UiB : Juridisk Fakultet : Studier : eksamen : oppgaver 4. avdeling

Bokmål

UNIVERSITETET I BERGEN CAND. JUR. EKSAMEN FJERDE AVDELING -HØSTEN 1996 Praktisk oppgave - fredag 8. november 1996 kl. 09.00-18.00 I

Peder Ås drev aksjeselskapet Papirtigeren AS hvor bare han var ansatt. Aksjene ble eiet av hans kone og svigermor med 50 % på hver. Tidene var dårlige og firmaet fikk stor gjeld. For å prøve å redde det hele tok Peder i desember 1995 opp lån i firmaets navn, men måtte selv kausjonere. Da lånet forfalt 1. april 1996 var situasjonen desperat for Peder. På denne tid var han i forhandlinger om en større leveranse til Norske Big Bang. Det var like før kontraktsforhandlingene ble avsluttet og kontrakt skulle undertegnes innen få dager om det gikk som alle ventet. Han sendte da ut en faktura til Norske Big Bang, et firma han hadde jevnlig forretningsforbindelse med.

Det viste seg senere at det ikke var grunnlag for å fakturere slik Peder hadde gjort. Riktignok hadde han vært i kontakt med Norske Big Bang om en leveranse, men noen endelig kontrakt ble det aldri noe av. Peder var fra tidligere oppmerksom på de dårlige regnskapsrutinene i Norske Big Bang, og som en følge av disse rutiner betalte Norske Big Bang inn til Papirtigeren AS kr. 500.000.- straks fakturaen kom. Fakturaen var merket med "Foreløpig faktura", men påført "Betaling ved mottakelsen". Innbetalingen førte til at Peder ble løst fra kausjonsløfte og Papirtigeren AS fikk atter penger på sin bankkonto. Peder overførte straks etter kr. 25.000, som styrehonorar til sin svigermor - penger hun aldri ville fått om ikke innbetalingen fra Norske Big Bang hadde skjedd.

Revisor Lars Holm ble etter kort tid oppmerksom på hva som hadde skjedd og tok forholdet opp med Peder. Holm nektet å revidere 1995 regnskapet og truet med å anmelde det som var skjedd til politiet. Peder ble rasende og det kom til håndgemeng på kontoret til Holm.

Noe senere traff Peder Holm igjen på baren "Tut og Kjør". Her ble det igjen en hissig diskusjon som endte med at Peder slo til Holm. Holm fikk en kraftig og smertefull hevelse samt et blåmerke på venstre kinn som var synlig noen dager. Peder var blitt både redd og sterkt opphisset på grunn av hendelsen, og løp ut fra baren og kjørte hjem i sin bil. Holm så at Peder kjørte hjem og ringte til politiet. Da politiet kom hjem til Peder noen timer senere dunstet det alkohol av ham. Blodprøven viste en promille på 1.25.

I.a

Før saken om promillekjøring skulle opp for retten, fant Peder ut at han burde godta dom i forhørsretten for promillekjøringen Han håpet at denne del av tiltalen ikke skulle bli kjent, siden svigermoren var aktiv medlem i avholdslosjen. Politiet ønsket imidlertid alle forhold, også bedrageri og legemskrenkelsen, opp under ett for herredsretten.

Statsadvokaten som nå var koblet inn, nektet å fremme promilledelen som egen sak. Problemene med svigermor var uten betydning for spørsmålet om forhørsrettspådømmelse, og dessuten ville det prosessøkonomisk være bedre for påtalemyndigheten å ta alt under ett. Videre viste påtalemyndigheten til at Peder hadde påberopt seg frifinnelse pga. nødrett idet han måtte "flykte" fra baren i bil. Dette var til hinder for at saken ble fremmet for forhørsretten.

Peder bestred påtalemyndighetens anførsler og forlangte forhørsrettsbehandling for promillesaken. Han mente å ha krav på forhørsrettsbehandling. "Alle andre" med promillesaker hvor forholdet var erkjent fikk jo slik pådømmelse. Det måtte være likhet for loven, også blant de som tilsto. Selv om Peder mente det forelå nødrett, kunne ikke dette etter hans oppfatning være til hinder for forhørsrettsbehandling når han erkjente de faktiske forhold.

I.b

Peder Ås måtte høsten 1996 møte i Lillevik herredsrett, tiltalt for grovt bedrageri, legemsbeskadigelse og promillekjøring. Aktor hevdet prinsipalt at bedrageriet var forsettlig. Subsidiært måtte forholdet bedømmes som grovt uaktsomt bedrageri. Selv om Peder var desperat kunne han ikke høres med at legemsbeskadigelsen var fremprovosert. Og fordi om Lars Holm var en kraftkar og dessuten drev med boksing på fritiden, kunne ikke promillekjøringen forsvares ut fra nødrettsbetraktninger. På hendelsestidspunktet var for Øvrig Peder ukjent med at Holm bokset på fritiden.

Peders forsvarer mente at man kunne se bort fra forsettlig bedrageri. Peder trodde at kontrakten med Norske Big Bang ville gå i orden innen få dager etter at fakturaen ble avsendt. Det forhold at den ble betalt viste at også Norske Big Bang delte denne oppfatning. At et annet firma plutselig kom med et bedre tilbud var helt overraskende for alle forhandlerne. Om pengene ble betalt inn noe før han rettmessig ville ha hatt krav på dem om kontrakten hadde gått i orden, kunne derfor ikke få betydning.

Dersom herredsretten skulle vurdere forholdet som grovt uaktsomt, kunne Peder uansett ikke dømmes: For bedrageri kreves vinnings hensikt, og noe slikt kan ikke forekomme eller oppkonstrueres, dersom forgåelsen bare er grov uaktsom. Noen kombinasjon av uaktsomhet og vinnings hensikt for en og samme overtredelse var ikke mulig å tenke seg.

Uansett bestred Peder at han hadde handlet i uberettiget vinnings hensikt. Meningen var jo å inngå kontrakt og yte noe igjen. Dessuten hadde Peder ikke oppnådd noen personlig økonomisk fordel. Det var firmaet som fikk vinningen, han hadde bare prøvd å gjøre en god jobb for det firma han var ansatt i. At kausjonsløfte ble slettet førte ikke til noe økning i Peders formue eller likvider. For øvrig ville kausjonsløfte aldri bli påberopt av banken når Peder tross alt ikke var søkegod. Han hadde ingen formue og hva familien eide var konas særeie. At svigermor fikk sitt lenge etterspurte styrehonorar var ingen økonomisk fordel for Peder.

Atter subsidiært hevdet forsvareren at det ikke kunne være vinnings hensikt når den som begikk en overtredelse var klar over at han ville bli oppdaget innen kort tid. Det måtte legges til grunn at det da var tale om en handling som var utført som et rop om hjelp i en vanskelig situasjon. Statsadvokaten bestred innsigelsen og viste til at faktum i saken talte for seg. Uansett hadde svigermor oppebåret en fordel.

Peder bestred videre tiltalen for legemsbeskadigelse. Lars Holm var amatørbokser, og var vant til verre behandling i ringen. Peder førte her som vitne Holms kone som kunne bekrefte at Holm rett som det var kom hjem med blåmerker etter treningen. Holms lille skade kunne derfor ikke vurderes på samme måte som om andre og mer fintfølende personer var blitt slått. Han viste dessuten til skadens omfang.

II

Lillevik kommune var svært miljøbevisst. I kommunestyret satt det flere representanter som enten var medlem eller tillitsvalgt i bygdas to miljøorganisasjoner, "De virkelig Grønne" og "Natur og Helse".

"De virkelig Grønne" søkte om kommunal støtte på kr. 250.000,-. 1 august 1995 stilte kommunestyret seg positiv til søknaden, men av budsjettmessig årsaker ble kun kr. 100.000,bevilget i budsjettåret 1995. Av vedtaket fremgikk det at de resterende kr. 150.000,- ville bli bevilget i 1996. Ordføreren meddelte vedtaket til formannen i "De virkelig Grønne" og forklarte at resten ville bli utbetalt etter første kommunestyremøte i januar 1996.

Ut på høsten 1995 kom oljeselskapet "Kommune-OIL" med planer om et stort raffineringsverk som skulle plasseres i Lillevik kommune, like ved Lillevik bade- og friluftsområde. Dette ville gi flere hundre arbeidsplasser i kommunen. "De virkelig Grønne" engasjerte seg sterkt mot planene og kalte kommunens lefling med oljeselskapet som et svik mot miljøinteressene. På kommunestyremøte i januar 1996 fremmet ordføreren forslag om at de tiltenkte, men ennå ikke bevilgede kr. 150.000,- skulle omdisponeres og bevilges til "Natur og Helse". Denne organisasjonen var mer positivt innstilt til planene om raffineri. "Natur og Helse" tenkte å bruke pengene på et prosjekt de hadde for opprydding i fjellene rundt Lillevik. Her hadde det skjedd mye forsøpling fra turgåere de siste årene. Det ble en heftig debatt i kommunestyret hvor forslag om omdisponering fikk flertall.

"De virkelig Grønne" anla sak mot kommunen. De hevdet å ha fått et forhåndstilsagn om bevilgning når det bare var rene budsjett- og regnskapsmessige årsaker til oppdeling av tilskuddet på kr. 250.000,-. Forhåndstilsagnet kunne ikke omgjøres. For øvrig var det klart at flere kommunestyrerepresentanter hadde stemt mot bevilgningen utelukkende på grunn av "De virkelig Grønne"`s motstand mot oljeraffineriplanene. Vedtaket om å omdisponere midlene var derfor ugyldig, og de krevde også dom for at kommunen var forpliktet til å utbetale dem kr. 150.000,-. Kommunen bestred at vedtaket var ugyldig og hevdet at den i alle tilfeller ikke kunne bli dømt til å utbetale beløpet.

"De virkelig Grønne" stevnet også "Natur og Helse" med krav om at pengene, som nå allerede var utbetalt dem, måtte utbetales "De virkelig Grønne". "Natur og Helse" bestred at det forelå adgang til kumulasjon.

Flere av kommunestyrerepresentantene som var innstevnet som vitner i saken forklarte at når pengene gikk til naturvernformål, måtte det bli det samme hvilken organisasjon som fikk dem. Opprydding i fjellet var et meget aktverdig formål og det møtte før eller siden bevilges til dette uansett. De var i sin fulle politiske rett til å styre midler på en slik måte at det ikke hindret utviklingen av kommunen, også den næringsmessige del. De var politisk forpliktet til å ivareta slike interesser, og når "De virkelig Grønne" gikk imot, og endog antydet sivil ulydighet, kunne en ikke støtte slikt.

Kommunen bestred for øvrig at det ville skje noen lokal forurensning og mente at "De virkelig Grønne" bare var ute etter publisitet. Selv om "De virkelig Grønne" vant frem med påstanden om forhåndstilsagn, måtte dette kunne omgjøres. Kommunen hevdet også at saken måtte avvises da det var et spørsmål om overprøving av rene politiske vedtak, noe domstolene ikke kunne gjøre.

Drøft og ta stilling til de spørsmål som er reist i de respektive avsnitt ovenfor.

Sist oppdatert 08. april 2002 av TEG Kommentarer til denne siden.