UiB : Juridisk Fakultet : Studier : eksamen : oppgaver 4. avdeling

Bokmål

UNIVERSITETET I BERGEN
CAND. JUR. EKSAMEN
FJERDE AVDELING -VÅREN 1990
Praktisk oppgave - 27. april 1990 kl. 09.00 - 18.00

I

På sensommeren 1989 kom Nils Ås - sønn av Peder - tilbake til Lillevik etter at han i Nord Norge hadde fullført sin turnustjeneste som lege. Han søkte bygningsrådet om tillatelse til ombygging og bruksendring av en garasje til legekontor. Garasjen var en tidligere stall faren hadde benyttet. Det angjeldende byggeprosjekt gjaldt hovedombygging av garasjen til legekontor og var søknadspliktig i henhold til plan- og bygningslovens § 87 nr. 2, jfr. § 93.

Arbeidet ble meldt på byggemeldingsskjema for mindre byggearbeider og betegnet som "ombygging og innredning av legekontor". Tegningene som lå ved byggemeldingen viste de omsøkte arbeidene i sin helhet. Den kommunale bygningskontroll la ved sin behandling av byggemeldingen feilaktig til grunn at søknaden bare gjaldt innredning av legekontor i eksisterende bygning som er søknadspliktig etter lovens § 93 tredje ledd.

Den 8. oktober 1989 ble byggesøknaden godkjent av bygningsrådet under henvisning til byplankontorets ekspedisjon av 14. august d.å. Nils Ås hadde regnet med at søknaden ville bli innvilget og hadde påbegynt arbeidet med riving og bygging før igangsettelsestillatelsen ble gitt og før vilkåret om nabosamtykke i godkjennelsen (approbasjon) var oppfylt.

I brev av 25. november 1989 fra bygningssjefen ble Nils Ås underrettet om at bygningsrådets godkjennelse var trukket tilbake med hjemmel i forvaltningslovens § 35 første ledd c. Nils Ås engasjerte etter dette advokat og påklagde vedtaket til fylkesmannen. I klagen ble det gjort gjeldende at bygningsmyndighetene var avskåret fra å trekke godkjennelsen tilbake.

I forbindelse med klagebehandlingen ble det opplyst at verken byplankontoret, bygningskontrollen eller bygningsrådet selv ved behandlingen av søknaden hadde forstått at søknaden gjaldt en hovedombygging i henhold til plan- og bygningslovens § 87 nr. 2. Det ble imidlertid ikke benektet at tegningene som lå ved byggemeldingsskjemaet, viste det omsøkte objekt i sin helhet. Av saksdokumentene fremgikk det for øvrig at bygningssjefen i sine merknader til bygningsrådet i anledning klagesaken hevdet at en mere kritisk gjennomgang av søknaden fra starten av ville ført til at godkjennelse ikke var blitt gitt.

II

Ved kontrakt av 10. oktober 1987 kjøpte Peder Ås fritidseiendommen gnr. Og bnr. 68 i Lillevik av Lars Holm. Ved stevning av 3. januar 1988 krevde Peder Ås hevning av kontrakten på grunn av arealsvikt og svik i den forbindelse, samt på grunnlag av at eiendommen ikke var tillatt brukt som bolig av bygningsrådet i Lillevik.

Ved Lilleviks herredsretts dom av 16. mars 1989 ble selgeren frifunnet og tilkjent saksomkostninger. Peder Ås anket saken til lagmannsretten.

I ankeerklæringen fra advokaten til Ås ble det bl.a. anført:

"Dersom retten skulle komme til at vilkårene for hevning ikke er tilstede, påberopes subsidiert mangler ved eiendommen som grunnlag for prisavslag. Det vises for så vidt spesielt til at det er taklekkasje på flere steder i boligen. Også for øvrig er det mangler, som det tas forbehold om å komme nærmere tilbake til under saksforberedelsen."

I anketilsvaret fra Lars Holms advokat ble det nedlagt påstand om avvisning av kravet om prisavslag.

Tvisten nå gjelder spørsmålet om kravet om avvisning skal tas til følge.

III

I begynnelsen av januar 1990 var reder Ås på helgetur på sin hytte i høyfjellet. På tilbaketuren søndag kveld ble han innblandet i kollisjon med en møtende bil. Peder Ås - som var overbevist om at motparten hadde ansvaret for kollisjonen sørget for å tilkalle en lensmannsbetjent, slik at denne foretok de nødvendige oppmålinger på kollisjonsstedet.

I ettertid pågikk det en del korrespondanse mellom Peder Ås og den annen bileier Hans Tastad. Vurderingen av skyldspørsmålet ble deretter overlatt de to bilers forsikringsselskap til avgjørelse. I mars ble forsikringsselskapene enige om skylddeling med en halvdel på hver av partene.

Peder Ås har reist søksmål ved Valdres herredsrett til avgjørelse av spørsmålet, idet han nektet å akseptere forsikringsselskapenes avgjørelse. I stevningen har Peder Ås prosessfullmektig advokat Hansen lagt ved som bilag den forutgående korrespondanse mellom såvel bilførerne som forsikringsselskapene. Videre har han lagt ved en fotokopi av politiets dokumenter i anledning kollisjonen etter at den lokale politimester hadde gitt tillatelse til at advokat Hansen fikk utlånt disse.

Tastads prosessfullmektig advokat Tobiassen protesterte mot fremleggelse av bilagene til stevningen. I sitt tilsvar til stevningen siterte videre advokat Tobiassen en erklæring fra det lokale biltilsyn til Tastads forsikringsselskap i anledning ansvarsforholdet ved kollisjonen.

Advokat Hansen reiste umiddelbart prosessuell innsigelse mot det sistnevnte. I samme prosesskriv opplyste han videre at han hadde hørt forlydende om at Hans Tastad skulle ha innhentet en redegjørelse fra en tidligere skolekamerat - nå en kjent høyesterettsadvokat i forsikringsbransjen. I følge advokat Hansens prosesskriv skulle redegjørelsen vare nokså omhyggelig både når det gjaldt sakens faktum og forsikringsbransjens praksis ved kollisjonsoppgjør. Advokat Hansen avsluttet sitt prosesskriv med å kreve redegjørelsen fremlagt.

Advokat Tobiassen har avvist dette.

IV

Peder Ås og Lars Holm var begge sterkt engasjert i bedriftsfotball. Høsten 1989 hadde deres respektive lag spilt seg frem til finalen i bedriftsklubbserien. Kampen stod 0-0 til 5 minutter gjenstod. Da ble Peder Ås spilt gjennom motpartens forsvar og var i klar scoringsposisjon. Lars Holm som spilte back - fant at hans eneste mulighet for å hindre scoring var forsettlig å spenne ben unna Peder Ås. I fallet brakk Peder venstre ben. Denne hendelsen førte til en heftig diskusjon i Peders klubb i ettertid. Det fremkom at det gjennom lengre tid hadde vært et spent forhold mellom Peder Ås og Lars Holm. på grunn av den støtte som ledelsen i bedriftsidrettslaget ga reder Ås, sendte han 2 uker senere et brev til politiet, hvor det het: "Jeg anmelder Lars Holm for voldelig overgrep. Som følge av lengre tids sjikane fra denne føler jeg meg nå psykisk nedbrutt og er redd for hva som kan skje i fremtidig idrettssammenheng. Jeg forlanger nå å få være i fred i mitt arbeid og under bedriftsidrettstrening, og ber om at anmeldte nå blir satt alvorlig på plass slik at han forstår at han ikke kan ture frem slik han hittil har gjort overfor meg." Etter dette ble Lars Holm innkalt til politiavhør. Under avhøret var han ledsaget av advokat, som hevdet at politiet var forhindret fra å forfølge saken fordi det ikke forelå påtalebegjæring. Politiet anførte at det ikke var nødvendig med påtalebegjering, og at slik begjæring i alle tilfelle forelå. Videre hevdet advokaten at Lars Holms handling ikke var straffbar.

V

Lillevik herredsrett behandlet i april 1990 straffesak mot Tobias Ås. Tiltalen gjaldt grovt tyveri, strl. § 258, jfr. § 257. Gjerningsbeskrivelsen var følgende:

"Natt til mandag 22. januar 1990 banet han seg adgang til Curine Smedstads bopel i Lillevik ved å presse eller bende opp inngangsdøren til boligen. Fra denne borttok han bl.a. en videospiller, en forsterker, en kassettspiller samt ca 200 LP-plater, som alt tilhørte Curine Smedstad."

Under hovedforhandlingen tilstod Tobias at han hadde brutt seg inn i Curines leilighet og borttatt de nevnte gjenstander. Han hevdet at dette skjedde etter forutgående avtale med Curine, for at sistnevnte skulle få utbetalt forsikringssummen. Rettens administrator - dommerfullmektig Tormod Lia - tok deretter opp med partene spørsmålet om endring av subsumsjonen til strl. § 272. Den møtende aktor politifullmektig Nilsen og forsvareren advokat Hansen sa seg enig i subsumsjonsendringen. Etter dette ble Tobias Ås dømt i samsvar med den endrede tiltalebeslutning. Da saken innkom til statsadvokatembetet, var en helt fersk politiadjutant blitt konstituert som statsadvokat i forbindelse med et sykdomsfravær på 14 dager. Den konstituerte statsadvokat anket over feil ved saksbehandlingen. Vurder om det er grunnlag for å gi anken medhold.

Drøft og ta stilling til de rettsspørsmål som er reist i oppgavene.