Sist oppdatert 08. april 2002 av TEG
Kommentarer til denne siden.
UiB : Juridisk Fakultet : Studier : eksamen : oppgaver 4. avdeling
Bokmål
Peder Ås, hans samboer Laura Vik. Lars Holm og Hanne Vold reiste lørdag 21. februar 1987 på fjellet for å tilbringe vinterferien i en hytte som tilhørte Peders foreldre. Lørdagskvelden feiret de Peders 22-årsdag. og ut over kvelden ble det nytt atskillig alkohol. Peder ble etter hvert noe høyrøstet og ilter. og i sin beduggede tilstand gav han uttrykk for at Lars i noen tid "hadde lagt an på Laura". Han bestemte seg også for å gi Lars "en støkk i livet" og hentet et Krag-Jørgensen gevær som han hadde i hytten. Geværet var ikke funksjonsdyktig - noe han var klar over. Han rettet geværet mot Lars og lot som han ville trekke av. Laura grep imidlertid inn og tok geværet fra Peder.
Lars kom i harnisk etter episoden og sa henvendt til Peder: "Din tufs! Du kan reise til helvete. Det ludderet ditt har jeg ingen interesse av."
Peder mistet nå besinnelsen og slo Lars i ansiktet med knyttet hånd, slik at han falt bakover og traff en vedovn. Fallet mot ovnen førte til at Lars pådro seg et ca. 0,5 cm dypt kutt i bakhodet som måtte syes med tre sting.
Lars Holm anmeldte forholdet. og statsadvokaten i distriktet reiste tiltale mot Peder for overtredelse av strl. §§ 227 og 228 første ledd. Når det gjaldt § 228 første ledd var grunnlaget for tiltalen:
"Lørdag den 21. februar 1987 om kvelden slo Peder Ås Lars Holm i ansiktet med knyttet neve slik at Holm falt mot en ovn og fikk et ca. 0.5 cm dypt kutt i bakhodet som måtte sys med tre sting".
Under hovedforhandlingen i saken ville aktor - politifullmektig Dale - legge fram en fotomappe som inneholdt en rekke bilder fra en rekonstruksjon som politiet hadde avholdt. Både Lars Holm og Laura Vik hadde vært til stede under denne. men etterforskningslederen hadde glemt å varsle Peder og hans forsvarer - advokat Nilsen. Rekonstruksjonen var videre avholdt ca. I uke etter at statsadvokaten hadde utferdiget tiltalebeslutning. Advokat Nilsen protesterte mot fremleggelse av billedmappen, idet han hevdet at tiltalte og hans forsvarer skulle vært til stede under rekonstruksjonen. Han anførte videre at politiet heller Ikke hadde adgang til å innhente ytterligere materiale til bruk under hovedforhandlingen etter at tiltale var utferdiget. Påtalemyndighetens bevis måtte være begrenset til det materiale som hadde vært tilgjengelig for statsadvokaten da han utferdiget tiltalebeslutning.
Under hovedforhandlingen kom det fram at Lars ved slaget også hadde fått slått løs en tann som senere måtte trekkes. Aktor rettet tiltalen - uten å konferere med statsadvokaten til strl. § 229. 1 sin prosedyre gav han uttrykk for at både kuttet og tannskaden medførte at denne bestemmelsen kunne anvendes. Forsvareren hevdet at påtalemyndigheten var bundet av gjerningsbeskrivelsen i tiltalebeslutningen. slik at tannskaden ikke kunne trekkes inn. Subsidiært gjorde han gjeldende at i så fall måtte statsadvokaten gi sitt samtykke. Han gjorde også gjeldende at både aktor og retten under enhver omstendighet var bundet av statsadvokatens rettslige vurdering i tiltalebeslutningen når det gjaldt kuttet, slik at handlingen verken kunne subsumeres under § 229 eller § 228 andre ledd. Uansett hvilken lovbestemmelse som ble anvendt. måtte Peder frifinnes på grunn av Lars Holms utsagn.
I sin prosedyre påsto aktor videre at strl. § 230 måtte anvendes, idet Peder tidligere hadde vist voldstendenser og "knivtrang". I april 1983 hadde han vedtatt et forelegg for overtredelse av strl. § 228 første ledd. en bot som han samme år betalte med sin ferielønn. Videre ble Peder i september 1985 dømt for overtredelse av strl. § 228 første og andre ledd, jfr. § 232 til betinget fengsel i 5 måneder. Forsvareren bestred at strl. § 230 kunne anvendes.
Under hovedforhandlingen hadde imidlertid aktor glemt å nedlegge påstand om inndragning av det geværet som Peder hadde benyttet, og som hadde vært beslaglagt under etterforskningen. Da dommen var rettskraftig, oppsøkte Peder det lokale politikammer og hevdet at selv om han var dømt for overtredelse av strl. § 227. kunne ikke politiet lenger beholde geværet. Politiet nektet imidlertid å utlevere det og viste til at statsadvokaten samme dag hadde utferdiget inndragningsforelegg. Advokat Nilsen kontaktet da statsadvokaten og bestred at det var adgang til å inndra geværet etter at straffesaken var rettskraftig avgjort.
Peder og Laura innga anmeldelse for Lars' utsagn. men saken ble henlagt. Dette førte til at de reiste privat straffesak mot Lars Holm hvor de påsto at samtlige utsagn som Lars hadde kommet med ble rammet av strl. §§ 246 og 247. De krevde også utsagnene mortifisert.
Lars Holm bestred såvel at utsagnene var straffbare som at de kunne mortifiseres.
Lars Holm hadde laksefiske som hobby. I den anledning kjøpte han hytte i Finnmark. Etter lov av 12. mars 1965 om Statens umatrikulerte grunn og forskrifter gitt i medhold av lovens § 2. skulle utvising av lakseplasser skje ved Jordsalgkontoret for en periode på 3 år. l 1983 hadde Lars fått tildelt lakseplass ved sin bytte. Da han i 1986 søkte på ny, var han imidlertid ikke eneste søker på plassen, idet naboen - en kjent politiker - også søkte. Jordsalgkontoret tildelte plassen til Lars. men naboen klaget. Ved en forglemmelse ble Lars ikke varslet om at han var blitt tildelt plassen, og han ble heller ikke gjort kjent med naboens klage. Klageorganet - underlagt Miljøverndepartementet - tildelte plassen til politikeren, med den begrunnelse at han var yrkesfisker.
Lars reiste så søksmål mot Staten ved Miljøverndepartementet for å få kjent vedtaket i klagesaken ugyldig. I sakens anledning engasjerte han advokat Nilsen. Advokat Nilsen fant saken komplisert og kontaktet sin gamle studiekamerat Ole Vold - som hadde god karakter til eksamen - for å få ham til å skrive en betenkning. Ole Vold var ansatt som lovrådgiver i Justisdepartementets lovavdeling. Ved telefonisk henvendelse til ham fikk imidlertid advokat Nilsen opplyst at Vold nettopp hadde skrevet en betenkning til regjeringsadvokaten om saken etter anmodning fra sistnevnte.
Advokat Nilsen begjærte betenkningen framlagt for retten. Dessuten ba han om at Vold måtte innkalles som vitne under hovedforhandlingen for å forklare seg om sitt syn på saken.
Regjeringsadvokaten motsatte seg at betenkningen ble lagt fram. Dessuten hevdet han at Vold ikke var pliktig til å forklare seg som vitne i saken.
Drøft og ta stilling til de spørsmål som
er reist i oppgaven.
|
Sist oppdatert 08. april 2002 av TEG Kommentarer til denne siden. |