|
Bokmål
UNIVERSITETET I BERGEN
CAND. JUR. EKSAMEN
FJERDE AVDELING -VÅREN 1992
Praktisk oppgave - fredag 24. april 1992 kl. 09.00 - 18.00
I
I januar 1992 var Peder Ås innom en leilighet i Lillevik
for å besøke sin gamle venn Lars Holm. Han fikk
da vite at sistnevnte satt varetektsfengslet. Etter at Peder
hadde fått en kopp kaffe av Lars' samboer Nina, opplyste
sistnevnte at Lars hadde satt fra seg i bakgården en 3-4
år gammel Ford Scorpio med Osloskilt. Bilen hadde blitt
stående i ca. 3 uker etter at Lars ble varetektsfengslet,
og ingen hadde hentet bilen. På spørsmål om
eierforholdet opplyste Nina at det visste hun ikke noe om. Hun
fortalte imidlertid at Lars hadde vært arbeidsledig i ca.
7 måneder før han ble varetektsfengslet for vinningskriminalitet
samt narkotikasalg. Peder gikk ut og tok en titt på bilen.
Han oppdaget da at den var ulåst og at nøklene lå
i hanskerommet. Han fikk start på bilen og kjørte
en tur på byen. Deretter returnerte han til Nina og inviterte
henne på en biltur, hvilket hun aksepterte. Samme kveld
avholdt lensmannen i Lillevik trafikkontroll. Peder og Nina ble
stoppet i en rutinekontroll, og lensmannen ble da oppmerksom
på at det forelå en tyverimelding på angjeldende
Ford. Etter dette ble både Peder og Nina innbrakt til lensmannskontoret
til avhør. De ble begge løslatt etter ca. 2 timer,
idet de begge nektet å avgi forklaring for politiet.
Nina hadde tidligere aldri truffet Peder. Hun ble imidlertid
meget begeistret for ham. Det endte med at hun i begynnelsen
av februar flyttet inn hos Peder.
27. februar var Peder og Nina innom firmaet Brødrene
Bjørnstad i Lillevik, hvor Peder tok ut I stk. Stiel motorsag,
I stk. Ibea plenklipper og I stk. Reno høytrykkspyler,
samt en del materialer, alt til en samlet verdi av kr. 45.349,60.
Det var enighet om at Peder skulle ta varene med seg og betale
innen I uke. Firmaet mottok imidlertid ikke betaling som avtalt,
idet Peder fikk betalingsproblem, da firmaet han var ansatt i,
ble tatt under konkursbehandling torsdag 2. mars. Tirsdag 7.
mars mottok Peder purrebrev fra firmaet. I svarbrev den påfølgende
dag skrev han:
"Det vises til Deres skriv av 7. mars d.å. med
krav om betaling. lyer må det foreligge en misforståelse,
idet jeg ikke har mottatt varer som nevnt fra Dem. En annen må
ha benyttet mitt navn ved anledningen."
Svarbrevet ble lest opp for Nina før det ble avsendt.
Firmaet anmeldte forholdet, og under en etterfølgende
ransaking ble gjenstandene funnet hjemme hos Peder.
Da Peder var en gammel kjenning, fant politiet at det var
nødvendig å fremme saken nokså raskt. I sin
innstilling til statsadvokatembetet foreslo politifullmektig
Nilsen at både Peder og Nina ble satt under tiltale for
de forhold som er nevnt ovenfor. Statsadvokaten mente imidlertid
at bare Peder burde tiltales for det siste forhold, men han reiste
så tiltale overfor begge vedrørende ovennevnte Ford
Scorpio.
Saken ble fremmet til hovedforhandling ved Lillevik herredsrett
onsdag 8. april. Lørdagen i forveien (4. april) var det
fest i leiligheten til Peder og Nina, og under denne oppstod
det slik uenighet mellom dem at Nina tok med seg sine eiendeler
og flyttet søndag formiddag.
Under hovedforhandlingen i herredsretten var det stor uenighet
mellom aktor og forsvarer om hvilken straffebestemmelse som eventuelt
rammet Peder og Nina.
Under hovedforhandlingen nektet Nina seg straffskyldig. Hun
anførte videre at hun ikke ønsket å forklare
seg, og hun mente at hun ikke, hadde forklaringsplikt vedrørende
- noen av forholdene i tiltalebeslutningen. Hun mente å
ha minst to selvstendige grunnlag for sin forklaringsnektelse
når det gjaldt forholdet vedrørende Brødrene
Bjørnstad.
Etter dette ble det tatt en pause under hovedforhandlingen.
Aktor konfererte med politimesteren, og disse ble enige om at
aktor skulle frafalle tiltalepunktet mot Nina. De mente at hun
i så fall hadde forklaringsplikt. Ninas forsvarer bestred
at aktor hadde adgang til å trekke tiltalen vedrørende
Nina, og under enhver omstendighet kunne dette ikke ha betydning
for hennes vitneplikt på dette punkt. Forsvareren til Peder
Ås nedla påstand om frifinnelse.
II a
Hans Tastad inngikk i 1989 en leasingavtale med finansieringsselskapet
Nye Lån A/S.
I leasingavtalen var det avtalt at tvister mellom partene
skulle avgjøres ved Lillevik herredsrett på Vestlandet.
Hans Tastad var bosatt i nærheten av Bodø.
I januar 1991 reiste Nye Lån A/S søksmål
ved Lillevik herredsrett med krav om betaling av kr. 242.143,-
med tillegg av renter og omkostninger etter påstått
misligholdt leasingavtale. Tastad søkte advokatbistand,
og advokat Hansen innga tilsvar til herredsretten og påstod
saksøkte frifunnet mot å betale Nye Lån A/S
kr. 32.196,- med tillegg av renter. Etter at herredsretten hadde
berammet hovedforhandling til 2. april 1992 anmodet saksøktes
prosessfullmektig om at saksøkte personlig ble avhørt
ved bevisopptak ved Bodø byrett. Begjæringen ble
etterkommet, og Hans Tastad forklarte seg for Bodø byrett
den 31. januar 1992. Hans prosessfullmektig - advokat Hansen
- var også til stede under rettsmøtet. Saksøkersiden
var imidlertid ikke representert. Tastads rettslige forklaring
foranlediget ytterligere bemerkninger i et senere prosesskriv
fra saksøkerens prosessfullmektig, idet man fant å
måtte redusere påstandsbeløpet til kr. 207.519,med
tillegg av renter.
Under hovedforhandlingen i Lillevik 2. april møtte
saksøkeren med sin prosessfullmektig samt en saksbehandler,
som hadde skriftlig fullmakt fra styret. Hverken Tastad eller
advokat Hansen møtte. Under hovedforhandlingen fremla
dommerfullmektigen et prosesskriv som han samme dag hadde mottat
fra advokat Hansen. Dette hadde følgende ordlyd:
"Saksøker er gjort oppmerksom på at Hans
Tastad på det nærmeste er
insolvent. og et forlikstilbud er fremsatt i den anledning.
Et prosesskriv fra saksøkerens prosessfullmektig av 9.
februar d.å. må imidlertid oppfattes slik at dette
er avslått. Av økonomiske grunner kan imidlertid
ikke saksøkte møte med prosessfullmektig under
hovedforhandlingen 2. april. Det bestrides imidlertid at vilkårene
for uteblivelsesdom er til stede."
Prosessfullmektigen til Nye Lån A/S krevde avsagt uteblivelsesdom.
II b
Hans Tastad var ikke ukjent med rettsapparatet. 1 1990 ble
han innklaget for Bodø forliksråd av Snarud Maskin
A/S - en lokal selger av landbruksutstyr. Tastad møtte
da ikke i forliksrådet, og Bodø forliksråd
avsa i juli 1990 uteblivelsesdom mot Tastad for et beløp
på kr. 22.000,-. Tastad begjærte oppfriskning, men
uteble på ny da forliksrådet igjen behandlet saken
4. oktober 1991. Etter begjæring fra leverandørens
prosessfullmektig avsa forliksrådet kjennelse om stadfestelse
av utebIivelsesdommen fra juli 1990.
Kjennelsen ble forkynt for Tastad 20. oktober 1991. Hans prosessfullmektig
mente at saken kunne ankes til Bodø. byrett, hvilket så
skjedde og i ankeerklæring av 20. november 1991 ble det
nedlagt påstand om frifinnelse. I ankeerklæringen
ble det også gjort gjeldende at det forelå formelle
feil.
Selskapets prosessfullmektig tok til motmæle og nedla
påstand om avvisning av saken.
III
Chen Liu Ping hadde i 5 år vært kaptein på
MS Aritan. Skipet var registrert i Liberia, men med norske eierinteresser.
I januar 1992 ble skipet holdt tilbake i Bergen, etter at Norsk
Sjømannsforbund hadde kontaktet skipskontrollen for å
få en teknisk besiktigelse av skipet. Norsk Sjømannsforbunds
beveggrunn var at det hadde mistanke om at det kinesiske mannskapet
var betalt under gjeldende tariff for norske sjøfolk.
Fredag -ettermiddag 24. januar overleverte skipskontrollen
kapteinen et skriftlig dokument om at skipet inntil videre var
tilbakeholdt, idet en undersøkelse av spanter og maskin
ville bli foretatt mandag morgen. Søndag formiddag gikk
en sekretær fra Norsk Sjømannsforbund ombord i skipet
og hadde en samtale med kapteinen. Denne dokumenterte da at hyrene
var tariffmessig og representanten fra Norsk Sjømannsforbund
utstedte da en erklæring på forbundets brevark om
at "Norsk Sjømannsforbund for sin del ikke har noen
interesse av skipet".
Etter dette valgte skipperen å forlate Bergen, men ble
den påfølgende dag oppbrakt til Haugesund. Under
inspeksjon av skipet ble det funnet 480 flasker whisky i en stor
trekasse, merket "Rederiet Waagesund" - et rederi som
var ukjent for norske myndigheter. Partiet hadde en utsalgsverdi
i Norge på ca. kr. 150.000,-. 1 tillegg ble det funnet
i 2 konvolutter i kassen tilsammen kr. 130.000,- i norske kroner,
hvilket politiet mente stammet fra spritsalg på norskekysten.
Under politiavhør hevdet kapteinen at han hverken kjente
til kassen eller beløpet. Han kunne heller ikke gi opplysninger
om rederiet.
Påtalemyndigheten fremmet straffesak mot kapteinen for
overtredelse av § 10-1, jfr. § 8-2 i lov av 2. juni
1989 nr. 27 (alkoholloven) og straffelovens § 427, jfr.
lov av 9. juni 1903 nr. 7 § 118 allerede i februar samme
år, idet han ble tiltalt bl.a. for å ha forlatt Bergen
havn uten tillatelse fra skipskontrollen samt for spritsmugling.
Under hovedforhandlingen gjorde kapteinens forsvarer gjeldende
at brevet fra Norsk Sjømannsforbund måtte virke
straffriende. Heller ikke de øvrige vilkår for straff
var tilstede.
I sin prosedyre under hovedforhandlingen påstod aktor
inndragning av det beslaglagte parti whisky samt av pengebeløpet.
Forsvareren gjorde gjeldende at det ikke kunne foretas inndragning,
da dette ikke var nevnt i tiltalebeslutningen mot Chen Liu Ping.
Forsvareren bestred at pengebeløpet under noen omstendighet
kunne inndras. Dertil kom at inndragningskravet heller ikke kunne
pådømmes, da rederiet Waagesund ikke var stevnet.
Subsidiært gjorde forsvareren gjeldende at det måtte
gjøres fradrag for utgifter til innkjøp av whiskypartiet.
Drøft og ta stilling til de spørsmål som
oppgaven reiser. |
