|
Bokmål
UNIVERSITETET I BERGEN
CAND. JUR. EKSAMEN
FJERDE AVDELING -VÅREN 1990
Praktisk oppgave - 27. april 1990 kl. 09.00 - 18.00
I
På sensommeren 1989 kom Nils Ås - sønn
av Peder - tilbake til Lillevik etter at han i Nord Norge hadde
fullført sin turnustjeneste som lege. Han søkte
bygningsrådet om tillatelse til ombygging og bruksendring
av en garasje til legekontor. Garasjen var en tidligere stall
faren hadde benyttet. Det angjeldende byggeprosjekt gjaldt hovedombygging
av garasjen til legekontor og var søknadspliktig i henhold
til plan- og bygningslovens § 87 nr. 2, jfr. § 93.
Arbeidet ble meldt på byggemeldingsskjema for mindre
byggearbeider og betegnet som "ombygging og innredning av
legekontor". Tegningene som lå ved byggemeldingen
viste de omsøkte arbeidene i sin helhet. Den kommunale
bygningskontroll la ved sin behandling av byggemeldingen feilaktig
til grunn at søknaden bare gjaldt innredning av legekontor
i eksisterende bygning som er søknadspliktig etter lovens
§ 93 tredje ledd.
Den 8. oktober 1989 ble byggesøknaden godkjent av bygningsrådet
under henvisning til byplankontorets ekspedisjon av 14. august
d.å. Nils Ås hadde regnet med at søknaden
ville bli innvilget og hadde påbegynt arbeidet med riving
og bygging før igangsettelsestillatelsen ble gitt og før
vilkåret om nabosamtykke i godkjennelsen (approbasjon)
var oppfylt.
I brev av 25. november 1989 fra bygningssjefen ble Nils Ås
underrettet om at bygningsrådets godkjennelse var trukket
tilbake med hjemmel i forvaltningslovens § 35 første
ledd c. Nils Ås engasjerte etter dette advokat og påklagde
vedtaket til fylkesmannen. I klagen ble det gjort gjeldende at
bygningsmyndighetene var avskåret fra å trekke godkjennelsen
tilbake.
I forbindelse med klagebehandlingen ble det opplyst at verken
byplankontoret, bygningskontrollen eller bygningsrådet
selv ved behandlingen av søknaden hadde forstått
at søknaden gjaldt en hovedombygging i henhold til plan-
og bygningslovens § 87 nr. 2. Det ble imidlertid ikke benektet
at tegningene som lå ved byggemeldingsskjemaet, viste det
omsøkte objekt i sin helhet. Av saksdokumentene fremgikk
det for øvrig at bygningssjefen i sine merknader til bygningsrådet
i anledning klagesaken hevdet at en mere kritisk gjennomgang
av søknaden fra starten av ville ført til at godkjennelse
ikke var blitt gitt.
II
Ved kontrakt av 10. oktober 1987 kjøpte Peder Ås
fritidseiendommen gnr. Og bnr. 68 i Lillevik av Lars Holm. Ved
stevning av 3. januar 1988 krevde Peder Ås hevning av kontrakten
på grunn av arealsvikt og svik i den forbindelse, samt
på grunnlag av at eiendommen ikke var tillatt brukt som
bolig av bygningsrådet i Lillevik.
Ved Lilleviks herredsretts dom av 16. mars 1989 ble selgeren
frifunnet og tilkjent saksomkostninger. Peder Ås anket
saken til lagmannsretten.
I ankeerklæringen fra advokaten til Ås ble det
bl.a. anført:
- "Dersom retten skulle komme til at vilkårene for
hevning ikke er tilstede, påberopes subsidiert mangler
ved eiendommen som grunnlag for prisavslag. Det vises for så
vidt spesielt til at det er taklekkasje på flere steder
i boligen. Også for øvrig er det mangler, som det
tas forbehold om å komme nærmere tilbake til under
saksforberedelsen."
I anketilsvaret fra Lars Holms advokat ble det nedlagt påstand
om avvisning av kravet om prisavslag.
Tvisten nå gjelder spørsmålet om kravet
om avvisning skal tas til følge.
III
I begynnelsen av januar 1990 var reder Ås på helgetur
på sin hytte i høyfjellet. På tilbaketuren
søndag kveld ble han innblandet i kollisjon med en møtende
bil. Peder Ås - som var overbevist om at motparten hadde
ansvaret for kollisjonen sørget for å tilkalle en
lensmannsbetjent, slik at denne foretok de nødvendige
oppmålinger på kollisjonsstedet.
I ettertid pågikk det en del korrespondanse mellom Peder
Ås og den annen bileier Hans Tastad. Vurderingen av skyldspørsmålet
ble deretter overlatt de to bilers forsikringsselskap til avgjørelse.
I mars ble forsikringsselskapene enige om skylddeling med en
halvdel på hver av partene.
Peder Ås har reist søksmål ved Valdres
herredsrett til avgjørelse av spørsmålet,
idet han nektet å akseptere forsikringsselskapenes avgjørelse.
I stevningen har Peder Ås prosessfullmektig advokat Hansen
lagt ved som bilag den forutgående korrespondanse mellom
såvel bilførerne som forsikringsselskapene. Videre
har han lagt ved en fotokopi av politiets dokumenter i anledning
kollisjonen etter at den lokale politimester hadde gitt tillatelse
til at advokat Hansen fikk utlånt disse.
Tastads prosessfullmektig advokat Tobiassen protesterte mot
fremleggelse av bilagene til stevningen. I sitt tilsvar til stevningen
siterte videre advokat Tobiassen en erklæring fra det lokale
biltilsyn til Tastads forsikringsselskap i anledning ansvarsforholdet
ved kollisjonen.
Advokat Hansen reiste umiddelbart prosessuell innsigelse mot
det sistnevnte. I samme prosesskriv opplyste han videre at han
hadde hørt forlydende om at Hans Tastad skulle ha innhentet
en redegjørelse fra en tidligere skolekamerat - nå
en kjent høyesterettsadvokat i forsikringsbransjen. I
følge advokat Hansens prosesskriv skulle redegjørelsen
vare nokså omhyggelig både når det gjaldt sakens
faktum og forsikringsbransjens praksis ved kollisjonsoppgjør.
Advokat Hansen avsluttet sitt prosesskriv med å kreve redegjørelsen
fremlagt.
Advokat Tobiassen har avvist dette.
IV
Peder Ås og Lars Holm var begge sterkt engasjert i bedriftsfotball.
Høsten 1989 hadde deres respektive lag spilt seg frem
til finalen i bedriftsklubbserien. Kampen stod 0-0 til 5 minutter
gjenstod. Da ble Peder Ås spilt gjennom motpartens forsvar
og var i klar scoringsposisjon. Lars Holm som spilte back - fant
at hans eneste mulighet for å hindre scoring var forsettlig
å spenne ben unna Peder Ås. I fallet brakk Peder
venstre ben. Denne hendelsen førte til en heftig diskusjon
i Peders klubb i ettertid. Det fremkom at det gjennom lengre
tid hadde vært et spent forhold mellom Peder Ås og
Lars Holm. på grunn av den støtte som ledelsen i
bedriftsidrettslaget ga reder Ås, sendte han 2 uker senere
et brev til politiet, hvor det het: "Jeg anmelder Lars Holm
for voldelig overgrep. Som følge av lengre tids sjikane
fra denne føler jeg meg nå psykisk nedbrutt og er
redd for hva som kan skje i fremtidig idrettssammenheng. Jeg
forlanger nå å få være i fred i mitt
arbeid og under bedriftsidrettstrening, og ber om at anmeldte
nå blir satt alvorlig på plass slik at han forstår
at han ikke kan ture frem slik han hittil har gjort overfor meg."
Etter dette ble Lars Holm innkalt til politiavhør. Under
avhøret var han ledsaget av advokat, som hevdet at politiet
var forhindret fra å forfølge saken fordi det ikke
forelå påtalebegjæring. Politiet anførte
at det ikke var nødvendig med påtalebegjering, og
at slik begjæring i alle tilfelle forelå. Videre
hevdet advokaten at Lars Holms handling ikke var straffbar.
V
Lillevik herredsrett behandlet i april 1990 straffesak mot
Tobias Ås. Tiltalen gjaldt grovt tyveri, strl. § 258,
jfr. § 257. Gjerningsbeskrivelsen var følgende:
- "Natt til mandag 22. januar 1990 banet han seg adgang
til Curine Smedstads bopel i Lillevik ved å presse eller
bende opp inngangsdøren til boligen. Fra denne borttok
han bl.a. en videospiller, en forsterker, en kassettspiller samt
ca 200 LP-plater, som alt tilhørte Curine Smedstad."
Under hovedforhandlingen tilstod Tobias at han hadde brutt
seg inn i Curines leilighet og borttatt de nevnte gjenstander.
Han hevdet at dette skjedde etter forutgående avtale med
Curine, for at sistnevnte skulle få utbetalt forsikringssummen.
Rettens administrator - dommerfullmektig Tormod Lia - tok deretter
opp med partene spørsmålet om endring av subsumsjonen
til strl. § 272. Den møtende aktor politifullmektig
Nilsen og forsvareren advokat Hansen sa seg enig i subsumsjonsendringen.
Etter dette ble Tobias Ås dømt i samsvar med den
endrede tiltalebeslutning. Da saken innkom til statsadvokatembetet,
var en helt fersk politiadjutant blitt konstituert som statsadvokat
i forbindelse med et sykdomsfravær på 14 dager. Den
konstituerte statsadvokat anket over feil ved saksbehandlingen.
Vurder om det er grunnlag for å gi anken medhold.
Drøft og ta stilling til de rettsspørsmål
som er reist i oppgavene. |
