UiB : Juridisk Fakultet : Studier : eksamen : oppgaver 4. avdeling

Bokmål

 

UNIVERSITETET I BERGEN
CAND. JUR. EKSAMEN
FJERDE AVDELING -HØSTEN 1997
Praktisk oppgave - fredag 7. november 1997 kl. 09.00-18.00

I

Peder Ås er kjørelærer av utdanning. Høsten 1994 fikk han godkjenning som kjørelærer etter § 7 i forskrift om øvingskjøring med motorvogn og om trafikkopplæring m.v. 14 desember 1968 nr. 9352 (heretter kalt trafikkopplæringsforskriften - og vedlagt oppgaveteksten). Siden godkjenningen har han drevet "Lillevik trafikkskole" i tettstedet Lillevik. Kontoret har han betjent ved hjelp av mobiltelefon, mens han har hatt kartotek, skjemaer, undervisningsmateriell m.v. plassert i sin bolig.

I september 1995 fikk Lillevik trafikkskole brev fra Statens vegvesen, Biltilsynet i Lillevik, med følgende ordlyd:

"Vi vil minne om at instruks for kjøreskoler inneholder krav om betjent kontor. Det anses ikke tilstrekkelig at daglig leder er tilgjengelig på mobiltelefon."
Ås ringte Biltilsynet kort tid etterpå, og ga uttrykk for at det etter hans mening ikke kunne kreves at han hadde betjent kontor så lenge han kunne nås på mobiltelefon når som helst på dagtid.

I begynnelsen av januar 1996 tilskrev Biltilsynet ham på nytt, og meddelte følgende:

"Det vises til tidligere henvendelse. Det er etter vår mening ikke tvilsomt at det kan kreves at kontoret er betjent. Det vises i den forbindelse til rundskriv 127/69 . Etter vår oppfatning skal kontoret være betjent av kompetent personell 6 timer 5 dager pr. uke."
I slutten av februar 1996 skrev Statens Vegvesen, Vegkontoret, til Lillevik trafikkskole, og opplyste at man etter rapport fra Biltilsynet i Lillevik "vurderte tilbakekalling av godkjenning med hjemmel i trafikkopplæringsforskriften § 8, for en gitt periode". Det het videre at man "hadde brakt i erfaring at kontoret fortsatt var betjent ved hjelp av mobiltelefon". Ås ble gitt 3 ukers frist for å avgi uttalelse i saken. Han svarte ikke, da han mente at han allerede hadde gitt klart uttrykk for sitt syn.

I august 1996 traff Statens vegvesen, Vegkontoret, følgende vedtak:

"Med hjemmel i trafikkopplæringsforskriften § 8 nr. 2 b) og c) tilbakekaller Biltilsynet med dette godkjenningen av Peder Ås som kjørelærer og daglig leder ved Lillevik trafikkskole. Tilbakekallingens lengde settes til 4 måneder, og gjelder fra 1. november 1996. Bakgrunnen for vedtaket er at De til tross for gjentatte pålegg ikke har fulgt opp regelverkets krav om at skolen må ha betjent kontor slik som pålagt. Det foreligger således brudd på Vegdirektoratets rundskriv 127/69 (Instruks for kjøreskoler)."
Peder Ås påklaget avgjørelsen i rett tid 61 Vegdirektoratet, som i vedtak av 1. oktober 1996 tiltrådte underinstansens begrunnelse, og stadfestet tilbakekallingen.

Fra 1. november 1996 var Lillevik kjøreskole stengt. Ås gikk til avisene med saken, og det ble stort mediafokus på den. I brev av 20. januar 1997 ga Biltilsynet av eget tiltak dispensasjon fra kravet om betjent kontor med virkning fra 1. februar 1997 og frem til nye regler mht kontorhold ved trafikkskoler trer i kraft.

I stevning av 24. april 1997 reiste Peder Ås sak mot staten med krav om at Vegdirektoratets vedtak av 1. oktober 1996 skulle kjennes ugyldig. Retten avviste ikke saken ex officio. I rettidig tilsvar tok staten til motmæle, og krevde prinsipalt avvisning, subsidiært frifinnelse.

Staten begrunnet sin avvisningspåstand med at Ås for tiden hadde fått dispensasjon fra kravet om betjent kontor frem til de nye reglene trer i kraft. Han hadde da ikke lenger noen aktuell interesse i å få fastslått ugyldighet i forhold til en rettstilstand som ikke lenger gjaldt eller kom til å gjelde, og noe erstatningskrav hadde han ikke fremmet.

Peder Ås gjorde i prosesskrift gjeldende at statens avvisningspåstand måtte forkastes, i det han opplyste at han - dersom vedtaket ble kjent ugyldig - hadde til hensikt å kreve erstatning for det økonomiske tap han var påført ved 3 måneders driftsstans.

For det tilfelle at saken ikke ble avvist, gjorde Peder Ås prinsipalt gjeldende at tilbakekallingen av godkjenningen manglet hjemmel. Han pekte på at rundskriv 127169 (rundskrivet er vedlagt oppgaveteksten) har betegnelsen instruks og ikke forskrift. Det hadde heller ikke vært kunngjort i Norsk Lovtidend, og ikke vært ute på høring.

Ås gjorde dessuten gjeldende at verken forskriften eller rundskrivet etter sitt innhold kunne hjemle pålegg om betjent kontor 6 timer om dagen 5 dager pr. uke. Vegdirektoratet kunne under ingen omstendigheter gå utenfor formålet med bestemmelsene, nemlig trafikksikkerhet og elevkvalitet.

Peder Ås gjorde subsidiært gjeldende at vedtaket måtte kjennes ugyldig på grunn av saksbehandlingsfeil. Det var ikke gitt opplysninger til ham om mulighetene for å søke dispensasjon i forbindelse med at han ble forhåndsvarslet. Det var for øvrig en saksbehandlingsfeil i seg selv at ikke biltilsynsmyndighetene av eget tiltak vurderte om dispensasjon skulle gis.

Atter subsidiært anførte Peder Å's at det forelå usaklig forskjellsbehandling. Det var gitt dispensasjon med mer fleksible ordninger mht. betjent kontor og reduserte kontortider til i alt 5 enmanns-kjøreskoler i distriktet det siste året, bl.a. i påvente av nye regler på området. Riktignok var det ikke gitt noen dispensasjoner til å betjene kontoret med mobiltelefon, men flere skoler hadde fått dispensasjon til å ha ned til 2 korte kontordager pr. uke.

Staten bestred ikke den faktiske fremstilling fra Ås`s side.

Staten erkjente for så vidt at det var uheldig at de rettslige retningslinjene for krav til betjent kontor var gitt betegnelsen rundskriv og instruks, og ikke var kalt forskrift. Det kunne likevel ikke være avgjørende. Manglende kunngjøring i Norsk Lovtidend kunne etter statens mening heller ikke være avgjørende, da rundskrivet var sendt ut til alle kjøreskoler. Den som ville drive kjøreskole måtte selv skaffe seg kunnskap om gjeldende rundskriv av betydning for virksomheten. Det avgjørende måtte være at innholdet materielt sett tilfredsstilte kravene til å være forskrift.

Staten hevdet videre at vedtaket lå innenfor vegtrafikklovens og forskriftens rammer. Det var uforsvarlig både rent trafikksikkerhetsmessig og i forhold til den undervisning elevene hadde krav på, at kontoret var betjent ved hjelp av mobiltelefon. Det var etter statens syn distraherende, og senket kvaliteten på undervisningen.

Det ble for øvrig bestridt fra statens side at det forelå ugyldighet på grunnlag av saksbehandlingsfeil eller myndighetsmisbruk.

I hovedforhandlingen krevde statens prosessfullmektig å få legge frem et håndskrevet notat fra en tjenestemann i Biltilsynet. I notatet var det fortløpende nedtegnet datoer og klokkeslett i tidsrommet januar-februar 1996, hvor man hadde forsøkt å nå Lillevik trafikkskole på mobiltelefonen på dagtid, uten å lykkes. Statens prosessfullmektig hevdet at da Ås under hovedforhandlingen bestred at han hadde vært så vanskelig å nå på telefonen som staten kunne bevise, måtte det være anledning til å fremlegge dokumentet. Vedkommende tjenestemann var i prosesskrift tilbudt som vitne, men var på tidspunktet for hovedforhandlingen nettopp reist på ett års tjeneste for FN i Bosnia. Ås motsatte seg fremleggelsen, i det han prinsipalt viste til at notatet ikke var nevnt fra statens side under saksforberedelsen, og det dessuten var et dokument som var blitt til i anledning saken. Han anførte at fremleggelsen således var i strid med grunnleggende prinsipper i sivilprosessen.

II

Lillevik byrett avsa den 20. august 1997 dom med slik domsslutning:

"Lars Holm, født 01.04.1960, dømmes for overtredelse av straffeloven § 270, 1. ledd nr. 1, jf. § 271, straffeloven § 183 og tolloven § 61, 1. ledd, jf. § 66, jf. § 60, alt sammenholdt med straffeloven § 62, til en straff av fengsel i 120 - etthundreogtyve - dager. Han dømmes til å betale saksomkostninger til det offentlige med 3000.- - tretusen - kroner."
I følge domspremissene hadde retten funnet bevist at Holm våren 1997 hadde innført til Norge et parti på 6 tonn kaseinat (tilsettingsstoff til kjøttindustrien) fra et land i sørøst Asia, uten at varepartiet var undergitt fortolling av Tollvesenet. På tollageret i Norge forledet Holm de ansatte til å utlevere seg partiet med kaseinat ved å forevise en ordinær ankomstmelding påstemplet falskt ekspedisjonsnummer og løpenummer (stemplingen er tollvesenets bekreftelse på at en vare er fortollet) fra et tollsted i Oslo.

Holm hadde en bekjent som mot et vederlag på kr. 50.000.- hadde "ordnet" tollstemplingen. Holm visste i følge domspremissene ikke om vedkommende selv var ansatt i tollvesenet og derved hadde lovlig tilgang på stempelet, eller om stempelet var stjålet av ham eller andre. Ved å unndra partiet lovpålagt fortolling, ble det unndratt merverdiavgift med kr. 220.000.-, utjevningsavgift (ihht forskrift om råvareprisutjevning for industrielt bearbeidede jordbruksprodukter gitt med hjemmel i lov 31 mai 1974 nr. 20 om importavgift og råvareprisutjevning ved eksport) med kr. 550.000.- og øvrige særavgifter med kr. 12.000.-.

Selve kaseinat-partiet var ikke tollavgiftspliktig, men tollvesenet beregner alle typer toll- og særavgifter til Norge i forbindelse med at en vare tolldeklareres.

I sin rettsmiddelerklæring til lagmannsretten angrep Holm både lovanvendelsen og saksbehandlingen.

Vedrørende lovanvendelsen gjorde han gjeldende at straffeloven § 406, merverdiavgiftsloven § 72 og råvareprisutjevningsloven § 4, tredje ledd, i tilfelle skulle ha vært anvendt på forholdet. Det var feil å anvende bedrageribestemmelsen i straffeloven på et forhold som dette, hvor det var spesielle straffebud som rammet handlingen.

I alle tilfeller kunne ikke tolloven anvendes i konkurrens med straffeloven §§ 270, jf. 271.

Dessuten hevdet han at straffeloven § 183 heller ikke kunne anvendes på forholdet, da ankomstmeldingen som sådan ikke var forfalsket eller ettergjort, men bare hadde fått et uriktig innhold på grunn av det urettmessig benyttede - men i og for seg ekte tollstempel.

Under hovedforhandlingen ga retten aktor - mot forsvarerens protest - anledning til å lese opp en politiforklaring avgitt av Holms tidligere samboer gjennom flere år. Hun nektet nemlig å forklare seg for retten. Hun hadde i sin politiforklaring opplyst at Holm hadde sagt til henne at de kr. 50.000.- var betalt for å få varepartiet inn i Norge uten fortolling, og derved å unngå avgifter.

I rettsmiddelerklæringen gjorde Holm gjeldende at det var en saksbehandlingsfeil å tillate opplesning av hennes forklaring, både fordi det ikke var noen andre direkte bevis i saken vedrørende Holms subjektive forhold, og fordi hun ikke var blitt gjort kjent med bestemmelsen i straffeprosessloven § 122 da hun forklarte seg for politiet.

I anketilsvaret bestred påtalemyndigheten Holms anførsler, og påsto domfeltes anke forkastet.

Herover forfattes, en betenkning hvor så vel de prinsipale som de subsidiære spørsmål skal behandles.


Vedlegg:

Kopi av Forskrift om øvingskjøring med motorvogn og om trafikkopplæring m.v. av 14 desember 1968, samt Vegdirektoratets rundskriv 127/69 pkt. I og 2.

VEDLEGG:

STATENS VEGVESEN
VEGDIREKTORATET
SCHWENSENSGT. 3-5 –– POSTBOKS8109 –– TELEFON 463870
OSLO-DEP.
OSLO l

RUNDSKRIV NR. 127/69 Vegtraf
18. oktober
Ark.nr. 981.0
Hag:EKr
Politimestrene og Statens bilsakkyndige

INSTRUKS- FOR KJØRESKOLER

Med hjemmel i forskrifter om øvingskjøring med motorvogn og om trafikkopplæring m.v. av 14. desember 1968, §§ 3 og 22 har Vegdirektoratet fastsatt:
1. Kjøreskole skal søke å dekke publikums opplæringsbehov på beste måte. Det må legges vekt på å dekke opplæringsbehovet også for publikum i grissgrendte strøk.
2. Kjøreskole skal ha betjent kontor som skal være det administrative sentrum for kjøreskolens virksomhet, og bl.a. formidle kontakten mellom skolens elever og personellet. Kartotek med elevfortegnelse, opplæringskort, kjørebøker, tentamensresultater, statistikker m.v. skal oppbevares på dette kontor.
Statens bilsakkyndige kan i særlige tilfelle samtykke i annen kontorordning.
Instruksen trer i kraft straks, dog slik at bestemmelsen i nr. 2 om betjent kontor og bestemmelsen i nr. 8 om at kjøreskole skal følge den av Vegdirektoratet fastsatte normalplan, først trer i kraft fra 1. januar 1970.

Ekstra eksemplarer av dette rundskriv medfølger til bilsakkyndigkontorene, som bes sørge for at hver kjørelærer og kjøreinstruktør tildeles hvert sitt eksemplar av instruksen.

Etter fullmakt

R.N. Torgersen
K. Hagene


8. Biltilsynet kan inntil Vegdirektoratet bestemmer annet, lempe på eller frafalle kravet i § 15, nr. l og 5, om obligatorisk opplæring i motorsykkelkjøring dersom kandidaten ikke har slikt opplæringstilbud i rimelig nærhet.
9. Ordinært førerkort i klasse ne A, B, BE, T og i klassene 1, 3 eller 4 som er gyldige pr. 2. april 1982, og som ikke er særskilt tidsbegrenset p.g.a. sykdom m.v., gjelder også etter utløpet av pålydende utløpsdato.
Fra fylte 70 år gjelder § 30 nr. 2, siste ledd tilsvarende.

10  Førerkort i klasse D2 (minibuss) kan utstedes uten førerprøve til
a) den som har gyldig førerkort i klasse C
b) den som har gyldig førerrett for minibuss gitt ved påtegning i førerkort, jfr. nr. I c) ovenfor og NA-rundskriv nr 42/79, nr 40180 og nr 15183 Vegtraf
c) den som har "Begrenset kjøretillatelse for minibuss", jfr NA-rundskriv nr 26184 og nr 88130 Vegtraf.

Utstedelse av klasse D², etter første ledd betinger at søkeren tilfredsstiller helsekravene for førerkort i klasse D. Ny helseattest kreves ikke av dem som har fått utstedt Begrenset kjøretillatelse for minibuss etter 1. januar 1988.
Begrenset kjøretillatelse for minibuss som gjelder frem til 1. april 1989 Gfr. bokstav c ovenfor), gis fortsatt gyldighet inntil 1. januar 1990. Gyldig førerrett etter første ledd bokstavene b) eller c) har samme innhold som førerrett for minibuss.
Endret ved forskrift 5 jan 1995 nr. 14.

§ 45. Ikrafttreden m.m.

Disse forskrifter trer i kraft 1. april 1979.
Bestemmelsene i:
– § 7 nr. 2 om særskilt kompetansebevis for fører av utrykningskjøretøyer under utrykning eller ambulanse med pasient(er)
– § 14, nr. 1, 4. punktum om at kjørelærer kan ha plass ved siden av kandidaten under førerprøven
– § 16, nr. 4 trer i kraft 14. nov. 1983
– § 26, nr. I a om bevis for gjennomgått tilleggsopplæring (fase 2) ved søknad om ordinært førerkort i klassene A eller B
– § 30, nr. I om 2 års gyldighet for midlertidig førerkort i klassene A eller B
– § 31, nr. I og 2 om erverv av ordinært førerkort i klassene A eller B
– § 35, nr. 2, siste ledd om fritak fra innbytte av førerkort fra Danmark, Finland, Island eller Sverige for personer som tar fast bopel her i landet trer i kraft fra den tid Vegdirektoratet bestemmer.
Forskrifter om førerkort og førerprøve m.v. fastsatt av Samferdselsdepartementet 28. mars 1967 oppheves 1. april 1979.

14 des. 1968 nr. 9352

Forskrift om øvingskjøring med motorvogn og om trafikkopplæring m.v.

Fastsatt av Samferdselsdepartementet den 14. desember 1968 med hjemmel i vegtrafikkloven §§ 26, 27. 28, 42 og 43. og kgi.res. av 17. mars 1967. Endret 21 jan 1969, 7 juli 1969, 5 mars 1970, 17 des 197 1, 27 des 1972, 4 jan 1974. 13 mars 1979, 12 april 1984 nr. 942, 16 juli 1986 nr. 1595, 10 feb 1988 nr. 166, 30 juni 1993 nr. 582, 4 feb 1994 nr. 117, 29. september 1994 nr. 915. 5 jan 1995 nr. 15.
Kap. 1. Alminnelige regler om øvingskjøring.

§ 1. Øvingskjøring.

1. Med øvingskjøring forstås i disse forskrifter praktisk opplæring for erverv eller fornyelse av førerkort, kompetansebevis eller annen førerrett etter vegtrafikkloven, hvor lærer eller ledsager instruerer og har tilsyn og kontroll med kjøringen. Som øvingskjøring regnes også praktisk opplæring for vedlikehold av kjøreferdigheter.
2. Øvingskjøring må ikke være til fare eller unødig ulempe for annen trafikk, jfr. vegtrafikklovens § 26, første ledd.
Øvingskjøring på motorveg må ikke finne sted i begynnelsen av opplæringen.
3. Øvingskjøring med motorvogn må ikke finne sted tidligere enn 1 år før det tidspunkt eleven etter sin alder kan få førerkort eller førerrett for den aktuelle motorvogngruppe etter førerkortforskriften. Øvingskjøring med motorvogn i førerkortklasse B kan starte 2 år før eleven etter sin alder kan få førerkort.
For øvingskjøring i klassene CE, DIDE, D2 og D2E kreves at eleven har førerkort i klasse B. Kravet om slikt førerkort gjelder ikke for yrkesopplæring i samsvar med rådsdirektiv 76/914/EØF. Elev som gjennomgår yrkesopplæring i samsvar med rådsdirektiv 761914/EØF kan starte supplerende øvingskjøring ved godkjent kjøreskole fra fylte 17 år.
4. Person som har sperrefrist for erverv av førerkort etter vegtrafikkloven § 24 a, kan ikke øvingskjøre i sperretiden med mindre særskilt samtykke til dette gis av vedkommende politimester eller den han bemyndiger. Det samme gjelder for den som har fått sitt førerkort beslaglagt eller inndratt.
5. Kravene til ledsager i vegtrafikkloven § 26 annet ledd gjelder ikke for militært personell som forestår øvingskjøring for å kunne føre Forsvarets eller Sivilforsvarets kjøretøyer under tjeneste. Slikt militært personell skal ha gjennomgått opplæring etter program godkjent av Forsvaret.
Ved militær øvingskjøring med bil som hører til førerkortklassene C, CE, DIDE, D2 og D2E, må elev ha førerkort i klasse B.
6. Øvingskjøring med motorvogn hvor lærer eller ledsager ikke kan følge med i vognen (f. eks. motorsykkel), må bare foretas på slike steder og under slike forhold hvor lærer eller ledsager hele tiden har eleven under oppsyn og med kontaktmuligheter for nødvendig instruksjon.
7. Ledsager for øvingskjøring må ha fylt 25 ar, ha gyldig førerkort for vedkommende motorvogngruppe og ha hatt slikt førerkort uavbrutt i minst 5 år, jfr. vegtrafikkloven § 26 annet ledd.
8. Bil som nyttes til vederlagsfri øvingskjøring i klasse B, må være innrettet slik at ledsageren fra sin plass lett kan stanse bilen på en rask og effektiv måte. Bilen må enten ha tilstrekkelig effektiv håndbrerns plassert fra gulvet i midten av bilen eller ha dobbelt pedalsett for clutch og fotbrems. Bilen må foruten de påbudte speil for vanlig fører ha speil for ledsageren, slik at han fra sin plass kan ha tilstrekkelig utsikt bakover.
Ved øvingskjøring etter første ledd skal bilen være merket med skilt som bakover viser en rød bokstav L på hvit bakgrunn. Skiltets høyde og bredde skal være minst 15 cm med sentrisk plassert bokstav L med strekbredde omlag 4 cm, høyde 10 cm vertikalt og lengde 9 cm horisontalt.
9. Vegdirektoratet kan ved forskrift fastsette nærmere krav til øvingskjøring, kjørelærere og trafikkopplæring og om obligatorisk opplæring av mopedførere.
Endret ved forskrifter 4 feb 1994 nr. 117. 29 sept 1994 nr. 915.
1 Hevet til 12 måneder i vegtrafikkloven § 26.

Kap. 2. Føreropplæring mot vederlag.

§ 2. Kjøreskole.

1. Føreropplæring mot vederlag må bare gis av kjøreskole som er etablert og drives i samsvar med bestemmelsene i kap. II, jfr. dog §§ 17, 18 og 20.
2. Med det unntak som følger av § 17 punkt 1, må en kjøreskole som daglig leder ha kjørelærer med godkjenning etter § 7.
Den daglige leder skal være fullt beskjeftiget ved skolen, skal delta i den praktiske og teoretiske opplæring og skal for øvrig kontrollere at opplæringen som skolens øvrige lærere gir, skjer på tilfredsstillende måte og i samsvar med gitte bestemmelser. Den daglige leder skal så vidt mulig kontrollere den enkelte elevs ferdigheter og kunnskaper før førerprøven.
3. Kjøreskole kan bare bruke lærere som har godkjenning som kjørelærer eller som kjøreinstruktør i samsvar med bestemmelsene i disse forskrifter, jfr. dog § 3, tredje ledd. Dessuten kan skoler i vedkommende distrikt bruke nåværende autoriserte kjørelærere og ansatte kjørelærere (hjelpelærere) som etter § 17 har adgang til å fortsette slik virksomhet, samt personer med særskilt tillatelse etter § 18, punkt 3.
4. Senest 2 uker før etablering av kjøreskole skal melding sendes Biltilsynet med de opplysninger som trengs for kontroll av at vilkårene i §§ 2 - 5 er oppfylt. Ved opphør eller overdragelse eller flytting av kjøreskole, samt skifte av daglig leder og ansatte kjørelærere, skal melding straks gis til Biltilsynet.
5. Med samtykke fra biltilsynssjefen kan en kjøreskole drive virksomhet fra mer enn ett sted i vedkommende fylke. Vegdirektoratet kan samtykke i at kjøreskole kan drive virksomhet innen flere fylker.

§ 3. Undervisning.

Vegdirektoratet fastsetter bestemmelser om praktisk og teoretisk undervisning ved kjøreskole og kan fastsette normalplan for undervisningen.
Mangler tilstrekkelig varierte øvingsområder for gjennomføring av læreplanens leksjoner i vedkommende distrikt, kan kjøreskole gi eleven nødvendig kjøreøving i nabodistriktet dersom egnede områder for slike øvinger finnes der. Eventuelle begrensende bestemmelser om øvingskjøring må iakttas, jfr. vegtrafikkloven § 26.
Teoriundervisning skal hovedsakelig gis av kjørelærere som har godkjenning etter § 7 eller som er tidligere godkjent, jfr. § 17, nr. 1. Spesielle deler av teoriundervisningen kan dog gis av særskilt kvalifiserte personer selv om vedkommende ikke er kjørelærer. Vegdirektoratet kan fastsette nærmere bestemmelser om teoriundervisning, herunder vilkår for bruk av kjøreinstruktører/hjelpelærere og av spesiallærere.
Kjøreskole skal utstede opplæringskort for hver elev hvor vedkommende ]ærer etter hvert attesterer hvilke leksjoner i skolens læreplan som er gjennomgått, så vel i praktisk som teoretisk opplæring. Kortet skal vises fram når de myndigheter som er nevnt i § 6 krever det.
Kjøreskole skal ha fortegnelse over elevenes navn, adresse, fødselsdato og -år og yrke, med oversikt over hvor langt den enkelte elev er kommet i opplæringen. Elevfortegnelsen skal oppbevares i 3 år. Hvis de myndigheter som er nevnt i § 6 krever det, skal skolen gi statistiske oppgaver m.v. over skolens drift.
Vegdirektoratet gir nærmere instruks for kjøreskolers virksomhet.

§ 4. Lærevogn.

1. Lærevogn som nyttes til øvingskjøring mot vederlag, skal før den nyttes til dette, være godkjent av Biltilsynet. Godkjenningen føres i lærevognens vognkort.
Under øvingskjøring på veg som er åpen for alminnelig ferdsel skal lærevognen være utstyrt med eget skilt med ordet "Skole" foran og bak. Motorsykkel trenger bare ett skilt som plasseres bak.
Skiltene skal ha sorte bokstaver på hvit bunn og være utført etter norm for lite kjennemerke.
Reklame på lærevogn tillates ikke, men skolens navn og adresse kan angis utvendig på vognens sider.
Lærevogn kan kreves utstyrt med spesielt kontrollnummer eller -merke (toppskilt) når dette er til lette for kontrollen med bruken av lærevogner.
Kontrollnummeret eller -merket skal være rektangulært med bredde 21 cm og høyde 10 cm og ha røde tall på gul bunn. Nummeret skal bestå av 4 tall hvor de 2 første angir biltilsynsdistrikt og de 2 siste kjøreskolens lokalnummer. Det skal være bindestrek mellom kodetall og kjøreskolens nummer. Tallene skal være 6 cm høye. Kontrollskiltet skal forsynes med Biltilsynets plombe. Skiltet skal under øvingskjøring være plassert lett synlig foran på lærevognen.
2. Lærevogn som godkjennes for øvingskjøring til klasse A lett motorsykkel skal være motorsykkel med slagvolum på 100 cm³ (fri effekt). Lærevogn som godkjennes for øvingskjøring til klasse A, tung motorsykkel skal være motorsykkel med slagvolum på 400 cm³ eller mer. Lærevogn skal være slik utstyrt:
a) dobbelt sett betjeningsinnretninger for clutch og brems som skal være lett å betjene for ledsager (brems skal virke på bakhjul)
b) ekstra kontakt for signalhorn
c) kortslutningsbryter for motor til bruk for ledsager
d) støttehåndtak på hver side til bruk for ledsager
e) speil på styrets høyre side hvor ledsager kan ha kontroll med eleven
f) eget intercom-sett til bruk under praktisk opplæring.
3. Lærevogn som godkjennes for øvingskjøring til klasse B skal være personbil og ha lengde på minst 4,0 m og bredde minst 1,5 m og ha atskilt regulerbart forsete. Lærevogn skal være slik utstyrt:
a) dobbelt sett pedaler for clutch og fotbrems
b) ekstra kontaktknapp for signalhorn, lett tilgjengelig for ledsager
c) hastighetsmåler lett leselig for ledsager
d) ett ekstra innvendig speil som gir ledsager tilstrekkelig utsyn bak
e) ett ekstra innvendig speil som gir ledsager tilstrekkelig kontroll med eleven
f) innvendig lys som gir oversikt over pedalene
g) ryggelys
Motorvogn som er utstyrt som invalidevogn kan benyttes som lærevogn, men må da ha utstyr som gir ledsager mulighet til å kunne stanse den på en sikker og effektiv måte og ellers være utstyr slik Biltilsynet finner det nødvendig for å få en sikker og effektiv øvingskjøring.
4. Lærevogn som godkjennes for øvingskjøring til klasse C skal være manuelt giret lastebil. Den skal ha følgende dimensjoner og utstyr:
a) totallengde minst 7,5 m
b) bredde minst 2,35 m
c) tillatt totalvekt minst 12.000 kg
d) akselavstand minst 4 m
e) ytre svingradius høyst 12 m
f) fremmedkraftbremseanlegg med trykkluft
g) dobbelt sett pedaler for fotbrems
h) speilutrustning som gir ledsager tilstrekkelig utsyn bak
i) ekstra innvendig spell som gir ledsager kontroll med eleven.
Vogntog som benyttes til øvingskjøring i klasse CE skal ha en totallengde med slepevogn på minst 18 m og med semitrailer på minst 15,5 m. Trekkvognen skal tilfredsstille kravene til lærevogn i klasse C når tilhenger er slepevogn med tillatt totalvekt 20.000 kg eller mer. Annen tilpasset trekkvogn skal benyttes når tilhenger er semitrailer som skal ha tillatt totalvekt 25.000 kg eller mer.
5. Lærevogn som godkjennes for øvingskjøring i klasse D kan være manuelt giret buss, kombinert bil eller overbygd lastebil som har følgende dimensjoner og utstyr:
a) totallengde minst 10 m
b) bredde minst 2,35 m
c) akselavstand minst 5,5 m
d) fremmedkraftbremseanlegg med trykkluft
d) dobbelt sett pedaler for fotbrems
e) speilutrustning som gir ledsager tilstrekkelig utsikt bakover
f) ekstra speil innvendig hvor ledsager har kontroll med eleven.
6. Lærevogn som godkjennes for øvingskjøring i klasse D2, skal være manuelt giret buss med en lengde mellom 5,20 og 6,00 m i originalutførelse. Ved måling tas det ikke hensyn til ekstra lengde som oppnås med forlenget støtfanger, tilhengerfeste eller annet tilleggsutstyr. Lærevognen skal som tilleggsutstyr ha:
a) ekstra betjeningsinnretning for driftsbrems
b) plant (ikke-farget) speil for kontroll med eleven
c) utvendig speil på begge sider for lærers utsyn bakover
7. Annen motorvogn som nyttes til opplæring mot vederlag, skal være slik konstruert og ha slikt utstyr som Biltilsynet finner å kreve i hvert enkelt tilfelle.
Endret ved forskrift 5 jan 1995 nr. 15.

§ 5. Lærebøker, materiell og undervisningsrom.

1. Kjøreskole skal ha nødvendig utstyr og demonstrasjonsmateriell så som skilter, tavle, modeller, plansjer, eller audiovisuelle hjelpemidler for illustrasjon av trafikksituasjoner, kjøringens fysiske lover m.v. samt illustrasjoner eller modeller av motorvogners oppbygging eller aggregater/komponenter og materiale om trafikklovgivningen og om alkohol i trafikken.
Vegdirektoratet kan fastsette nærmere krav om læremateriell.
I særlige tilfelle kan Biltilsynet dispensere fra kravene og godkjenne enklere utstyr.
2. 1 undervisningen må nyttes lærebøker som er godkjent av Vegdirektoratet.
3. Kjøreskole skal kunne gi elevene undervisning i egnet lokale som er godkjent av Biltilsynet. Undervisningslokalet må tilfredsstille de vanlige krav som offentlige myndigheter stiller til lokaler i skole eller kursvirksomhet.
Biltilsynet kan samtykke i at kjøreskoler har felles undervisningslokale hvor den enkelte skole gir sine elever separat undervisning, eller hvor det kan gis fellesundervisning for elever fra flere skoler.
I særlige tilfelle kan Biltilsynet dispensere fra kravet om undervisningsrom og samtykke i at undervisning drives i annet dertil egnet lokale.

§ 6. Kontroll av kjøreskoler - tilsynsutvalg.

1. Biltilsynet skal så vidt mulig minst en gang årlig foreta inspeksjon og kontroll av hver enkelt kjøreskoles virksomhet, og kan når som helst overvære undervisning i undervisningsrom eller i lærevogn. Biltilsynet kan gi pålegg om at feil eller mangler skal rettes innen en nærmere angitt frist.
2. Politiet skal gi Biltilsynet underretning om kjørelærers overtredelse av vegtrafikklovgivningen og om andre forbrytelser og forseelser for øvrig som kan ha betydning for kjørelærergodkjenningen, jfr. § 8.
3. Politiet og Biltilsynet bør samordne inspeksjons- og kontrolltiltak i distriktet, eventuelt ved nedsettelse av et særskilt tilsynsutvalg bestående av I representant fra politiet og I representant fra Biltilsynet. Slikt tilsynsutvalg kan suppleres med en representant for kjørelærerne og/eller en trafikkyndig pedagog. Tilsynsutvalget har samme inspeksjons- og kontrolladgang overfor kjøreskoler som politiet og Biltilsynet. Tilsynsutvalget sender rapport om utført kontroll til Biltilsynet med gjenpart til vedkommende kjøreskole.
Biltilsynet kan forelegge kjøreskolesaker for tilsynsutvalget til uttalelse før vedtak treffes.
4. Prøvenemnda og representanter for Vegdirektoratet eller den Vegdirektoratet gir myndighet, kan også foreta slik inspeksjon og kontroll. Eventuelle feil og mangler innberettes til Biltilsynet med gjenpart til kjøreskolen.
5. Kjøreskoleinnehaver og -personell plikter å gi slike opplysninger om kjøreskolens virksomhet som vedkommende myndighet krever i forbindelse med inspeksjon/kontroll av kjøreskolevirksomheten.

Kap. 3. Kjørelærere.

§ 7. Godkjenning av kjørelærer.

1. Godkjenning som kjørelærer gis av Biltilsynet i distriktet for den kjøreskole som vedkommende vil være knyttet til. Ved flytting til kjøreskole i annet distrikt trengs ny godkjenning.
2. Godkjenning som kjørelærer gis i 2 klasser:
Klasse I (gjelder for opplæring av elever til alle førerkortklasser)
Klasse II (gjelder for opplæring av elever til førerkortklassene A, B og T)
I særlige tilfelle kan Biltilsynet gi begrenset godkjenning for opplæring av elever til førerkortklassene A eller T.
3. Den som skal ha godkjenning som kjørelærer må
a) fylle de krav som er fastsatt i vegtrafikkloven § 27 første ledd
b) fylle de helsekrav som er fastsatt for å kunne få førerkort i klasse D, jfr." Forskrifter om førerkort og førerprøve m.v. >, § § 8 - 10
c) ha gjennomgått lærerutdanning i samsvar med plan for ett års grunnutdanning for trafikklærere fastsatt av Kirke- og undervisningsdepartementet og bestått den tilhørende eksamen i samband med slik utdanning, eller ha avlagt og bestått kjørelærerprøve for prøvenemnd før 1979 etter reglene i kap. IV.
Kjørelærer (trafikklærer) som skal være daglig leder ved kjøreskole, jfr. § 2, må i tillegg til kjørelærergodkjenning ha minst 5 års lærerpraksis i hovedyrke ved kjøreskole etter kjørelærereksamen, samt ha gjennomgått særskilt skolelederkurs ved Statens trafikklærerskole eller annen tilsvarende lederutdanning. Har vedkommende praksis som varig godkjent kjøreinstruktør i hovedyrke ved kjøreskole, reduseres kravet til lærerpraksis etter kjørelærereksamen med halvparten av tiden som varig kjøreinstruktør. Slik avkorting av lærerpraksis kan likevel ikke være mer enn 2 år..
Kjørelærer som har bestått kjørelærereksamen før 1989, eller kjørelærerprøve for prøvenemnd før 1979, må ha minst 2 års lærerpraksis i hovedyrke ved kjøreskole etter kjørelærereksamen/kjørelærerprøve i tillegg til skolelederkurs for å kunne virke som daglig leder ved kjøreskole. For disse grupper kan forutgående kjøreinstruktørpraksis ikke regnes til fradrag.
Når særlige forhold taler for det, kan godkjenning begrenses. i tid og/eller gis på særlige vilkår.
4. Godkjenning som kjørelærer gjelder til det fylte 70. år.
Dersom kjørelærer slutter sin virksomhet, eller dersom hans godkjenning blir tilbakekalt, jfr. § 8, skal han innlevere godkjenningsbeviset til Biltilsynet.
5. Kjørelærer må følge med i dem faglige utvikling for bedret føreropplæring, og kan pålegges å delta i offentlig godkjente kurser. Fortsatt godkjenning kan gjøres betinget av at kjørelæreren består eventuelle prøver i samband med slike kurs.
6. Biltilsynet fører register over godkjente kjørelærere i distriktet.
Under kjøring med elever skal kjørelærer alltid ha godkjenningsbevis med seg.

§ 8. Tilbakekalling av godkjenning.

1. Biltilsynssjefen tilbakekaller godkjenning når kjørelærer
a) har fått inndratt sitt førerkort med hjemmel i vegtrafikklovens § 33 eller § 34,
b) ikke lenger er edruelig eller pålitelig,
c) ikke lenger fyller vilkårene for øvrig for å kunne godkjennes som kjørelærer.
2. Biltilsynssjefen kan tilbakekalle godkjenning når kjørelærer
a) ikke har drevet føreropplæring som hovedyrke de siste 4 måneder, og det ikke gis en grunn for avbrytelsen som biltilsynssjefen godkjenner,
b) har gjort vesentlige brudd på gjeldende forskrifter om føreropplæring eller tross advarsel eller pålegg har satt seg ut over forskriftene,
c) som daglig leder av kjøreskole har ansvaret for at det ved skolen har forekommet slik svikt som nevnt i avsnitt b.
3. Når det er spørsmål om å tilbakekalle godkjenning som kjørelærer, skal kjørelæreren gjøres kjent med de omstendigheter som kan begrunne tilbakekalling, og gis adgang til å uttale seg.
Politiet eller tilsynsutvalg der utvalg er etablert, skal uttale seg før vedtak om inndragning treffes. Er biltilsynssjefen i tvil om en kjørelærers faglige kvalifikasjoner, jfr. nr. I c, kan han kreve at kjørelæreren avlegger ny prøve. Er biltilsynssjefen i tvil om det bør treffes vedtak om tilbakekalling av godkjenning, kan han sende saken til Vegdirektoratet til avgjørelse.
4. Politiet kan nedlegge midlertidig forbud mot kjøreopplæringsvirksomhet dersom politiet finner at kjørelærer med skjellig grunn er mistenkt for straffbart forhold, eller det foreligger andre forhold som kan medføre inndragning av godkjenningen, eller dersom hensynet til trafikksikkerheten eller allmenne hensyn ellers tilsier det. Politiet gir melding om vedtaket til Biltilsynssjefen.
5. Når godkjenning er tilbakekalt etter punkt 2, litra b eller c, kan ny godkjenning ikke gis uten samtykke av Vegdirektoratet. Tilbakekalling etter punkt I eller punkt 2, litra a, er ikke til hinder for at ny godkjenning kan gis når vilkårene foreligger.
6. Disse bestemmelser gjelder så langt de passer også for annet personell som etter disse forskrifter har adgang til å gi undervisning ved kjøreskole.

§ 9. Kjøreinstruktør.

Søknad om godkjenning som kjøreinstruktør sendes på fastsatt skjema til Biltilsynet i det distrikt hvor praksis ønskes. Søkeren må fylle de vilkår som er fastsatt i § 11, nr. I - 4.
Finner Biltilsynet at opplysningene om søkeren er tilfredsstillende, henvises søkeren til prøve. Prøven avlegges for 2 sakkyndige. Prøven tillempes i forhold til det som er fastsatt i eller i medhold av § 12.
Den som har underkastet seg prøven 3 ganger uten at prøven er endelig bestått, kan ikke framstille seg til ny prøve.
Ved bestått prøve utsteder Biltilsynet godkjenningsbevis som kjøreinstruktør ved bestemt kjøreskole eller for ansettelse ved kjøreskole i vedkommende distrikt. Godkjenningen gjøres gjeldende for 2 år. Det kan knyttes særlige vilkår til godkjenningen. For øvrig gjelder bestemmelsene i § 8 så langt de passer.
Kjøreinstruktør med godkjenning etter denne bestemmelse kan oppnå varig godkjenning som kjøreinstruktør til fylte 67 år etter å ha avlagt og bestått en særskilt prøve. Slik prøve kan eventuelt arrangeres i samband med kurs ved Statens trafikklærerskole.
Dersom prøve for varig godkjenning ikke kan bli avlagt innen utløpet av 2 årsperioden, eller dersom kandidaten ikke består den avlagte prøve første gang, men ønsker å avlegge ny prøve, kan Biltilsynet midlertidig forlenge godkjenningen som kjøreinstruktør for I år. Dersom kandidaten har avlagt slik prøve 3 ganger uten å bestå, kan han ikke framstille seg til ytterligere prøve, heller ikke kjørelærerprøve.
For øvrig gjelder § 7 så langt den passer. Vegdirektoratet fastsetter i samråd med Statens trafikklærerskole fra hvilket tidspunkt ordningen med kjøreinstruktørgodkjenning skal opphøre.

Kap. 4. Nærmere om kjørelærerprøve for prøvenemnd

§ 10. Prøvenemnd.

Vegdirektoratet oppnevner en særskilt nemnd til prøving av kjørelærere. Nemnda skal bestå av en formann og 2 medlemmer med personlige varamenn. Nemnda skal søkes sammensatt slik at den til sammen representerer trafikkyndighet og motorteknisk og pedagogisk innsikt. Oppnevningen gjelder vanligvis for 2 år om gangen, men Vegdirektoratet kan løse et medlem eller en varamann fra vervet før utløpet av perioden, og foreta ny oppnevning.
Vegdirektoratet bestemmer for hvilke distrikter og når nemnda skal avholde prøver. Dersom det er nødvendig, kan Vegdirektoratet oppnevne flere prøvenemnder.

§ 11. Vilkår for å avlegge kjørelærerprøve.

Den som vil framstille seg til prøve for prøvenenmd må
1. fylle de krav som er fastsatt i vegtrafikklovens § 27, første ledd
2. fylle de helsekrav som er fastsatt for å kunne få kjøreseddel, Gfr førerkortforskriftenes § 7 nr. 7 litra d).
3. ha kjørt motorvogn i den. gruppe han skal gi undervisning om, i minst 3 år.
4. ha bestått eksamen ved 9–årig ungdomsskole, teoretisk linje, eller ha tilsvarende eller bedre utdannelse.
5. ha minst 12 måneders praksis som instruktør ved godkjent kjøreskole, jfr. § 9. Dersom det er vanskelig å få slik instruktørpraksis, eller når særlige forhold ellers tilsier det, kan Biltilsynet helt eller delvis frafalle dette krav, men vedkommende må da ha bestått instruktørprøve nevnt i § 9.

§ 12. Kjørelærerprøve.

Ved kjørelærerprøven skal kandidaten vise sine egne kunnskaper, sine kjøreferdigheter og sin dyktighet i å lære fra seg kunnskapene til kjøreelev.
Kandidatens kunnskaper og ferdigheter prøves dels i en teoretisk, skriftlig prøve, dels i praktiske prøver i egenkjøring. Kandidatens undervisningsevne prøves dels i praktiske prøver i demonstrasjons- og lærekjøring med elev, og dels teoriopplæring med eller uten elev. Den skriftlige og de praktiske prøver kan suppleres med muntlig prøve.
Som hovedregel skal kandidaten avlegge den teoretiske, skriftlige prøve først. De praktiske og de muntlige prøver avlegges i en rekkefølge (kombinasjon) som nemnda finner hensiktsmessig. Prøven kan avbrytes dersom nemnda under delprøve finner kandidatens kunnskaper eller ferdigheter åpenbart utilfredsstillende.
Kandidaten kan pålegges selv å skaffe til veie elev og vogn til prøvene.
Vegdirektoratet gir nærmere retningslinjer for prøvene.

§ 13. Tillempet kjørelærerprøve.

For den som har kjørelærergodkjenning i klasse Il, men ønsker godkjenning i klasse I, skal nemnda tillempe prøven slik at kandidaten vanligvis bare gjennomgår prøve i egenkjøring og praktisk muntlig prøve. For kandidatens egenkjøring nyttes bil med totalvekt minst 7.500 kg registrert for minst 3 personer i førerhuset eller buss som har minst 20 passasjerplasser.

§ 14. Prøveresultat og ny prøve.

Ved kjørelærerprøven gis karakterer etter tallskalaen 6 (beste karakter) - 5 - 4 - 3 - 2 - 1 - 0 (dårligste karakter). Bedømmelsen og karaktergivning skjer for hver av prøvens 4 deler:
a) Teori (skriftlig)
b) Egenkjøring
c) Demonstrasjons- og lærekjøring
d) Teoriundervisning.
Dersom det gis karakter lavere enn 2 for en av prøvens 4 deler er prøven ikke bestått. Kandidat som ikke består skriftlig del, kan ikke fortsette prøven.
Videre er prøven ikke bestått dersom summen av karakterene for de 4 prøver er lavere enn 12. Dersom kandidaten oppnår denne sum, til tross for at en av prøvene som nevnt under pkt. b-d ikke er bestått, kan ny prøve begrenses til den del som ikke er bestått.
Den som har underkastet seg prøve 3 ganger uten at prøven er endelig bestått, kan ikke framstille seg til ny prøve.

§ 15. Kunngjøring, søknad, varsel, gebyr.

1. Vegdirektoratet kunngjør når og hvor kjørelærerprøve skal holdes.
2. Søknad om å få avlegge prøve sendes på fastsatt skjema til Biltilsynet. Dersom dette finner at alle opplysninger om søkeren er tilfredsstillende, gis kandidaten varsel om sted og tid for prøven.
Innkalling til de praktiske prøver skjer vanligvis først når sensur av skriftlig prøve foreligger. Slik innkalling bør så vidt mulig skje minst 14 dager før prøven, og gi beskjed om kandidaten skal ha med lærevogn og elev.
3. Består kandidaten ikke den skriftlige prøve, kan han ikke få delta i de praktiske prøver. Nemnda kan gjøre unntak fra denne regel.
4. Nemnda underretter kandidatene om utfallet av prøvene.
5. – – –.

Kap. 5. Overgangsbestemmelser og gjennomføring.

§ 16. Forbud mot øvingkøring innenfor visse områder m.m.

Samferdselsdepartementets forbud mot øvingskjøring med mindre eleven er ledsaget eller under oppsyn av autorisert kjørelærer innenfor bestemte områder eller på bestemte vegstrekninger i visse politidistrikter, skal gjelde inntil politiet bestemmer annet eller foretar omregulering, jfr. vegtrafikkloven § 44.
Politiets vedtak om forbud eller begrensning av øvingskjøring på bestemte, steder og til bestemte tider på grunn av fare eller ulempe for den alminnelige ferdsel, fastsatt i henhold til motorvognloven, gjelder inntil politiet bestemmer noe annet, jfr. vegtrafikkloven § 44.

§ 17. Tidligere godkjente sjåførlærere og hjelpelærere.

1. Sjåførlærer med godkjenning gitt av politiet, Vegdirektoratet eller Samferdselsdepartementet i henhold til tidligere forskrifter, kan fortsatt virke som kjørelærer i samme distrikt dersom han har hatt kjøreopplæring som hovedyrke i det siste året. Han kan ikke være daglig leder for kjøreskole med flere lærevogner enn han hadde adgang til etter den tidligere antallsregulering. Antallsreguleringen gjelder likevel ikke for autorisert sjåførlærer som har gjennomgått og bestått eksamen ved et av de omfattende kjørelærerkurs som er godkjent av Vegdirektoratet eller ved tilsvarende kurs ved Statens trafikklærerskole.
2. Godkjente hjelpelærere kan fortsette virksomhet som lærer ved kjøreskole i samme distrikt, men kan ikke være daglig leder av kjøreskole.
3. Bestemmelsene i disse forskrifter gjelder ellers om vilkår og varighet av godkjenningen. Spesielle innskrenkninger, særvilkår og avviklingsfrister som måtte være knyttet til den enkelte godkjenning, gjelder likevel til Vegdirektoratet måtte bestemme noe annet.
4. Bestått kjørelærerprøve etter november 1966 ved spesiell prøvenemnd oppnevnt av Vegdirektoratet godkjennes som prøve for vedkommende klasse etter reglene i kap. IV.
5. Godkjent sjåførlærer eller hjelpelærer som ved disse forskrifters ikrafttredelse er over 69 år, kan fortsette virksomheten i ett år uten hinder av aldersgrensen i § 7, punkt 4.
6. For den som har fått midlertidig tillatelse som ledsager for øvingskjøring utenfor autorisasjonsområde i henhold til tredje avsnitt i Samferdselsdepartementets midlertidige sjåføropplæringsforskrifter av' 7. april 1967, gjelder de overgangsregler som er fastsatt i § 18.

§ 18. Person som har drevet føreropplæring uten autorisasjon]godkjenning.

1. Den som hittil har drevet føreropplæring mot vederlag uten å være autorisert/godkjent etter Samferdselsdepartementets tidligere fastsatte "Regler for øvelseskjøring med motorvogn",.for en del politidistrikter, og som har "ledsagerbevis" utstedt etter Samferdselsdepartementets midlertidige sjåføropplæringsforskrifter av 7. april 1967, annet avsnitt (eller som eventuelt har spesiell tillatelse i henhold til tidligere lokal godkjenningsordning etter motorvognloven § 15, niende ledd, 2. og 3. punktum), kan fortsette sin opplæringsvirksomhet på samme steder og med samme antall lærevogner inntil kjørelærerprøve er avholdt for vedkommende distrikt. Vedkommende kan ikke fortsette kjørelærervirksomheten etter den tid med mindre han har bestått kjørelærerprøve i samsvar med bestemmelsene i kap. III og IV. Biltilsynet kan dog gi en rimelig frist for avvikling. Bestås ikke kjørelærerprøven, fastsetter Biltilsynet rimelig frist for ny prøve eller for avvikling av virksomheten. For yrkesutøvere i denne gruppe som har deltatt i en av de 2 kjørelærerprøver påbegynt 16. oktober 1967 eller 26. februar 1968 for spesiell prøvenemnd oppnevnt av Vegdirektoratet, men som ikke besto prøven, gjelder de av politiet fastsatte vilkår, avviklingsfrister m.v.
2. Kravet i § 11, nr. 4 og 5 gjelder ikke for dem som er nevnt under punkt 1.
3. Person over 50 år som lovlig har drevet kjøreopplæring som hovedyrke de siste 5 år, jfr. punkt 1, men. som ikke består de prøver som nå kreves, kan av Biltilsynet gis særlig tillatelse til å virke som hjelpelærer, jfr. § 17, punkt 2, eller å fortsette med egen opplæringsvirksomhet med I lærevogn på samme sted som før for så lang tid som Biltilsynet etter omstendighetene finner rimelig og forsvarlig, dog ikke lenger enn til vedkommende fyller 70 år. For lærevogn, undervisning m.v. gjelder det som er fastsatt i disse forskrifter så langt de passer.

Kap. 6. Gjennomføring m.v.

§ 19. (Opphevet ved forskrift 29 sept 1994 nr. 915).

§ 20. Midlertidig unntak.

I områder hvor elevgrunnlaget er for lite for stasjonering av godkjent kjørelærer og lærevogn, og hvor behovet ikke kan dekkes av annen godkjent kjøreskole, kan egnet yrkessjåfør eller annen egnet person etter søknad til Biltilsynet meddeles særskilt tillatelse til å virke som kjøreinstruktør for øvingskjøring i det aktuelle område uten krav om bestått kjørelærerprøve. Det samme gjelder dersom det ellers skulle inntre mangel på godkjente kjørelærere i et distrikt, slik at publikums opplæringsbehov etter Biltilsynets skjønn er utilfredstillende dekket.
Søkeren må framlegge attest fra politiet om at han fyller de øvrige krav som er oppstilt i vegtrafikkloven § 27, første ledd. Eventuell tillatelse gis for avgrenset tid, ikke over 2 år, og gis for Øvrig på de vilkår og med de begrensninger som Biltilsynet bestemmer. Ved behov kan tillatelsen fornyes.

§ 21. (Opphevet 4. januar 1974.)

§ 21 a. (Opphevet 4. januar 1974.)

§ 21 b. Utdanning av kjøreinstruktører m. v.

Vegdirektoratet kan fastsette krav om utdanning av kjøreinstruktører og eventuelt annet hjelpepersonell ved kjøreskole og kan gi nærmere regler om opplæringsordning m.v. for kjøreinstruktører som ledd i vedkommendes kvalifisering gjennom den midlertidige nemndprøveordning, jfr. § 7, nr. 3.

§ 22. Utfyllende bestemmelser.

Vegdirektoratet kan gi utfyllende bestemmelser til gjennomføring av disse forskrifter, og kan i særlige tilfelle gjøre unntak fra forskriftene.
Vegsjefen kan gjøre unntak i enkelttilfelle fra disse forskrifter når særlige forhold tilsier det.

§ 23. Ikrafttreden m.v.

1. Vegdirektoratet fastsetter fra hvilket tidspunkt særskilt godkjenningsordning for den som skal gi kjøreopplæring for erverv av førerkort i klasse C, D, E (klasse 1, jfr. § 7, punkt 2) skal tre i kraft.
2. Bestemmelsen i vegtrafikkloven § 28 om godkjenning av lærebøker, jfr. § 5 nr. 2, i disse forskrifter, settes i verk fra det tidspunkt Vegdirektoratet fastsetter.
3. For øvrig trer disse forskrifter i kraft 1. april 1969.
4. Fra 1. april 1969 oppheves:
a) Samferdselsdepartementets rundskriv av 7. april 1967 om øvelseskjøring med motorvogn.
b) Bestemmelser om øvelseskjøring med motorvogn fastsatt av Samferdselsdepartementet for en rekke distrikter, jfr. dog § 16 ovenfor.

strekOffisiell side
Sist oppdatert 08. april 2002 av TEG
Kommentarer til denne siden.