Oppgaven må alt i alt sies å være mindre krevende for kandidater som sikter mot en stå-karakter. For å oppnå uttelling på høyere trinn i skalaen, gir oppgaven emm utfordringer vedrørende mer inngående kjennskap til det legislative underlag for identifikasjonsreglene og koblingen mellom disse og f eks reglene om direktekrav/subrogasjon, d v s samspill mellom oppfyllelsesansvar og profesjonsansvar ved medvirkning til oppfyllelse av andres kontraktsforpliktelser.

Sensorrettleiing Tredje avdeling
Teori 2

Oppgåveteksten:
Kari og Ole Vold skal ta over eit småbruk som tilhøyrer Karis tante, Marte Kirkerud. Partane har nokre ønske om korleis dette skal gjennomførast:

a) Marte Kirkerud skal for resten av levetida ha rett til å bu i eit tilbygg til bustaden på eigedommen.
b) Kjøpesummen på kr 1 000 000 skal betalast med ein tidel kvart år rekna frå overskøytinga.
c) Næringsverksemda til Ole Vold går dårleg, og det er viktig at hans kreditorar ikkje kan gjera familien huslaus.
d) Kari og Ole Vold skal kunne flytte inn eit halvt år før overskøyting.
e) Småbruket skal kunne seljast vidare dersom familien Vold vil flytte, og familien Vold har også bruk for å pantsetje småbruket til trygd for lån.
f) Saman med småbruket skal familien Vold ta over ein fem meter lang småbåt som Marte Kirkerud har hatt liggjande ved ei bryggje som tilhøyrer småbruket. Marte Kirkerud vil ha rett til å bruke båten så lenge ho vil.

Gjer greie for om og i tilfelle korleis partane gjennom avtale kan få oppfylt desse ønska. Gjer greie for dei rettsreglane som kjem inn i høve til dei nemnde punkta.

Veiledning:
Formelt er det tale om ei tradisjonell teorioppgåve (”gjer greie for …”), men det kan verke litt uvant at det er teke utgangspunkt i eit praktisk tilfelle med nærare presiserte spørsmål. Disposisjonen følgjer av oppgåveteksten og burde ikkje by på vanskar.

Det er ikkje meininga at kandidatane skal skrive sjølve avtalen, men dersom nokon formulerer klausular med forstandig innhald, er det sjølvsagt ikkje noko å innvende mot det. Kandidatane skal i alle tilfelle gjera greie for dei rettsreglane som kjem inn.

Nedafor skal det knytast nokre merknader til kvart av punkta i oppgåveteksten. Det må understrekast at andre innfallsvinklar enn dei som her er nemnde, kan godtakast. Det avgjerande er kva som kjem fram av kunnskapar og skjøn.

Til a (leigeretten):
Her bør kandidatane sjå at det kan avtalast ein bruksrett for Marte, og at retten bør tinglysast. Dette er grunnleggjande spørsmål som er omtala mellom anna i Lilleholt: Godtruerverv og kreditorvern.

Til b (betalinga av kjøpesummen):
Kandidatane bør sjå at det er tale om seljarkreditt, og at Martes krav bør sikrast. Dersom overskøytinga skjer utan at Marte har fått pant eller teke atterhald om hevingsrett, vil Marte berre ha krav på dividende i kjøparens konkursbu (dekningslova § 7-7, jf. avhendingslova § 5 3 fjerde ledd), og ein avtaleervervar kan vinne rett framfor Marte. Det enklaste er nok å tinglyse ein panterett for restkjøpesummen. Desse spørsmåla er omtala i Andenæs: Konkurs s. 144–145, Krüger: Norsk kjøpsrett s. 541–542 og Lilleholt: Godtruerverv og kreditorvern s. 233–234.

Til c (tilhøvet til Oles kreditorar):
Skal eigedommen sikrast mot beslag frå Oles kreditorar, må Kari vera eineeigar. Frå familieretten bør kandidatane hugse at det ikkje er nødvendig å gjera eigedommen til særeige for Kari (dersom det er tale om ektemakar, noko vi strengt teke ikkje veit); tvert om vil partane gjerne ønskje at eigedommen skal vera omfatta av delingsreglane dersom ekteskapet blir oppløyst. Kreditorane må som utgangspunkt respektere den ordninga av eigartilhøva som partane har valt (Rt. 1999.901). Privat beslagsforbod er lite aktuelt i eit tilfelle som dette (vi kjenner ikkje verdien på småbruket, men skulle det vera eit gåvesal, vil eit beslagsforbod likevel berre gjelde ein del av verdien). – Spørsmåla kring ekteskap og utlegg har vore omtala i undervisning. I hovudlitteraturen er dei mest omtala i Andenæs: Konkurs s. 107–110, men her er ikkje Rt. 1999.901 komen med.

Til d (innflytting før overskøyting):
Her bør kandidatane sjå at seljarens hevingsrett som hovudregel blir avskoren ved overtaking (jf. tilvisingane under b ovafor). Marte bør derfor ta atterhald om å kunne heve på grunn av betalingsmishald. Hevingsatterhaldet har vern mot dei som utleier rett frå kjøparen fram skøytet blir tinglyst (tinglysingslova § 21 tredje ledd). I praksis kan ein nok få vanskar om ein vil tinglyse panterett til Marte før heimelsoverføringa (men i prinsippet skal det gå). Det hender at partane i slike tilfelle avtalar at kjøparen skal leige eigedommen. Det kan skapa særlege spørsmål i høve til husleigelova dersom handelen blir heva. Med tanke på hevingsretten må leigevarianten kunne sidestillast med eit hevingsatterhald (dvs. innflyttinga hindrar ikkje heving pga. betalingsmishald). – Tinglysingslova § 21 tredje ledd er omtala fleire stader i Lilleholt: Godtruerverv og kreditorvern.

Til e (disposisjonsretten):
Dette ønsket kan nemnast også i tilknyting til fleire av punkta ovafor: Fordi kjøparen skal ha vanleg råderett, må Martes krav på bruksrett og betaling sikrast mot yngre erverv. Dersom Martes panterett for restkjøpesummen skapar vanskar for låneopptak, bør partane vurdere ein avtale om prioritet. – Prioritetsspørsmåla er omtala i Falkanger: Tingsrett, særleg s. 713–718.

Til f (båten):
Det er ikkje noko som tyder på at båten skal brukast hovudsakleg i næring, så det bør kunne leggjast til grunn at båten ikkje kan registrerast i skipsregisteret (sjølva § 11). Skal Marte ha rettsvern for bruksretten, må eigaren gje frå seg rådveldet. Det er neppe aktuelt i og med at kjøparane skal ta over båten. Det ville ikkje vera lett å få til heller, så lenge båten skal liggje ved familiens bryggje. Spørsmålet om rettsvern for bruksrett til lausøyreting er omtala i Andenæs: Konkurs s. 190 og i Lilleholt: Godtruerverv og kreditorvern s. 65–66 (noko indirekte) og s. 201–202.

Vurderinga
Oppgåva reiser ikkje dei heilt vanskelege spørsmåla. Prøva ligg mest i at kandidatane skal kunne sjå samanhengane mellom reglane og vise korleis reglane slår ut i eit praktisk tilfelle. Kandidatane har stort sett ikkje praktisk røynsle, så det bør ikkje trekkje for sterkt ned om nokon lanserer løysingar som kan verke upraktiske.
Det er mogleg at det er vanskeleg å skilje seg ut med uvanleg gode svar, i og med at oppgåva ikkje reiser så avanserte problem. Dei som gjev ei poengtert framstilling av dei reglane som oppgåva reiser, bør honorerast godt for det. Bom på eitt av punkta bør ikkje øydeleggje lauden dersom inntrykket elles er godt.
Denne rettleiinga er skriven før eksamen, og vurderinga kan eventuelt kommenterast meir etter synspunkt frå sensorane.

Sist oppdatert 17.01.2003 av bmt Kommentarer til denne siden.

Sist oppdatert 15. juni 2001 av TEG Kommentarer til denne siden.