UiB : Juridisk Fakultet : Studier : eksamen : oppgaver 4. avdeling
Bokmål
Boligbyggelaget Unge Hjem har overtatt et tomtefelt fra Lilledal kommune. Bakgrunnen for tildelingen er et kommunestyrevedtak der det bl.a. heter at "Boligbyggelaget tilbys å organisere og forestå arbeidet med utbygging av feltet på premisser som fastsettes av formannskapet".
Da saken blir behandlet i formannskapet, går dette inn for overdragelse av feltet på vanlige salgsvilkår, men med følgende tillegg: "Etter lov om borettslag § 78 har et borettslag adgang til å fremme søknad om frivillig oppløsning. Dette spørsmål blir å behandle av borettslaget når dette går over i egen drift og har valgt eget styre".
Etter dette blir det satt opp kjøpekontrakt mellom kommunen og boligbyggelaget. I kontrakten heter det bl.a. at laget "er kjent med formannskapsvedtaket og aksepterer dette som bindende for utbyggingen". Deretter blir borettslaget Knatten stiftet med Boligbyggelaget Unge Hjem som forretningsfører. Utbygging kommer raskt i gang og husene blir etter hvert klare til innflytting.
Med det tomteareal borettslaget har fått, blir det knapt med plass bl.a. til parkeringsformål. Laget søker derfor om et tilleggsareal og formannskapet gir tilsagn om dette. Tilsagnet blir imidlertid gjort betinget av at laget betaler et omtvistet beløp som gjelder tilknytningsavgift for vann i forbindelse med det tidligere tildelte areal.
Borettslaget går til sak for å få kjent vilkåret ugyldig. Laget hevder at kommunen ikke kunne knytte et vilkår som nevnt til tilsagnet om tildeling av tilleggsareal. Kommunen hevder på sin side at den må stå fritt til å stille de vilkår den finner grunn til ved salg av tomteareal. Dersom vilkåret er ulovlig, hevder kommunen at den i hvert fall må kunne omgjøre den tildeling som er foretatt og i stedet tildele arealet til andre. Borettslaget kan derfor ikke nøye seg med å bringe vilkåret om betaling av tilknytningsavgift inn for domstolene, men må i tilfelle få prøvet lovligheten av tildelingsvedtaket i sin helhet.
Knatten borettslag gjorde senere vedtak om oppløsning på den måte som er foreskrevet i borettslagsloven § 78 slik bestemmelsen lyder etter endringslov 4. mars 1983 nr. 6. Boligbyggelaget Unge Hjem som gir uttalelse i saken, anbefaler oppløsning under forutsetning av at boligbyggelagets øvrige medlemmer får forkjøpsrett etter offentlig takst for et tidsrom av 10 år. Siden det ikke er tale om et kommunalt borettslag som nevnt i § 78 fjerde ledd, blir vedtaket sendt til Fylkesmannen til godkjenning. Det er på det rene at vilkårene for oppløsning er til stede og Fylkesmannen godkjenner oppløsning 21. august 1983 på det vilkår som er anbefalt av boligbyggelaget.
I brev til Fylkesmannen 4. september 1983 skriver kommunen at det ved oppløsning av Knatten borettslag bør settes vilkår om kommunal forkjøpsrett, som ved andre kommunale tomtetildelinger i Lilledal. Etter dette tar også borettslaget saken opp etter henvendelse fra en rekke av medlemmene. Borettslaget ber derfor 8. november 1983 om at Fylkesmannen endrer sitt vedtak slik at klausulen om forkjøpsrett for medlemmene av boligbyggelaget blir tatt ut.
Fylkesmannen beslutter deretter å frafalle vilkåret om forkjøpsrett for medlemmene av boligbyggelaget. Frafallet blir imidlertid gjort betinget av at kommunen får en tilsvarende forkjøpsrett for et tidsrom av 5 år. Fylkesmannens nye vedtak blir truffet 28. september 1984.
Boligbyggelaget protesterer mot Fylkesmannens siste vedtak idet det hevdes at vedtaket ikke er lovlig. Fylkesmannen hevder at det nye vedtak har hjemmel i forvaltningsloven §§ 28 - 35 samt for øvrig at det var nødvendig å endre det opprinnelige vedtak for å bringe vilkårene på linje med de vilkår som er satt for oppløsning av andre borettslag i Lilledal. Det blir deretter gitt melding til Boligbyggelaget Unge Hjem om at man ikke finner grunn til å gjøre mer med saken.
Saken blir tatt opp på generalforsamling i boligbyggelaget og det blir hevdet at fylkesmannens vedtak ikke kan være lovlig. Boligbyggelaget blir oppfordret tir å få prøvet lovligheten av vedtaket for domstolene, samtidig som et mindretall på generalforsamlingen gjør det klart at de vil gå til søksmål dersom boligbyggelaget for sitt vedkommende ikke finner grunn til dette.
Under de videre drøftinger hevder Staten at Fylkesmannens siste vedtak var lovlig og at det da ikke kan settes til side av domstolene. Videre hevdes det at et søksmål fra mindretallet på generalforsamlingen i hvert fall må avvises pga. manglende rettslig interesse.
Drøft og løs de prinsipale og subsidiære spørsmål som oppgaven reiser.
Ekteparet Peder og Petra Ås sitter på kafe Norild i Lilledal og drikker kaffe en formiddag sommeren 1984. Det er lunsjtid og mye folk på kafeen, og da kontorassistent Eva Holm kommer inn for å spise sin matpakke, finner hun ikke noe ledig bord. Hun ber derfor om å få stå seg ned ved bordet til ekteparet Ås og disse har intet å bemerke til dette.
De tre blir sittende og snakke om løst og fast, og etter en halvtime sier Eva takk for seg og går. Kort etter oppdager Petra at Eva har glemt å ta med sin håndveske. Paret fører en kort diskusjon om hva de skal gjøre med dette og blir enige om å ta vesken med for å levere den på Evas arbeidssted. som, hun har opplyst om i samtalen tidligere.
Paret tar med seg vesken og gjør unna en del ærend før de begir seg til Evas arbeidssted. Der får de opplyst at Eva har gått tidlig hjem og at hun nå antagelig er reist på kurs for å bli borte en ukes tid. Etter å ha drøftet saken med Evas arbeidsgiver, blir det derfor til at paret tar vesken med seg hjem for å oppbevare den der.
Etter å ha sovet på saken, finner Peder ut at han skal undersøke vesken for å se hva den inneholder. Han oppdager da at det ligger tilsammen kr. 5.000 i en sidelomme. Han nevner dette for Petra og sier at han vil låne pengene til å betale regninger med. Petra protesterer, men slår seg til ro da Peder forsikrer at han vil legge pengene tilbake innen en uke.
Et par dager senere kontakter Eva politiet for å finne ut hvor vesken befinner seg. Politiet finner raskt fram til paret Ås og historien kommer for en dag. Peder og Petra blir avhørt på Lilledal politikammer. Her tilstår de begge tyveri av veske med innhold, og saken blir etter dette fremmet for forhørsretten med anmodning om pådømmelse i medhold av strprl. § 293.
I siktelsen er det vist til strl. § 257 og det straffbare forhold er for Peders vedkommende beskrevet som "å bortta kr. 5.000 tilhørende Eva Holm og disponere over disse, i hensikt derved å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning". For Petra er gjerningsbeskrivelsen tilsvarende, men med tilføyelse av "eller medvirket hertil".
I rettsmøte for forhørsretten forklarer ekteparet Ås seg om de faktiske forhold i samsvar med den forklaring de har gitt for politiet. De erkjenner seg også straffskyldig for tyveri eller medvirkning til dette og samtykker i at saken blir pådømt i forhørsretten dersom vilkårene for dette er til stede.
Tenk deg at du er dommerfullmektig og leder det nevnte rettsmøte.
Hvordan ville du forholde deg i saken ?
Sist oppdatert 08. april 2002 av TEG Kommentarer til denne siden. |